Gå til innhold

Ulikheten i Norge øker – raskt og dramatisk - de med store kapitalinntekter drar i fra resten


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

https://www.nrk.no/norge/de-rikeste-rykker-fra-i-norge-1.17380808 

Ifølge nye tall er Norge nå blant landene i Europa med størst formuesulikhet. Dette er ikke en tilfeldig utvikling. Det er resultatet av politiske valg som systematisk har styrket de som allerede har mest, og svekket det økonomiske spillerommet for alle andre.

Mens lønnsveksten for vanlige arbeidstakere flater ut, kapitalinntektene til de rikeste vokst kraftig. Det handler ikke bare om inntekt – det handler om eierskap, aksjer, arv og makt. De økonomiske forskjellene vi ser i dag er begynnelsen på et dypere skille i det norske samfunnet. Vi er på vei mot amerikanske tilstander.

Allerede for ti år siden advarte Thomas Piketty om dette i Kapitalen i det 21. århundre: Når kapital avkastning over tid er høyere enn veksten i økonomien, vil de rike bli stadig rikere – og ulikheten vil øke. Vi ser dette nå, her hjemme.

Dette bør bekymre oss alle. Økonomisk ulikhet undergraver både tillit, muligheter og samfunnets stabilitet. Det er på tide med politisk mot til å snu utviklingen.

* En mer rettferdig formuesbeskatning
* En boligpolitikk som fremmer eierskap for flere
* Et system som i større grad belønner innsats – ikke bare kapital

Likhet og rettferdighet er ikke bare idealer. De er forutsetninger for et sterkt og velfungerende samfunn.

Anonymkode: ab7b3...7e3

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (1 time siden):

https://www.nrk.no/norge/de-rikeste-rykker-fra-i-norge-1.17380808 

Ifølge nye tall er Norge nå blant landene i Europa med størst formuesulikhet. Dette er ikke en tilfeldig utvikling. Det er resultatet av politiske valg som systematisk har styrket de som allerede har mest, og svekket det økonomiske spillerommet for alle andre.

Mens lønnsveksten for vanlige arbeidstakere flater ut, kapitalinntektene til de rikeste vokst kraftig. Det handler ikke bare om inntekt – det handler om eierskap, aksjer, arv og makt. De økonomiske forskjellene vi ser i dag er begynnelsen på et dypere skille i det norske samfunnet. Vi er på vei mot amerikanske tilstander.

Allerede for ti år siden advarte Thomas Piketty om dette i Kapitalen i det 21. århundre: Når kapital avkastning over tid er høyere enn veksten i økonomien, vil de rike bli stadig rikere – og ulikheten vil øke. Vi ser dette nå, her hjemme.

Dette bør bekymre oss alle. Økonomisk ulikhet undergraver både tillit, muligheter og samfunnets stabilitet. Det er på tide med politisk mot til å snu utviklingen.

* En mer rettferdig formuesbeskatning
* En boligpolitikk som fremmer eierskap for flere
* Et system som i større grad belønner innsats – ikke bare kapital

Likhet og rettferdighet er ikke bare idealer. De er forutsetninger for et sterkt og velfungerende samfunn.

Anonymkode: ab7b3...7e3

Støtter deg 😊

Jeg vet at det er mange der ute som har tatt til orde for en politikk som støtter de stakkars rike sånn at de skal være flinke og investere og gi oss masse flotte arbeidsplasser, særlig i forbindelse med sakene om utflytting til Sveits.

Jeg tenker at vi da kan se til USA, som har hatt dette som omforent politikk i flere tiår. Se hvor bra det har gått! Se hvilke forskjeller, hvilken fattigdom og hvilket kaos.

Ja til formuesskatt. Det kan ikke være sånn at bare arbeidstakerne skal bidra til fellesskapet, mens kapitaleierne skal ha frikort. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

https://www.nrk.no/norge/de-rikeste-rykker-fra-i-norge-1.17380808 

Ifølge nye tall er Norge nå blant landene i Europa med størst formuesulikhet. Dette er ikke en tilfeldig utvikling. Det er resultatet av politiske valg som systematisk har styrket de som allerede har mest, og svekket det økonomiske spillerommet for alle andre.

