"Uforskammet" å få nummer 3?

[sprellik]

Jeg har to jenter født i mars 98 og september 2000. Nå føler jeg meg klar for nummer 3.

Saken er at en person som står meg nær ikke klarer å bli gravid. Hun har en seks år gammel sønn, og har forsøkt å bli gravid nå i 3 år og 3 måneder. Ønsket om å bli gravid, opptar henne naturlig nok hele tiden, og skaper konsekvenser for familien.

Hun har blitt gravid en gang i denne perioden, men det er nå nesten 2 1/2 år siden, og det gikk galt etter 10 uker. Dette barnet skulle ha vært født da min yngste ble født.

Ville det være "uforskammet "av meg å få nummer 3 før hun får nummer 2? Enkelte i vår omgangskrets hinter om at jeg burde vente til hun har blitt gravid.

Hva mener dere?

Lykke til forresten til alle som sliter. Jeg håper dere blir mødre i 2003!

[Gjest Basseluska]

Nei, jeg syns ikke du må la være å få et barn til fordi om ei som står deg nær sliter med å få flere selv.

Så klart er det trist for henne at hun ikke får det til, men dere i omgangskretsen hennes kan ikke styre livene deres etter hennes problemer.

Har du snakket med henne om dette? At du tenker på å få flere altså?

[kummin]

Jeg kjenner meg veldig igjen i din venninnes situasjon. Og det er helt klart vondt å oppleve at "alle andre" får barn hele tiden. Men dette kan du ikke la styre livet ditt. Det er jo faktisk noe du ikke kan påvirke i den ene aller andre retning. Mitt råd er at du snakker med henne om det, så hun vet at du forstår hennes situasjon, og tar henne på alvor.. Det ville jeg satt pris på hvis jeg var din venninne. (og jeg tror du må være en god venninne siden du har tenkt såpass mye på dette)

[ylvi]

Min mening er at jeg syns du skal få lov til å få de ungene du har lyst på. Du skal ikke måtte vente i det "uendelige" fordi andre ikke får det til. Fordi det kan føles som det uendelig når det er noe du selv har lyst på. Og de barna som er ønsket, de barna er velkommen til verden.

Jeg har mange ganger følt selv at det er blodig urettferdig at "alle" blir gravide før meg. Men det er ikke din feil at andre ikke får det til med en gang de prøver. Du får gjøre som du føler for selv.

[agape]

Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv, men jeg tenker sånn:

Det at jeg ønsker meg et barn til (har en datter som er "prøverørsbarn"), og at jeg nok må slite for å få det, betyr ikke at jeg forventer at mine venninner og slektninger skal vente med å prøve å få barn!

Alle vi som er eller har vært ufrivillig barnløse kan nok oppleve graviditeter og fødsler i omgivelsene som litt såre (jeg blir fremdeles litt misunnelig når jeg hører om andres graviditeter) - men dette er bare noe vi må forholde oss til, og leve med.

Jeg har stort sett klart å være romslig på dette; ved at jeg kan glede meg selv over at andre jeg bryr meg om, slipper å gå gjennom det marerittet det er å ikke få barn. Og jeg er takknemlig for at jeg har klart å ha det sånn, for det motsatte ville vært verre.

Kanskje du kunne ha tatt en liten prat med den det gjelder, og fortalt henne om dine tanker - så får du både luftet deg, og hun får vite at du ikke er blind for hennes problemer?

Men uansett, mitt råd er at du må bestemme om dette passer for deg og familien din - ikke om det passer for andres følelser. Det er kjempeflott at du tenker på henne, men overdrevet hensyntagning har ingen glede av. Dere klarer uansett ikke å beskytte henne fra det faktum at kvinner rundt henne blir gravide og føder barn.

[yogi]

Hei du )

Det er snillt av deg å tenke sånn, men du kan ikke la andres problemer styre ditt liv. Hvis du er moden for 3. mann nå, så sett i gang. Skal du vente på at venninnen din skal bli gravid først, så blir det kanskje aldri noen 3. mann på dere.

Prat med henne om hva du tenker og føler. Fortell at du godt kunne tenke deg en til, men at du synes at det er så leit at hun ikke blir gravid. Så leit, at du tror at det bare vil gjøre henne vondt den dagen du annonserer din graviditet. Du skal se at hun mer enn gjerne unner deg å få et barn til.

Mine venninner og kollegaer yngler rundt meg for tiden. Selvfølgelig er det sårt å se voksende maver når en selv strever med å bli gravid, men det betyr ikke at vi som er UFB ikke unner andre å få barn når de ønsker det.

Få de barna du vil ha du. i tillegg, vær åpen ovenfor din venninne om dine tanker og følelser. Du vinner mye på det.

