For noen kan det være attraktivt å være syk og innlagt i psykiatrien

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep og svar til dette.

Admin

[AnonymBruker]

frosken skrev (16 timer siden):

Forfatteren av denne teksten har skrevet flere artikler om simulering, - jeg synes det er et påfallende fokus å ha dersom du jobber som psykiatrisk sykepleier. 

At sykdom _kan_ gi sekundærgevinster er usedvanlig gammelt nytt. Og at noen mennesker - av veldig ulike grunner - fremstiller sine vansker som mer omfattende enn hva de fleste andre ville ha beskrevet i en tilsvarende situasjon - er jo heller ikke nytt. Folk er forskjellige, også når de formidler sine vansker. 

Påstanden "Forskning viser at mellom 6 og 13 prosent av pasienter som er innlagt i psykiatrien, enten overdriver eller simulerer sine lidelser (8,25)." er for øvrig spekulativ, de oppgitte kildene gir ikke grunnlag for påstanden. Teksten er svak faglig sett, selv om hun til stadighet henviser til forskning - uten at det virker som om hun alltid forstår den forskningen hun viser til. 

Så bra. Kan bli litt redd for at å berette om det jeg greier av tiltak som skal hjelpe meg opp gjør at jeg ikke blir trodd på det andre jeg sier som jeg ikke får til. Er ærlig om både det jeg mestrer, det mest destruktive og alt derinmellom. 

Anonymkode: 5bc99...e8d

[AnonymBruker]

frosken skrev (På 16.4.2025 den 22.50):

Forfatteren av denne teksten har skrevet flere artikler om simulering, - jeg synes det er et påfallende fokus å ha dersom du jobber som psykiatrisk sykepleier. 

At sykdom _kan_ gi sekundærgevinster er usedvanlig gammelt nytt. Og at noen mennesker - av veldig ulike grunner - fremstiller sine vansker som mer omfattende enn hva de fleste andre ville ha beskrevet i en tilsvarende situasjon - er jo heller ikke nytt. Folk er forskjellige, også når de formidler sine vansker. 

Påstanden "Forskning viser at mellom 6 og 13 prosent av pasienter som er innlagt i psykiatrien, enten overdriver eller simulerer sine lidelser (8,25)." er for øvrig spekulativ, de oppgitte kildene gir ikke grunnlag for påstanden. Teksten er svak faglig sett, selv om hun til stadighet henviser til forskning - uten at det virker som om hun alltid forstår den forskningen hun viser til. 

Dette har jeg også lagt merke til. Jeg er heller ikke imponert over tekstene, men ser at mange andre er det. Håper hun jobber med noe annet nå, for å si det sånn. 

Anonymkode: ee859...446

[AnonymBruker]

DID er jo en diagnose man ser en epidemi av. Som flere hevder ikke eksisterer. Man har kjente personer som har innrømmet simulering som feks den Svenske simulanten Thomas Quick, som hevdet han var seriemorder og som fikk benzo når han ‘hjalp’ politiet lete etter påståtte offer.

Jeg kan ikke påstå DID ikke er en reell sykdom, men den er som en epidemi, og øker i omfang i media, populær kultur og blant pasientene til terapeuter som tror diagnosen er reell. Mens pasienter hos konservative psykiatere nesten aldri får diagnosen.

Anonymkode: 128f0...0c8

[AnonymBruker]

https://www.psychologytoday.com/us/blog/psych-unseen/202302/the-debate-over-whether-dissociative-identity-disorder-is-real?amp

Anonymkode: 128f0...0c8

[Glitter]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

DID er jo en diagnose man ser en epidemi av. Som flere hevder ikke eksisterer. Man har kjente personer som har innrømmet simulering som feks den Svenske simulanten Thomas Quick, som hevdet han var seriemorder og som fikk benzo når han ‘hjalp’ politiet lete etter påståtte offer.

Jeg kan ikke påstå DID ikke er en reell sykdom, men den er som en epidemi, og øker i omfang i media, populær kultur og blant pasientene til terapeuter som tror diagnosen er reell. Mens pasienter hos konservative psykiatere nesten aldri får diagnosen.

Anonymkode: 128f0...0c8

At flere står fram i media med en diagnose er ikke nødvendigvis fordi flere får den, men heller at tabuet letter og folk dermed tørr å åpne seg opp.

Kan godt hende noen simulering, men det vil jeg påstå er i sterkt mindretall. 

