Hva tenker du om folk med tatoveringer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nei ikke fordommer, men er kjent i hele verden at det er dem med lav intellengens som tatoverer seg. Har lest om det.

Anonymkode: 44707...1b6

Det er så langt unna sannheten man kan komme. 

Tror du bør vurdere hva du leser og velger å tro på.

Anonymkode: 1e964...260

[Kayia]

Grendel skrev (På 20.3.2025 den 7.56):

Dette er en annen studie enn @Lady HM viser til. Denne viser 2 - 3 ganger større risiko for enkelte kreftformer.

https://www.nettavisen.no/nyheter/ny-studie-viser-urovekkende-sammenheng-mellom-tatoveringer-og-kreft/s/5-95-2341291

De har ikke funnet noen årsakssammenheng. Det kan hende at det er vanligere blant folk med å store tatoveringer å leve usunt (mer røyking og drikking f.eks) og at det ikke er selve tatoveringen som gir kreft. 

 

Kunne du linket til studien(e) som viser signifikant sammenheng mellom det å leve usunt, røyking, drikking og forekomst av hudkreft og/eller lymfekreft? 

Endret 21. mars av Kayia

[Worriesome Plenty 2]

Jeg har ingen tattisser, synes ikke det er noe pent heller. Men det er jo blitt veldig vanlig å ha det. Harry synes jeg ikke det er.

 

Men jeg er over 30 og går i hettegenser da.👍

[Drømmeautomat]

Jeg brukte OpenAIs Deep Research med følgende prompt:
Det fins studier som viser enn samvariasjon mellom å ha tatoveringer og ulike former for kreft. Utfør en meta-studie og oppsummer funnene. De ledende forskningsspørsmålet i din studie er: Gir dagens kunnskap oss grunn til å tro at det er tatoveringene i seg selv (blekket e.l.) som fører til kreft, eller dreier det seg mest sannsynlig om en samvariasjon mellom å ha tatovering og livsstil?

Svar:

Innledning

Tatoveringer har blitt stadig mer populære, noe som har reist spørsmål om eventuelle langtidseffekter på helsen – inkludert risiko for kreft (Scholars@Duke publication: Skin cancers arising within tattoos: A systematic review. ). Flere forskergrupper har undersøkt om det å ha tatoveringer kan være forbundet med økt kreftrisiko, enten gjennom direkte effekter av tatoveringsblekket/pigmentene eller indirekte via livsstilsfaktorer. Denne gjennomgangen oppsummerer et bredt utvalg av studier på både mennesker og dyr som belyser sammenhengen mellom tatoveringer og ulike kreftformer (hudkreft, lymfekreft, leverkreft m.m.). Vi legger vekt på nyere systematiske oversikter og epidemiologiske studier, men omtaler også eldre funn. Studier med svak metodologisk kvalitet (f.eks. anekdotiske kasusrapporter uten kontrollgruppe) vektlegges kun som bakgrunn, mens robuste studier fremheves. Hovedspørsmålet er om dagens kunnskap tyder på at tatoveringene i seg selv – for eksempel kjemikaliene i blekket eller selve nålestikkene – kan forårsake kreft, eller om en eventuell sammenheng snarere skyldes samsvar med visse livsstilsfaktorer som røyking, soling, rusmiddelbruk eller annen atferd hos de som tar tatoveringer.

Tatoveringsblekk og potensielt kreftfremkallende stoffer

Moderne tatoveringsblekk består av en blanding av fargepigmenter og ulike hjelpestoffer som sprøytes inn i lærhuden (dermis) for et permanent resultat (Tattoos, inks, and cancer - PubMed). Kjemiske analyser har avslørt at mange tatoveringsblekk inneholder stoffer klassifisert som kjente eller mulige karsinogener (kreftfremkallende forbindelser) ( TATTOOING: Background ). For eksempel er polycykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) ofte tilstede i svarte blekk (karbon-svart pigment), mens primære aromatiske aminer og visse metaller forekommer i fargede blekk ( TATTOOING: Background ). I en undersøkelse fant man PAH (som benzo[a]pyren) i 83 % av testede svarte tatoveringsblekk, og spor av tungmetaller som arsen, nikkel, bly og kadmium i flere blekktyper (Does tattoo ink give you cancer? | Cancer Council). Slike stoffer er assosiert med økt risiko for en rekke kreftformer (f.eks. lunge-, lever-, nyre- og blærekreft) basert på studier av yrkeseksponering og andre eksponeringsveier ( TATTOOING: Background ). Det er også påvist at tatoveringspigmenter ikke forblir lokalt i huden: immunceller transporterer en del av pigmentet til regionale lymfeknuter, hvor det kan hope seg opp over tid (Does tattoo ink give you cancer? | Cancer Council). Disse funnene gir en biologisk plausibilitet for at tatoveringer kan ha kreftrelaterte effekter, ved at kroppen utsettes for potensielt genotoksiske stoffer og kronisk lokal betennelse rundt blekkpartiklene (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed) (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). Samtidig er det viktig å merke seg at tilstedeværelsen av kreftfremkallende kjemikalier ikke automatisk betyr at tatoverte personer faktisk får kreft av sine tatoveringer – det avhenger av hvor mye av stoffene som tas opp i kroppen, hvordan de metaboliseres, og andre risikofaktorer.

