Kan man "jobbe seg ut av" alvorlige diagnoser?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er enig i at det er veldig rart å si at man ER en sykdom. Da tenker jeg med en gang at det er de som liker seg i sykerollen. 

Anonymkode: 038d1...f3b

Bipolar er ikke kun en sykdom. Man må faktisk leve ett liv for å holde seg frisk. Er mye jeg ikke kan, fordi jeg er bipolar. Jeg skal holde meg frisk, så lever ikke i en sykdomsrolle.  Tvert i mot.

Jeg er lykkelig som få. Kanskje fordi jeg vet mine grenser.. 

Anonymkode: 36f94...0c4

[ISW]

De fleste kroniske sykdommer krever at man gjør noen tilpasninger i livet sitt for å leve bedre med sykdommen. Bipolar lidelse er intet unntak.

Allergi nevnes i tråden. Det er sjelden allergi kan kureres. Men man kan lindre symptomene ved å bruke antihistaminer. Med antihistaminer kan de fleste som har pollenallergi befinne seg utendørs og leve normale liv om sommeren, også ved stor pollenspredning. Da vil de mer eller mindre kunne ha det som en som ikke har pollenallergi. Men medisinene kurerer ingenting. Slutter man å bruke dem, så kommer allergisymptomene tilbake. 

Så er det selvsagt et valg den enkelte kan ta, at man opplever medisiner "unaturlig" og vil løse sykdommen (f.eks. allergi) på andre måter. Noen ønsker å unngå og gå utendørs. Andre igjen vil bare leve med det, og akseptere nysing, rennende nese og kløende øyne. 

Sånn er det med psykiske lidelser også. Heldigvis finnes medisiner som hos mange lindrer symptomene nok til at man kan leve relativt normale liv. Men ingen medisiner kurerer sykdommen. De lindrer bare symptomene. Ofte er det som det også nevnes her, nødvendig å gjøre tilpasninger i livet, f.eks. unngå overdreven rusbruk og ha normal døgnrytme. Jeg tenker det er helt naturlig, akkurat som en med en fysisk sykdom f.eks. må belage seg på andre ting for å hindre sykdommen.

[frosken]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er enig i at det er veldig rart å si at man ER en sykdom. Da tenker jeg med en gang at det er de som liker seg i sykerollen. 

Anonymkode: 038d1...f3b

Jeg tenker at dette er en velkjent - men litt oppkonstruert - problemstilling. Hvorvidt jeg sier at jeg har blitt ryggoperert eller er ryggoperert, har ingen betydningsforskjell. Tilsvarende om jeg sier jeg er allergisk eller har allergi. Det samme gjelder for mange psykiske lidelser, - de språklige vendingene "har en spiseforstyrrelse" og "er spiseforstyrret"; "har bipolar lidelse" eller "er bipolar" betyr nøyaktig det samme. Det er jo ingen som sier "jeg er kun spiseforstyrret og ingenting annet", så man identifiserer seg ikke noe mer med en sykdom om man sier at han har eller er, det er kun to ulike språklige uttrykksformer som uttrykker det samme. 

[cathlin]

frosken skrev (6 timer siden):

Jeg tenker at dette er en velkjent - men litt oppkonstruert - problemstilling. Hvorvidt jeg sier at jeg har blitt ryggoperert eller er ryggoperert, har ingen betydningsforskjell. Tilsvarende om jeg sier jeg er allergisk eller har allergi. Det samme gjelder for mange psykiske lidelser, - de språklige vendingene "har en spiseforstyrrelse" og "er spiseforstyrret"; "har bipolar lidelse" eller "er bipolar" betyr nøyaktig det samme. Det er jo ingen som sier "jeg er kun spiseforstyrret og ingenting annet", så man identifiserer seg ikke noe mer med en sykdom om man sier at han har eller er, det er kun to ulike språklige uttrykksformer som uttrykker det samme. 

Jeg syns det er en vesensforskjell mellom å si jeg _er_ eller jeg har. 

