Selvdestruktiv i dag

[AnonymBruker]

Har påtrengende tanker om å skade meg selv. Avledning er forsøkt, men hjelper ikke. Hva skal jeg gjøre da? Innerst inne vil jeg jo ikke dette. Vil ha hjelp. 

Anonymkode: 30129...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har påtrengende tanker om å skade meg selv. Avledning er forsøkt, men hjelper ikke. Hva skal jeg gjøre da? Innerst inne vil jeg jo ikke dette. Vil ha hjelp. 

Anonymkode: 30129...258

Hvilken historikk har du med selvskading? Vil anbefale deg å gå ut en tur/trene.

Anonymkode: 1072f...54d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilken historikk har du med selvskading? Vil anbefale deg å gå ut en tur/trene.

Anonymkode: 1072f...54d

Har egentlig ikke noen særlig historikk på det. Det bare dukker opp innimellom, som et slags press. Veldig sjeldent jeg har handlet på det. Men siden det faktisk har skjedd, er jeg redd det vil skje nå igjen. Ja, gå en tur kan jeg jo gjøre. 

Anonymkode: 30129...258

[Trinity80]

Får du sånne takker når du er sammen med andre?

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (1 time siden):

Får du sånne takker når du er sammen med andre?

Jeg kan få sånne tanker når jeg er sammen med andre også, ja. Hvis de først er der går de jo ikke bort bare fordi jeg er sammen med andre. Men det kan hjelpe å snakke med noen og med det få fokuset bort. Hvis jeg har det sånn når jeg er sammen med andre, så har jeg på masken, såklart. Helt upåfallende utad, men veldig trist inni meg hvor jeg kan legge planer. 

Jeg var riktignok aleine da jeg fikk disse påtrengende tankene og lystene i sta. De varte noen timer, men så slapp de gradvis taket. Jeg klarte meg også denne gangen. 

Hvordan det, egentlig? 

Anonymkode: 30129...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan få sånne tanker når jeg er sammen med andre også, ja. Hvis de først er der går de jo ikke bort bare fordi jeg er sammen med andre. Men det kan hjelpe å snakke med noen og med det få fokuset bort. Hvis jeg har det sånn når jeg er sammen med andre, så har jeg på masken, såklart. Helt upåfallende utad, men veldig trist inni meg hvor jeg kan legge planer. 

Jeg var riktignok aleine da jeg fikk disse påtrengende tankene og lystene i sta. De varte noen timer, men så slapp de gradvis taket. Jeg klarte meg også denne gangen. 

Hvordan det, egentlig? 

Anonymkode: 30129...258

Så bra at du greide å kjempe imot!

Anonymkode: 26cfd...b1b

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kan få sånne tanker når jeg er sammen med andre også, ja. Hvis de først er der går de jo ikke bort bare fordi jeg er sammen med andre. Men det kan hjelpe å snakke med noen og med det få fokuset bort. Hvis jeg har det sånn når jeg er sammen med andre, så har jeg på masken, såklart. Helt upåfallende utad, men veldig trist inni meg hvor jeg kan legge planer. 

Jeg var riktignok aleine da jeg fikk disse påtrengende tankene og lystene i sta. De varte noen timer, men så slapp de gradvis taket. Jeg klarte meg også denne gangen. 

Hvordan det, egentlig? 

Anonymkode: 30129...258

Jeg lurer litt på om man får slike tanker av for mye ‘ensomhet’. Jeg var litt sånn den tiden i livet da jeg isolerte meg. Jeg ble gradvis dårligere og så kom tankene. Jeg ble bra, men det er ett spørsmål jeg sitter med. Man blir jo gradvis dårlig, og så isolerer man seg mer og mer. Havner i en ond sirkel på en måte.

Delte fordi jeg ønsker at du forstår at jeg ikke har dette spørsmålet fordi jeg er dømmende. Men kanskje kan det hjelpe noen å tenke at man heller skal søke seg til nettverket rundt seg for å ikke havne for langt ned. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (52 minutter siden):

Jeg lurer litt på om man får slike tanker av for mye ‘ensomhet’. Jeg var litt sånn den tiden i livet da jeg isolerte meg. Jeg ble gradvis dårligere og så kom tankene. Jeg ble bra, men det er ett spørsmål jeg sitter med. Man blir jo gradvis dårlig, og så isolerer man seg mer og mer. Havner i en ond sirkel på en måte.

Delte fordi jeg ønsker at du forstår at jeg ikke har dette spørsmålet fordi jeg er dømmende. Men kanskje kan det hjelpe noen å tenke at man heller skal søke seg til nettverket rundt seg for å ikke havne for langt ned. 

Takk for utdypning. Det var en interessant mulig forklaring, vel verdt å tenke gjennom. 