Hudkreft i tatoverte områder

Kasusrapporter og systematiske gjennomganger: Det finnes en rekke publiserte kasusrapporter der hudkreft har oppstått innenfor tatovert hud. En omfattende gjennomgang fra 2012 identifiserte 50 rapporterte tilfeller av hudkreft i tatoveringer: 23 plateepitelkarsinomer (inkludert keratoakantomer), 16 melanomer og 11 basalcellekarsinomer (Tattoos, inks, and cancer - PubMed). Forfatterne påpekte at antallet tilfeller var lavt sett i lys av hvor utbredt tatoveringer er, og konkluderte med at sammenhengen så langt måtte anses som tilfeldig (ingen klar årsakssammenheng) (Tattoos, inks, and cancer - PubMed). En nyere systematisk oversikt (2024) fant totalt 160 publiserte tilfeller av hudsvulster i tatovert hud, og rapporterte en økende trend i antall slike kasus over tid (Scholars@Duke publication: Skin cancers arising within tattoos: A systematic review. ). I denne nyere oversikten oppsto de fleste rapporterte svulster i områder med rødt tatoveringsblekk (ca. 37 % av tilfellene), og den hyppigste kreftformen var plateepitelcellekreft (ofte rapportert sammen med keratoakantom) (Scholars@Duke publication: Skin cancers arising within tattoos: A systematic review. ). Denne overvekten i røde tatoveringer kan ha sammenheng med at røde pigmenter (historisk inneholdende kvikksølv-sulfid og aromatiske aminer) oftere gir kronisk betennelse eller allergiske reaksjoner, som potensielt kan fremme tumorutvikling. Likevel er det viktig å understreke at disse oversiktene i hovedsak baserer seg på enkeltstående kasusrapporter. Kasusrapporter kan dokumentere at kreft kan opptre i en tatovering, men de kan ikke bevise hvorvidt tatoveringen forårsaket kreften. Det store flertallet av tatoverte personer utvikler ikke hudkreft i tatoveringene sine, og hudkreft generelt er svært vanlig i befolkningen uavhengig av tatovering. Per i dag finnes det ingen epidemiologiske studier som entydig viser høyere insidens av hudkreft (hverken melanom eller ikke-melanom hudkreft) hos tatoverte sammenlignet med ikke-tatoverte, utover slike enkeltmeldte tilfeller. Faktisk mente Cancer Council i Australia for noen år siden at man ikke var kjent med noen hudkrefttilfeller direkte forårsaket av tatovering, til tross for de teoretiske risikoene ved blekkets innhold (Does tattoo ink give you cancer? | Cancer Council) (Does tattoo ink give you cancer? | Cancer Council).

Dyrestudier – tatovering og hudkreft: Eksperimentelle studier på dyr har forsøkt å avklare om tatoveringsblekk kan utløse kreft under kontrollerte forhold. I en studie ble mus tatovert med svart eller rødt blekk som var kjent for å inneholde kreftfremkallende kjemikalier (benzo[a]pyren i svart blekk og 2-anisidin i rødt blekk) (Search for Internal Cancers in Mice Tattooed with Inks of High Contents of Potential Carcinogens: A One-Year Autopsy Study of Red and Black Tattoo Inks Banned in the Market - PubMed) (Search for Internal Cancers in Mice Tattooed with Inks of High Contents of Potential Carcinogens: A One-Year Autopsy Study of Red and Black Tattoo Inks Banned in the Market - PubMed). Etter ett års observasjon fant forskerne ingen tegn til kreft verken i huden eller i indre organer hos disse musene (Search for Internal Cancers in Mice Tattooed with Inks of High Contents of Potential Carcinogens: A One-Year Autopsy Study of Red and Black Tattoo Inks Banned in the Market - PubMed). Selv mus som ble utsatt for ultrafiolett stråling (UV) etter å ha fått slike tatoveringer, utviklet ikke flere kreftsvulster enn kontrolldyr uten tatovering (Search for Internal Cancers in Mice Tattooed with Inks of High Contents of Potential Carcinogens: A One-Year Autopsy Study of Red and Black Tattoo Inks Banned in the Market - PubMed). Forskerne konkluderte med at deres forsøk ikke støttet hypotesen om at tatovering i seg selv forårsaker kreft, muligens fordi tatovering utgjør en engangseksponering av kreftstoffer – i motsetning til gjentatt eksponering som ofte kreves for å utløse kreft (Search for Internal Cancers in Mice Tattooed with Inks of High Contents of Potential Carcinogens: A One-Year Autopsy Study of Red and Black Tattoo Inks Banned in the Market - PubMed). Det er verdt å merke seg at én interessant musestudie fant at svart tatoveringsblekk faktisk beskyttet mot UV-indusert hudkreft: mus med svarte tatoveringer på ryggen utviklet plateepitelkreft senere enn mus uten tatoveringer når begge grupper ble utsatt for intens UV-stråling (Black tattoos protect against UVR-induced skin cancer in mice | Request PDF). Forskerne forklarte dette med at det svarte pigmentet absorberte UV-strålene i huden og dermed reduserte UV-skaden i underliggende celler (Black tattoos protect against UVR-induced skin cancer in mice | Request PDF). På den andre siden tyder et annet forsøk på at rødt blekk kan ha motsatt effekt under UV-belastning – der ble det observert at tumorer oppsto noe raskere og vokste raskere i tatoverte områder hos UV-bestrålte mus, noe som indikerer at komponenter i rødt blekk kunne fungere som en medvirkende kofaktor for hudkreft under soling (Red tattoos, ultraviolet radiation and skin cancer in mice - PubMed). Samlet sett antyder dyreforsøkene at tatoveringsblekk alene sjelden initierer kreft, men at enkelte pigmenter i samspill med andre faktorer (som UV-stråling) kan påvirke kreftutviklingstakten.