[ISW]

frosken skrev (15 timer siden):

Jeg tenker at dette er en velkjent - men litt oppkonstruert - problemstilling. Hvorvidt jeg sier at jeg har blitt ryggoperert eller er ryggoperert, har ingen betydningsforskjell. Tilsvarende om jeg sier jeg er allergisk eller har allergi. Det samme gjelder for mange psykiske lidelser, - de språklige vendingene "har en spiseforstyrrelse" og "er spiseforstyrret"; "har bipolar lidelse" eller "er bipolar" betyr nøyaktig det samme. Det er jo ingen som sier "jeg er kun spiseforstyrret og ingenting annet", så man identifiserer seg ikke noe mer med en sykdom om man sier at han har eller er, det er kun to ulike språklige uttrykksformer som uttrykker det samme. 

Jeg tror dette handler om at sykdommen ikke trenger å bli ens identitet. Hvis jeg hadde bipolar lidelse, så mener jeg at jeg har en identitet og kvaliteter utenom denne lidelsen. Hvis jeg hadde sagt at jeg er bipolar, så virker dette mer som min identitet. Jeg vet ikke, men jeg vet at mange behandlere er svært nøye på at pasientene HAR en sykdom og at de ikke ER sykdommen sin.

[frosken]

ISW skrev (1 time siden):

Jeg tror dette handler om at sykdommen ikke trenger å bli ens identitet. Hvis jeg hadde bipolar lidelse, så mener jeg at jeg har en identitet og kvaliteter utenom denne lidelsen. Hvis jeg hadde sagt at jeg er bipolar, så virker dette mer som min identitet. Jeg vet ikke, men jeg vet at mange behandlere er svært nøye på at pasientene HAR en sykdom og at de ikke ER sykdommen sin.

Men i denne argumentasjonen blandes språklige uttrykksmåter, med holdninger til sykdom. Det er ikke hvilket vern som benyttes som avgjør dette. Men det har blitt utkjempet omfattende kamper om dette innen funksjonshemmingsteori og ideologi. 

[Sokk]

ISW skrev (1 time siden):

Jeg tror dette handler om at sykdommen ikke trenger å bli ens identitet. Hvis jeg hadde bipolar lidelse, så mener jeg at jeg har en identitet og kvaliteter utenom denne lidelsen. Hvis jeg hadde sagt at jeg er bipolar, så virker dette mer som min identitet. Jeg vet ikke, men jeg vet at mange behandlere er svært nøye på at pasientene HAR en sykdom og at de ikke ER sykdommen sin.

Hva om man også har kvaliteter som en del av denne lidelsen? 

Bipolar lidelse er også asssosiert med, eller har vært hevdet å være assosiert med, intelligens og kreativitet. Den kan medføre opplevelser og handlinger, produksjoner og prestasjoner som ikke ville skjedd uten. Tidvis kan enkelte oppleve å ha superkrefter. Alt er ikke negativt.

Man må samtidig leve med det man har gjort i oppstemte faser. Man må leve videre med all grublingen og hele tankeverden som er skapt gjennom de depressive. Man må leve med alle prosjekter og relasjoner som ikke er fulgt opp. Den påvirker livet i stor grad.

Den kan kanskje oppleves som en slags verkebyll, adskilt fra en selv. Men den kan kanskje også være vanskelig å skille fra identiteten, fordi den påvirker livet og hvem man er og hva man gjør. Livet hadde kanskje vært ganske annerledes uten bipolar.

Så det å si «jeg er bipolar» handler ikke nødvendigvis om en identitet som syk, men en identitet som veldig mye annet.

Av de (hypo)maniene opp gjennom verdenshistorien som ikke har endt på sykehus eller i fengsel, har noen kanskje gitt oss store kunstverk, oppdagertrang og ville prosjekter. Kanskje hadde verden vært både litt kjedeligere og litt mer fastlåst i fortiden om vi ikke hadde bipolar lidelse i befolkningen.

Trenger vi å nødvendigvis se det som «kun» en sykdom?

Det må være lov å si «jeg er bipolar», men kanskje ikke lov å peke på noen å si «du er bipolar». 

(Jeg ønsker ikke å fornekte alle problemene og lidelse denne lidelsen medfører i begge faser, men jeg ønsker ikke å redusere det til noe 100% negativt).