Anonymkode: 30129...258

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 timer siden):

Jeg lurer litt på om man får slike tanker av for mye ‘ensomhet’. Jeg var litt sånn den tiden i livet da jeg isolerte meg. Jeg ble gradvis dårligere og så kom tankene. Jeg ble bra, men det er ett spørsmål jeg sitter med. Man blir jo gradvis dårlig, og så isolerer man seg mer og mer. Havner i en ond sirkel på en måte.

Delte fordi jeg ønsker at du forstår at jeg ikke har dette spørsmålet fordi jeg er dømmende. Men kanskje kan det hjelpe noen å tenke at man heller skal søke seg til nettverket rundt seg for å ikke havne for langt ned. 

Har tenkt litt mer på dette. Det kan godt være at det er lettere for meg å få det sånn når jeg er aleine. Når jeg er sammen med andre blir jo fokuset et annet. Så nei, jeg tror kanskje ikke at jeg kan få det sånn sammen med andre, som jeg skrev i et svar lenger opp. Men jeg kan ha det sånn i utgangspunktet før jeg er sammen med andre. Ordla meg litt feil der, og var kanskje litt farget av sinnsstemningen jeg var i. Men hvis jeg allerede har det sånn kan det bli bedre når jeg snakker med andre. Så menneskelig kontakt tjener nok til bedre psykisk helse for meg. 

Anonymkode: 30129...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har tenkt litt mer på dette. Det kan godt være at det er lettere for meg å få det sånn når jeg er aleine. Når jeg er sammen med andre blir jo fokuset et annet. Så nei, jeg tror kanskje ikke at jeg kan få det sånn sammen med andre, som jeg skrev i et svar lenger opp. Men jeg kan ha det sånn i utgangspunktet før jeg er sammen med andre. Ordla meg litt feil der, og var kanskje litt farget av sinnsstemningen jeg var i. Men hvis jeg allerede har det sånn kan det bli bedre når jeg snakker med andre. Så menneskelig kontakt tjener nok til bedre psykisk helse for meg. 

Anonymkode: 30129...258

Når du er aleine, får tankene kanskje mer fritt spillerom enn når du er sammen med andre. 

Anonymkode: 82cbd...614

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har tenkt litt mer på dette. Det kan godt være at det er lettere for meg å få det sånn når jeg er aleine. Når jeg er sammen med andre blir jo fokuset et annet. Så nei, jeg tror kanskje ikke at jeg kan få det sånn sammen med andre, som jeg skrev i et svar lenger opp. Men jeg kan ha det sånn i utgangspunktet før jeg er sammen med andre. Ordla meg litt feil der, og var kanskje litt farget av sinnsstemningen jeg var i. Men hvis jeg allerede har det sånn kan det bli bedre når jeg snakker med andre. Så menneskelig kontakt tjener nok til bedre psykisk helse for meg. 

Anonymkode: 30129...258

Så fint at du nyanserer.

Jeg leste nemlig en del om det da jeg selv ble bedre. Det er mye som tyder på at når man tilbringer for mye tid alene så kan negative tankene få fritt spillerom fordi man ikke har noen rundt seg som korrigerer én. Man maler seg også ett bilde av verden som kan være langt fra sannheten. Og det kan påvirke psyken mer enn nødvendig.

Jeg hadde null energi, livslyst pluss alt som hører med. Psykiater mente jeg burde komme meg ut av mitt hode og tilbringe mer tid med feks små barn. Så mye som jeg kunne. Ellers finne noen jeg kunne være sammen med uten å føle meg utenfor eller dømt når jeg ikke har det bra eller var på topp.

Lavterskel samvær er veldig godt i kjeller-tilstander. Og man må tvinge seg selv litt faktisk - men det pluss noen andre ting hjelper i det lange løp. Vet ikke hvorfor jeg forteller dette utdypende til deg, men kanskje 0.001% sjansen for å hjelpe noen er verdt å dele. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (5 minutter siden):

Så fint at du nyanserer.

Jeg leste nemlig en del om det da jeg selv ble bedre. Det er mye som tyder på at når man tilbringer for mye tid alene så kan negative tankene få fritt spillerom fordi man ikke har noen rundt seg som korrigerer én. Man maler seg også ett bilde av verden som kan være langt fra sannheten. Og det kan påvirke psyken mer enn nødvendig.

Jeg hadde null energi, livslyst pluss alt som hører med. Psykiater mente jeg burde komme meg ut av mitt hode og tilbringe mer tid med feks små barn. Så mye som jeg kunne. Ellers finne noen jeg kunne være sammen med uten å føle meg utenfor eller dømt når jeg ikke har det bra eller var på topp.

Lavterskel samvær er veldig godt i kjeller-tilstander. Og man må tvinge seg selv litt faktisk - men det pluss noen andre ting hjelper i det lange løp. Vet ikke hvorfor jeg forteller dette utdypende til deg, men kanskje 0.001% sjansen for å hjelpe noen er verdt å dele. 

Setter pris på at du deler

Anonymkode: 30129...258