Når og hvordan blir man avhengig av terapi/terapeut?

[AnonymBruker]

Har dere noen eksempler? Spør for å lære.

Anonymkode: 532e9...f90

[AnonymBruker]

Ser du absolutt ingen situasjoner selv der pasient kan bli avhengig av sin behandler?

Anonymkode: ba11a...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ser du absolutt ingen situasjoner selv der pasient kan bli avhengig av sin behandler?

Anonymkode: ba11a...f65

Nei, jeg tror ikke det. Forstår ikke fenomenet helt.

Anonymkode: 532e9...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nei, jeg tror ikke det. Forstår ikke fenomenet helt.

Anonymkode: 532e9...f90

Tenk deg at du føler deg sett og forstått, noen bruker mye tid på deg, lytter til deg. Du har en person du kan tømme deg hos, en person som forstår og som oppriktig ønsker å forstå. En person som heier på deg, støtter deg, samtidig som personen hjelper dge med å korrigere deg selv når du havner i den mentale grøfta (at du er for streng med deg selv, eller lignende). Skjønner du at man lett kan bli glad i et menneske som gir deg mye omsorg. Kanskje er du et menneske som fra før mangler akkurat dette. Forstår du bedre?

Anonymkode: ba11a...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Tenk deg at du føler deg sett og forstått, noen bruker mye tid på deg, lytter til deg. Du har en person du kan tømme deg hos, en person som forstår og som oppriktig ønsker å forstå. En person som heier på deg, støtter deg, samtidig som personen hjelper dge med å korrigere deg selv når du havner i den mentale grøfta (at du er for streng med deg selv, eller lignende). Skjønner du at man lett kan bli glad i et menneske som gir deg mye omsorg. Kanskje er du et menneske som fra før mangler akkurat dette. Forstår du bedre?

Anonymkode: ba11a...f65

Ja ,tusen takk. Nå forstår jeg mye bedre. Tror du behandler i mange eller noen tilfeller blir glad i pasientene sine?

Anonymkode: 532e9...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja ,tusen takk. Nå forstår jeg mye bedre. Tror du behandler i mange eller noen tilfeller blir glad i pasientene sine?

Anonymkode: 532e9...f90

Bra  De bryr seg, men relasjonen blir ikke likeverdig. Det er ikke to venner som møtes. Relasjonen går kun en vei og slik er det nødvendig at det er.

Anonymkode: ba11a...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bra  De bryr seg, men relasjonen blir ikke likeverdig. Det er ikke to venner som møtes. Relasjonen går kun en vei og slik er det nødvendig at det er.

Anonymkode: ba11a...f65

Det er sant. Slik skal det være. Jeg kjente meg veldig egoistisk som kun snakket om meg selv da jeg gikk i tetapi😅var vant med å være den som stilte spørsmål.

Anonymkode: 532e9...f90

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår ikke fenomenet helt.

Hvordan måtte du selv ha tenkt og handlet for å bli avhengig av terapi?

Endret 25. februar av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Hvordan måtte du selv ha tenkt og handlet for å bli avhengig av terapi?

Jeg vet ikke helt. Det høres så alvorlig ut at jeg ikke helt klarer å sette meg inn i det.

Anonymkode: 532e9...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet ikke helt. Det høres så alvorlig ut at jeg ikke helt klarer å sette meg inn i det.

Anonymkode: 532e9...f90

Det verste er at det er helsevesenet din skyld at pasienter blir avhengig. F. Eks ved å ha de på timet ukentlig i flere år. Til slutt vet pasienten ikke om noe annet og er så vant med å ha denne psykologen de får omsorg av og får snakket med. Noen vil ikke bli bedre eller gjør seg selv dårligere fordi de vet at blir de bedre må de slutte i behandling og da mister de denne ansatte som de er så glad i. 

Anonymkode: f4f8a...e97

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det verste er at det er helsevesenet din skyld at pasienter blir avhengig.

Det er ikke alltid tilfelle. Pasienter kan være under påvirkning og press av eksterne faktorer som helsevesenet ikke kjenner til hvis ingen melder fra om det.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke alltid tilfelle. Pasienter kan være under påvirkning og press av eksterne faktorer som helsevesenet ikke kjenner til hvis ingen melder fra om det.

Som i en krevende livssituasjon?

Anonymkode: 532e9...f90

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Som i en krevende livssituasjon?

