angst hele dagen?

[stjernestøv]

er det virkelig vanlig å ha angst hele dagen? men prikking i hele kroppen og svimmelhet? er anspent og det verker her og der, får vente med vival til jeg legger meg. Har tatt relpax og paracet for fikk migrene på toppen av det, sikkert pga stress. @nachnoo? Er redd, lenge siden jeg har hatt det sånn. 

[stjernestøv]

Prøver å høre på musikk nå igjen, hørte så mye av det når jeg var innlagt og får minner til at jeg ligger dårlig i sengen. Kan det gjøre at jeg får angst? Liker jo musikken da, forstår det ikke. får vel heller høre på destruktive sanger av nomy. 

Endret mandag kl 15:28 av stjernestøv

[stjernestøv]

faen dette livet mitt, har jeg gjort meg selv sånn ved å være av og på medisiner så masse, leste i journalen i kriseplanen. fact støttet meg i å ta medisiner men også i å seponere, det har de alltid gjort noe jeg har syntes var bra men er det det? står at anbefalingen er å ta medisiner da. Dps og psykiatrisk poliklinikk støttet ikke meg i å autoseponere. 

[stjernestøv]

og jeg blir gal av rarheten samme hva det er, det tærer på etter så mange år og så mange begrensninger. Det stemte ikke at jeg har blitt sånn av av på medisinering sa sykepleieren men at det er sykdommen. vil ikke ha ansvar for dette selv. 

Endret mandag kl 16:31 av stjernestøv

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (40 minutter siden):

og jeg blir gal av rarheten samme hva det er, det tærer på etter så mange år og så mange begrensninger. Det stemte ikke at jeg har blitt sånn av av på medisinering sa sykepleieren men at det er sykdommen. vil ikke ha ansvar for dette selv. 

Hva sier psykiateren din om dette, da?

Anonymkode: 0407f...227

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva sier psykiateren din om dette, da?

Anonymkode: 0407f...227

Har ikke tatt det opp med han personlig. det var mange som gikk av og på medisiner sa sykepleieren, de har vel ikke blitt som meg. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Har ikke tatt det opp med han personlig. det var mange som gikk av og på medisiner sa sykepleieren, de har vel ikke blitt som meg. 

Har han lege-utdanning?

Anonymkode: 0407f...227

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har han lege-utdanning?

Anonymkode: 0407f...227

nei han har jo ikke det men han har vel erfaring da. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

nei han har jo ikke det men han har vel erfaring da. 

Du bør overlate alle medisin-spørsmål til din psykiater. En sykepleier har ikke samme utdannelse.

Anonymkode: 0407f...227

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du bør overlate alle medisin-spørsmål til din psykiater. En sykepleier har ikke samme utdannelse.

Anonymkode: 0407f...227

Nei jeg vet jo det da. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (13 minutter siden):

Nei jeg vet jo det da. 

Men likevel hører du på sykepleieren?

Anonymkode: 0407f...227

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men likevel hører du på sykepleieren?

Anonymkode: 0407f...227

Han er jo behandleren min, skal jeg ikke høre på han? Kommer bare en gang til nå, er jo takknemlig for at han har vært der for meg da. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men likevel hører du på sykepleieren?

Anonymkode: 0407f...227

Har du en kompetanse som tilsier at du kan overprøve utsagnet til sykepleieren? Siden du går så hardt ut rundt dette?

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (9 minutter siden):

Han er jo behandleren min, skal jeg ikke høre på han? Kommer bare en gang til nå, er jo takknemlig for at han har vært der for meg da. 

Jeg siktet til medisinske spørsmål. 

Anonymkode: 0407f...227

[nachnoo]

Sokk skrev (12 minutter siden):

Har du en kompetanse som tilsier at du kan overprøve utsagnet til sykepleieren? Siden du går så hardt ut rundt dette?

Vi som har kjent stjernestøv i lang tid, vet at denne sykepleieren sier mye rart om medisiner.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (4 minutter siden):

Vi som har kjent stjernestøv i lang tid, vet at denne sykepleieren sier mye rart om medisiner.

