Andre som finner trøst i depressiv lyrikk?

[AnonymBruker]

Jeg syntes dette en fin:

Jeg går på jobben hver eneste dag
Jeg godtar min skjebne
Jeg bærer ikke nag
Jeg ser dagene rase forbi

Som biler i motsatt fil
Et meningsløst liv
En meningsløs tid
Som snart er forbi

Våre liv er ingenting
Ingen grunn til å blir skremt
Jorda går rundt i ring
Og snart er det hele glemt

Anonymkode: fad48...caa

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg syntes dette en fin:

Jeg går på jobben hver eneste dag
Jeg godtar min skjebne
Jeg bærer ikke nag
Jeg ser dagene rase forbi

Som biler i motsatt fil
Et meningsløst liv
En meningsløs tid
Som snart er forbi

Våre liv er ingenting
Ingen grunn til å blir skremt
Jorda går rundt i ring
Og snart er det hele glemt

Anonymkode: fad48...caa

Jeg finner mening i mer positiv lyrikk føler jeg men er jo fine de triste og. 

[FjellOgDalar]

Husker jeg kunne høre på Fade To Black med Metallica på repeat da jeg var på mitt mest depressive. På en eller annen måte opplevde jeg det som litt rensende. Nå synes jeg bare den er trist. 

 

Life, it seems, will fade away
Drifting further, every day
Getting lost within myself
Nothing matters, no one else
I have lost the will to live
Simply nothing more to give
There is nothing more for me
Need the end to set me free

Things not what they used to be
Missing one inside of me
Deathly loss, this can't be real
I cannot stand this hell I feel
Emptiness is filling me
To the point of agony
Growing darkness, taking dawn
I was me, but now he's gone

No one but me
Can save myself
But it's too late
Now I can't think
Think why I should even try

Yesterday seems as though
It never existed
Death greets me warm
Now I will just say goodbye
Bye..

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 20.51):

Jeg syntes dette en fin:

Jeg går på jobben hver eneste dag
Jeg godtar min skjebne
Jeg bærer ikke nag
Jeg ser dagene rase forbi

Som biler i motsatt fil
Et meningsløst liv
En meningsløs tid
Som snart er forbi

Våre liv er ingenting
Ingen grunn til å blir skremt
Jorda går rundt i ring
Og snart er det hele glemt

Anonymkode: fad48...caa

Nei, det der hadde jeg bare blitt nedtrykt og deprimert av. 

[AnonymBruker]

Tragisk

Anonymkode: 48c4f...66b

[AnonymBruker]

5 minutes ago, AnonymBruker said:

Tragisk

Anonymkode: 48c4f...66b

Hvorfor?

Anonymkode: fad48...caa

[adhoc]

Jeg oppsøker ikke aktivt depressiv lyrikk, men noen dikt evner å uttrykke personlig sorg på en måte som løfter det over i det allmenngyldige og gjenkjennelige, og det kan jeg sette pris på. For eksempel W.H. Auden:

Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last for ever: I was wrong.

The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good.

[AnonymBruker]

21 hours ago, Lillemus said:

Nei, det der hadde jeg bare blitt nedtrykt og deprimert av. 

Ført når man har innsett hvor meningsløst ens eksistens er kan man leve livet. 

Anonymkode: 597f3...23d

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ført når man har innsett hvor meningsløst ens eksistens er kan man leve livet. 

Anonymkode: 597f3...23d

Jeg føler ikke at min eksistens er meningsløs, ikke at jeg kan gjøre noen forskjell for menneskeheten akkurat, men jeg ser at jeg gjør mennesker glade hver dag i jobben min og det er fint.  Jeg har mann og barn jeg elsker og det gir livet mening og glede.

[Babette]

Hele siden ungdommen har jeg vært fascinert av Gunvor Hofmos dikt. Særlig dette:

Fra en annen virkelighet

Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
og av uhelbredelig ensomhet.

Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.

Å, om jeg var en sten
som kunne romme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdener enn denne.

......

Hun var i perioder innlagt på Gaustad sykehus, og har også skrevet sterke skildringer av tilværelsen der. ("Hold deg til veven".)

Endret 3 timer siden av Babette