Oppsummering hudkreft: Dagens kunnskapsbilde gir ikke holdepunkter for at tatoveringer i seg selv medfører noen stor risiko for hudkreft. De tilfellene av hudkreft som er sett i tatoveringer, anses å være sjeldne og kan i mange tilfeller være tilfeldige sammenfall (Tattoos, inks, and cancer - PubMed). Likevel råder ekspertene til årvåkenhet: ettersom tatoveringer blir vanligere, bør leger og pasienter være klar over at ondartede hudsvulster kan oppstå i tatovert hud, og endringer (f.eks. en ny kul eller misfarging i en tatovering) bør undersøkes medisinsk (Scholars@Duke publication: Skin cancers arising within tattoos: A systematic review. ) (Does tattoo ink give you cancer? | Cancer Council). Det anbefales også å unngå at tatoveringer legges over eksisterende føflekker, da blekket kan maskere tidlige tegn til føflekkreft og forsinke diagnostisering (Does tattoo ink give you cancer? | Cancer Council). Foreløpig konkluderer de fleste fagmiljøer at risikoen for hudkreft fra selve tatoveringen er svært lav, og at eventuelle risikoer mer sannsynlig relaterer seg til andre faktorer (se nedenfor).

Lymfekreft og tatoveringer

Epidemiologiske studier: Noen av de mest interessante funnene de siste par årene gjelder mulig sammenheng mellom tatoveringer og lymfekreft (malignt lymfom). I 2024 publiserte svenske forskere en stor befolkningsbasert case-control-studie som sammenliknet forekomsten av lymfom hos tatoverte vs. ikke-tatoverte individer (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed) (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed). Studien omfattet nesten 12 000 personer, og justerte for mulige konfunderende faktorer ved hjelp av registerdata. Resultatene viste at andelen tatoverte var noe høyere blant lymfompasientene (21 %) enn blant kontrollene (18 %), og at det å ha tatovering var assosiert med en omtrent 21 % økt risiko for å få lymfom (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed). Den estimerte risikoøkningen (justert IRR ≈ 1,21) var akkurat i grenseland av statistisk signifikans (95 % konfidensintervall 0,99–1,48) (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed). Det mest slående funnet var at tidsintervallet siden første tatovering spilte en rolle: Personer som hadde fått sin første tatovering innenfor de to siste årene hadde betydelig høyere risiko for lymfom (IRR ~1,81, dvs. 81 % økt risiko) sammenlignet med ikke-tatoverte (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed). For de som hadde hatt tatovering i 3–10 år var det ingen økt risiko, mens de som hadde hatt tatovering i over 11 år igjen hadde en moderat økning (~19 % høyere risiko) (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed). Størrelsen på tatoveringsarealet hadde derimot liten effekt i denne studien – store tatoveringer var ikke tydelig farligere enn små når det gjaldt lymfomrisiko (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed). Forskerne konkluderte forsiktig med at funnene indikerer en mulig sammenheng mellom tatovering og lymfekreft, men understreket at mer forskning er nødvendig for å bekrefte en kausal (årsaksmessig) sammenheng (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed). De beskrev kunnskapsfeltet som “i stor grad uutforsket” og etterlyste ytterligere epidemiologiske studier før man kan slå fast om tatoveringer forårsaker lymfom (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed).

I 2025 kom en dansk studie som benyttet seg av tvillingdata for å kontrollere enda bedre for genetikk og oppvekstmiljø. Denne studien koblet informasjon om tatoveringer hos over 5900 tvillinger med nasjonale kreftregisterdata (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily) (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). Ved å sammenligne tvillingpar der den ene tvillingen var tatovert og den andre ikke, kan man i prinsippet isolere effekten av tatovering fra mange bakenforliggende faktorer. De danske forskerne fant – i tråd med den svenske studien – en høyere forekomst av både hudkreft og lymfekreft hos tatoverte individer sammenlignet med ikke-tatoverte (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily) (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed). Risikoøkningen var særlig markant hos personer med store tatoveringer. De med tatoveringer større enn håndflaten hadde nesten tre ganger høyere risiko for lymfom enn personer uten tatoveringer (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). Også risikoen for hudkreft (unntatt basalcellekreft) var høyere i denne gruppen, med om lag 2–2,5 ganger økt hazard-rate for tatoverte med store tatoveringer sammenlignet med kontrollene (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed) (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). I gjennomsnitt (alle tatoverte vs. ikke-tatoverte) fant det danske tvillingstudiet ca. 60 % økt risiko for hudkreft blant tatoverte (HR ~1,62) og en noe mindre økning for lymfom generelt, men disse estimatene var mest tydelige for undergrupper og i enkelte analysetilnærminger (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed). I tvillingpar-analyser (der hver tatovert tvilling ble sammenlignet med sin ikketatoverte medtvilling) var effekten mindre tydelig, noe som kan skyldes begrenset utvalg (få tvillingpar der én hadde kreft og den andre ikke) eller at en del av assosiasjonen forklares av felles faktorer hos tvillingene (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed). Forskerne bak studien uttalte at funnene underbygger en bekymring for at tatoveringsblekk i kroppen kan ha alvorlige konsekvenser over tid, spesielt når store mengder blekk avleires i lymfeknuter (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily) (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). Deres konklusjon var at studien indikerer en økt kreftrisiko (lymfom og hudkreft) knyttet til tatoveringer, og de oppfordret til videre forskning for å avklare biologiske mekanismer og årsakssammenheng (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed). Samtidig fant de ingen klar sammenheng mellom spesifikke blekkfarger og kreft i sine data, selv om andre undersøkelser har pekt på at visse pigmenter (f.eks. rødt) kan gi mer lokale reaksjoner (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily).

