Føler psykdom nesten har blitt en del av min identitet og frykter det å bli bedre

[AnonymBruker]

Jeg føler på mange måter at psykdom har nærmest blitt en del av identiteten min (da spesielt depresjon og sucidalitet, og nedstemthet når jeg ikke er deprimert). Dette gjør at jeg frykter det å bli bedre, noe som nok stopper tilfriskninsprosessen. Noen som kjenner seg igjen og/eller har råd om hva man kan gjøre med dette?

Anonymkode: 9e0af...3ff

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg føler på mange måter at psykdom har nærmest blitt en del av identiteten min (da spesielt depresjon og sucidalitet, og nedstemthet når jeg ikke er deprimert). Dette gjør at jeg frykter det å bli bedre, noe som nok stopper tilfriskninsprosessen. Noen som kjenner seg igjen og/eller har råd om hva man kan gjøre med dette?

Anonymkode: 9e0af...3ff

Hvorfor frykter du å bli bedre? Er det pga oppfølgingen du får? Det kan jo erstattes med familie og venner. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Hvorfor frykter du å bli bedre? Er det pga oppfølgingen du får? Det kan jo erstattes med familie og venner. 

Ja, både å miste oppfølging og fordi det er så mye verre å bli dårlig igjen hvis man først har blitt bra/bedre. Ellers har du godt poeng, er bare at familie bor ett stykke unna og jeg har ingen venner. Men forsøker å gjøre noe med det da.

Anonymkode: 9e0af...3ff

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, både å miste oppfølging og fordi det er så mye verre å bli dårlig igjen hvis man først har blitt bra/bedre. Ellers har du godt poeng, er bare at familie bor ett stykke unna og jeg har ingen venner. Men forsøker å gjøre noe med det da.

Anonymkode: 9e0af...3ff

Ok. Vanskelig situasjon det da. Bra du prøver å gjøre noe med det da. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Ok. Vanskelig situasjon det da. Bra du prøver å gjøre noe med det da. 

Ja, jeg har i det minste ikke gitt opp. Det tenker jeg er viktig... 

Anonymkode: 9e0af...3ff

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg har i det minste ikke gitt opp. Det tenker jeg er viktig... 

Anonymkode: 9e0af...3ff

ja det er viktig, stå på videre du. Håper du blir bedre jeg da  

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (6 minutter siden):

ja det er viktig, stå på videre du. Håper du blir bedre jeg da  

Takk! Innerst inne håper vel jeg også det, det er bare skummelt.

Anonymkode: 9e0af...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler på mange måter at psykdom har nærmest blitt en del av identiteten min (da spesielt depresjon og sucidalitet, og nedstemthet når jeg ikke er deprimert). Dette gjør at jeg frykter det å bli bedre, noe som nok stopper tilfriskninsprosessen. Noen som kjenner seg igjen og/eller har råd om hva man kan gjøre med dette?

Anonymkode: 9e0af...3ff

Kan jeg spørre hva diagnosen din er?

Anonymkode: 239e0...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kan jeg spørre hva diagnosen din er?

Anonymkode: 239e0...036

Bipolar.

Anonymkode: 9e0af...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Bipolar.

Anonymkode: 9e0af...3ff

Ok. Jeg kan fint kjenne meg igjen i det du forteller. 

Anonymkode: 239e0...036

[AnonymBruker]

22 minutes ago, AnonymBruker said:

Bipolar.

Anonymkode: 9e0af...3ff

Men du kan jo ikke velge selv å bli frisk fra bipolar? Man bestemmer jo ikke når eller om man havner i en manisk eller depresjonsperiode når man har bipolar. 

Anonymkode: 70776...2d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men du kan jo ikke velge selv å bli frisk fra bipolar? Man bestemmer jo ikke når eller om man havner i en manisk eller depresjonsperiode når man har bipolar. 

Anonymkode: 70776...2d4

Jeg tenker at man kan jo gjøre ting for å forebygge og også for å bli raskere bedre? 

Anonymkode: 9e0af...3ff

[AnonymBruker]

10 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker at man kan jo gjøre ting for å forebygge og også for å bli raskere bedre? 