[adhoc]

Jeg er skilt. Jeg er bipolar. Og jeg er en haug med andre ting som sammen inngår i min identitet, men som absolutt ikke definerer meg hver for seg.

Primært sier jeg "er bipolar" fordi det er kortere og enklere. "Har bipolar" uten "lidelse" etter seg er dessuten ikke språklig korrekt. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 0.41):

Mange diagnoser kan man "ta seg sammen på" og bli frisk av hvis man bare vil det selv. F. Eks anoreksi og spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: 038d1...f3b

Samme med borderline. Det har jeg jobbet meg gjennom og blitt bra fra. Men shizoaffektiv og rusavhengighet kan jeg ikke bare bli kvitt.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Samme med borderline. Det har jeg jobbet meg gjennom og blitt bra fra. Men shizoaffektiv og rusavhengighet kan jeg ikke bare bli kvitt.

Hvorfor mener du man kan skjerpe seg fra borderline men samtidig kan man ikke skjerpe seg fra rusmisbruk? Det gir ingen mening

Jeg sliter med borderline selv og det er ikke noe man kan skjerpe seg ut av. Såklart kan man klare å skjerpe seg til enn viss grad (det gjelder alle diagnoser) men å få det bort borderline ved å skjerpe seg går ikke

Anonymkode: 79557...489

[AnonymBruker]

Sokk skrev (3 timer siden):

Hva om man også har kvaliteter som en del av denne lidelsen? 

Bipolar lidelse er også asssosiert med, eller har vært hevdet å være assosiert med, intelligens og kreativitet. Den kan medføre opplevelser og handlinger, produksjoner og prestasjoner som ikke ville skjedd uten. Tidvis kan enkelte oppleve å ha superkrefter. Alt er ikke negativt.

Man må samtidig leve med det man har gjort i oppstemte faser. Man må leve videre med all grublingen og hele tankeverden som er skapt gjennom de depressive. Man må leve med alle prosjekter og relasjoner som ikke er fulgt opp. Den påvirker livet i stor grad.

Den kan kanskje oppleves som en slags verkebyll, adskilt fra en selv. Men den kan kanskje også være vanskelig å skille fra identiteten, fordi den påvirker livet og hvem man er og hva man gjør. Livet hadde kanskje vært ganske annerledes uten bipolar.

Så det å si «jeg er bipolar» handler ikke nødvendigvis om en identitet som syk, men en identitet som veldig mye annet.

Av de (hypo)maniene opp gjennom verdenshistorien som ikke har endt på sykehus eller i fengsel, har noen kanskje gitt oss store kunstverk, oppdagertrang og ville prosjekter. Kanskje hadde verden vært både litt kjedeligere og litt mer fastlåst i fortiden om vi ikke hadde bipolar lidelse i befolkningen.

Trenger vi å nødvendigvis se det som «kun» en sykdom?

Det må være lov å si «jeg er bipolar», men kanskje ikke lov å peke på noen å si «du er bipolar». 

(Jeg ønsker ikke å fornekte alle problemene og lidelse denne lidelsen medfører i begge faser, men jeg ønsker ikke å redusere det til noe 100% negativt).

Ja, men dette er fortsatt sykdom og ikke ens identitet. Jeg har også gjort mye rart, sykdomsvis, som jeg ikke gjør eller ville gjort i friske perioder. Og jeg vet at det er ikke meg, men sykdommen som gjør at det blir slik. For all del, si at du ER bipolar, men det høres veldig som om man går inn i en sykerolle, hvor man legger det å være syk inn i identiteten sin. Kanskje for å være ofte hos DPS og annen helsetjeneste? Det er veldig rart for meg at noen vil det, men ok.

Anonymkode: cf029...a66

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, men dette er fortsatt sykdom og ikke ens identitet. Jeg har også gjort mye rart, sykdomsvis, som jeg ikke gjør eller ville gjort i friske perioder. Og jeg vet at det er ikke meg, men sykdommen som gjør at det blir slik. For all del, si at du ER bipolar, men det høres veldig som om man går inn i en sykerolle, hvor man legger det å være syk inn i identiteten sin. Kanskje for å være ofte hos DPS og annen helsetjeneste? Det er veldig rart for meg at noen vil det, men ok.