Mens lønnsveksten for vanlige arbeidstakere flater ut, kapitalinntektene til de rikeste vokst kraftig. Det handler ikke bare om inntekt – det handler om eierskap, aksjer, arv og makt. De økonomiske forskjellene vi ser i dag er begynnelsen på et dypere skille i det norske samfunnet. Vi er på vei mot amerikanske tilstander.

Allerede for ti år siden advarte Thomas Piketty om dette i Kapitalen i det 21. århundre: Når kapital avkastning over tid er høyere enn veksten i økonomien, vil de rike bli stadig rikere – og ulikheten vil øke. Vi ser dette nå, her hjemme.

Dette bør bekymre oss alle. Økonomisk ulikhet undergraver både tillit, muligheter og samfunnets stabilitet. Det er på tide med politisk mot til å snu utviklingen.

* En mer rettferdig formuesbeskatning
* En boligpolitikk som fremmer eierskap for flere
* Et system som i større grad belønner innsats – ikke bare kapital

Likhet og rettferdighet er ikke bare idealer. De er forutsetninger for et sterkt og velfungerende samfunn.

Anonymkode: ab7b3...7e3

Enig. 

Jeg blir ekstra provosert av folk som utnytter felles naturressursene for bygge store formuer, eks.  Laksearving Gustav M. Witzøe (31) for første gang over 30 milliarder kroner i formue | DN

UtakknemligDiva
Sokk skrev (På 15.4.2025 den 14.16):

Støtter deg 😊

Jeg vet at det er mange der ute som har tatt til orde for en politikk som støtter de stakkars rike sånn at de skal være flinke og investere og gi oss masse flotte arbeidsplasser, særlig i forbindelse med sakene om utflytting til Sveits.

Jeg tenker at vi da kan se til USA, som har hatt dette som omforent politikk i flere tiår. Se hvor bra det har gått! Se hvilke forskjeller, hvilken fattigdom og hvilket kaos.

Ja til formuesskatt. Det kan ikke være sånn at bare arbeidstakerne skal bidra til fellesskapet, mens kapitaleierne skal ha frikort. 

Bare folk som er litt lengre ned på den økonomiske rangen ønsker formuesskatt. 
Hvorfor skal man skatte for å eie noe? Man betaler skatt av lønna og til og med når man kjøper. Formuesskatt virker bare som oppfunnet fordi staten skal h grunn til å få fak i penger.

Og nei, jeg er ikke rik. 
 

Er det ikke litt mindre flaut å klare å finne sin egen vei og komme seg opp selv? Uten å være avhengig av at et samfunn som er slik at «vi må gjøre det lettere for den stakkars arbeiderklassen»

Sokk skrev (På 15.4.2025 den 14.16):

Støtter deg 😊

Jeg vet at det er mange der ute som har tatt til orde for en politikk som støtter de stakkars rike sånn at de skal være flinke og investere og gi oss masse flotte arbeidsplasser, særlig i forbindelse med sakene om utflytting til Sveits.

Jeg tenker at vi da kan se til USA, som har hatt dette som omforent politikk i flere tiår. Se hvor bra det har gått! Se hvilke forskjeller, hvilken fattigdom og hvilket kaos.

Ja til formuesskatt. Det kan ikke være sånn at bare arbeidstakerne skal bidra til fellesskapet, mens kapitaleierne skal ha frikort. 

Jeg synes på ingen måte at de "rike" i dag har noen frikort. De skatter på linje med andre (mye) av inntektene sine, de skatter av overskuddene til selskapene de driver, selskapene betaler arbeidsgiveravgift og MVA, og de betaler utbytteskatt. Det som irriterer meg er at debatten blir så polarisert, partiet Rødt og SV har nærmest klippekort til å ytre sin propaganda i media (noe de selvsagt har full rett til, men da bør budskapet være litt mer balansert enn det framføres i dag), at det nærmest har blitt en etablert sannhet at rike ikke betaler skatt eller bidrar til samfunnet. 

Hvis jeg eier et selskap som går 10 mill i året i overskudd, så skatter selskapet 22% av dette. Hvis jeg tar ut overskuddet, 7,8 mill, i utbytte og betaler 30% utbytteskatt av det, så har jeg samlet betalt nesten 50% skatt. Det er en solid skattesats, og vesentlig mer enn de fleste betaler av inntektene sine. I tillegg kommer formueskatten på selskapet som er verdsatt til anslagsvis 100 mill, basert på overskuddet det genererer (jeg er i utgangspunktet tilhenger av formueskatt til en viss grad). Nei, det er ikke synd på de rike, men de bidrar virkelig til fellesskapet. 

