Burde jeg ta sjansen på å bli henvist til DPS igjen?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har bipolar og har vært i psykiatrien i en del år. Har vært innlagt en god del og også gått en del i poliklinisk behandling. Jeg har en 4 siders tekst der jeg har skrevet om meg selv og alt det jeg sliter med, og som jeg begynte å skrive på for flere år tilbake. Har aldri vist denne teksten til en behandler. Men jeg har nå veldig lyst til å jobbe med disse tingene og kunne nok vist frem teksten hvis jeg først fikk bli virkelig trygg på behandler.  Jeg lurer på om jeg burde ta sjansen og bli henvist til DPS igjen? Og tror dere jeg sannsynligvis vil få komme inn på DPS? Jeg tror ikke jeg orker åpne meg for fastlegen hvis det ikke kommer til å føre noen vei... Eventuelt burde jeg heller satse på psykiatritjenesten i kommunen? Og hvordan burde jeg oppsummere det som står i teksten og det jeg sliter med når jeg skal snakke med fastlegen for å be om henvisning?

Limer inn teksten veldig kort oppsummert (av Chat gpt) under her: 

Kort oppsummert:

Personen strever med en indre uro og usikkerhet, sterk selvkritikk og selvhat, manglende identitetsfølelse og vansker med relasjoner og følelser. Det er et ønske om forståelse, endring og heling, men også en stor redsel for å åpne seg, miste kontroll og bli avvist. Bak alt ligger en lengsel etter å bli sett, forstått, og finne ut hvem man egentlig er.

1. Identitet og selvbilde

• Personen føler seg veldig usikker på hvem de er, og opplever en manglende eller flytende identitet.

• De tilpasser seg omgivelsene og menneskene rundt seg, noe som gjør det vanskelig å vite hvem de "egentlig" er.

• De har skapt en slags "fasade" av en stabil personlighet for å skjule indre kaos.

• Det er stor variasjon i hva personen ønsker i livet (f.eks. samboer og barn vs. å leve alene), noe som skaper forvirring.

2. Selvfølelse og selvhat

• Det er et dypt og gjennomgripende selvhat, og en følelse av å ikke fortjene noe godt.

• Personen føler seg verdiløs, håpløs og aldri god nok.

• De strever med lav selvfølelse og lav selvtillit, og ser på seg selv som en byrde.

3. Følelser og emosjonell avstand

• Personen har liten kontakt med egne følelser, og har vansker med å gjenkjenne og uttrykke dem.

• Det er en følelse av tomhet, uro og kvalme, og nesten ingen variasjon i følelsesregisteret.

• De tror at mye av smerten henger sammen med undertrykte følelser som aldri får komme ut.

4. Relasjoner og sårbarhet

• Det er en sterk redsel for nærhet, avvisning og å bli såret.

• Personen sliter med å åpne seg for andre og har få eller ingen nære relasjoner.

• De unngår sosiale situasjoner, og er redd for å ta plass, si noe feil, eller ikke bli likt.

5. Psykisk helse og mestring

• Mistenker at bipolar lidelse påvirker svingninger i tanker, følelser og handlinger.

• Bruker ofte selvdestruktive mestringsstrategier i stedet for konstruktive.

• Har perioder med svart-hvitt-tenkning, og svinger mellom å føle at alt går bra eller at alt kollapser.

6. Ønske om forandring og utvikling

• Personen ønsker innsikt i seg selv og sine diagnoser.

• Har et sterkt ønske om å endre tankemønstre, bli mer realistisk og nyansert i tenkning, og utvikle bedre sosiale og emosjonelle ferdigheter.

• Vil tørre å være sårbar, be om hjelp, og kjenne på følelser igjen.

• Ønsker å føle seg verdt å hjelpe, og å kunne hjelpe seg selv.

Anonymkode: 68049...905

[AnonymBruker]

Dette skriker Eupf

Anonymkode: 38ba7...9ed

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men jeg har nå veldig lyst til å jobbe med disse tingene og kunne nok vist frem teksten hvis jeg først fikk bli virkelig trygg på behandler.

Hvis du tar deg selv så høytidelig at du ikke klarer å legge frem problemstillingene uten at du "føler deg virkelig trygg på behandler" er det grunn til å stille spørsmål om du egentlig ønsker å løse problemet i utgangspunktet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette skriker Eupf

Anonymkode: 38ba7...9ed

Enig. Ikke noe bipolart over problematikken din i det hele tatt. Du burde få behandling for personlighetsforstyrrelse og reguleringsvansker

Anonymkode: c8e86...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette skriker Eupf

Anonymkode: 38ba7...9ed

Ja? Jeg har blitt utredet for personlighetsforstyrrelse tidligere og fikk da ikke diagnosen fordi behandler mente jeg fungerte for godt (kort oppsummert). Kan kjenne meg igjen i borderline diagnosen da også unnvikende diagnosen. Men når det gjelder borderline så kjenner jeg meg mest igjen i "quiet borderline" (finnes vel ikke noe Norsk ord for det?). Men vil også legge til at hvis dere hadde lest teksten så kan det hende dere ikke hadde tenkt at det var den diagnosen. For jeg selvskader f.eks ikke eller har ustabile relasjoner, selvmordsforsøk og selvmordstanker slet jeg mye med før men har blitt mye bedre nå. 

Anonymkode: 68049...905

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (10 minutter siden):

Hvis du tar deg selv så høytidelig at du ikke klarer å legge frem problemstillingene uten at du "føler deg virkelig trygg på behandler" er det grunn til å stille spørsmål om du egentlig ønsker å løse problemet i utgangspunktet.