Hvorfor skulle egentlig noen få andre til å tro det? 

[AnonymBruker]

7 minutes ago, Glitter said:

At flere står fram i media med en diagnose er ikke nødvendigvis fordi flere får den, men heller at tabuet letter og folk dermed tørr å åpne seg opp.

Kan godt hende noen simulering, men det vil jeg påstå er i sterkt mindretall. 

Hvorfor skulle egentlig noen få andre til å tro det? 

Problemet er ikke at det ikke er et tabu lenger, men at å ha diverse psykiske lidelser idag er populært og noe mange yngre syns er kult. Jeg tror ikke det handler om at folk ikke åpnet opp tidligere fordi de som hadde den diagnosen ville uansett fungert så dårlig og hatt så store problemer at det ville blitt fanget opp. 

Anonymkode: f36d1...6f6

[AnonymBruker]

Glitter skrev (17 minutter siden):

At flere står fram i media med en diagnose er ikke nødvendigvis fordi flere får den, men heller at tabuet letter og folk dermed tørr å åpne seg opp.

Kan godt hende noen simulering, men det vil jeg påstå er i sterkt mindretall. 

Hvorfor skulle egentlig noen få andre til å tro det? 

Jeg har ikke tenkt å gå i polemikk, da det dreier seg om folk i sårbare situasjoner som vris i feil retning av ukritiske behandlere. Men det jeg skrev er velkjent. Sosiokulturell konstruert diagnose.

Anonymkode: 128f0...0c8

[psykedeliker]

Glitter skrev (14 minutter siden):

Hvorfor skulle egentlig noen få andre til å tro det? 

Det kan være mange ulike grunner til at folk simulerer diagnoser. Noen ganger er det helt nødvendig for å overleve, f.eks. hvis man ikke blir trodd når man søker hjelp for reélle problemer. Da må man simulere en diagnose for å i det hele tatt få noe hjelp, og samtidig prøve å løse problemene på egen hånd.

[Eva Sofie]

frosken skrev (På 16.4.2025 den 22.50):

Forfatteren av denne teksten har skrevet flere artikler om simulering, - jeg synes det er et påfallende fokus å ha dersom du jobber som psykiatrisk sykepleier.

Ja, det samme har jeg tenkt. Jeg har sett hennes artikler dukke opp siden 2020, men jeg ser at hun har fokusert på ulike temaer siden 2017. I tillegg til at det er et påfallende fokus å ha som helsepersonell i psykiatrien, blir jeg nysgjerrig på hva hun personlig ønsker å oppnå.

frosken skrev (På 16.4.2025 den 22.50):

Teksten er svak faglig sett, selv om hun til stadighet henviser til forskning - uten at det virker som om hun alltid forstår den forskningen hun viser til. 

Om en ser på kildehenvisningene, er en del av de mer enn 20 år gamle, noen nærmer seg også 30 år gamle. Særlig innen dissosiasjon har det skjedd store fremskritt de siste 20 årene.

 

Hun skrev en artikkel i Sykepleien.no med omtrent samme temaet, med en litt annen vinkling, hvor hun møtte stor motstand fra fagmiljøene.

[psykedeliker]

Eva Sofie skrev (3 minutter siden):

Hun skrev en artikkel i Sykepleien.no med omtrent samme temaet, med en litt annen vinkling, hvor hun møtte stor motstand fra fagmiljøene.

Vi trenger folk som utfordrer den stilltiende konsensusen og gruppetenkningen i mange fagmiljøer.

[Sokk]

Eva Sofie skrev (23 minutter siden):

Hun skrev en artikkel i Sykepleien.no med omtrent samme temaet, med en litt annen vinkling, hvor hun møtte stor motstand fra fagmiljøene.

Jeg fant artikkelen i sykepleien. Den er trukket tilbake og den inneholder omtrent nøyaktig det samme (like avsnitt og formuleringer) som teksten det er linket til i denne tråden. 
https://sykepleien.no/fag/2020/06/trukket-tilbake-dissosiativ-identitetsforstyrrelse-spiller-noen-skuespill

Jeg antar hun slipper unna med copy paste fordi originalen ble trukket.

Hun gjør i den artikkelen også noen ganske brede generaliseringer om hva som karakteriserer personer med eupf, som det ikke er holdepunkter for i diagnosekriteriene (bl.a. at de er oppmerksomhetssøkende og kommer med kriminelle utspill). Selv om noen personer med eupf kan ha disse trekkene, så er det en grov generalisering å anta at alle har disse trekkene og skal behandles deretter.