Jeg tenker at en balansert næringspolitikk må til for å gjøre det attraktivt å investere penger i Norge. Vi er ikke en egen liten øy som kan skatte næringslivet ihjel. For da blir pengene investert i mer attraktive land, og arbeidsplassene forsvinner ut av Norge. I motsetning til hva en del partier synes å tenke, så trenger vi privat næringsliv og verdiskapning i Norge. Offentlig sektor kan ikke ese mer ut enn den er pr i dag. Det er det private næringsliv som finansierer den. 

Annonse

ISW skrev (31 minutter siden):

Jeg synes på ingen måte at de "rike" i dag har noen frikort. De skatter på linje med andre (mye) av inntektene sine, de skatter av overskuddene til selskapene de driver, selskapene betaler arbeidsgiveravgift og MVA, og de betaler utbytteskatt. Det som irriterer meg er at debatten blir så polarisert, partiet Rødt og SV har nærmest klippekort til å ytre sin propaganda i media (noe de selvsagt har full rett til, men da bør budskapet være litt mer balansert enn det framføres i dag), at det nærmest har blitt en etablert sannhet at rike ikke betaler skatt eller bidrar til samfunnet. 

Hvis jeg eier et selskap som går 10 mill i året i overskudd, så skatter selskapet 22% av dette. Hvis jeg tar ut overskuddet, 7,8 mill, i utbytte og betaler 30% utbytteskatt av det, så har jeg samlet betalt nesten 50% skatt. Det er en solid skattesats, og vesentlig mer enn de fleste betaler av inntektene sine. I tillegg kommer formueskatten på selskapet som er verdsatt til anslagsvis 100 mill, basert på overskuddet det genererer (jeg er i utgangspunktet tilhenger av formueskatt til en viss grad). Nei, det er ikke synd på de rike, men de bidrar virkelig til fellesskapet. 

Jeg tenker at en balansert næringspolitikk må til for å gjøre det attraktivt å investere penger i Norge. Vi er ikke en egen liten øy som kan skatte næringslivet ihjel. For da blir pengene investert i mer attraktive land, og arbeidsplassene forsvinner ut av Norge. I motsetning til hva en del partier synes å tenke, så trenger vi privat næringsliv og verdiskapning i Norge. Offentlig sektor kan ikke ese mer ut enn den er pr i dag. Det er det private næringsliv som finansierer den. 

Det er veldig vanskelig å lage en skattepolitikk som treffer 100% slik den skal. Det vil alltid være smutthull og det vil alltid være urettferdige utslag. Jeg snakket bl.a med en i går som måtte bruke en del av uføretrygden sin hver måned for å betale formuesskatt, og vedkommende har jo strengt tatt ganske dårlig råd. Jeg forstår også at det kan være utfordrende for enkelte som blir tvunget til å ta ut utbytte fra selskapet sitt for å betale formuesskatten.

Jeg er enig i at med kombinasjonen av selskapsskatt og utbytteskatt så skatter man så det holder av inntekter gjennom eget selskap, dersom man tar dette ut direkte som i regnestykket ditt. 

Det er likevel mange måter å omgå utbytteskatt på, gjennom å sette opp holdingsstrukturer og alltid reinvestere pengene. (Det forekommer også en del skattesnylting i slike strukturer i form av dyre eiendeler som eiendommer, privatfly og helikoptre som blir eid av selskapene og brukt privat. Det er jo ikke lov uten å skatte, men det er vanskelig å føre tilsyn med alt.)

De høytlønnede og de «litt rike» i Norge betaler mye skatt og bidrar absolutt med sin del. Utfordringen er at dersom man er svært rik er det mulig å organisere seg slik at man betaler svært lite skatt. Og det tenker jeg er urimelig og fører til at fellesskapet går glipp av inntekter. Formuesskatt er så langt det nærmeste vi har kommet å være i stand til å inndrive mer skatt fra de aller rikeste. Derfor er jeg tilhenger av den (eventuelt et alternativ som oppfyller samme formål). 

Jeg tror ikke vi er i stand til eller bør gå inn i en slags skattekonkurranse for å gjøre Norge skattemessig mest mulig attraktivt for rike. Vi vil alltid bli utkonkurrert av ulike «skatteparadiser». 

