Ville dere blitt usikker på daten i dette tilfelle?

[Kayia]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2025 den 18.16):

Ja han ville det. Men føler jeg har mast meg på det, så er ikke like gøy følelse idag. Men jeg tenker at det er en bedre om ikke han gir så mye idag. Orker ikke å være needy ☺️ da kan jeg finne en annen en. 

Anonymkode: 804b3...215

Jeg tror han merker at du vingler, tviler på hans intensjon og at du ønsker/krever mer enn han. Jeg ville blitt skremt av sånt etter 1,5 mnd bekjentskap, og jeg ville også styrt unna om jeg opplevde at det ble oppfattet som ugreit dersom det ble tatt dårlig i mot at jeg skulle være sammen med barnet mitt. Jeg tror som flere sier at du vil skyve han fra deg om du fortsetter å overtenke - som den andre part  merker man jo dette, også når det ikke sies direkte. 

[AnonymBruker]

Kayia skrev (6 timer siden):

Jeg tror han merker at du vingler, tviler på hans intensjon og at du ønsker/krever mer enn han. Jeg ville blitt skremt av sånt etter 1,5 mnd bekjentskap, og jeg ville også styrt unna om jeg opplevde at det ble oppfattet som ugreit dersom det ble tatt dårlig i mot at jeg skulle være sammen med barnet mitt. Jeg tror som flere sier at du vil skyve han fra deg om du fortsetter å overtenke - som den andre part  merker man jo dette, også når det ikke sies direkte. 

Jeg skjønner hva du mener. Men var nok usikkerheten jeg hadde akkurat den dagen, litt med tanke på at han fortsatt har tinder. Det at han hadde barnet var aldri et tanke tema, det er jo bare koselig. Det var mer om det ble noe den dagen eller ikke, sånt er greit å vite litt tidlig. Etter 1.5mnd skal det også skje fremgang og det er da det mange blir noe ut av det eller ikke. Man er bare fryktelig redd for å bli såret.  

Anonymkode: 804b3...215

[Kayia]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg skjønner hva du mener. Men var nok usikkerheten jeg hadde akkurat den dagen, litt med tanke på at han fortsatt har tinder. Det at han hadde barnet var aldri et tanke tema, det er jo bare koselig. Det var mer om det ble noe den dagen eller ikke, sånt er greit å vite litt tidlig. Etter 1.5mnd skal det også skje fremgang og det er da det mange blir noe ut av det eller ikke. Man er bare fryktelig redd for å bli såret.  

Anonymkode: 804b3...215

Ikke glem at det å hengi seg til et annet menneske innebærer en risiko for å bli såret. Man må ta en sjanse for å lykkes, og om du ikke tør å risikere å bli såret tror jeg dette blir vanskelig.

Da jeg møtte han jeg ble sammen med for over fire år siden kunne jeg ikke lovt han noe som helst etter 1,5 mnd. Jeg kjente han jo ikke, selv om jeg likte det jeg så og opplevde. Men altså - selv om jeg likte å henge med han, ha sex med han, likte å le og snakke med han, kunne jeg ikke vite at vi virkelig var på samme bølgelengde. Selv om han var gull på tomannshånd kunne han jo være en gjøk sammen med andre mennesker ikke sant.

Vi snakket imidlertid ganske tidlig om at vi var hverandres gjensidig eksklusive, og det er jeg glad for. Dette ble «tilfeldig» nevnt i en av tusen samtaler, men selv ikke dét innebar noen lovnad om evighet. Det å velge hverandre kom senere, først etter at vi hadde møtt hverandres venner og familie flere ganger, sett hverandre i ulike situasjoner og virkelig blitt skikkelig kjent. 

Jeg tror du må tørre å snakke med han om ditt ønske om eksklusivitet, men på en åpen og direkte måte. Samtidig må du lytte til og akseptere det han forteller deg, f.eks. hvorfor han fremdeles har Tinder, hvorfor han innimellom ikke kan møte deg, at barna prioriteres, men at han gjerne vil møte deg når det passer. Greier du ikke å både snakke og lytte med åpenhet tror jeg redselen din setter en stopper for forholdet før det i det hele tatt har startet.  

Endret mandag kl 16:22 av Kayia

[AnonymBruker]

Kayia skrev (3 timer siden):

Ikke glem at det å hengi seg til et annet menneske innebærer en risiko for å bli såret. Man må ta en sjanse for å lykkes, og om du ikke tør å risikere å bli såret tror jeg dette blir vanskelig.

