Hvor mye kan man forvente av søsken?

[AnonymBruker]

Når livet er ekstra tungt, slitsomt og krevende kan det være ekstra godt å ha en familie.  Men når foreldre blir borte og en sitter igjen med kun søsken, den ene av søskena er syk, enslig og trenger en del omsorg. Men du fikk aldri hjelp til noe da du hadde trengt hjelp og støtte. Hvor forpliktet er man da å gi hjelp tilbake? Med slik samfunnet er og blir er det ikke særlig smart og ikke "invistere" i sin familie.

Anonymkode: c4055...711

[AnonymBruker]

Man er ikke forpliktet til å hjelpe familie mer enn andre.

Man hjelper de Man føler for å hjelpe.

Anonymkode: f716f...881

[morsan]

Man har i hvert fall ingen juridisk forpliktelse til å hjelpe søsken, verken praktisk, økonomisk eller emosjonelt. 

Om det foreligger en moralsk «forpliktelse» er det ikke mulig å gi noe generelt svar på, og vil avhenge av hvordan relasjonen er og har vært. Til syvende og sist må man kjenne på sin egen samvittighet og om det føles greit for en selv hvordan man forholder seg til situasjonen. 

[Worriesome Plenty 2]

Jeg har ikke noe nært forhold til noen av mine søsken. De er nesten som fremmende å regne. Tror ikke vi har noen forpliktelser mot hverandre.

[adhoc]

Støtter morsans svar. Men bitterhet går til syvende og sist bare utover en selv. Hvis man har overskudd til det, synes jeg man skal stille opp selv om vedkommende selv ikke har stilt opp tidligere. Relasjoner er ikke et nullsumspill.

[Glitter]

Jeg forventer ingenting av dem. Vi er ikke nære. De har aldri stilt opp for meg etter jeg ble syk. Tror at når mamma og pappa er borte at vi muligens ikke sees så mye mer. De bor dessuten i Oslo så er begrenset hva de kan gjøre. Og jeg prioriterer å besøke venninne i Trondheim framfor å reise på besøk til min helsøster. Hun i Trondheim er mye mer søster for meg. 31 år langt vennskap hvor vi de fem første årene var naboer. 

[morsan]

adhoc skrev (1 time siden):

Støtter morsans svar. Men bitterhet går til syvende og sist bare utover en selv. Hvis man har overskudd til det, synes jeg man skal stille opp selv om vedkommende selv ikke har stilt opp tidligere. Relasjoner er ikke et nullsumspill.

Veldig godt sagt at relasjoner ikke er nullsumspill. Noen ganger er det slik at "the squaky wheel gets all the oil". Men jeg har forståelse for at folk kan ha helt andre familiesituasjoner enn meg.

[morsan]

adhoc skrev (1 time siden):

Støtter morsans svar. Men bitterhet går til syvende og sist bare utover en selv. Hvis man har overskudd til det, synes jeg man skal stille opp selv om vedkommende selv ikke har stilt opp tidligere. Relasjoner er ikke et nullsumspill.

Jeg er også enig i at bitterhet til syvende og sist bare går ut over en selv. Et av mine favorittsitater, er følgende av Nelson Mandela: 

"As I walked out the door toward the gate that would lead to my freedom, I knew if I didn't leave my bitterness and hatred behind, I'd still be in prison."

[stjernestøv]

forventer ingenting av mine søsken men er glad min bror stiller opp for mine foreldre som han gjør for det klarer ikke jeg. 

[AnonymBruker]

Takker for svar til dere. Greit å høre andres tanker rundt det. Min mening er at man først bør gi tilbake til de som har gitt en mest. Om en venn har stilt opp med hjelp eller bare tatt seg tid til å lytte til deg, ville jeg prioritert å hjelpe denne vennen fremfor en søsken som veldig sjeldent eller aldri har stilt opp. Men det kan virke som det forventes at de som er yngst blant søsken skal stille opp for de eldste når de trenger hjelp når de blir gamle. Da er det vel en selvfølge at søsken blir pårørende? Men det kan føles litt urettferdig at man da skal være så forpliktet til å hjelpe, når man har fått veldig lite hjelp selv når livet var krevende og vanskelig. 

