Er dette ting som noen uten helsefagelig bakgrunn kan hjelpe meg med?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De har peiling på psykiatri. 

Anonymkode: 252bc...6d9

Svært varierende kunnskapsnivå. 

Anonymkode: 725e0...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Svært varierende kunnskapsnivå. 

Anonymkode: 725e0...cf7

Det er det blandt alle, også psykriatere, leger etc. Er dedikasjon til arbeidet som sier noe om hvor godt du er.

Anonymkode: 252bc...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er det blandt alle, også psykriatere, leger etc. Er dedikasjon til arbeidet som sier noe om hvor godt du er.

Anonymkode: 252bc...6d9

Ikke akkurat sammenlignbart. 

Anonymkode: 725e0...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ikke akkurat sammenlignbart. 

Anonymkode: 725e0...cf7

Jo. Når det nevnes psykiatrisk sykepleier som ikke egnet til psykiatrisk arbeid, så er det sammenlignbart.

Anonymkode: 252bc...6d9

[nachnoo]

Sykepleiere og vernepleiere er helsepersonell. Men Stjernestøv har rett i at mange av dem har minimale kunnskaper i psykiatri. 
Jeg underviste på sykepleieskolen og timetallet ble stadig redusert. På slutten var det 13 timer og psykologi undervisningen var tatt bort. 13 timer er tre dager 5+4+4 timer. 
Da de ville redusere ytterligere, sa jeg opp. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (5 minutter siden):

Sykepleiere og vernepleiere er helsepersonell. Men Stjernestøv har rett i at mange av dem har minimale kunnskaper i psykiatri. 
Jeg underviste på sykepleieskolen og timetallet ble stadig redusert. På slutten var det 13 timer og psykologi undervisningen var tatt bort. 13 timer er tre dager 5+4+4 timer. 
Da de ville redusere ytterligere, sa jeg opp. 

Var dette videreutdanning innen psykiatri, sånn at de du underviste skulle bli psyk. sykepleiere?

Anonymkode: 5212f...0c3

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Var dette videreutdanning innen psykiatri, sånn at de du underviste skulle bli psyk. sykepleiere?

Anonymkode: 5212f...0c3

Det stemmer det nachnoo sier. Vi hadde veldig lite undervisning i psykiatri. Pluss 8 uker med praksis på psykiatrisk sykehus da. 

Men uansett for lite. 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Var dette videreutdanning innen psykiatri, sånn at de du underviste skulle bli psyk. sykepleiere?

Anonymkode: 5212f...0c3

Nei. Dette var grunnutdannelsen. 

[AnonymBruker]

Og vernepleiere er stort sett best på PU, ikke psykiske lidelser. 

Anonymkode: 725e0...cf7

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (40 minutter siden):

Sykepleiere og vernepleiere er helsepersonell. Men Stjernestøv har rett i at mange av dem har minimale kunnskaper i psykiatri. 
Jeg underviste på sykepleieskolen og timetallet ble stadig redusert. På slutten var det 13 timer og psykologi undervisningen var tatt bort. 13 timer er tre dager 5+4+4 timer. 
Da de ville redusere ytterligere, sa jeg opp. 

Hun skriver psykriatisk sykepleier...

Anonymkode: 252bc...6d9

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (På 10.4.2025 den 20.30):

Dette er for profesjonelle - ikke for ufaglærte

Hva er det verste som kan skje om man får hjelp fra ufaglærte? Jeg spør fordi de ufaglærte som jeg følges opp av insisterte på at de ønsket å hjelpe meg med de tingene som jeg listet opp i hovedinnlegget, og de mente at jeg ikke trengte henvises videre... 

Anonymkode: 409d5...0dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er det verste som kan skje om man får hjelp fra ufaglærte? Jeg spør fordi de ufaglærte som jeg følges opp av insisterte på at de ønsket å hjelpe meg med de tingene som jeg listet opp i hovedinnlegget, og de mente at jeg ikke trengte henvises videre... 

Anonymkode: 409d5...0dd

Ikke meg du spør, men jeg synes det er urovekkende hvis de virkelig mener de kan hjelpe deg nevneverdig med de tingene. Klart du trenger noe annet. 

Anonymkode: 725e0...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke meg du spør, men jeg synes det er urovekkende hvis de virkelig mener de kan hjelpe deg nevneverdig med de tingene. Klart du trenger noe annet. 

Anonymkode: 725e0...cf7

Hun ene sa i alle fall at de var to voksne som hadde levd ett liv så de visste jo en del om det meste (eller noe sånt). Så jeg fikk i alle fall det inntrykket at hun mente de kunne hjelpe meg. Men hva tenker du (og andre her inne) jeg burde gjøre da? Jeg føler ikke at jeg akkurat kan kreve å få hjelp fra noen andre med mer kompetanse? Det er også en regel her jeg bor at man bare kan ha ett tilbud, så om jeg vil få hjelp fra psykiatrisk sykepleier i kommunen så mister jeg tilbudet jeg har. Og det er kanskje behandling jeg trenger mest, men de jeg har nå hjelper komme meg ut og komme i gang med ting. 