Anonymkode: 9e0af...3ff

Det er sant. Hva er det du liker med å være psykisk syk da? 

Anonymkode: 70776...2d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er sant. Hva er det du liker med å være psykisk syk da? 

Anonymkode: 70776...2d4

Det handler ikke om at jeg liker å være psykisk syk, men at jeg er redd.

Anonymkode: 9e0af...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det handler ikke om at jeg liker å være psykisk syk, men at jeg er redd.

Anonymkode: 9e0af...3ff

Hva er du redd for? er du medisinert?

Anonymkode: 090ea...213

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler på mange måter at psykdom har nærmest blitt en del av identiteten min (da spesielt depresjon og sucidalitet, og nedstemthet når jeg ikke er deprimert). Dette gjør at jeg frykter det å bli bedre, noe som nok stopper tilfriskninsprosessen. Noen som kjenner seg igjen og/eller har råd om hva man kan gjøre med dette?

Anonymkode: 9e0af...3ff

Du nevner redsel. Hva opplever du er trygt (om det blir riktig) med å ikke bli bedre? Saboterer du f.eks. egen behandling, som medisinering, for å bli i det kjente...?

 

Det er en forskjell på å ikke ønske å bli frisk og det å frykte endring. Mange opplevelser av endring er skremmende i starten.

[AnonymBruker]

29 minutes ago, AnonymBruker said:

Det handler ikke om at jeg liker å være psykisk syk, men at jeg er redd.

Anonymkode: 9e0af...3ff

Hvis du vil være syk fordi du er redd for å miste oppfølgingen fra helsevesenet så burde du kanskje finne noen hobby eller annet på dagtid? Antar du ikke har jobb eller egen familie. Jeg kan godt skjønne deg at hvis helsevesenet er de eneste sosiale kontakten du har at du er så redd for å miste det at du ikke vil bli frisk, men du må prøve å finne noe annet å gjøre som er utenfor helsevesenet som du kan fylle tiden med. 

Anonymkode: 70776...2d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva er du redd for? er du medisinert?

Anonymkode: 090ea...213

Jeg er redd for  å miste oppfølging og fordi det er så mye verre å bli dårlig igjen hvis man først har blitt bra/bedre. Er medisinert.

Eva Sofie skrev (15 minutter siden):

Du nevner redsel. Hva opplever du er trygt (om det blir riktig) med å ikke bli bedre? Saboterer du f.eks. egen behandling, som medisinering, for å bli i det kjente...?

 

Det er en forskjell på å ikke ønske å bli frisk og det å frykte endring. Mange opplevelser av endring er skremmende i starten.

Det som er trygt med å ikke bli bedre er at jeg vil fortsette å ha tett oppfølging. Jeg har sabotert egen behandling tidligere, men er stabil på medisiner nå og har ikke planer om å slutte. Det handler kanskje mer om at jeg ikke egentlig gjør noe selv for å forsøke å bli bedre.

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvis du vil være syk fordi du er redd for å miste oppfølgingen fra helsevesenet så burde du kanskje finne noen hobby eller annet på dagtid? Antar du ikke har jobb eller egen familie. Jeg kan godt skjønne deg at hvis helsevesenet er de eneste sosiale kontakten du har at du er så redd for å miste det at du ikke vil bli frisk, men du må prøve å finne noe annet å gjøre som er utenfor helsevesenet som du kan fylle tiden med. 

Anonymkode: 70776...2d4

Jeg er enig i det og jeg jobber med saken.

Anonymkode: 9e0af...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er redd for  å miste oppfølging og fordi det er så mye verre å bli dårlig igjen hvis man først har blitt bra/bedre. Er medisinert.

Anonymkode: 9e0af...3ff

det var en rar tankegang? Jeg har å bp, og blir periodevis syk, selv om jeg er medisinert. sånn er det. Du har vel en plan for sykdomsperioder?

Anonymkode: 090ea...213

[AnonymBruker]

Har tenkt før jeg kanskje var avhengig av oppfølgingen. Men det er når jeg er syk. Når jeg er frisk trenger jeg den jo ikke.  Kanskje det blir mindre skummelt når du først blir frisk.

Anonymkode: 34acb...8dc