Biologiske mekanismer og fortolkning: En mulig forklaring på hvorfor lymfekreft kan ha en sammenheng med tatoveringer, er at blekkpartiklene som transporteres til lymfeknuter forårsaker kronisk betennelse eller immunreaksjoner i lymfevevet (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily) (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). Kronisk inflammasjon er en kjent medvirkende faktor ved mange kreftformer, inkludert visse lymfomer. Det er påvist at tatoveringspigmenter kan bli værende i lymfeknuter i mange år, og potensielt “belaste” immunsystemet kontinuerlig (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). Den svenske studiens funn av høyest lymfomrisiko kort tid etter tatovering (innen 2 år) kan indikere at den akutte/ferske fasen av blekkavleiring og immunreaksjon utløser (eller fremskynder) kreftutvikling hos mottakelige individer (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed). At risikoen avtok igjen etter noen år kan skyldes at den mest intense immunreaksjonen da har lagt seg. Den økte risikoen igjen etter >10 år kan muligens knyttes til langsiktige effekter av langtidslagrede pigmenter, men her er det stor usikkerhet (trendene kan også skyldes tilfeldigheter i dataene). Det er verdt å nevne at ulike lymfomtyper kan ha ulik etiologi – de svenske dataene ga en antydning om at spesielt diffust storcellet B-cellelymfom og follikulært lymfom var hyppigere blant tatoverte (ca. 30 % økt risiko, men ikke statistisk signifikant) (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed). Forskerne planlegger videre studier for å se om bestemte lymfom-undertyper er mer koblet til tatoveringer enn andre (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily) (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). Per i dag er konklusjonen at det er for tidlig å fastslå en sikker årsakssammenheng; de observerte assosiasjonene kan peke mot en reell biologisk effekt av tatoveringsblekk, men de kan også delvis skyldes skjulte bias eller konfunderende variabler. Både den svenske og den danske forskergruppen etterlyser derfor mer forskning før man trekker bastante konklusjoner (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed) (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed).

Andre kreftformer og funn

Leverkreft og andre indre organer: Når det gjelder kreft i indre organer (slik som leverkreft, lungekreft, blærekreft osv.), finnes det foreløpig lite direkte forskning på sammenheng med tatoveringer. Noen mekanismer som diskuteres, er at kreftfremkallende komponenter fra blekket kan nå disse organene via blod- eller lymfesystemet over tid. For eksempel er det i obduksjonsstudier påvist tatoveringspigmenter i leveren (i de såkalte Kupffer-cellene, leverens immunceller) til tatoverte personer (Tattoo Pigments Are Observed in the Kupffer Cells of the Liver ...). Dette bekrefter at blekk kan vandre fra huden til andre organer. I teorien kan stoffer som benzo[a]pyren (Group 1-karsinogen) og tungmetaller i blekket bidra til å skade celler i lever eller andre organer og dermed øke kreftrisikoen der. Likevel foreligger det ingen epidemiologiske studier per i dag som dokumenterer økt forekomst av f.eks. leverkreft blant tatoverte. En potensiell indirekte risiko er overføring av kreftfremkallende virus ved tatovering under urene forhold: Tidligere har flere studier vist at personer med tatoveringer (særlig hvis gjort utenfor profesjonelle studioer) har høyere forekomst av hepatitt C virus (HCV) infeksjon (Study links tattoos with hepatitis C risk). HCV er en kjent årsak til skrumplever og leverkreft over tid. En metaanalyse har konkludert med at det å ha tatt tatovering er assosiert med betydelig økt risiko for HCV-infeksjon (Tattooing and the risk of transmission of hepatitis C: a systematic ...). Det er viktig å understreke at i disse tilfellene er det smitte som er årsaken til kreften – tatoveringen fungerer kun som en mulig smittevei dersom hygienen er dårlig. I land med strenge hygienekrav til tatoveringsstudioer er denne risikoen minimal, men historisk kan den ha bidratt til at enkelte studier har funnet mer leverkreft blant tatoverte (via udiagnostisert virusinfeksjon).

Noen rapporter har også spekulert på en kobling mellom tatoveringer og kreft i lymfoide organer utenom lymfeknutene, for eksempel kreft i milten eller immunsystemet generelt, men her finnes det ikke data utover det som er nevnt under lymfomer. Når det gjelder hudrelatert kreft utover vanlige hudkrefttyper, har det vært kasustilfeller av mer sjeldne svulster i tatoveringer – f.eks. Kaposis sarkom (en kreft som ses ved HIV-infeksjon) og ulike godartede svulster – men disse er knappe og ofte knyttet til underliggende sykdom hos pasienten. Overflatisk kan slike tilfeller feiltolkes som “tatovering forårsaket kreft”, mens det i realiteten var pasientens immunsvikt (i Kaposis tilfelle) eller genetiske disposisjon som var hovedårsaken, og tatoveringen bare tilfeldigvis var der kreften ble oppdaget.

Metodekvalitet og eldre studier: Eldre studier som har forsøkt å finne sammenhenger mellom tatoveringer og kreft, har ofte vært små og metodologisk svake. Mange er retrospektive spørreundersøkelser eller kasusserier uten kontrollgruppe. Disse gir generelt ikke holdbare svar på om tatoveringer fører til kreft. For eksempel finnes det studier som har sett på om tatoverte oftere rapporterer visse sykdommer, men slike funn er vanskelige å tolke grunnet konfounding. En interessant observasjon er at tatoveringer tradisjonelt har vært forbundet med bestemte livsstilsvaner – som vi nå skal diskutere – noe som kompliserer bilde.

Livsstilsfaktorer: tatovering eller risikoprofil?