Tenk for en skrekk å være i en sårbar tilstand og bli møtt med holdninger om at timen avlyses om «du simulerer», at sykepleierne skal være «på vakt» mot deg og at brukermedvirkning ikke er hensiktsmessig for en hel pasientgruppe.

Jeg innså nå at jeg har lest en av innleggene hennes tidligere, om at pasienter med eupf ikke må møtes med for mye empati. Tenk det! At man blir nektet empati pga diagnosen man har fått. Hvordan i all verden skal det hjelpe en pasientgruppe som kanskje bærer på en historie med mange vonde møter med andre mennesker (Jeg mener man kan kombinere tydelige rammer og forutsigbare grenser med empati…)

Den siste tiden har hun visst gått over til å engasjere seg i transdebatten. (Hun liker tydeligvis å angripe marginaliserte grupper).

[AnonymBruker]

Ja, det er en merkelig og repeterende agenda hun har. 

Personlig er jeg mer opptatt av de som har pådratt seg tics av å se videoer av  Tourettes og lignende på tiktok under pandemien. 

Anonymkode: ee859...446

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva som er så fælt med det hun skriver? Skal politisk korrekthet sensurere kliniske observasjoner?  Hun spør noen spørsmål som er høyst relevante. 

Anonymkode: 128f0...0c8

[AnonymBruker]

Sokk skrev (20 minutter siden):

Jeg fant artikkelen i sykepleien. Den er trukket tilbake og den inneholder omtrent nøyaktig det samme (like avsnitt og formuleringer) som teksten det er linket til i denne tråden. 
https://sykepleien.no/fag/2020/06/trukket-tilbake-dissosiativ-identitetsforstyrrelse-spiller-noen-skuespill

Jeg antar hun slipper unna med copy paste fordi originalen ble trukket.

Hun gjør i den artikkelen også noen ganske brede generaliseringer om hva som karakteriserer personer med eupf, som det ikke er holdepunkter for i diagnosekriteriene (bl.a. at de er oppmerksomhetssøkende og kommer med kriminelle utspill). Selv om noen personer med eupf kan ha disse trekkene, så er det en grov generalisering å anta at alle har disse trekkene og skal behandles deretter.

Tenk for en skrekk å være i en sårbar tilstand og bli møtt med holdninger om at timen avlyses om «du simulerer», at sykepleierne skal være «på vakt» mot deg og at brukermedvirkning ikke er hensiktsmessig for en hel pasientgruppe.

Jeg innså nå at jeg har lest en av innleggene hennes tidligere, om at pasienter med eupf ikke må møtes med for mye empati. Tenk det! At man blir nektet empati pga diagnosen man har fått. Hvordan i all verden skal det hjelpe en pasientgruppe som kanskje bærer på en historie med mange vonde møter med andre mennesker (Jeg mener man kan kombinere tydelige rammer og forutsigbare grenser med empati…)

Den siste tiden har hun visst gått over til å engasjere seg i transdebatten. (Hun liker tydeligvis å angripe marginaliserte grupper).

Hva mener hun med "kriminelle utspill", vet du det? Spør fordi jeg lurer på om jeg blir betraktet som en person med eupf.

Anonymkode: 86394...8d9

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva mener hun med "kriminelle utspill", vet du det? Spør fordi jeg lurer på om jeg blir betraktet som en person med eupf.

Anonymkode: 86394...8d9

Aner virkelig ikke hva hun mente med det. Det var som del av en oppramsing av ting som etter hennes syn kjennetegner både eupf og de som simulerer.

Jeg frykter at alle kvinner med psykisk lidelse risikerer å bli betraktet som en person med eupf og bli dårligere behandlet på grunn av det. Jeg lurer på om ikke jeg har fått slik behandling selv noen ganger.

(Og nei, løsningen er ikke å overbevise alle om at jeg ikke har eupf, løsningen må være 1) å redusere fordommer og forutinntatthet, og 2) behandle alle med respekt uavhengig av diagnose - det burde ikke ha vært et problem å bli tatt for å ha eupf) 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva mener hun med "kriminelle utspill", vet du det?

Det er mulig hun refererer til de som er involvert i mate crime, enten som uvitende offer eller aktiv deltaker (evt. noe i gråsonen midt i mellom), men det burde hun ha presisert.