Får ikke til privatlivet

[AnonymBruker]

Flere som får til fastlagte roller men ikke har det bra privat?

I dag har jeg igjen uforutsett fri. Søkte på vakt i dag, siden den vanlige jobben min er stengt i dag. Ettersom jeg ikke fikk vakt har jeg en dårlig dag. Får emosjonelle plutselige utbrudd, er rastløs, får ikke gjort noe og er absolutt ikke en som nyter fridagen i dag. Jeg evner ikke, har vist seg nesten hver gang jeg har fri, å slappe av eller finne mening i en fridag. Ender med å døse bort dagen og kjenne meg uopplagt, er engstelig, rastløs, plutselig må jeg grine litt eller jeg blir plutselig rørt, plutselig trist (?), går rundt og svetter og veksler liksom bare mellom å gå og ta en røyk (synes det smaker pyton for øyeblikket og gir meg en enda mer dårligere følelse i kroppen), legge meg i senga igjen, sette meg på sofaen eller bare gå rundt uten mål og mening. Så har jeg fått vondt i nakken av en dårlig natt, kjenner meg kvalm og veksler mellom å spise noe, kvitte meg med det igjen osv. Har ikke mat hjemme men blir bare sånn noe pålegg, et egg eller hva jeg finner i kjøleskapet. Føler meg ikke sulten, men er jo uvel av at jeg ikke har spist siden i natt, som endte med at jeg følte meg enda mer uvel og måtte kvitte meg med det av ikke helt klare grunner. Midt på natten ble det til at jeg tyllet i meg en boks med øl i et forsøk på å bli roligere. Hadde ikke lyst på i det hele tatt men står ikke på sobril eller annet, så må bare finne løsninger som funker. Nå funket ikke det, og det kjennes ut som jeg er helt forvirret og i ørska, sliten og rastløs på samme tid. Det er ganske anstrengende å ha det slik og tiden frem til jeg har forpliktelser i morgen kjennes "uholdbart". Dette går nok over så snart jeg har definerte mål og avtaler for morgendagen - da kjenner jeg meg trygg og helt oppegående igjen, vil jeg anta, men dette her er helt pyton. Hadde jeg hatt et middel her nå for å bedøve meg frem til i morgen, så hadde jeg brukt det uten å nøle. Ikke for å være dramatisk, men tilværelsen i limbo kjennes ut som en pine. Jeg kan ikke gå tur når jeg ikke har barn eller passer bikkje, for da får jeg sosialangst av å gå ut og føler meg rett og slett uvedkommen, selv på eget uteområde. Jeg må ha en berettigelse til å være ute eller hvor som helst egentlig - gir det mening for noen? Så også ikke har jeg dårlig samvittighet for å ikke vite hva jeg burde ta meg til. Vondt. 

Anonymkode: e798b...bff

[AnonymBruker]

Hva med å gå en tur ut? Gjerne i skogen og bare gå så fort du klarer. Eventuelt jogge om det er noe du driver med? Høres kanskje banalt ut, men for meg hjelper det i alle fall. Så ville bare gi tipset videre i tilfelle det kunne hjelpe deg også. 

Anonymkode: eddb6...039

[Sokk]

Jeg får heller ikke til å ha fri, så da er det bare å lesse på med oppgaver til det er fullt. 
Så blir det fælt fordi man er stresset og utslitt, men det er mer levelig likevel.