Psykologisk manipulering er nok et riktigere begrep. Det har helsevesenet generelt altfor liten kunnskap om.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det verste er at det er helsevesenet din skyld at pasienter blir avhengig. F. Eks ved å ha de på timet ukentlig i flere år. Til slutt vet pasienten ikke om noe annet og er så vant med å ha denne psykologen de får omsorg av og får snakket med. Noen vil ikke bli bedre eller gjør seg selv dårligere fordi de vet at blir de bedre må de slutte i behandling og da mister de denne ansatte som de er så glad i. 

Anonymkode: f4f8a...e97

Vanskelig balansegang, da de fleste ikke forteller psykologen sin at føler på en seperasjonsangst til terapauten. 
Jeg gikk til en psykolog på bup da jeg var 16-18 og følte meg veldig forstått og ivaretatt. Jeg var ung og trodde hun brydde seg på ekte. For meg var det sorg å avslutte terapien. Gråt og synes det var helt grusomt. Rett og slett en slags kjørlighetssorg. Noe jeg skammet meg og er og ikke kunne snakke om til andre heller. 
Trengte psykolog 10-15 år etter, og da hadde jeg et helt annet syn og fokus på psykologen, og ville ikke oppleve dette igjen. Da gikk det veldig fint. 

Anonymkode: 5b742...0b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vanskelig balansegang, da de fleste ikke forteller psykologen sin at føler på en seperasjonsangst til terapauten. 
Jeg gikk til en psykolog på bup da jeg var 16-18 og følte meg veldig forstått og ivaretatt. Jeg var ung og trodde hun brydde seg på ekte. For meg var det sorg å avslutte terapien. Gråt og synes det var helt grusomt. Rett og slett en slags kjørlighetssorg. Noe jeg skammet meg og er og ikke kunne snakke om til andre heller. 
Trengte psykolog 10-15 år etter, og da hadde jeg et helt annet syn og fokus på psykologen, og ville ikke oppleve dette igjen. Da gikk det veldig fint. 

Anonymkode: 5b742...0b4

Men hun brydde seg nok på ekte også?

Anonymkode: 532e9...f90

[Eva Sofie]

Jeg leste en kronikk i Aftenposten av Jørgen A. Flor for en dag eller to siden om akkurat dette. Han kaller det for et brudd på kontrakten mellom pasient og helsepersonell, om forholdet blir for tett, om omsorgen fra terapeuten strekker seg for langt, om pasienten grubler mer om terapeuten som person enn hvorfor man mottar terapi etc.

 

Kronikken ble skrevet med Frosta-saken som bakteppe, men problemstillingen er reell der taushetsplikten og samtaler under fire øyne er rammen. Jeg siterer litt fra kronikken:

"En av Arne Byes ledere beskriver det som omsorgsavhengighet. Et lignende begrep er behandlingsavhengighet. Det innebærer at behandlerens meninger og følelser blir svært viktige for pasienten. Noen kan oppleve at behandleren er den viktigste personen i livet deres, eller den eneste som virkelig lytter til dem. Dette bryter med den uskrevne kontrakten om at pasienter skal bli mer selvhjulpne, ikke mindre.
Flere pasienter besøkte Bye svært hyppig, og noen konsultasjoner foregikk på kveldstid. Når helsepersonell strekker seg ekstra langt på denne måten, forstår man det ofte som omsorg. Det kan være godt at noen «bryter reglene» for oss. Men slike overskridelser av de formelle rammene er faresignaler.
Man må være klar over at enkelte behandlere kan bli avhengige av å være viktige for sine pasienter, omtrent slik pasienter kan bli avhengige av å få den."

 

Lenke til kronikken: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Rznrdd/det-er-ikke-for-sent-aa-ta-laerdom-av-saken-mot-arne-bye

 

[AnonymBruker]

Takk for lenken. Interessant!

Anonymkode: 532e9...f90

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Takk for lenken. Interessant!

Anonymkode: 532e9...f90

Han har også gitt ut en bok sammen med en annen forfatter, men husker ikke akkurat nå tittelen helt presist. Jeg leste boken litt etter at den kom ut. God bok, men litt ekstreme eksempler.

 

Det som uansett er viktig å vite, er at om tette bånd knyttes til en terapeut, er det terapeutens ansvar å avslutte det. Det er terapeuten som er ansvarlig for behandlingen.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (9 minutter siden):

Han har også gitt ut en bok sammen med en annen forfatter, men husker ikke akkurat nå tittelen helt presist. Jeg leste boken litt etter at den kom ut. God bok, men litt ekstreme eksempler.

Skadelige samtaler - myten om bivirkningsfri terapi?

Anonymkode: 8a751...848

[AnonymBruker]

Vet ikke men har følt meg avhengig når jeg har vært syk. I friske perioder ikke. 

Anonymkode: 5ef4e...34e