Tenk om jeg ikke blir frisk

[AnonymBruker]

Uff, jeg teller bare ned dager til behandling, og nå også til avtale på DPS. Vet ikke hvorfor.  Det er kanskje noe trygt ved det. Hvilket liv er det når det blir det viktigste? Blir jeg tatt for godt vare på? 

Jeg har hele dager til rådighet, og jeg teller ned timer til jeg kan sove. 

Til vanlig med hele dager til rådighet ville jeg gått lange turer, alene eller med venner, ordna litt i huset, og lest. Kunne nesten reist på ferie aleine og hatt det fint bare jeg hadde bøker og turterreng.  Nå orker jeg bare korte turer og det er både vanskelig å forstå hva jeg leser, og uinteressant.

Det har vært sånn før, og jeg har blitt meg selv igjen.  Men tenk om jeg ikke blir meg selv igjen denne gangen?

Anonymkode: cf6d3...9df

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva du spør om her. Hvordan syk er du? Hva er diagnosen? 

Anonymkode: fee88...110

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vet ikke helt hva du spør om her. Hvordan syk er du? Hva er diagnosen? 

Anonymkode: fee88...110

Vet ikke heller. Er deprimert. Gått fra alvorlig til moderat. Likevel redd det stopper her. 

Anonymkode: cf6d3...9df

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vet ikke heller. Er deprimert. Gått fra alvorlig til moderat. Likevel redd det stopper her. 

Anonymkode: cf6d3...9df

Hvorfor er du deprimert? Hva har du gjort for å bli bedre? 

Anonymkode: fee88...110

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvorfor er du deprimert? Hva har du gjort for å bli bedre? 

Anonymkode: fee88...110

Vet ikke hvorfor.  Ja, gjør en del.

Anonymkode: cf6d3...9df

[Glitter]

Tror jeg skjønner hva du mener. Vanskelig å vite om en kan bli bedre. Uavhengig av innsats. 

Endret torsdag kl 17:57 av Glitter

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vet ikke hvorfor.  Ja, gjør en del.

Anonymkode: cf6d3...9df

Javel da er det jo lett å hjelpe deg. 

Anonymkode: fee88...110

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Javel da er det jo lett å hjelpe deg. 

Anonymkode: fee88...110

?

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Uff, jeg teller bare ned dager til behandling, og nå også til avtale på DPS. Vet ikke hvorfor.  Det er kanskje noe trygt ved det. Hvilket liv er det når det blir det viktigste? Blir jeg tatt for godt vare på? 

Jeg har hele dager til rådighet, og jeg teller ned timer til jeg kan sove. 

Til vanlig med hele dager til rådighet ville jeg gått lange turer, alene eller med venner, ordna litt i huset, og lest. Kunne nesten reist på ferie aleine og hatt det fint bare jeg hadde bøker og turterreng.  Nå orker jeg bare korte turer og det er både vanskelig å forstå hva jeg leser, og uinteressant.

Det har vært sånn før, og jeg har blitt meg selv igjen.  Men tenk om jeg ikke blir meg selv igjen denne gangen?

Anonymkode: cf6d3...9df

Hvis du har blitt frisk igjen tidligere, så blir du høyst sannsynlig det denne gangen også. Prøv om du kan huske hva som hjalp deg forrige gang, og gjør mest mulig av det:-)

[AnonymBruker]

Oss som har aspergers blir aldri friske. Det må man bare lære seg å leve med.

Anonymkode: 6ab57...82c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Oss som har aspergers blir aldri friske. Det må man bare lære seg å leve med.

Anonymkode: 6ab57...82c

Viktig å være sikker på diagnosen da. Jeg hadde asperger, men da jeg fikk psykoselidelse i stedet så ble asperger tatt vekk. Tror de tenkte symptomene jeg hadde på as kunne forklares med psykoselidelsen. Og jeg var jo mildt rammet av asperger. Men uansett så har jeg symptomer man kan få av asperger og det er vanskelig å komme noen vei sosialt sett. 