Jeg har ikke fasiten på alt hva som skaper gode vilkår for bedrifter i Norge, men jeg og sikkert mange andre tilhengere av formuesskatt, ønsker jo ikke å utrydde eller strupe privat næringsliv. Det må likevel finnes en balanse mellom å skape gode vekstvilkår uten at det betyr at man skal bøye seg fullstendig for kapitaleierne, både når det gjelder skatt og f.eks arbeideres rettigheter. Jeg tenker det er et viktig verdivalg/standpunkt at man i det minste skal forsøke å skape en balanse, selv om det er vanskelig å treffe blink 100%.

Sokk skrev (2 timer siden):

Det er veldig vanskelig å lage en skattepolitikk som treffer 100% slik den skal. Det vil alltid være smutthull og det vil alltid være urettferdige utslag. Jeg snakket bl.a med en i går som måtte bruke en del av uføretrygden sin hver måned for å betale formuesskatt, og vedkommende har jo strengt tatt ganske dårlig råd. Jeg forstår også at det kan være utfordrende for enkelte som blir tvunget til å ta ut utbytte fra selskapet sitt for å betale formuesskatten.

Jeg er enig i at med kombinasjonen av selskapsskatt og utbytteskatt så skatter man så det holder av inntekter gjennom eget selskap, dersom man tar dette ut direkte som i regnestykket ditt. 

Det er likevel mange måter å omgå utbytteskatt på, gjennom å sette opp holdingsstrukturer og alltid reinvestere pengene. (Det forekommer også en del skattesnylting i slike strukturer i form av dyre eiendeler som eiendommer, privatfly og helikoptre som blir eid av selskapene og brukt privat. Det er jo ikke lov uten å skatte, men det er vanskelig å føre tilsyn med alt.)

De høytlønnede og de «litt rike» i Norge betaler mye skatt og bidrar absolutt med sin del. Utfordringen er at dersom man er svært rik er det mulig å organisere seg slik at man betaler svært lite skatt. Og det tenker jeg er urimelig og fører til at fellesskapet går glipp av inntekter. Formuesskatt er så langt det nærmeste vi har kommet å være i stand til å inndrive mer skatt fra de aller rikeste. Derfor er jeg tilhenger av den (eventuelt et alternativ som oppfyller samme formål). 

Jeg tror ikke vi er i stand til eller bør gå inn i en slags skattekonkurranse for å gjøre Norge skattemessig mest mulig attraktivt for rike. Vi vil alltid bli utkonkurrert av ulike «skatteparadiser». 

Jeg har ikke fasiten på alt hva som skaper gode vilkår for bedrifter i Norge, men jeg og sikkert mange andre tilhengere av formuesskatt, ønsker jo ikke å utrydde eller strupe privat næringsliv. Det må likevel finnes en balanse mellom å skape gode vekstvilkår uten at det betyr at man skal bøye seg fullstendig for kapitaleierne, både når det gjelder skatt og f.eks arbeideres rettigheter. Jeg tenker det er et viktig verdivalg/standpunkt at man i det minste skal forsøke å skape en balanse, selv om det er vanskelig å treffe blink 100%.

Hei igjen,

Ja, når det gjelder utbytteskatt, så finnes det måter å (midlertidig) omgå denne på. Den vanligste er at man opererer med samme modell i et foretak som man gjør med en aksjesparekonto. Sett at du investerer 10 mill i et selskap, og selskapet begynner å tjene penger, så har du mulighet til å tilbakebetale innbetalt kapital (nedsettelse av overkursfond) som et alternativ til utbytte. Da betaler du ikke skatt der og da, men du slipper jo ikke unna skatten. For inngangsverdien på aksjene dine nedreguleres tilsvarende slik at du vil betale mye mer skatt når du selger aksjene. Hvis du betalte 10 kroner pr aksje, har tatt ut 3 kr pr aksje på denne måten og selger aksjene for 12 kroner, så vil du måtte skatte av 5 kr pr aksje i gevinst i stedet for 2 kr. Så skatten må du betale, men du vil selvsagt ha mulighet til å reinvestere pengene før skatten "forfaller" til betaling.