Anonymkode: 409d5...0dd

[AnonymBruker]

Nå er det bestemt at jeg skal i gang med behandling neste uke. Er usikker på om jeg skal skal virkelig forsøke gi det en sjanse eller om jeg skal forsøke si at jeg heller ønsker noen med helsefaglig bakgrunn? Hva tenker dere jeg bør gjøre? Selv tenker jeg at det nok ikke skader å gi det en sjanse? Eller? TS

Anonymkode: 409d5...0dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå er det bestemt at jeg skal i gang med behandling neste uke. Er usikker på om jeg skal skal virkelig forsøke gi det en sjanse eller om jeg skal forsøke si at jeg heller ønsker noen med helsefaglig bakgrunn? Hva tenker dere jeg bør gjøre? Selv tenker jeg at det nok ikke skader å gi det en sjanse? Eller? TS

Anonymkode: 409d5...0dd

Gi det en sjanse. Det er mange ting som kan hjelpe akkurat deg. Bare du ikke låser deg i at det kun er en løsning som er rett.

 

 

Anonymkode: 252bc...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.5.2025 den 13.40):

Gi det en sjanse. Det er mange ting som kan hjelpe akkurat deg. Bare du ikke låser deg i at det kun er en løsning som er rett.

 

 

Anonymkode: 252bc...6d9

Ja, jeg håper det. Skal forsøke være åpen.

Anonymkode: 409d5...0dd

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (På 10.4.2025 den 21.00):

Egnet til hva? Avansert støttekontakt - ja. 
komplisert psykoterapi - nei. 

Kunne du forklart forskjellen? Min erfaring med psykologer er at de tilbyr «gode og opplagte» råd jeg allerede hadde tenkt på selv eller kan få av en samtale med en venn. 
lurer oppriktig på hva / hvordan terapi egentlig er..

Anonymkode: d90c7...986

[AnonymBruker]

Har gått 3 måneder nå og føler ikke at det hjelper noe eller har blitt bedre, hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: 9a59d...8cb

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Har gått 3 måneder nå og føler ikke at det hjelper noe eller har blitt bedre, hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: 9a59d...8cb

Noe av det viktigste er kanskje va du selv gjør. Å bli sikrere på deg selv, hvem du er og øke selvtilliten krever i stor grad at du utforsker dette gjennom handling og utfordrer deg selv. Det samme gjelder å kunne klare og få nye og opprettholde relasjoner. Den eneste måten å bli bedre på dette er å ta initiativ til å skape nye relasjoner, og selvfølgelig aktivt opprettholde disse relasjonene. Til syvende og sist er det du som stopper deg selv fra og få venner og kjæreste. Det er også i relasjoner man i størst grad blir sikrere på seg selv, hvem man er osv. Det er ikke verre enn å begynne å bruke Tinder, spørre en kollega eller bekjent om å ta en kaffi, et glass vin eller et eller annet. Du kan også invitere flere mennesker om det føles lettere. Du kan eventuelt ta opp en eller annen fast aktivitet, begynne å prate med noen av dem  og så invitere dem med på noe. Det er seriøst ikke verre enn å bare slå av en prat og ta det derfra. Mannen jeg datet før min nåværende kjæreste møtte jeg bokstavelig talt på et tilfeldig busstopp. Introduserte meg selv, og ba han med ut i løpet av den samme samtalen. Folk liker deg i hvert fall ikke om du ikke blir kjent med dem. Resultatet er med andre ord nøyaktig det samme som om du skulle blitt mislikt. 

Mange, om ikke de fleste av disse problemene kan ikke løses eller bedres med mindre du aktivt jobber for det gjennom handling. Selvfølgelig er det mye som kommer opp i disse prosessene, som kan være verdifullt å diskutere, mest sannsynlig ville det vært klart mer hjelpsomt å pratet med en psykolog som bedre navigert deg i denne prosessen, hjulpet deg med å prosessere/bearbeide følelser som måtte oppstå, avdekke handlingsmønstre og årsakene til disse. Likevel handler det også mye om hva du gir dem å jobbe med. Enkelte går lenge i terapi og lurer på hvorfor de ikke blir bedre, så er realiteten at de bare møter opp på psykologens kontor og tror at samtalene ene og alene skal løse deres problemer. Veldig mye kan man ikke bare snakke seg bedre fra. Hvorfor enkelte psykologer ikke stiller høyere krav til pasientene sine hender det at jeg undrer meg over. Dette ble en digresjon og ikke rettet mot deg (beklager), men enkelte klarer tydeligvis ikke å forstå dette. Jeg ser dette med jevne mellomrom, både på dette forumet og i virkeligheten. Nå er jeg trolig preget av irritasjon over enkelte av mine bekjente som ikke slutter å klage over dårlig behandling, at de ikke blir bedre osv når de selv ikke har utfordret egne handling. Typisk er unnskyldingen at man ikke «klarer», at det er for «vondt» og «vanskelig». Man er jo tross alt syk, og det finnes ingen bedre unnskylding enn det. Personlig mener jeg at folk burde lære seg å lide litt mer. Hadde psykologer/psykiater og andre behandlere stilt litt strengere krav til pasientene sine hadde det kanskje hjulpet. Ikke alt bør forstås ihjel. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har gått 3 måneder nå og føler ikke at det hjelper noe eller har blitt bedre, hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: 9a59d...8cb

Har du to brukerkontoer siden anonymkoden her er annerledes enn i HI?

Anonymkode: 5212f...0c3