Fins det selvpåførte psykiske lidelser?

[AnonymBruker]

Fins det noen diagnoser man bare kan bestemme seg for å få eller bare bestemme seg for å bli frisk fra og så blir man frisk? 

Anonymkode: 0ae7e...041

[Den forsvunne diamanten]

Da er det vel ikke en diagnose?

[nachnoo]

Ruslidelser

[krøll9]

Spiseforstyrrelser

Endret 8. april av krøll9

[Glitter]

Rusavhengighet og sykdommer som er utløst av rusmisbruket er vel på sett og vis selvpåført. Uten at det var intensjonen til personen som ruser seg. 

Da jeg var innlagt i 8 måneder nå nylig så hadde så og si alle en form for psykoselidelse. Uten rus som trigger er det ikke sikkert jeg og de andre hadde utviklet den type lidelse. 

Vet ikke om det faktisk er sånn, men det er hva jeg har tenkt om eget sykdomsforløp. 

Men en viss sårbarhet mtp utvikling av sykdom tror jeg de fleste har. For det er mange i rusmiljøet som ruser seg i flere tiår uten å gå i psykose. De bare er mer robust.

[skogbrann]

Etter min mening, spiseforstyrrelser. I hvert fall anoreksi. Man kan kanskje ikke bare bestemme seg for bare å kvitte seg med sin «anorektiske tankegang», men atferden kan man fint bare bestemme seg for å endre. Ofte bedrer tankegangen seg etter man har nådd en mer normal vekt, og opprettholdt denne over tid sammen med selvinnsikt, refleksjon og vilje. Sier dette basert på blant annet egen erfaring. Gikk i behandling for depresjon/bipolar deler av perioden jeg hadde anoreksi, men snakket aldri om det og mottok aldri behandling for anoreksi. Verken i form av samtaler, såkalt kostplan eller lignende. Hadde alvorlig anoreksi så dro til legen for blodprøver når DPS «krevde» det, fordi jeg naturligvis så helt utsultet ut. Til slutt fikk jeg beskjed om at hvis det fortsatte så kom jeg til å bli innlagt for tvangsernæring. Det hadde jeg åpenbart ingen interesse av, og når jeg først begynte å endre atferd, så kunne jeg like gjerne bare ta meg skikkelig sammen og bli frisk. Innså på et punkt at det hele bare var fullstendig idioti, og ble på det viset helt frisk fra den anorektiske tankegangen også.  Det var en svært ubehagelig prosess, men det var likevel veldig enkelt. Å ha en spiseforstyrrelse innebærer at man tar en haug idiotiske valg hver eneste dag, som man helt fint kan la være å ta. 

[psykedeliker]

Vondt I Viljen™

[Sokk]

psykedeliker skrev (28 minutter siden):

Vondt I Viljen™

Neida, Vondt i Viljen er et av mine viktigste symptomer på depresjon, som ikke direkte er selvpåført.

Man kan vel si at psykose eller mani som en direkte konsekvens av å slutte på medisiner mot legens råd, er selvpåført. 

[psykedeliker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Neida, Vondt i Viljen er et av mine viktigste symptomer på depresjon, som ikke direkte er selvpåført.

Det er nok individuelt.

[Sokk]

psykedeliker skrev (14 minutter siden):

Det er nok individuelt.

Ja, det stemmer nok. 

[frosken]

skogbrann skrev (21 timer siden):

Etter min mening, spiseforstyrrelser. I hvert fall anoreksi. Man kan kanskje ikke bare bestemme seg for bare å kvitte seg med sin «anorektiske tankegang», men atferden kan man fint bare bestemme seg for å endre. Ofte bedrer tankegangen seg etter man har nådd en mer normal vekt, og opprettholdt denne over tid sammen med selvinnsikt, refleksjon og vilje. Sier dette basert på blant annet egen erfaring. Gikk i behandling for depresjon/bipolar deler av perioden jeg hadde anoreksi, men snakket aldri om det og mottok aldri behandling for anoreksi. Verken i form av samtaler, såkalt kostplan eller lignende. Hadde alvorlig anoreksi så dro til legen for blodprøver når DPS «krevde» det, fordi jeg naturligvis så helt utsultet ut. Til slutt fikk jeg beskjed om at hvis det fortsatte så kom jeg til å bli innlagt for tvangsernæring. Det hadde jeg åpenbart ingen interesse av, og når jeg først begynte å endre atferd, så kunne jeg like gjerne bare ta meg skikkelig sammen og bli frisk. Innså på et punkt at det hele bare var fullstendig idioti, og ble på det viset helt frisk fra den anorektiske tankegangen også.  Det var en svært ubehagelig prosess, men det var likevel veldig enkelt. Å ha en spiseforstyrrelse innebærer at man tar en haug idiotiske valg hver eneste dag, som man helt fint kan la være å ta. 