Når det gjelder skatt for de "litt rike" - altså de som står i lønnet arbeid og tjener noe mer enn gjennomsnittet, så synes jeg egentlig ikke man har så mye å klage over. Tenker f.eks. for min egen del, jeg tjener ca 1,5m og skatter ca 600.000. Jeg synes dette er helt greit, såfremt skattepengene blir brukt på en hensiktsmessig måte. Jeg sier ikke at vi skal ha DOGE i Norge, men jeg oppfatter at Staten har kjøpt seg litt ut av arbeidsledighet med oljepenger og etablert et enormt og saktearbeidende byråkrati i det offentlige. Kanskje man skulle akseptert litt høyere arbeidsledighet for å unngå dette? Jeg vet ikke, men som jeg sa i forrige innlegg, jeg tror man i framtiden vil bli nødt til å se mer på hvordan vi kan legge til rette for vekst i Norge også uten olje. Da trenger vi rammevilkår som gjør det attraktivt å drive næringsvirksomhet i Norge, og dessverre trenger bedrifter kapital (at eier tar risiko ved å starte virksomhet i Norge).

Der jeg mener formueskatten treffer feil i dag (og dette er en villet politikk fra Støre-regjeringen som økte verdigrunnlaget for primærbolig over hhv. 10 og 15 mill til 50% og 75%), er for pensjonister som sitter i dyre boliger. Jeg ser f.eks. på min mor - hun er så langt fra rik som man kan bli, men bygget en stor bolig på 80-tallet som har høy ligningsverdi (og høyere etter Støres grep jeg nevnte over). Hun må i dag låne penger for å betale formueskatt siden hun har lav pensjon. Jeg synes ikke det er riktig. Da er det bedre å ha et stort bunnfradrag i formueskatten slik at den ikke rammer såpass urettferdig.

Jeg synes ikke Norge kan ha formuesskatt når andre land ikke har det. Det har fungert veldig dårlig 

Det har vært stor utflytting av kapital og bråstopp i oppstarter i Norge (bortsett fra masse små "papir-firma" som opprettes for å unngå skatt). 

Norge har et helt spesielt behov for å bygge opp noe som kan erstatte olje og gass. Da må vi tåle å se at noe vokser og blir stort.

Det sier mye at mange setter likhetstegn mellom å betale skatt og å bidra til fellesskapet. Oppgaven til et snekkerfirma å primært å bygger hus så folk har det sted å bo. Sekundært at de ansatte har et levebrød. De eksisterer ikke bare for å finansiere staten.

ISW skrev (13 minutter siden):

Ja, når det gjelder utbytteskatt, så finnes det måter å (midlertidig) omgå denne på

Jeg vil kommentere den veldig kort.

Det å ta ut utbytte til et firma er som å flytte penger mellom to kontorer man selv disponerer.

Man tjener altså ikke fem flate øre på det, så hvorfor i all verden skulle man betale skatt?

Endret av Grendel
Grendel skrev (Akkurat nå):

Jeg vil kommentere den veldig kort.

Det å ta ut utbytte til et firma er som å flytte penger mellom to kontorer man selv disponerer.

Man tjener ikke fem flate øre på så hvorfor i all verden skulle man betale skatt?

Ideen er vel at i og med at selskapsskatten er såpass mye lavere enn skatt på lønnsinntekt (som har trinnskatt og trygdeavgift på toppen av den alminnelige skattesatsen) så trengs det kompenserende mekanismer for å unngå at aktive eiere ikke bare tar ut utbytte framfor lønn. For et par tiår siden da det ikke var utbytteskatt på samme måte, fantes jo delingsreglene i foretak der eier også var ansatt, gjennom at det ble beregnet personinntekt av foretakets overskudd (kan ikke disse reglene helt i detalj, det er en stund siden). 

Grendel skrev (4 minutter siden):

Oppgaven til et snekkerfirma å primært å bygger hus så folk har det sted å bo. Sekundært at de ansatte har et levebrød.

Jeg mener at teknisk sett er oppgaven til et selskap å skape høyest mulig avkastning på pengene som eierne har investert.

En rasjonell bedrift vil skvise både leverandører, kunder og ansatte så mye de overhodet kan og slipper unna med for å jobbe for denne målsetningen.

Når næringslivspolitikk blir utformet må vi ha disse forutsetningene i minnet, slik at vi ikke blir lurt til å tro at bedrifter har et slags ideelt eller veldedig grunnlag.