Da jeg møtte han jeg ble sammen med for over fire år siden kunne jeg ikke lovt han noe som helst etter 1,5 mnd. Jeg kjente han jo ikke, selv om jeg likte det jeg så og opplevde. Men altså - selv om jeg likte å henge med han, ha sex med han, likte å le og snakke med han, kunne jeg ikke vite at vi virkelig var på samme bølgelengde. Selv om han var gull på tomannshånd kunne han jo være en gjøk sammen med andre mennesker ikke sant.

Vi snakket imidlertid ganske tidlig om at vi var hverandres gjensidig eksklusive, og det er jeg glad for. Dette ble «tilfeldig» nevnt i en av tusen samtaler, men selv ikke dét innebar noen lovnad om evighet. Det å velge hverandre kom senere, først etter at vi hadde møtt hverandres venner og familie flere ganger, sett hverandre i ulike situasjoner og virkelig blitt skikkelig kjent. 

Jeg tror du må tørre å snakke med han om ditt ønske om eksklusivitet, men på en åpen og direkte måte. Samtidig må du lytte til og akseptere det han forteller deg, f.eks. hvorfor han fremdeles har Tinder, hvorfor han innimellom ikke kan møte deg, at barna prioriteres, men at han gjerne vil møte deg når det passer. Greier du ikke å både snakke og lytte med åpenhet tror jeg redselen din setter en stopper for forholdet før det i det hele tatt har startet.  

Takk , dette trengte jeg. Jeg er nok lite spørrende nettopp fordi jeg er redd han skal få avsmak og føle at jeg blir for intens. Har dratt opp tinder for han, sagt at jeg vil slette meg der og at jeg ikke prater med noe i håp om at han vil si det samme, men han er en person som ikke prater så åpent. 

Han stiller heller ikke mye spm, ikke fordi han ikke er interessert men mulig også kanskje han er redd for å bli såret..? 

I hele dag har jeg merket stor interesse fra hans side. Han har virkelig gitt mer av seg, kanskje fordi han nå er litt redd for å liste meg? Han har åpnet snap nesten med en gang, sendt meg flere bilder og skriver at han håper at jeg koser meg - med dette😍🥰🥰Mulig jeg ga han en god vibe i helga med selvsikkerhet og litt likegyldighet, jeg var ikke intens men sa jeg likte han. Da sa han at han likte meg også. Da jeg dro fra han igår (søndag) så sa jeg at jeg ville se han i flere settinger, da sa han at vi gjerne kunne gå på kino. Et godt initiativ tenker jeg. Han er jo en litt tilbakeholden type. 

Anonymkode: 804b3...215

[AnonymBruker]

Kayia skrev (På 5.5.2025 den 18.17):

Ikke glem at det å hengi seg til et annet menneske innebærer en risiko for å bli såret. Man må ta en sjanse for å lykkes, og om du ikke tør å risikere å bli såret tror jeg dette blir vanskelig.

Da jeg møtte han jeg ble sammen med for over fire år siden kunne jeg ikke lovt han noe som helst etter 1,5 mnd. Jeg kjente han jo ikke, selv om jeg likte det jeg så og opplevde. Men altså - selv om jeg likte å henge med han, ha sex med han, likte å le og snakke med han, kunne jeg ikke vite at vi virkelig var på samme bølgelengde. Selv om han var gull på tomannshånd kunne han jo være en gjøk sammen med andre mennesker ikke sant.

Vi snakket imidlertid ganske tidlig om at vi var hverandres gjensidig eksklusive, og det er jeg glad for. Dette ble «tilfeldig» nevnt i en av tusen samtaler, men selv ikke dét innebar noen lovnad om evighet. Det å velge hverandre kom senere, først etter at vi hadde møtt hverandres venner og familie flere ganger, sett hverandre i ulike situasjoner og virkelig blitt skikkelig kjent. 

Jeg tror du må tørre å snakke med han om ditt ønske om eksklusivitet, men på en åpen og direkte måte. Samtidig må du lytte til og akseptere det han forteller deg, f.eks. hvorfor han fremdeles har Tinder, hvorfor han innimellom ikke kan møte deg, at barna prioriteres, men at han gjerne vil møte deg når det passer. Greier du ikke å både snakke og lytte med åpenhet tror jeg redselen din setter en stopper for forholdet før det i det hele tatt har startet.  