Et sentralt spørsmål er om sammenhengen mellom tatoveringer og kreft i realiteten skyldes at tatoverte personer i større grad har andre risikofaktorer som øker kreftrisikoen, heller enn at tatoveringen i seg selv er årsaken. Tatoveringer har historisk vært knyttet til en risikoutsatt livsstil. Befolkningsundersøkelser viser at det å være tatovert korrelerer med høyere forekomst av røyking, alkohol- og cannabisbruk, risikoseksuell atferd og visse psykososiale faktorer (Who gets tattoos? Demographic and behavioral correlates of ever being tattooed in a representative sample of men and women - PubMed). En stor australsk survey fant for eksempel at tatoverte hadde oftere røyket enn ikke-tatoverte, og generelt rapporterte flere risikobetonede valg i livet (Who gets tattoos? Demographic and behavioral correlates of ever being tattooed in a representative sample of men and women - PubMed). Røyking er en kjent risikofaktor for en rekke kreftformer (blant annet lungekreft, hode/hals-kreft, blærekreft, samt noen typer leukemi og lymfom). Sterk soling og bruk av solarium – som kan tenkes å være mer utbredt hos personer som ønsker å vise frem kroppen sin, inkludert tatoveringer – er en vesentlig risikofaktor for hudkreft. Risikoatferd som injiserende rusmiddelbruk kan både indikere et risikomiljø (med mulighet for hepatitt- eller HIV-smitte) og direkte medføre infeksjoner som gir kreft. Dermed er det klart at hvis tatoverte personer som gruppe har høyere eksponering for slike faktorer, kan det forklare en høyere kreftforekomst uten at tatoveringen i seg selv er skyldig.

De nyeste studiene har prøvd å håndtere dette metodologisk. Den svenske lymfomstudien forsøkte å justere for mange kjente risikofaktorer ved hjelp av registerkoblinger (f.eks. sosioøkonomisk status, tidligere sykdommer, osv.), men den manglet informasjon om enkelte livsstilsfaktorer som røykevaner og UV-eksponering – dette er en svakhet som forskerne anerkjente. Tvillingstudien fra Danmark er nyttig nettopp fordi eneggede tvillinger deler genetikk og ofte miljø, slik at mange ubegripelige faktorer er likere der enn mellom tilfeldige personer. At man likevel fant en assosiasjon i tvillingdata antyder at ikke alt kan forklares av slike felles bakenforliggende faktorer (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed). Samtidig var effekten i tvillingparene svakere enn i den ujusterte analysen, hvilket tyder på at noe av sammenhengen faktisk var knyttet til delt livsstil eller genetikk (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed). Forfatterne påpeker at de ikke helt kan utelukke at tatoveringer rett og slett fungerer som et merke på individers risikoprofil – dvs. at tatovering i seg selv ikke er skadelig, men at de som tar tatoveringer oftere gjør andre ting som øker kreftrisikoen (som å røyke, sole seg mye, ha usunt kosthold, eller eksponere seg for HPV/HCV etc.).

Det kan også tenkes mer subtile livsstilsforskjeller: for eksempel at personer som tar store tatoveringer oftere har et yrke eller fritidsaktivitet utendørs som gir mye sol (og dermed hudkreft), eller at visse subkulturer både har høy tatoveringsgrad og høyt forbruk av alkohol/tobakk. Slike ting er vanskelig å kontrollere 100 % for i observasjonelle studier. Derfor er forsiktighet nødvendig når man tolker assosiasjoner. Selv om nyere forskning gir grunn til økt årvåkenhet, er det altså fortsatt mulig at tatoverings-kreft-sammenhengen (særlig for hudkreft og kanskje lymfom) delvis drives av samsvarende atferd og miljø.

Konklusjon

Så, forårsaker tatoveringer kreft – eller er det korrelasjon? Per i dag finnes det ingen konsistente bevis for at tatoveringer direkte forårsaker kreft hos mennesker, men enkelte forskningsfunn gir en viss grunn til bekymring. Tatoveringsblekk inneholder flere kjemikalier som er kjente karsinogener, og biologiske studier bekrefter at disse stoffene kan vandre i kroppen og legge seg i lymfeknuter (Does tattoo ink give you cancer? | Cancer Council) (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). Mekanistisk er det plausibelt at kronisk inflammasjon rundt blekkpartikler eller giftige nedbrytningsprodukter fra pigmenter over tid kan utløse celleforandringer. Likevel har tidlige kliniske data vært beroligende: antallet rapporterte hudkrefttilfeller i tatoveringer er svært lavt i forhold til hvor mange som er tatoverte, noe som tyder på at risikoen for de enkelte er liten (Tattoos, inks, and cancer - PubMed). Eldre oppfatninger har derfor vært at sammenhengen mest sannsynlig er tilfeldig.

Nyere studier har imidlertid identifisert en moderat økt forekomst av både hudkreft og lymfekreft blant tatoverte sammenlignet med kontrollgrupper (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed) (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed). Spesielt lymfekreft har kommet i fokus, etter at to uavhengige studier (Sverige og Danmark) fant omtrent 20–30 % høyere risiko for lymfom hos tatoverte, selv etter forsøk på å kontrollere for andre faktorer (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed) (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed). Videre så man i tvillingstudien en dose-respons-lignende tendens: veldig store tatoveringer var knyttet til vesentlig høyere kreftrisiko enn ingen eller små tatoveringer (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). Dette styrker mistanken om at det ikke bare er livsstilen, men også tatoveringen i seg selv (mengden blekk i kroppen) som kan spille en rolle. Samtidig er det viktig å merke seg at forskjellene ikke var ekstremt store – de aller fleste tatoverte får ikke kreft som følge av sine tatoveringer. Observasjonsstudier kan dessuten aldri bevise kausalitet, og det er fortsatt mulig at uoppdagede konfunderende variabler kan forklare noe av risikoøkningen.