Hvis det f.eks ikke finnes byggeforskrifter, ville mange snekkerfirma (for å bruke ditt eksempel), bygge så dårlige hus som mulig (uten å ødelegge for fremtidig business) og utnytte arbeiderne så mye som mulig (så langt det går av hensyn til f.eks omdømme).

ISW skrev (16 minutter siden):

Staten har kjøpt seg litt ut av arbeidsledighet med oljepenger og etablert et enormt og saktearbeidende byråkrati i det offentlige. Kanskje man skulle akseptert litt høyere arbeidsledighet for å unngå dette?

Jeg tenker det er viktig å huske på at ikke all offentlig sektor er unødvendig byråkrati. Jeg vil gjerne beholde både leger og lærere, og til og med noen ansatte i Nav etc. Jeg er derimot stor tilhenger av å kutte i mengden bullshit-jobber både de offentlig og privat.

ISW skrev (18 minutter siden):

Der jeg mener formueskatten treffer feil i dag (og dette er en villet politikk fra Støre-regjeringen som økte verdigrunnlaget for primærbolig over hhv. 10 og 15 mill til 50% og 75%), er for pensjonister som sitter i dyre boliger. Jeg ser f.eks. på min mor - hun er så langt fra rik som man kan bli, men bygget en stor bolig på 80-tallet som har høy ligningsverdi (og høyere etter Støres grep jeg nevnte over). Hun må i dag låne penger for å betale formueskatt siden hun har lav pensjon. Jeg synes ikke det er riktig. Da er det bedre å ha et stort bunnfradrag i formueskatten slik at den ikke rammer såpass urettferdig.

Ja, dette er symbolpolitikk for å ramme de jeg vil kalle «litt rike», som det finnes såpass mange av at de absolutt er en del av «vanlige folk». Denne gruppen av befolkningen skatter allerede mye. Det er de aller rikeste jeg mener vi må forsøke å få noen skatteinntekter ut av, fordi det faktisk oppleves «urettferdig» at en hardtarbeidende og høyt lønnet betaler 40% skatt, mens den styrtrike arvingen betaler nesten 0.

Sokk skrev (19 minutter siden):

Jeg tenker det er viktig å huske på at ikke all offentlig sektor er unødvendig byråkrati. Jeg vil gjerne beholde både leger og lærere, og til og med noen ansatte i Nav etc. Jeg er derimot stor tilhenger av å kutte i mengden bullshit-jobber både de offentlig og privat.

Nei, det har jeg ikke sagt. Selvfølgelig har vi bruk for offentlig sektor. Men det er nok også en del bullshit-jobber, og jeg tror det er flere av de i det offentlige enn i privat sektor (selv om dette ikke er svart-hvitt)

Sokk skrev (19 minutter siden):

fordi det faktisk oppleves «urettferdig» at en hardtarbeidende og høyt lønnet betaler 40% skatt, mens den styrtrike arvingen betaler nesten 0.

Ja, når du blir ferdig utdannet, tror jeg vi blir litt i samme båt når det gjelder lønnsinntekt. Med det sagt er jeg tilhenger av en progressiv skattemodell innen rimelighetens grenser.

Endret av ISW

Annonse

ISW skrev (18 minutter siden):

Ja, når du blir ferdig utdannet, tror jeg vi blir litt i samme båt når det gjelder lønnsinntekt. Med det sagt er jeg tilhenger av en progressiv skattemodell innen rimelighetens grenser.

Altså, been there, done that. Når marginalskatten begynner å nærme seg 50% og hele bonusen blir trukket 50% som ekstrainntekt. Men den skatten betalte jeg virkelig med glede fordi det betydde at jeg hadde en god nok lønn til å leve romslig, jeg hadde penger å avse hver måned, tenkte meg ikke om før innkjøp og jeg sparte et betydelig beløp hver måned. Jeg synes ikke vi har for høy skatt på lønnsinntekt, og progressiv beskatning / trinn skatt fungerer fint og oppleves rettferdig.

Jeg elsker forresten offentlig helsevesen, gratis skole og rimelig barnehage, lånekassen og samordna opptak, goder som man nyter godt av både som fattig og rik. 

(Det var edrueliggjørende å oppleve fallet ned til alenemor på Nav, det må jeg innrømme). 

Men la nå disse laksemilliardene komme inn i statskassen både den ene og den andre veien, mener nå jeg. 