Han er bare en smule treig. Vi skulle egentlig møtes idag, den ene dagen han får barnefri. (Han har barna denne uka) Men så måtte ha ta en ekstra vakt på iobb igår, som resulterte i at han måtte ha barnefri igår istedet. Men han har ikke snakket om når vi skal møtes igjen... så legger ballen litt over til han og håper han spør om en dag. Jeg kan ikke bare ha jatting 😊 Skjønner? Må se litt initiativ. 

Anonymkode: 804b3...215

[AnonymBruker]

Kayia skrev (På 5.5.2025 den 18.17):

Vi snakket imidlertid ganske tidlig om at vi var hverandres gjensidig eksklusive, og det er jeg glad for.

Dere snakket tidlig om gjensidig eksklusive. Det er nettopp det jeg føler mangler her. Jeg har sagt og spurt om vi dater og da sier han også ja. Jeg tar det som god fisk at han ikke dater flere, men burde jeg spørre? 

Han har jo fortsatt tinder. Der usikkerheten min kommer frem. 

Anonymkode: 804b3...215

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dere snakket tidlig om gjensidig eksklusive. Det er nettopp det jeg føler mangler her. Jeg har sagt og spurt om vi dater og da sier han også ja. Jeg tar det som god fisk at han ikke dater flere, men burde jeg spørre? 

Han har jo fortsatt tinder. Der usikkerheten min kommer frem. 

Anonymkode: 804b3...215

Er han aktiv på tinder da? Eller er det bare sånn at han ikke gidder styre med å si den opp ettersom den straks går ut av seg selv?

Jeg tenkte faktisk på deg i dag tidlig da mannen plutselig stakk hodet inn på soverommet igjen og sa:"Forresten, jeg glemte å si at jeg må på jobb fra 9-12 i kveld" og så kom forklaringen på hvorfor. Jeg tenkte da på deg, hva ville du trodd? 

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (26 minutter siden):

Er han aktiv på tinder da? Eller er det bare sånn at han ikke gidder styre med å si den opp ettersom den straks går ut av seg selv?

Jeg tenkte faktisk på deg i dag tidlig da mannen plutselig stakk hodet inn på soverommet igjen og sa:"Forresten, jeg glemte å si at jeg må på jobb fra 9-12 i kveld" og så kom forklaringen på hvorfor. Jeg tenkte da på deg, hva ville du trodd? 

Aner ikke om han er aktiv. Jeg kan spørre, det må være lov tenker jeg. Det er litt sånn opp og ned med han her føler jeg. Igår var han litt mer stille, men fikk den fine morgen mld " God morgen fine deg, gir deg et nuss over her". Så fikk jeg mld kl 11 at han måtte på jobb, da fra kl 14 - 22 på kvelden. Da han kom hjem var det en natta mld men med kun smileansikt og ingen bilder av han som han pleier. Noe sier meg "var han egentlig på jobb" men det er fordi magefølelsen min alltid stemmer, som regel iallefall. Vet det høres teit ut men rart han velger bort barna når han først har de. Syntes han sa i begynnelsen at han aldri gjorde det. 

Han våkner alltid tidlig, men idag har jeg ikke fått noe av han og han har heller ikke åpnet snappen min fra igår kveld. Han er liksom så av og på og kjenner jeg må se mer av hans genuine interesse for at jeg skal orke videre. 

Så til deg ! 🥰 litt gøy du tenkte på meg. Men ja hvordan er mannen din ellers da? Jeg ville virkelig stolt på mannen min om ikke det var svært gode grunner for å ikke gjøre det. Har dere vært sammen lenge? Jeg ville ikke tenkt noe på det om ellers alt annet virket normalt. Er det det? 

Anonymkode: 804b3...215

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så til deg ! 🥰 litt gøy du tenkte på meg. Men ja hvordan er mannen din ellers da? Jeg ville virkelig stolt på mannen min om ikke det var svært gode grunner for å ikke gjøre det. Har dere vært sammen lenge? Jeg ville ikke tenkt noe på det om ellers alt annet virket normalt. Er det det? 

