Hvordan påvirker engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse deg i hverdagen?

[AnonymBruker]

Jeg ser etter andres personlige erfaringer med å leve med diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse og hvordan den påvirker deg i hverdagen fordi jeg lurer på om jeg har diagnosen selv. 

Jeg kjenner meg spesielt mye igjen i "unngår aktiviteter der man må ha mye kontakt med andre, av frykt for kritikk eller avvisning" og "unngår intime forhold av redsel for å bli latterliggjort og fordi tap og avvisning er så smertefullt at man heller vil være alene" samt ett par av de andre kriteriene også. Lurer litt på om man også er redd for å bli kritisert og avvist av familie eller om man ikke føler det i like stor grad der? For for meg så er det slik at siden jeg føler meg trygg på familien så er det bare i enkelte situasjoner jeg kan føle på det og ikke hele tiden.

Anonymkode: ca717...379

[Janvl]

 Jeg fikk diagnosen for 15 år siden, men har alltid følt at jeg er annerledes. Frykten for å bli mislikt og avvist har gjort at jeg trekker meg unna nære relasjoner og tar sjeldent  initiativ over andre. Har klart utdannelse og jobb, men sliter som alltid med nære relasjoner. Anbefaler boken "å ønske, men ikke våge" av Theresa wilberg. Syns det vanskelig å snakke med andre om dette, det er sikkert ikke lett for andre å sette seg inn i. Lykke til👍🙂

[AnonymBruker]

Janvl skrev (På 27.5.2025 den 20.41):

 Jeg fikk diagnosen for 15 år siden, men har alltid følt at jeg er annerledes. Frykten for å bli mislikt og avvist har gjort at jeg trekker meg unna nære relasjoner og tar sjeldent  initiativ over andre. Har klart utdannelse og jobb, men sliter som alltid med nære relasjoner. Anbefaler boken "å ønske, men ikke våge" av Theresa wilberg. Syns det vanskelig å snakke med andre om dette, det er sikkert ikke lett for andre å sette seg inn i. Lykke til👍🙂

Takk for at du deler din erfaring og takk for tips til bok, skal se om jeg får tak i den.

Anonymkode: ca717...379