[Vendi]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det har vært sånn før, og jeg har blitt meg selv igjen.  Men tenk om jeg ikke blir meg selv igjen denne gangen?

Det er en vanlig ting å tenke, tror jeg. I alle fall er det sånn for meg. Når jeg er midt oppi det med begge beina, så er det lett å tro at jeg aldri vil bli bra igjen. Jeg kan også miste av syne at jeg har hatt bedre dager før. Men da må man bare forsøke å bruke fornuften med bakgrunn i tidligere erfaringer, og gjenta for seg selv at det vil gå over og at det vil bli bedre igjen. Også denne gangen. Sannsynligheten for det er jo stor. God bedring!

[AnonymBruker]

frosken skrev (9 timer siden):

Hvis du har blitt frisk igjen tidligere, så blir du høyst sannsynlig det denne gangen også. Prøv om du kan huske hva som hjalp deg forrige gang, og gjør mest mulig av det:-)

Ja, mest sannsynlig, og jeg er en del bedre etter jeg starta på behandling,  men det er fortsatt så langt igjen, og er redd bedringen stopper her, og det er fortsatt ikke et liv jeg vil leve ( ikke suicidal nå, vil bare ikke leve sånn i en evighet) Gjør det samme som forrige gang

Anonymkode: cf6d3...9df

[AnonymBruker]

Vendi skrev (8 timer siden):

Det er en vanlig ting å tenke, tror jeg. I alle fall er det sånn for meg. Når jeg er midt oppi det med begge beina, så er det lett å tro at jeg aldri vil bli bra igjen. Jeg kan også miste av syne at jeg har hatt bedre dager før. Men da må man bare forsøke å bruke fornuften med bakgrunn i tidligere erfaringer, og gjenta for seg selv at det vil gå over og at det vil bli bedre igjen. Også denne gangen. Sannsynligheten for det er jo stor. God bedring!

På det dårligste tenkte jeg på tidligere erfaringer og bevarte håpet. Nå er jeg egentlig noe bedre, men det har vart i to måneder, og blir nok mer og mer motløs ettersom tiden går.Føler kanskje bedringen har stoppa litt opp. Det pleier kanskje gå litt i rykk og napp. Jeg husker ikke, er det vanlig?

Takk!

Anonymkode: cf6d3...9df

[AnonymBruker]

8 hours ago, Glitter said:

Viktig å være sikker på diagnosen da. Jeg hadde asperger, men da jeg fikk psykoselidelse i stedet så ble asperger tatt vekk. Tror de tenkte symptomene jeg hadde på as kunne forklares med psykoselidelsen. Og jeg var jo mildt rammet av asperger. Men uansett så har jeg symptomer man kan få av asperger og det er vanskelig å komme noen vei sosialt sett. 

Diagnosen er sikker. Og det gjør det vanskelig å komme noen vei sosialt sett, ja.

Anonymkode: 6ab57...82c

[AnonymBruker]

Har ikke aspergers.  Ikke det som er problemet nå uansett. Da er vel det en del av "meg selv" i såfall,  og jeg vil bli meg selv igjen. Tror min diagnose er ganske sikker

Anonymkode: cf6d3...9df

[Adeie]

Man forandrer seg gjennom hele livet. Er vanlig å forandre seg etter en lang sykdomsperiode. Det blir ikke mer negativt enn du gjør det til selv.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Oss som har aspergers blir aldri friske. Det må man bare lære seg å leve med.

AS er ikke en sykdom, men et syndrom.

[AnonymBruker]

16 minutes ago, psykedeliker said:

AS er ikke en sykdom, men et syndrom.

Blir aldri normalt velfungerende samfunnsborger som bidrar da.

Anonymkode: 6ab57...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Blir aldri normalt velfungerende samfunnsborger som bidrar da.

Anonymkode: 6ab57...82c

Jo, er mange med asbergers som jobber. 

Anonymkode: 4d6dd...cc5