Anonymkode: cf029...a66

Det jeg har uthevet, er jo kun din egen fantasi og sier ingenting om hvilken holdning til sine problemer/sykdommer andre har. Slike holdninger kommer til uttrykk på andre måter enn hvorvidt man sier man er syk eller har en sykdom. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (9 timer siden):

Det jeg har uthevet, er jo kun din egen fantasi og sier ingenting om hvilken holdning til sine problemer/sykdommer andre har. Slike holdninger kommer til uttrykk på andre måter enn hvorvidt man sier man er syk eller har en sykdom. 

Nope, det er jo det du har utvhevet som handler om å være sykdommen sin...

Anonymkode: cf029...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Nope, det er jo det du har utvhevet som handler om å være sykdommen sin...

Anonymkode: cf029...a66

Det er dine fordommer.

Jeg er ingen sykdom. Jeg er bipolar. For meg ingen sykdom. Men grunnen til at jeg har blitt det enestående mennesket jeg er.

Anonymkode: 36f94...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er dine fordommer.

Jeg er ingen sykdom. Jeg er bipolar. For meg ingen sykdom. Men grunnen til at jeg har blitt det enestående mennesket jeg er.

Anonymkode: 36f94...0c4

Så bipolar er ingen sykdom og du er et enestående menneske. Du er i en hypoman eller manisk sykdomsperiode for tiden?

Anonymkode: cf029...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så bipolar er ingen sykdom og du er et enestående menneske. Du er i en hypoman eller manisk sykdomsperiode for tiden?

Anonymkode: cf029...a66

Noen mennesker er så full av fordommer og klarer ikke se lengre enn egen nese.

Nå er det sjeldent noen IKKE er enestående. Enda ikke truffet mennesker som er helt like. 

At jeg har ett godt forhold til den jeg er burde jo ikke gitt deg så mange negative følelser. Eller har du problemer med at folk forteller selv de er fine individer? En av de flotte tingene med å være bipolar for meg er god innsikt i hvem jeg er. Både negative å positive sider. 

Anonymkode: 36f94...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Noen mennesker er så full av fordommer og klarer ikke se lengre enn egen nese.

Nå er det sjeldent noen IKKE er enestående. Enda ikke truffet mennesker som er helt like. 

At jeg har ett godt forhold til den jeg er burde jo ikke gitt deg så mange negative følelser. Eller har du problemer med at folk forteller selv de er fine individer? En av de flotte tingene med å være bipolar for meg er god innsikt i hvem jeg er. Både negative å positive sider. 

Anonymkode: 36f94...0c4

Det gir ikke meg negative følelser i det hele tatt. det er åpenbart at du er syk og trenger behandling

Anonymkode: cf029...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det gir ikke meg negative følelser i det hele tatt. det er åpenbart at du er syk og trenger behandling

Anonymkode: cf029...a66

Gjør det livet ditt enklere så må du gjerne tro det.

Selv hadde jeg gått inn i meg selv hadde jeg hatt dine holdninger.

Anonymkode: 36f94...0c4

[AnonymBruker]

ISW skrev (20 timer siden):

Jeg tror dette handler om at sykdommen ikke trenger å bli ens identitet. Hvis jeg hadde bipolar lidelse, så mener jeg at jeg har en identitet og kvaliteter utenom denne lidelsen. Hvis jeg hadde sagt at jeg er bipolar, så virker dette mer som min identitet. Jeg vet ikke, men jeg vet at mange behandlere er svært nøye på at pasientene HAR en sykdom og at de ikke ER sykdommen sin.

Føler at en del ting som går på psyken, som feks ukontrollert fysisk angst og alt som påvirker hjernen gjør at jeg hvertfall har mistet meg selv og blitt en tilstand jeg ikke kommer ut av. Alle referanser til meg og livet før jeg ble syk er blitt borte, og det er det vondeste med dette.

Anonymkode: 210a2...86d

[stjernestøv]

Jeg har schizoaffektiv og gad men kan like gjerne skrive at jeg er det, det er jo livet mitt som er sånn. Men jeg sier altså har.