Jeg har ingen som helst grunn til å skulle tvile på min mann nei, heldigvis.  Det er jeg som farter mest rundt og overnatter hos datra mi og sånt, så om noen skulle ha grunn til tvil så er det han. Noe han selvfølgelig ikke har noen som helst grunn til, jeg vil ikke bytte ham bort mot noe. ❤️  

[morsan]

Jeg har ikke lest absolutt alt i tråden, må jeg innrømme, men det er mange råd her som er gode. Og aller best synes jeg @Grendelvar da han skrev noe om at du må tenke at han er like heldig som har truffet deg som at du er heldig som har truffet han. Lavt selvbilde kan ødelegge mange relasjoner, og gjøre at man ender opp med å stresse og bli usikker/mistenksom/sjalu/kontrollerende. Så jeg støtter iallfall i utgangspunktet svar du har fått om å "roe ned" osv. Det er også viktig at du tar tilstrekkelig innover deg at han har andre forpliktelser enn du har ettersom han har et barn.

Samtidig er alle disse rådene fullt forenlig med at relasjonen faktisk ikke er slik du ønsker eller trenger. Du skriver at du føler du er den som tar mest initiativ, at du føler han ikke gir deg den bekreftelsen du trenger på at han er tilstrekkelig interessert i deg. Dette kan jo være feiltolkinger fordi du er stresset og usikker, men det kan også være helt reelt.

Andre her har skrevet om hvordan deres relasjon ikke var "full pinne fra start", men i mitt tilfelle hadde vi allerede før det var gått 1,5 måned erklært overfor hverandre at dette var den store kjærligheten for resten av livet (det er nå snart 10 år siden, og vi har vært gift i 8 av dem). For meg var den tidlige og intense følelsen av at jeg hadde funnet mannen i mitt liv helt klart knyttet til at også han var veldig tydelig og "responsiv" om dette. Det gjorde at jeg trygt kunne "gi meg hen" til forholdet og følelsene. Min erfaring er imidlertid ikke noen standard for hvordan ting er eller bør være. Det er en personlig anekdote, på linje som andre personlige anekdoter her inne om at ting gikk bra selv om det ikke var full pinne fra start. 

Uansett hvor reelt eller ikke det er, er det unektelig slitsomt og vondt å kjenne på følelsen av at du ikke er viktig nok i hans liv. Jeg støtter derfor det @Kayia skrev om at du må tørre å snakke med han om ditt ønske om eksklusivitet, og at det bør skje på en åpen og direkte måte. Du bør iallfall ikke ta opp dette som en form for bebreidelse eller anklage, men være åpen for hva du får høre. Kanskje skjønner han at han må gi deg mer for å holde på deg, og du dermed får oppfylt ønsket ditt om sterkere bekreftelse. Eller kanskje får du bekreftet at han ikke kommer til å gi deg det du trenger, og det er jo også en nyttig avklaring, om enn kjip. 

Uansett ønsker jeg deg alt godt!

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 16.24):

Nå hadde vi avtalt idag. Han jobbet idag og sa han desverre ikke kunne pga han måtte jobbe overtid, jeg vet de er få på jobb og få å spørre. Han ringte å beklaget det. Det går greit, men så tenker jeg det er sånn klassisk å si? Håper ikke det er en unnskyldning? Han sa han ville imorgen og ville prioritere meg uansett. Kunne ikke før på kvelden. Måtte i samme slengen høre om vi virkelig datet og det mente han at vi gjorde.

Da kan han vel ikke treffe noen andre idag? Jeg blir så lei meg hvis han treffer ei annen ei idag og legger dette som unnskyldning... Hva ville dere tenkt? Jeg hater dating faser, usikkert og ikke gøy. Emosjonelt og utrygt. Jeg begynner å bli ganske betatt av han... Stole på at han jobber overtid 🫣 (har gått gjennom nok tilitsbrudd...) 

Anonymkode: 804b3...215

Han må vel jobbe både fordi han trenger å tjene penger og for at hans sjef sikkert forventer det. Han kan ikke si til sin sjef at han ikke kan jobbe fordi han skal på date med noen. 

[AnonymBruker]

morsan skrev (5 timer siden):

Jeg har ikke lest absolutt alt i tråden, må jeg innrømme, men det er mange råd her som er gode. Og aller best synes jeg @Grendelvar da han skrev noe om at du må tenke at han er like heldig som har truffet deg som at du er heldig som har truffet han. Lavt selvbilde kan ødelegge mange relasjoner, og gjøre at man ender opp med å stresse og bli usikker/mistenksom/sjalu/kontrollerende. Så jeg støtter iallfall i utgangspunktet svar du har fått om å "roe ned" osv. Det er også viktig at du tar tilstrekkelig innover deg at han har andre forpliktelser enn du har ettersom han har et barn.