Endret av Sokk
Sokk skrev (2 timer siden):

Jeg mener at teknisk sett er oppgaven til et selskap å skape høyest mulig avkastning på pengene som eierne har investert.

 

Det du skriver stemmer, men det står heller ikke i motsetning til det jeg skrev. Alle bedrifter penger ved å selge noe som andre synes det er verd å betale for. Altså tjener de penger gjennom å skape noe som per definisjon har verdi for andre. Det finnes svindel-bedrifter og bullshitbedrifter, men det er ikke normalen.

Sokk skrev (2 timer siden):

En rasjonell bedrift vil skvise både leverandører, kunder og ansatte så mye de overhodet kan og slipper unna med for å jobbe for denne målsetningen.

Ikke helt enig der. En rasjonell bedrift må ha fornøyde ansatte og tenke langsiktig mhp underleverandører. Fremfor alt må kundene være fornøyde.

Det er offentlig sektor som kan slippe unna med å behandle både ansatte og klienter dårlig. De kjører veldig på anbud og pris fremfor å bygge en gjensidig bra relasjon. Det er ikke er rett og slett ikke bryet verd å jobbe for dem.

 

PS: Jeg er ikke imot skatt. Jeg synes bare formuesskatt (når andre land ikke har det) er uforholdsmessig destruktivt. Man risikerer å få høy skatt uten å ha penger. Nå sier forskere helt korrekt at det vil være mulig å skaffe pengene for de aller fleste men de glemmer den psykologien i det.

Øk heller selskapsskatten og skatt på utbytte.

Endret av Grendel
AnonymBruker
7 hours ago, Sokk said:

Det er veldig vanskelig å lage en skattepolitikk som treffer 100% slik den skal. Det vil alltid være smutthull og det vil alltid være urettferdige utslag. Jeg snakket bl.a med en i går som måtte bruke en del av uføretrygden sin hver måned for å betale formuesskatt, og vedkommende har jo strengt tatt ganske dårlig råd. Jeg forstår også at det kan være utfordrende for enkelte som blir tvunget til å ta ut utbytte fra selskapet sitt for å betale formuesskatten.

Jeg er enig i at med kombinasjonen av selskapsskatt og utbytteskatt så skatter man så det holder av inntekter gjennom eget selskap, dersom man tar dette ut direkte som i regnestykket ditt. 

Det er likevel mange måter å omgå utbytteskatt på, gjennom å sette opp holdingsstrukturer og alltid reinvestere pengene. (Det forekommer også en del skattesnylting i slike strukturer i form av dyre eiendeler som eiendommer, privatfly og helikoptre som blir eid av selskapene og brukt privat. Det er jo ikke lov uten å skatte, men det er vanskelig å føre tilsyn med alt.)

De høytlønnede og de «litt rike» i Norge betaler mye skatt og bidrar absolutt med sin del. Utfordringen er at dersom man er svært rik er det mulig å organisere seg slik at man betaler svært lite skatt. Og det tenker jeg er urimelig og fører til at fellesskapet går glipp av inntekter. Formuesskatt er så langt det nærmeste vi har kommet å være i stand til å inndrive mer skatt fra de aller rikeste. Derfor er jeg tilhenger av den (eventuelt et alternativ som oppfyller samme formål). 

Jeg tror ikke vi er i stand til eller bør gå inn i en slags skattekonkurranse for å gjøre Norge skattemessig mest mulig attraktivt for rike. Vi vil alltid bli utkonkurrert av ulike «skatteparadiser». 

Jeg har ikke fasiten på alt hva som skaper gode vilkår for bedrifter i Norge, men jeg og sikkert mange andre tilhengere av formuesskatt, ønsker jo ikke å utrydde eller strupe privat næringsliv. Det må likevel finnes en balanse mellom å skape gode vekstvilkår uten at det betyr at man skal bøye seg fullstendig for kapitaleierne, både når det gjelder skatt og f.eks arbeideres rettigheter. Jeg tenker det er et viktig verdivalg/standpunkt at man i det minste skal forsøke å skape en balanse, selv om det er vanskelig å treffe blink 100%.

Formuesskatten er en av de mest skadelige og urettferdige skattene i det norske skattesystemet. Den er ikke bare økonomisk ødeleggende, men også moralsk forkastelig. Den straffer dem som har vært dyktige, flittige og risikovillige – de som har skapt verdier, arbeidsplasser og innovasjon i samfunnet. Det er på tide å avskaffe denne relikvien fra en annen tid.

