Belastning !

[AnonymBruker]

— pga sykdom antagelig , ja dokumentert sykdom , men samtidig kan ikke alt unnskyldes av sykdom . Hvordan kan dette bearbeides ? Eller bør d fortrenges ? Men hva når du konfronteres med d og landet inn i noe som kjennes som en tid m tap av kontroll og kaos 😓ekstremt vondt å ta innover seg 

Anonymkode: 4c8a5...7fd

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig å svare når du gir så lite informasjon.

Anonymkode: 2ccc0...d7f

[AnonymBruker]

Kan du fortelle mer? Er det psykisk sykdom du tenker på? 

Anonymkode: 4f6f9...22f

[Eva Sofie]

Livssorg - Janett Rødseth. En psykolog som også snakker ut av egen erfaring, som selv har erfart livssorg på kroppen og pårørende (om jeg ikke husker feil). Hun har skrevet bok med samme navn. Mulig det også ligger foredrag ute på nett. Hun holder også nettbaserte Livssorg-grupper.

 

Det handler nettopp om å godta livet som det ble. Akseptere det tross sine skuffelser. Innse at det likevel kan, og må, gå videre, og at det er mulig. Et liv med andre forutsetninger og justerte forventninger, kan vise seg å bli et bra liv. En må være villig til å kanskje tenke alternativtJeg har hørt at veldig mange kjenner seg igjen i hennes  foredrag og bøker. Det egner seg både for de som selv opplever at livet ikke ble som forventet og pårørende.

 

Det kan også være at sykehuset i din region har et LMS-kurs. Da er det en fordel å bo i nærheten av sykehuset, eller de har kanskje lagt opp til deltakelse digitalt. Det jeg vet, kan et LMS-kurs, ofte være når en er klar til å leve med sin tilstand.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Livssorg - Janett Rødseth. En psykolog som også snakker ut av egen erfaring, som selv har erfart livssorg på kroppen og pårørende (om jeg ikke husker feil). Hun har skrevet bok med samme navn. Mulig det også ligger foredrag ute på nett. Hun holder også nettbaserte Livssorg-grupper.

 

Det handler nettopp om å godta livet som det ble. Akseptere det tross sine skuffelser. Innse at det likevel kan, og må, gå videre, og at det er mulig. Et liv med andre forutsetninger og justerte forventninger, kan vise seg å bli et bra liv. En må være villig til å kanskje tenke alternativtJeg har hørt at veldig mange kjenner seg igjen i hennes  foredrag og bøker. Det egner seg både for de som selv opplever at livet ikke ble som forventet og pårørende.

 

Det kan også være at sykehuset i din region har et LMS-kurs. Da er det en fordel å bo i nærheten av sykehuset, eller de har kanskje lagt opp til deltakelse digitalt. Det jeg vet, kan et LMS-kurs, ofte være når en er klar til å leve med sin tilstand.

Hun har mye bra. Men jeg syns det er defensivt å si «livet ble som det ble», tenker når man ligger midt i belastning sykdom eller hva enn at man ikke bare skal synke inn i det og ikke kjempe for å få livet tilbake eller bedre 

Anonymkode: 6df8d...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun har mye bra. Men jeg syns det er defensivt å si «livet ble som det ble», tenker når man ligger midt i belastning sykdom eller hva enn at man ikke bare skal synke inn i det og ikke kjempe for å få livet tilbake eller bedre 

Anonymkode: 6df8d...1c1

Når jeg har godtatt at ting er som de er, så gir jo det ett godt liv. Da slutter jeg å fokusere på alt det som kunne vært anderledes, og gjør det beste ut av det som er.

Anonymkode: 817ae...f9d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun har mye bra. Men jeg syns det er defensivt å si «livet ble som det ble», tenker når man ligger midt i belastning sykdom eller hva enn at man ikke bare skal synke inn i det og ikke kjempe for å få livet tilbake eller bedre 

Anonymkode: 6df8d...1c1

Må det ene utelukke det andre? Er det ikke mulig å kjempe for å tilegne seg ferdigheter i sin nye situasjon, og samtidig godta at livet ikke vil bli helt som forutsett? Likevel - gjøre det beste ut av situasjonen.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (38 minutter siden):

Må det ene utelukke det andre? Er det ikke mulig å kjempe for å tilegne seg ferdigheter i sin nye situasjon, og samtidig godta at livet ikke vil bli helt som forutsett? Likevel - gjøre det beste ut av situasjonen.

Nja, det er her jeg mener at det må

være rom for å prøve bli frisk feks

ikke bare «leve i den nye situasjonen»

Anonymkode: 6df8d...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nja, det er her jeg mener at det må

være rom for å prøve bli frisk feks

ikke bare «leve i den nye situasjonen»

Anonymkode: 6df8d...1c1

Jeg fikk blodpropp å ødela mye u ene beinet mitt. Hadde uutholdelig smerter. Fikk beskjed fra leger at det blir bra innen 1 år. Gikk då klart på forskjellige behandlinger og tok smertestillende. 1 år gikk, beinet like vondt. Om 6nmnd er det bra var neste tidsrom jeg fikk. 6 mnd gikk, beinet like vondt. Gikk enda på behandlinger og tok smertestillende. 

Bestemte da at dette nok ikke vil forsvinne, denne smerten må du leve med. Sluttet på smertestillende, hadde det grusomt i 6 mnd, men fokuserte på alt annet enn smerten. 

Sakte ble smerten mer holdbar og ikke lengre fokuset i livet. 

Slik er det nå, 30 år etter. Smerten er der, dårlige dager er den grusom, men til vanlig er det bare en ting som er der, ikke noe jeg fokuserer på. 

Da lærte jeg å leve i den nye situasjonen, den er min virkelighet og er ett godt liv.

Anonymkode: 817ae...f9d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nja, det er her jeg mener at det må

være rom for å prøve bli frisk feks

ikke bare «leve i den nye situasjonen»

Anonymkode: 6df8d...1c1

Du nevnte i starten at du hadde en dokumentert tilstand/lidelse. Er det dokumentert at den er tidsbegrenset, at du vil bli bedre eller om du kan regne med forverring?

Hvordan du velger å forholde deg, mener jeg at avhenger litt på svaret.

 

Jeg har møtt veldig mange som har forholdt seg passive etter en stor endring i livet, inntil de innser at det ikke er en god måte å leve resten av livet på. Jeg har enda til gode å møte en person som angrer.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Du nevnte i starten at du hadde en dokumentert tilstand/lidelse. Er det dokumentert at den er tidsbegrenset, at du vil bli bedre eller om du kan regne med forverring?

Hvordan du velger å forholde deg, mener jeg at avhenger litt på svaret.

 

Jeg har møtt veldig mange som har forholdt seg passive etter en stor endring i livet, inntil de innser at det ikke er en god måte å leve resten av livet på. Jeg har enda til gode å møte en person som angrer.

Ikke ts du svarer her

Anonymkode: 6df8d...1c1

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke ts du svarer her

Anonymkode: 6df8d...1c1

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det 🫶