På direkte spørsmål om det er tatoveringen eller livsstilen som “skyldes”, er det mest korrekte svaret at vi ikke har et endelig svar enda. Dagens kunnskap antyder ikke at tatoveringer er noen stor krefttrussel i seg selv, men utelukker heller ikke at de kan bidra noe til kreftrisikoen. For hudkreft synes eventuelle effekter av tatovering å være små og sannsynligvis tilfeldige; solbeskyttelse og hudundersøkelse er uansett viktigere fokus for tatoverte som for alle andre. For lymfekreft er funnene mer konsistente med en svak økning, men årsaksmekanismen er uklar – det kan være blekkindusert immunforandring, eller det kan være andre faktorer knyttet til hvem som tatoverer seg. Når det gjelder leverkreft og andre kreftformer, finnes det pr. i dag ingen bevis for økt risiko direkte fra blekket, men tatoveringspraksis kan indirekte medføre risiko via infeksjoner om ikke hygienerutiner følges.

Praktiske implikasjoner: For folk flest vil en profesjonelt utført tatovering utgjøre en forsvinnende liten kreftfare. Generelle helseråd som å unngå røyking, overdreven soling og risikofylt atferd gjelder like fullt for å redusere kreftfare hos tatoverte som hos ikke-tatoverte. Det er likevel fornuftig at både publikum og helsemyndigheter er klar over potensialet for skadevirkninger av visse blekk. Som en følge av den økende kunnskapen har EU allerede innført strengere reguleringer på innholdet i tatoveringsblekk for å fase ut kjente kreftfremkallende stoffer ( TATTOOING: Background ) ( TATTOOING: Background ). Personer som ønsker tatovering kan spørre studioet om blekket de bruker oppfyller moderne sikkerhetsstandarder (f.eks. EU’s ResAP(2008)1-standard som nevnt av enkelte helseorganisasjoner) (Does tattoo ink give you cancer? | Cancer Council). Kort oppsummert bør man ikke få panikk av de nye forskningsfunnene, men det er heller ikke urimelig at forskere “følger med i timen” og fortsetter å undersøke dette, slik at vi får et klarere bilde.

Kunnskapshull og videre forskning

Selv om forskningen så langt gir noen pekepinner, gjenstår flere åpne spørsmål før vi fullt ut forstår forholdet mellom tatoveringer og kreft:

• Langtidsdata: Tatoveringsfenomenet i dagens omfang er relativt nytt (spesielt blant yngre personer). Vi mangler studier som følger store grupper tatoverte mennesker over flere tiår for å se om kreftforekomsten avviker fra det normale. Kreft utvikler seg ofte over lang tid, så effekter av tatoveringer kan tenkes å dukke opp sent.
• Kausalitet og mekanismer: Det er et stort behov for studier som kan påvise mekanismene dersom tatoveringsblekk faktisk bidrar til kreft (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed). Forskere vil undersøke hvordan blekkpartikler påvirker celler i lymfeknuter og hud på molekylært nivå (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily). Er det DNA-skade fra kjemikaliene? Forstyrrer de immunfunksjonen lokalt eller systemisk? Og hvilke pigmenter er verst? Svar på disse spørsmålene kan bekrefte eller avkrefte en reell årsakseffekt.
• Ulike krefttyper: Så langt er lymfekreft og hudkreft mest studert. Vi vet lite om tatoveringer kan påvirke risikoen for andre kreftformer (f.eks. brystkreft, lungekreft, hjernesvulster osv.). Det finnes ingen klare hypoteser om slik sammenheng per i dag, men fremtidige epidemiologiske undersøkelser kunne se bredere på hele spekteret av kreft hos tatoverte.
• Spesifikke risikofaktorer i blekk: Det er nødvendig med forskning på om bestemte ingredienser eller farger i tatoveringsblekk er mer kreftknyttet enn andre. Foreløpig har epidemiologiske data ikke gitt tydelige svar angående farge (den danske studien fant ingen klar forskjell per blekkfarge (Tattoos may be linked to an increased risk of cancer | ScienceDaily)), men kasusrapporter har oftere implisert rødt blekk for hudtumorer (Scholars@Duke publication: Skin cancers arising within tattoos: A systematic review. ). Ytterligere toksikologiske studier og sammenligning av kreftrisiko mellom ulike typer blekk (f.eks. nyere “REACH-kompatible” blekk vs. eldre typer) vil være verdifulle.
• Konfunderende faktorer: For å skille livsstil fra tatoveringseffekter trengs det enda mer finmaskede studier. Tvillingstudier er en begynnelse. Fremover kunne man også se på store kohorter der man kan justere for detaljerte livsstilsdata (røykehistorikk, UV-eksponering, alkohol, sosioøkonomi, etc.) og kanskje matche tatoverte med ikke-tatoverte på disse variablene for en rettferdig sammenligning. Slik kan man bedre kvantifisere hvor mye av den observerte risikoforskjellen som skyldes tatoveringen per se.

Inntil disse kunnskapshullene er fylt, bør konklusjonene våre om tatoveringer og kreft forbli forsiktige. De beste tilgjengelige studiene antyder en liten økning i risiko for visse kreftformer hos tatoverte, men gir ikke grunnlag for bastante advarsler. Fremtidig forskning – som allerede pågår – vil forhåpentligvis gi oss tydeligere svar på om tatoveringsblekk har målbare kreftfremkallende effekter hos mennesker, eller om tatovering hovedsakelig er en markør for andre risikofaktorer. Som forskerne selv oppsummerte etter den svenske studien: “Våre funn antyder en assosiasjon, men mer epidemiologisk forskning trengs snarest for å etablere kausalitet” (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed).