La oss begynne med det grunnleggende: Formuesskatten er en skatt på penger som allerede er skattlagt. Du har tjent dine penger, betalt inntektsskatt, investert dem – og så skal staten komme hvert eneste år og ta en bit til, bare fordi du har vært flink med pengene dine? Det er som å bøtelegge folk for å ha spart.

Konsekvensene er ikke bare urimelige, de er direkte skadelige. Norske eiere tvinges til å ta ut penger fra selskapene sine for å betale skatt på papirverdier. Det betyr mindre investering, færre nye arbeidsplasser og svekket konkurranseevne. Mens utenlandske eiere slipper unna, må norske gründere og bedriftseiere blø – og noen gir rett og slett opp og flytter ut.

For hvem tjener egentlig på dette? Staten får inn småpenger i forhold til hva det koster Norge i tapt verdiskaping og kapitalflukt. Dette er symbolpolitikk på sitt mest destruktive – et ideologisk korstog mot rikdom, ikke en rasjonell økonomisk politikk. I stedet for å bygge opp næringslivet, river vi det ned – og det med åpne øyne.

Det verste er at dette skjer under dekke av «rettferdighet». Men det er ikke rettferdig å kreve at folk skal betale skatt på eiendommer og aksjer som kanskje har økt i verdi, men som ikke gir dem likvide midler. Det er ikke rettferdig å forskjellsbehandle norske eiere, og det er ikke rettferdig å svekke de små og mellomstore bedriftene i distriktene som nå må kutte i utvikling og ansatte for å møte statens krav.

Formuesskatten er et hinder for norsk vekst og velstand. Den gjør Norge til et mindre attraktivt land å drive virksomhet i. Det er en grunn til at nesten ingen land lenger har formuesskatt. Den er gammeldags, skadelig og urettferdig – og den må bort.

Anonymkode: 86249...05e

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Formuesskatten er en av de mest skadelige og urettferdige skattene i det norske skattesystemet. Den er ikke bare økonomisk ødeleggende, men også moralsk forkastelig. Den straffer dem som har vært dyktige, flittige og risikovillige – de som har skapt verdier, arbeidsplasser og innovasjon i samfunnet. Det er på tide å avskaffe denne relikvien fra en annen tid.

La oss begynne med det grunnleggende: Formuesskatten er en skatt på penger som allerede er skattlagt. Du har tjent dine penger, betalt inntektsskatt, investert dem – og så skal staten komme hvert eneste år og ta en bit til, bare fordi du har vært flink med pengene dine? Det er som å bøtelegge folk for å ha spart.

Konsekvensene er ikke bare urimelige, de er direkte skadelige. Norske eiere tvinges til å ta ut penger fra selskapene sine for å betale skatt på papirverdier. Det betyr mindre investering, færre nye arbeidsplasser og svekket konkurranseevne. Mens utenlandske eiere slipper unna, må norske gründere og bedriftseiere blø – og noen gir rett og slett opp og flytter ut.

For hvem tjener egentlig på dette? Staten får inn småpenger i forhold til hva det koster Norge i tapt verdiskaping og kapitalflukt. Dette er symbolpolitikk på sitt mest destruktive – et ideologisk korstog mot rikdom, ikke en rasjonell økonomisk politikk. I stedet for å bygge opp næringslivet, river vi det ned – og det med åpne øyne.

Det verste er at dette skjer under dekke av «rettferdighet». Men det er ikke rettferdig å kreve at folk skal betale skatt på eiendommer og aksjer som kanskje har økt i verdi, men som ikke gir dem likvide midler. Det er ikke rettferdig å forskjellsbehandle norske eiere, og det er ikke rettferdig å svekke de små og mellomstore bedriftene i distriktene som nå må kutte i utvikling og ansatte for å møte statens krav.

Formuesskatten er et hinder for norsk vekst og velstand. Den gjør Norge til et mindre attraktivt land å drive virksomhet i. Det er en grunn til at nesten ingen land lenger har formuesskatt. Den er gammeldags, skadelig og urettferdig – og den må bort.

Anonymkode: 86249...05e

Det er et eller annet med denne litt svulstige måten å skrive på som gir meg veldig ChatGPT-vibes. Da har jeg opplevd det også. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...