Samtidig er alle disse rådene fullt forenlig med at relasjonen faktisk ikke er slik du ønsker eller trenger. Du skriver at du føler du er den som tar mest initiativ, at du føler han ikke gir deg den bekreftelsen du trenger på at han er tilstrekkelig interessert i deg. Dette kan jo være feiltolkinger fordi du er stresset og usikker, men det kan også være helt reelt.

Andre her har skrevet om hvordan deres relasjon ikke var "full pinne fra start", men i mitt tilfelle hadde vi allerede før det var gått 1,5 måned erklært overfor hverandre at dette var den store kjærligheten for resten av livet (det er nå snart 10 år siden, og vi har vært gift i 8 av dem). For meg var den tidlige og intense følelsen av at jeg hadde funnet mannen i mitt liv helt klart knyttet til at også han var veldig tydelig og "responsiv" om dette. Det gjorde at jeg trygt kunne "gi meg hen" til forholdet og følelsene. Min erfaring er imidlertid ikke noen standard for hvordan ting er eller bør være. Det er en personlig anekdote, på linje som andre personlige anekdoter her inne om at ting gikk bra selv om det ikke var full pinne fra start. 

Uansett hvor reelt eller ikke det er, er det unektelig slitsomt og vondt å kjenne på følelsen av at du ikke er viktig nok i hans liv. Jeg støtter derfor det @Kayia skrev om at du må tørre å snakke med han om ditt ønske om eksklusivitet, og at det bør skje på en åpen og direkte måte. Du bør iallfall ikke ta opp dette som en form for bebreidelse eller anklage, men være åpen for hva du får høre. Kanskje skjønner han at han må gi deg mer for å holde på deg, og du dermed får oppfylt ønsket ditt om sterkere bekreftelse. Eller kanskje får du bekreftet at han ikke kommer til å gi deg det du trenger, og det er jo også en nyttig avklaring, om enn kjip. 

Uansett ønsker jeg deg alt godt!

Takk for innlegg !😊 

Først og fremst, ja det er slitsomt å være meg til tider. Jeg er ikke slik i et forhold men dating tiden må være noe av det verste å gjennom når det kommer til  kjærlighet. Jeg blir utrygg fordi jeg har blitt ghostet 2 ganger, såret 3 ganger og eksen min (barnefar) var utro i flere mnd bak ryggen min. Det blir da vanskelig å føle seg god nok, men har valgt å ikke gå til psykolog å heller bearbeide det selv. Det skal jeg klare og iallefall med så gode tips og råd fra dere. 

Det er helt riktig at han skal føle seg like heldig som meg. Han er ikke noe kjekkere enn det jeg er pen (tror jeg) samme liga, men jeg sliter litt med selvfølelsen, ikke utseendet, heller mer hvordan jeg skal opptre osv. 

Jeg spurte om han ville finne på noe på søndag da vi begge er litt barnefri og han skrev "Ja klart det, det kan vi 🤩😍🥰" , så da tar jeg det som et yess!! Så tror han liker meg, men jeg må bare ikke ødelegge dette med å være for intens eller for på. Da vil han nok merke det. Han kan ikke ha merket noe usikkerhet fra meg fordi jeg ikke spør han om noe. Jeg spør dere 😊

Anonymkode: 804b3...215

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (4 timer siden):

Han må vel jobbe både fordi han trenger å tjene penger og for at hans sjef sikkert forventer det. Han kan ikke si til sin sjef at han ikke kan jobbe fordi han skal på date med noen. 

Sant så sant. Han er fengselsbetjent itillegg 😄, noen MÅ på jobb da. håper ikke han leser forumet. Da er jeg busted, men helt greit. 

Anonymkode: 804b3...215

[AnonymBruker]

Det hjalp å snu tankegangen, så takk. Tenker at jeg får nye muligheter om han ikke er interessert. Kan han ikke neste gang, jobb eller noe dukker opp, så mister jeg nok litt interesse. Det viktigste er å ikke bli hektet på tanken av han. Det funker ☺️

Anonymkode: 804b3...215