Anonymkode: c4055...711

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takker for svar til dere. Greit å høre andres tanker rundt det. Min mening er at man først bør gi tilbake til de som har gitt en mest. Om en venn har stilt opp med hjelp eller bare tatt seg tid til å lytte til deg, ville jeg prioritert å hjelpe denne vennen fremfor en søsken som veldig sjeldent eller aldri har stilt opp. Men det kan virke som det forventes at de som er yngst blant søsken skal stille opp for de eldste når de trenger hjelp når de blir gamle. Da er det vel en selvfølge at søsken blir pårørende? Men det kan føles litt urettferdig at man da skal være så forpliktet til å hjelpe, når man har fått veldig lite hjelp selv når livet var krevende og vanskelig. 

Anonymkode: c4055...711

Ingen selvfølge at søsken skal stille opp når man er gammel.

Har 0 kontakt med en av mine foreldre. Slik vil det alltid være. Skulle det bli snakk om pleie det, får staten ta seg av personen. Slik de burde ha tatt vare på meg da jeg var barn.

 

Anonymkode: f716f...881

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takker for svar til dere. Greit å høre andres tanker rundt det. Min mening er at man først bør gi tilbake til de som har gitt en mest. Om en venn har stilt opp med hjelp eller bare tatt seg tid til å lytte til deg, ville jeg prioritert å hjelpe denne vennen fremfor en søsken som veldig sjeldent eller aldri har stilt opp. Men det kan virke som det forventes at de som er yngst blant søsken skal stille opp for de eldste når de trenger hjelp når de blir gamle. Da er det vel en selvfølge at søsken blir pårørende? Men det kan føles litt urettferdig at man da skal være så forpliktet til å hjelpe, når man har fått veldig lite hjelp selv når livet var krevende og vanskelig. 

Anonymkode: c4055...711

Jeg tenker at søsken gjerne stiller opp for hverandre ift. behov, ikke i forhold til hvem som har hjulpet en før. Dermed kan det gjerne bli litt skjevt, men jeg synes det er naturlig og riktig at de mer ressurssterke hjelper de svakere. Hvem som har hvilke roller kan skifte gjennom livet. 

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (33 minutter siden):

Jeg tenker at søsken gjerne stiller opp for hverandre ift. behov, ikke i forhold til hvem som har hjulpet en før. Dermed kan det gjerne bli litt skjevt, men jeg synes det er naturlig og riktig at de mer ressurssterke hjelper de svakere. Hvem som har hvilke roller kan skifte gjennom livet. 

Jeg er enig med deg i det men det bør gå begge veier. Spørsmålet er når du aldri har fått hjelp selv når den andre var sterk og du svak, om en da likevel skal bruke sine krefter på den andre når det er motsatt. Det er krevende og slitsomt å være den som må stille opp fordi den andre bor hjemme, får hjemmesykepleie og venter på sykehjemsplass som vedkommende venter på. Selv om det er offentlig hjelp er det mye mindre hjelp enn det enhver kunne ønske å få.  

Anonymkode: c4055...711

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg er enig med deg i det men det bør gå begge veier. Spørsmålet er når du aldri har fått hjelp selv når den andre var sterk og du svak, om en da likevel skal bruke sine krefter på den andre når det er motsatt. Det er krevende og slitsomt å være den som må stille opp fordi den andre bor hjemme, får hjemmesykepleie og venter på sykehjemsplass som vedkommende venter på. Selv om det er offentlig hjelp er det mye mindre hjelp enn det enhver kunne ønske å få.  

Anonymkode: c4055...711

Ba du ditt søsken om hjelp da du trengte det?

Anonymkode: 31cc3...703

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg er enig med deg i det men det bør gå begge veier. Spørsmålet er når du aldri har fått hjelp selv når den andre var sterk og du svak, om en da likevel skal bruke sine krefter på den andre når det er motsatt. Det er krevende og slitsomt å være den som må stille opp fordi den andre bor hjemme, får hjemmesykepleie og venter på sykehjemsplass som vedkommende venter på. Selv om det er offentlig hjelp er det mye mindre hjelp enn det enhver kunne ønske å få.  

Anonymkode: c4055...711

Ja, det høres ut som du må sette grenser. Om du har krefter til det vil jeg likevel tro det gir deg mer enn det krever å bistå litt, selv om det blir skjevt.

Har vært i litt lignende situasjon med gamle foreldre. Jeg hjalp til en del, var der annenhver dag, ved siden av full jobb, men det føltes aldri nok. Skjønner det blir litt annerledes med søsken.