Godt poeng. Men det er en del av problematikken min, siden jeg er såpass redd for å bli avvist og såret osv så er det veldig vanskelig for meg å bare skulle levere hele teksten ved første møte.

Anonymkode: 68049...905

[Sokk]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette skriker Eupf

Anonymkode: 38ba7...9ed

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Enig. Ikke noe bipolart over problematikken din i det hele tatt. Du burde få behandling for personlighetsforstyrrelse og reguleringsvansker

Anonymkode: c8e86...c9b

Jeg synes jeg også kjenner igjen en del trekk som er assosiert med eupf, men det må ikke nødvendigvis bety at TS har denne diagnosen.

Vedkommende skriver at hun(?) har vært i psykiatrien i flere år, både poliklinisk og innleggelser. Da kan de jo hende at de hun har vært i kontakt med gjennom den tiden har hatt bedre grunnlag for å vurdere om TS har bipolar eller ikke, enn det dere har basert på dette ene innlegget.

Til TS: Du kan søke opp prioriteringsveilederen og se på kriteriene for å komme inn til DPS. De samme gjelder for avtalespesialist, som kanskje også kan være en idé. Det kommer litt an på hva slags behandling du ønsker deg og er i stand til å følge opp. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (8 minutter siden):

 

Jeg synes jeg også kjenner igjen en del trekk som er assosiert med eupf, men det må ikke nødvendigvis bety at TS har denne diagnosen.

Vedkommende skriver at hun(?) har vært i psykiatrien i flere år, både poliklinisk og innleggelser. Da kan de jo hende at de hun har vært i kontakt med gjennom den tiden har hatt bedre grunnlag for å vurdere om TS har bipolar eller ikke, enn det dere har basert på dette ene innlegget.

Til TS: Du kan søke opp prioriteringsveilederen og se på kriteriene for å komme inn til DPS. De samme gjelder for avtalespesialist, som kanskje også kan være en idé. Det kommer litt an på hva slags behandling du ønsker deg og er i stand til å følge opp. 

Vet ikke om du ikke så svaret mitt over her, så skriver det på nytt her: Jeg har blitt utredet for personlighetsforstyrrelse tidligere og fikk da ikke borderline fordi behandler mente jeg fungerte for godt (kort oppsummert). Kan kjenne meg igjen i borderline diagnosen og også unnvikende diagnosen (som jeg også kunne fått, men fungerer for bra for iflg utreder). Men når det gjelder borderline så kjenner jeg meg mest igjen i "quiet borderline" (finnes vel ikke noe Norsk ord for det?). Men vil også legge til at hvis dere hadde lest hele teksten jeg har skrevet og ikke bare hovedpunktene så kan det hende dere ikke hadde tenkt at det var den diagnosen. For jeg selvskader f.eks ikke eller har ustabile relasjoner, selvmordsforsøk og selvmordstanker slet jeg mye med før men har blitt mye bedre nå. Bipolar diagnosen er jeg ganske sikker på at jeg har, men da jeg ikke trenger noe mer hjelp ift den har jeg ikke nevnt noen av mine bipolare problemer i teksten (er stabilt medisinert osv). 

Takk for tips om prioriteringsveilderen, skal søke den opp. Jeg er usikker på hvilken behandling jeg ønsker siden jeg ikke helt vet hvilken behandling som finnes. 

Anonymkode: 68049...905

[AnonymBruker]

Du har jo gått i behandling i flere år allerede og har da tydeligvis ikke selv etter flere år på dps blitt trygg nok til å dele det du sliter med. Er det noen grunn til at noe skulle være annerledes nå? Jeg tror ikke dps med så mye press tar inn samme person på sitt kanskje 3. år eller hvor lenge du har gått dit. Dps er forøvrig veldig ustabilt og de fleste bytter behandler der flere ganger i året så du kommer ikke til å få så god tid til å bli kjent. Det er sykemeldinger, permisjoner, kursing og de slutter i jobben hele tiden. Du skulle brukt tiden bedre når du først hadde plassen der! Men om du fortsatt er enten i jobb, sykemeldt eller går på aap så kan det sikkert hende de tar deg inn. Om du er ufør tviler jeg på at de tar deg inn enda en gang. 

Anonymkode: 1b86f...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du har jo gått i behandling i flere år allerede og har da tydeligvis ikke selv etter flere år på dps blitt trygg nok til å dele det du sliter med. Er det noen grunn til at noe skulle være annerledes nå? Jeg tror ikke dps med så mye press tar inn samme person på sitt kanskje 3. år eller hvor lenge du har gått dit. Dps er forøvrig veldig ustabilt og de fleste bytter behandler der flere ganger i året så du kommer ikke til å få så god tid til å bli kjent. Det er sykemeldinger, permisjoner, kursing og de slutter i jobben hele tiden. Du skulle brukt tiden bedre når du først hadde plassen der! Men om du fortsatt er enten i jobb, sykemeldt eller går på aap så kan det sikkert hende de tar deg inn. Om du er ufør tviler jeg på at de tar deg inn enda en gang. 

Anonymkode: 1b86f...726

Om du er ufør eller ei har ingenting å si for om du har rett på helsehjelp eller ikke. Kunne ønske folk sluttet å si dette. 

Anonymkode: 265f5...3cb

[AnonymBruker]

16 minutes ago, AnonymBruker said:

Om du er ufør eller ei har ingenting å si for om du har rett på helsehjelp eller ikke. Kunne ønske folk sluttet å si dette. 

Anonymkode: 265f5...3cb

Da må man isåfall ha et nytt problem, noe medisinering som kun psykiater kan gjøre eller noe å utredes for. Ellers er kommunen mer rett sted dersom det er snakk om livsvarige problemer. 

Anonymkode: 1b86f...726