Takk!

Anonymkode: 0407f...227

[nachnoo]

Dette er ikke et svar til TS, men problemstillingen brakte frem et minne.

På 90-tallet var jeg med på et forskningsprosjekt om angst/depresjon og fysisk aktivitet. Der ble det blant annet målt O2-opptak. Et overraskende og nytt funn var at de som hadde et opptak på ca. 28 eller lavere, de hadde en vedvarende angstfølelse i kroppen. Denne forsvant etter regelmessig fysisk aktivitet i form av daglige gåturer med moderat intensitet og varighet på > 45 minutter.

[Den forsvunne diamanten]

Hei, håper du har det bedre nå. Har du det alltid sånn eller har du punkter i livet der du også har det bedre? Hvis du har lyspunkter så håper jeg du klarer å se på de også i de mørke periodene. Minne seg selv på at dette går over❤️ Jeg vet det er veldig vanskelig da. Har du en mestrings plan dere  kan se på sammen? Altså du og helsepersonell. Jeg foreslår at hvis du har en god mestringsplan så bruker du den. Hvis ikke burde du laga en! Tenke også det er viktig med en mestringsplan ved siden av kriseplan eller kombinert. Fordi man trenger også å meste og ha et godt liv utenom kriser med legevakt og innleggelse og slikt.

Da er det lurt å ha en mestringsplan så du også kan få det bedre når du ikke har det bra men ikke trenger akutt hjelp. Det er viktig å få opp livskvaliteten også. Det tror jeg mange glemmer. Jeg har i alle fall noen ting på min mestringsplan som kan også hjelpe deg: Spise eller drikke noe godt, Ta en god varm dusj. Prøve å se på noe lett på streaming tjenester. Ringe en god venn. Fargelegge. Gå en god og lang tur. Snakke med familien. Kontakte noen i kommunen for å prate. Jeg tenker det er sånne små ting som kan hjelpe litt og litt da. Og hvis du har behovsmedisiner og du føler du trenger de burde du også ta de. Og jeg tenker også det ikke kommer noe godt ut av å klandre seg selv for det som har blitt gjort i forhold til medisiner og slikt. Jeg sender deg en god klem❤️

[Den forsvunne diamanten]

nachnoo skrev (6 minutter siden):

Dette er ikke et svar til TS, men problemstillingen brakte frem et minne.

På 90-tallet var jeg med på et forskningsprosjekt om angst/depresjon og fysisk aktivitet. Der ble det blant annet målt O2-opptak. Et overraskende og nytt funn var at de som hadde et opptak på ca. 28 eller lavere, de hadde en vedvarende angstfølelse i kroppen. Denne forsvant etter regelmessig fysisk aktivitet i form av daglige gåturer med moderat intensitet og varighet på > 45 minutter.

Det gir mening for meg. Etter jeg begynte å få mindre depresjon og negative symptomer og da klarte mer fysisk aktivitet ble disse plagene også mye mindre. Angsten er mye bedre nå som jeg er mer aktiv. Det er rart hvordan kroppen reagerer slik. Men angst gjør at man ikke alltid klarer så man må virkelig pushe seg for å klare det. Men etter hvert så føler man på gevinsten av å være i aktivitet. Da blir man mer aktiv. Da er det en ganske bratt bakke de første ukene, men det går veldig fort etter det har jeg merket.

[stjernestøv]

nachnoo skrev (12 timer siden):

Dette er ikke et svar til TS, men problemstillingen brakte frem et minne.

På 90-tallet var jeg med på et forskningsprosjekt om angst/depresjon og fysisk aktivitet. Der ble det blant annet målt O2-opptak. Et overraskende og nytt funn var at de som hadde et opptak på ca. 28 eller lavere, de hadde en vedvarende angstfølelse i kroppen. Denne forsvant etter regelmessig fysisk aktivitet i form av daglige gåturer med moderat intensitet og varighet på > 45 minutter.

jeg har gått over ti tusen skritt i det siste, går for det meste inne da.