Takk for at du tenker på oss og lykke til på veien til å få barn til. )

Hilsen

[laban]

Jeg har vært akkurat der hun er nå - med ett barn, en spontanabort og årelangt strev for å bli gravid bak meg. Uten at jeg dermed skal påstå at hun føler og tenker akkurat som jeg gjorde.

Jeg _var_ på et vis misunnelig på de som ploppet ut barn uten strev, men bare på den måten at jeg forsto dem godt og ønsket det hadde vært meg. Jeg ønsket meg jo flere barn, og hadde ingen problemer med å forstå at andre også gjorde det. Det var ikke andres barn jeg ville ha, og jeg hadde ingen vonde følelser overfor gravide eller andre mødre. Jeg ville aldri ha ønsket at noen skulle latt være å få flere barn fordi jeg hadde bare ett. Hadde jeg fått høre noe sånt, hadde jeg bare følt meg enda mer mislykket - liksom at folk trodde jeg holdt på å bli sprø og derfor måtte ta unormale hensyn.

De jeg _hadde_ sinte og vonde følelser overfor derimot, var de som snakket om å planlegge barn som om det var noe slags postordre. F.eks. at det ikke var noen vits i å få mer enn ett barn hvis aldersforskjellen ble mer enn 2 1/2 år, at enebarn var ufordragelige, at mødre over 35 var håpløse, osv. Sånt får meg til å stritte med piggene den dag idag - selv om jeg fikk vår etterlengtede lillebror for tre år siden.

Nå skriver jeg meg helt bort her igjen, men jeg tror de som hevder at du bør vente, misforstår - sikkert i beste mening, men allikevel. Ingen andre enn deg og barnefaren har noe med å planlegge antall barn dere skal ha

synes

[Gjest Katheinka]

Hei sprellik,

klart det ikke er "uforskammet" av deg å få flere barn! At du venter hjelper jo ikke den personen som står deg nær med hennes problem.

Det er nok så at en del av oss ufrivillig barnløse synes det kan være tungt å se medsøstre som går gravide og føder i søkk og kav, når vi ikke lykkes selv. Den følelsen går nok mest på sårheten over egen situasjon.

I stedet for å vente for å være solidarisk, kan du ikke snakke med henne om hva du tenker på og hvordan du opplever det leve med hennes barnløshet? Jeg er sikker på at personen ikke ønsker at du skal "ofre" deg...

Lykke til!

Klem,

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei!

Vil bare støtte de andre innleggene her med å si at du faktisk er langt fra uforskammet som i det hele tatt tenker på dette! Det viser jo at du har omsorg for din venninne.

Tror neppe hun vil synes du er "uforskammet" - selv om det som alle andre også sier kan være sårt for oss som sliter å se andre få flere barn uten problemer, betyr det ikke at vi ikke unner andre å få barn.

I mitt tilfelle var vi 2 venninner som nesten samtidig ventet / gjennomførte prøverørsforsøk. Det som faktisk var "uforskammet" oppførsel i den perioden var en annen venninnne som har 2 barn og gjorde et meget stort og dramatisk nummer ut av at hun hadde så mye problemer med med underlivet at det kanskje var vanskelig å få ett til (hun hadde ikke gjennomgått noen utredning for å konkludere med dette - men hatt spontabort). Og at hun kanskje ikke kunne få barn med ny kjæreste som hadde gjennomgått strålebehandling.

Kan nevne at hun er 6 mnd på vei med ny kjæreste nå - under 1 år etter at de traff hverandre.

[Gjest KariV]

Om du blir gravid, eller ikke, vil jo uansett ikke ha noe å si for hennes muligheter til å bli gravid. Nei, det er ditt liv, din familie og det er davel ingen som kan planlegge dette, bortsett fra deg og mannen din?

Tror vel heller ikke at din venninne som forsøker å få barn ikke unner deg å få barn.

Så stå på.

[AAA]

Kjør i vei du!

Jeg skal ikke nekte for at jeg noen ganger har sukket tungt når jeg har fått høre at jeg har blitt "forbikjørt" flere ganger av venninner som begynte å få barn ca da vi begynte å prøve. Det kan være litt tungt, ikke tvil om det. Men altså ikke din feil.

Lykke til!

MVH

[kajo]

Hei !

Det er absolutt ikke uforskammet av deg å tenke på å flere barn. Som de andre skriver, dette er ikke ditt problem. Jeg er selv i den situasjon at all mine nære venninner er gravide samtidig (en med prøverør). Selv sliter jeg med å bli gravid. Selv om det er tungt å være barnløs, så unner jeg likevel mine venninner å få barn. Det gjør sikkert din venninne? også. Men, synes det er veldig fint at du tenker på henne. Det vitner om medfølelse og sosial intelligens fra din side.

Du kan med god samvittighet planlegge flere barn. Det ordner seg sikkert til slutt også for din venninne. Lykke til!

[Gjest slamp]

Ja, det synes jeg høres grusomt uforskammet ut. Jeg blir mildt sagt rystet.