Kilder:

• Kluger N. et al. (2012). Tattoos, inks, and cancer. Lancet Oncology, 13(4): e161-e168. (Tattoos, inks, and cancer - PubMed)
• Lebhar J. et al. (2024). Skin cancers arising within tattoos: A systematic review. JAAD Int, 16: 133–143. (Scholars@Duke publication: Skin cancers arising within tattoos: A systematic review. )
• Nielsen C. et al. (2024). Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study. EClinicalMedicine (The Lancet), 102649. (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed) (Tattoos as a risk factor for malignant lymphoma: a population-based case-control study - PubMed)
• Clemmensen SB. et al. (2025). Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers – a Danish study of twins. BMC Public Health, 25(1): 170. (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed) (Tattoo ink exposure is associated with lymphoma and skin cancers - a Danish study of twins - PubMed)
• Sepehri M. et al. (2017). Search for internal cancers in mice tattooed with inks of high contents of potential carcinogens: A one-year autopsy study. Dermatology, 233(1): 94-99. (Search for Internal Cancers in Mice Tattooed with Inks of High Contents of Potential Carcinogens: A One-Year Autopsy Study of Red and Black Tattoo Inks Banned in the Market - PubMed)
• Lerche CM. et al. (2017). Black tattoos protect against UVR-induced skin cancer in mice. Photodermatol Photoimmunol Photomed, 31(5): 261-267. (Black tattoos protect against UVR-induced skin cancer in mice | Request PDF)
• Lerche CM. et al. (2017). Red tattoos, ultraviolet radiation and skin cancer in mice. Experimental Dermatology, 26(11): 1091-1096. (Red tattoos, ultraviolet radiation and skin cancer in mice - PubMed)
• Heywood W. et al. (2012). Who gets tattoos? Demographic and behavioral correlates. Annals of Epidemiology, 22(1): 51-56. (Who gets tattoos? Demographic and behavioral correlates of ever being tattooed in a representative sample of men and women - PubMed)
• Cancer Council Australia (2017). “Does tattoo ink give you cancer?” (iHeard) (Does tattoo ink give you cancer? | Cancer Council) (Does tattoo ink give you cancer? | Cancer Council).
• IARC – International Agency for Research on Cancer (2023). “Tattooing: Background” ( TATTOOING: Background ) ( TATTOOING: Background ).

[AnonymBruker]

Fo4svant noen farger fpr ett par år siden pga innholdet. Er som all annen mat og kosmetikk' det blir sjekket opp.

Anonymkode: 1e964...260

[Grendel]

Kayia skrev (2 timer siden):

Kunne du linket til studien(e) som viser signifikant sammenheng mellom det å leve usunt, røyking, drikking og forekomst av hudkreft og/eller lymfekreft? 

Utgangspunktet mitt var bare at det i følge forskerne selv ikke var fastslått noen årsakssammenheng mellom tatoveringer og kreft. Kun korrelasjon. Derfor kan man spekulere i om det er livsstilen og ikke tatoveringen.

Du fikk meg til å Google, og det er en sammenheng mellom livsstil og hudkreft, og det er det tydeligvis. Røyking, alkohol, overvekt, kosthold etc virker inn:

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8156459/

 

[morsan]

påskelilje skrev (På 19.3.2025 den 13.07):

Det jeg tenker, er at den personen hadde vært så mye finere uten tatovering.  Vet at det ikke er PK å si, men jeg tenker det nå nesten alltid.

Når det er sagt, så hender det at jeg ser tatoveringer som er fine, stilige, interessante, meningsfulle, og som kan forsterke et positivt inntrykk av en person. Jeg kjenner også mange nydelige mennesker som jeg er glad i, som har tatoveringer. Jeg er selvsagt glad i dem uansett, men tilbake til første avsnitt....

 

Ekstra skrev (På 19.3.2025 den 15.34):

Jeg har litt fordommer mot folk med veldig store og omfattende tatoveringer, f.eks. som dekker hele armen, som var så populært en tid, særlig i realityserier. Mindre tatoveringer synes jeg sjelden eller aldri tilfører noe positivt, men er nokså likegyldig til dem.

Enig med dere begge.
 

Smaken er som baken, men jeg synes det er et vesentlig skille mellom permanente og ikke-permanente ting. Vi har vel alle gamle bilder hvor i dag vi ler av egen eller andres hårsveis eller bekledning dengang da. Det har sine absolutte fordeler at visse stil- og motebeslutninger tilhører fortiden. 

[Kayia]

Grendel skrev (På 20.3.2025 den 7.56):

Dette er en annen studie enn @Lady HM viser til. Denne viser 2 - 3 ganger større risiko for enkelte kreftformer.

https://www.nettavisen.no/nyheter/ny-studie-viser-urovekkende-sammenheng-mellom-tatoveringer-og-kreft/s/5-95-2341291

De har ikke funnet noen årsakssammenheng. Det kan hende at det er vanligere blant folk med å store tatoveringer å leve usunt (mer røyking og drikking f.eks) og at det ikke er selve tatoveringen som gir kreft. 

 

 

Grendel skrev (4 timer siden):

Utgangspunktet mitt var bare at det i følge forskerne selv ikke var fastslått noen årsakssammenheng mellom tatoveringer og kreft. Kun korrelasjon. Derfor kan man spekulere i om det er livsstilen og ikke tatoveringen.