Fint at du spiste deg frisk fra din spiseforstyrrelse. Jeg er imidlertid uenig i at "atferden kan man bare fint bestemme seg for å endre" generelt sett. For noen ligger det innenfor det de er i stand til å velge, for andre er det en voldsom kamp de vingler i, og noen klarer ikke å endre sin atferd. Anoreksi har seks prosent dødelighet og mange flere får langvarige/kroniske forløp. 

Det finnes et bra ordtak som kan være greit å huske på: "På seg selv kjenner man ingen andre. "

[motiva2]

frosken skrev (12 minutter siden):

Fint at du spiste deg frisk fra din spiseforstyrrelse. Jeg er imidlertid uenig i at "atferden kan man bare fint bestemme seg for å endre" generelt sett. For noen ligger det innenfor det de er i stand til å velge, for andre er det en voldsom kamp de vingler i, og noen klarer ikke å endre sin atferd. Anoreksi har seks prosent dødelighet og mange flere får langvarige/kroniske forløp. 

Det finnes et bra ordtak som kan være greit å huske på: "På seg selv kjenner man ingen andre. "

Det overrasket meg at du er uenig i at man fint kan bestemme seg for å endre adferd, generelt sett. Synes ofte du har gitt uttrykk for at man kan kontrollere adferden sin, selv om man ikke kan kontrollere følelsene sine.  Gjelder dette bare spiseforstyrrelser?

[frosken]

motiva2 skrev (2 minutter siden):

Det overrasket meg at du er uenig i at man fint kan bestemme seg for å endre adferd, generelt sett. Synes ofte du har gitt uttrykk for at man kan kontrollere adferden sin, selv om man ikke kan kontrollere følelsene sine.  Gjelder dette bare spiseforstyrrelser?

Jeg mener at man som regel alltid kan endre noe av sin atferd, men synes det blir altfor lettvint å si at spiseforstyrrelser er selvforskyldte fordi man bare kan bestemme seg for å spise normalt. Da kan man si det samme om en haug med ulike problemer: folk med tvangslidelser kan slutte .., alle med ruslidelser kan slutte, alle med depresjon kan tvinge seg til normalt aktivitetsnivå osv. osv. 

For meg er det helt avgjørende at ingen får støtte til en selvforståelse om at man ikke kan gjøre noe som helst selv - men derifra til at man kan gjøre "alt" er et kvantesprang. 

[nachnoo]

Autoseponering mot legens råd er nok den vanligste selvpåførte sykdom i psykiatrien

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (13 timer siden):

Autoseponering mot legens råd er nok den vanligste selvpåførte sykdom i psykiatrien

Synes du at de som er skyld i sin egen sykdom fortjener hjelp? Eller bør de ikke hjelpes og heller seile sin egen sjø?

Anonymkode: 69fb2...1b4

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes du at de som er skyld i sin egen sykdom fortjener hjelp? Eller bør de ikke hjelpes og heller seile sin egen sjø?

Anonymkode: 69fb2...1b4

Tenker du det samme om somatiske lidelser? 

Lungekreft pga røyking? Glem hjelp fra det offentlige. La de seile sin egen sjø. 

Eller hva med en rusavhengig som har hepatitt. Det er tydelig at vedkommende har blitt misbrukt i oppveksten, noe som gjorde at den søkte nye (og belastet av kriminalitet) miljøer. Skal de ikke få dekt rusbehandling fordi det bare er 2/10 som holder seg rusfri to år etter rusbehandling? Og etter min anekdotiske observasjoner har sett at at det er flest menn som er i rusbehandling, selv om det er jenter også da innimellom. Alle disse skal liksom ikke få hjelp? Bare å slutte med alderen. 

Eller alvorlig fedme? De har jo spist på seg feks 150 kg av en grunn. En psykologisk grunn i mange tilfeller. Men de skal altså nektes operasjon fordi at vekten er selvpåført? Nei et slikt helseven kan vi ikke ha.