Du fikk meg til å Google, og det er en sammenheng mellom livsstil og hudkreft, og det er det tydeligvis. Røyking, alkohol, overvekt, kosthold etc virker inn:

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8156459/

 

"Det kan hende at det er vanligere blant folk med å store tatoveringer å leve usunt (mer røyking og drikking f.eks) og at det ikke er selve tatoveringen som gir kreft.", skrev du, og dette er en - eh - ganske kreativ måte å bruke forskning på. Det er en velkjent og velbrukt metodikk blant folk som ønsker å bekrefte eller konstruere en myte eller bare krangle, men jeg hadde ikke ventet dette av deg. Jeg er helt sikker på at du er klar over at tatoveringer har blitt skikkelig vanlig både i din, men spesielt blant generasjonen under deg, og jeg er også helt sikker på at du egentlig vet atdet er ikke (lenger) er røykende, drikkende mennesker med usunn livsstil som tatoverer seg. Sikker på at du møter mange gjennom jobben til og med - det gjør iallefall jeg, og de er ikke de spøtt harry, usunne eller røykende og drikkende - tvert om. Faktisk har nesten 25% av damer i alderen 18-40 (mener jeg det var) en tatovering og nesten 20% av menn i samme aldrersgruppe det samme. Det er hver fjerde og femte person det!

Ekstra ugreit ble det at kreftformene studien du linket til isnakker om kke har spesielt hyppig forekomst blant røykende som er glad i alkohol eller har andre usunne vaner. Hadde du i det minste sagt "de oransje beibsa som soler seg mye" eller "de eldre som ikke brukte solkrem" når du snakket om hudkreft, men du hadde liksom lyst til at det skulle være de usunne med tattis som var mer utsatt for disse kreftformene pga livsstilen med røyk og alkohol og ja - tattiser.

Jaja, sånn går no dagan....

[Grendel]

Kayia skrev (9 timer siden):

 

"Det kan hende at det er vanligere blant folk med å store tatoveringer å leve usunt (mer røyking og drikking f.eks) og at det ikke er selve tatoveringen som gir kreft.", skrev du, og dette er en - eh - ganske kreativ måte å bruke forskning på. Det er en velkjent og velbrukt metodikk blant folk som ønsker å bekrefte eller konstruere en myte eller bare krangle, men jeg hadde ikke ventet dette av deg. Jeg er helt sikker på at du er klar over at tatoveringer har blitt skikkelig vanlig både i din, men spesielt blant generasjonen under deg, og jeg er også helt sikker på at du egentlig vet atdet er ikke (lenger) er røykende, drikkende mennesker med usunn livsstil som tatoverer seg. Sikker på at du møter mange gjennom jobben til og med - det gjør iallefall jeg, og de er ikke de spøtt harry, usunne eller røykende og drikkende - tvert om. Faktisk har nesten 25% av damer i alderen 18-40 (mener jeg det var) en tatovering og nesten 20% av menn i samme aldrersgruppe det samme. Det er hver fjerde og femte person det!

Ekstra ugreit ble det at kreftformene studien du linket til isnakker om kke har spesielt hyppig forekomst blant røykende som er glad i alkohol eller har andre usunne vaner. Hadde du i det minste sagt "de oransje beibsa som soler seg mye" eller "de eldre som ikke brukte solkrem" når du snakket om hudkreft, men du hadde liksom lyst til at det skulle være de usunne med tattis som var mer utsatt for disse kreftformene pga livsstilen med røyk og alkohol og ja - tattiser.

Jaja, sånn går no dagan....

Jeg må også si jeg er litt overrasket over reaksjonen din. Spesielt fordi jeg antar at du har greie på forskning. Det finnes ikke noe kreativt i måten jeg leser forskningen på. 

Forskerne selv sier at de ikke har påvist årsakssammenheng. Det betyr at folk med tatoveringer kan ha andre ting til felles som er den egentlige grunnen. Det gjør at den type forskning er notorisk vanskelig. Det er derfor forskere har diskutert i flere tiår om moderat alkoholforbruk er sunt eller skadelig.

Det "kan hende" at kaffedrikkere røyker og drikker mer enn de som drikker te. Det er ikke noe jeg tror eller vet. Det er ikke noe jeg ønsker å tro, men det "kan hende."

Hvis jeg skulle forsket på om kaffe er sunt, så måtte jeg være åpen for sånne muligheter. Jeg kunne ikke brydd meg om kaffedrikkere fant det krenkende.

Endret 22. mars av Grendel

[Kayia]

Grendel skrev (4 timer siden):

Jeg må også si jeg er litt overrasket over reaksjonen din. Spesielt fordi jeg antar at du har greie på forskning. Det finnes ikke noe kreativt i måten jeg leser forskningen på. 

Forskerne selv sier at de ikke har påvist årsakssammenheng. Det betyr at folk med tatoveringer kan ha andre ting til felles som er den egentlige grunnen. Det gjør at den type forskning er notorisk vanskelig. Det er derfor forskere har diskutert i flere tiår om moderat alkoholforbruk er sunt eller skadelig.

Det "kan hende" at kaffedrikkere røyker og drikker mer enn de som drikker te. Det er ikke noe jeg tror eller vet. Det er ikke noe jeg ønsker å tro, men det "kan hende."

Hvis jeg skulle forsket på om kaffe er sunt, så måtte jeg være åpen for sånne muligheter. Jeg kunne ikke brydd meg om kaffedrikkere fant det krenkende.

Nå snakker du deg bort fra tema syns jeg. Det var ikke snakk om at noe er krenkende her, men å innta en etisk posisjon i omtale av forskning. Når forskningen ikke greier å verifisere en sammenheng er det ikke krenkende men uetisk og spekulativt å fortsette å argumentere for at myten stemmer, selv når den ikke kan dokumenteres. Som når noen sier at «jo da, jeg vet at de ikke har påvist at AIDS smitter via hud - ennå - men jeg holder iallefall solid avstand.».

Den gruppen der ønsker i alle fall ikke jeg å være en del av  

Endret 22. mars av Kayia