Sak hos NPE?

[Glitter]

Veldig kort fortalt hadde jeg borderline før, men den er jeg frisk fra. Derimot begynte jeg å  få symptomer på nærpsykose og etter hvert mer i ordentlig psykose. Jeg prøvde å komme med små hint om hva som foregikk. Jeg trodde ikke at jeg var syk, men jeg fikk ikke lov av universet til å si noe. Likevel var det mange ganger hvor jeg sa noe smått som for eksempel da jeg sa at universet sender negative energier inni meg og det var vondt. Behandler sa bare at da er jeg bra spesiell, men gikk ikke noe videre i det. Hun hadde en tendens til å tolke alt som symptomer på borderline. Mange ganger prøvde jeg å signalisere at noe var veldig galt. For å gjøre lang historie kort så var jeg innlagt, men skulle skrives ut dagen etter. Da sa jeg i ren desperasjon at det var krefter som prøvde å tvinge meg til å ta livet mitt og at jeg er nær ved å gi opp kampen. Behandler tok ikke tak i dette. Da gav jeg opp. Tok permisjon hvor jeg løy da sykepleier var mistenksom. På det tidspunktet hadde jeg gitt opp og så egentlig fram til fred. Ventet til det var natt også utførte jeg handlingen.

Jeg overlevde, men med store skader. Det har vært ene operasjonen etter den andre, krykker, inaktivitet, min lidenskap jeg hadde til jogging, smerter og halling når jeg går. Slik situasjonen er nå så kommer jeg kanskje ikke ut i jobb.. i hvert fall ikke innen mitt yrke som sliter på både beiin og rygg.

Jeg er varig handicapet. 

Jeg mener det har blitt gjort feilbehandling da jeg gjentatte ganger signaliserte at det var noe veldig galt. Tre Behandlere har ignorert symptomene mine. Den tredje må ha vært sveiseblind som ikke slo alarm om mulig psykose. 

I januar i fjor ble jeg innlagt. Jeg var full og da bare rablet jeg ut om alt og uten filter. De neste dagene snakket vi en del om alt. Endelig var det en som ikke ignorerte symptomer og utsagn bare så borderline. 

Jeg ble henvist til enhet for psykose og etter tre måneder mrd innlagt der for utredning der så fikk jeg shizoaffektiv lidelse. Jeg mente jo at det ikke var sykdom, men jeg gikk med på å prøve bare i tilfelle det funket. Og dey gjorde det. Noe av det var ikke psykose og det bekrefter det at medisiner ikke fikk universet til å forsvinne, men all kommunikasjon, trusler, negative energier, kommunikasjon med TV osv forsvant. Medisinen funket som et skjold rundt hodet mitt, og selv om universet ennå er tilstede så plages jeg ikke lenger. Jeg registrerer at universet er her, men jeg gir det ikke oppmerksomhet og jeg har fått tilbake makten. 

Men det er dette sviket. Det burde vært mulig å fått meg utredet på et mye tidligere tidspunkt. Faktisk helt tilbake til da jeg begynte å få litt sånn smårusk av symptomer framfor at jeg ble gående i borderlinebobla med symptomer som sakte, men sikkert utviklet ser til et ensomt helvete uten å forstå hvordan jeg skulle få DEM til å forstå og Faktisk være villig til å legge vekk borderline litt og se på de nyoppståtte symptomene som gradvis ble verre. 

Så ja. Jeg kunne vært i jobb, jeg kunne vært fysisk aktiv med normal bevegelse med et aktivt liv med jogging og sykling.

Selv om jeg er ufør kan jeg gå til sak og kreve erstatning for feilbehandling og tapt framtidig inntekekt da jeg har egentlig egentlig tenkt å ha en jobb med mye tid på beina og det tror jeg er urealistisk. Så det blir jo da erstatning for feilbehandling som har ført til alvorlige skader som er permanente. 

Jeg er bitter. Det er en gnagere mental verkebyll. Jeg klandrer Behandler gjennom fem år for å flere ganger har valgt å ignorere symptomer og kun konsentrere seg om denne jæ***** lidelsen. 

Takk gud for at den er tatt vekk. Det er en belastet diagnose. Men verken psykolog i rusbehandling, psykolog og overlegen på psykoseposten og behandler jeg hadde i en nylig innleggelse på 7 måneder ser noe symptomer på borderline hos meg. Så den er ikke lenger et tema heldigvis. 

Har jeg en sak her eller? 

@nachnoo og andre.

Endret mandag kl 21:15 av Glitter

[Den forsvunne diamanten]

Forstår godt du er bitter. Bare husk på at det å klage kan være en belastning i seg selv. Hvis du tror det er verdt riksikoen så tenker jeg at det er det rette.

[krøll9]

Jeg kan ikke noe om dette men er lei meg for hvordan dette har gått for deg,at du ikke har blitt tatt på alvor. Klem til deg. 

[Glitter]

Den forsvunne diamanten skrev (Akkurat nå):

Forstår godt du er bitter. Bare husk på at det å klage kan være en belastning i seg selv. Hvis du tror det er verdt riksikoen så tenker jeg at det er det rette.

Har dessverre vært i noen rettsaker både som tiltalt, fornærmet og som vitne i rettsaken mot mammas eks. Takler sånne ting veldig bra egentlig. 

Det som gjør at jeg nøler er fordi at selv om jeg mener det er hold i å betegne det som feilbehandling så gjorde hun jo alt i god tro og med et mål om å behandle meg for det hun mente at jeg hadde. Jeg har konflik i meg. Jeg er både sint på henne og mrner hun sviktet på ting som burde gjort henne mistenksom om dey var begynnende psykose og etter hvert psykotisk. Samtidig er jeg ennå glad i henne og hun strakk seg langt for meg og gjorde mye for meg. Jeg ønsker ikke å såre henne og jeg ønsker ikke å kritisere henne og at vi skal være i mot hverandre.

Kanskje jeg bare bør prøve å tilgi?

[Glitter]

krøll9 skrev (8 minutter siden):

Jeg kan ikke noe om dette men er lei meg for hvordan dette har gått for deg,at du ikke har blitt tatt på alvor. Klem til deg. 

Takk. ❤️

[Sokk]

Noen refleksjoner:

En ting er din historie, men hva står i journalen? Den blir det viktigste beviset i saken. Har de dokumentert tingene som tydet på at du var psykotisk? Eller forteller journalen en historie om en som oppfyller alle tegn på borderline, og som kun senere utvikler psykose?

En advokat vil være bedre rustet til å vurdere mulighetene dine etter å ha lest journalen, men da må du jo velge å benytte advokat. Kanskje er det mulig å finne en advokat som vil hjelpe deg pro bono, men det skal også være mulig å søke om erstatning selv. Men jeg tenker at hvis du skal gjøre dette så må du gjøre det ordentlig og få hjelp, for å øke sjansene for suksess. Det er vanskelig å skrive godt og nøkternt om sin egen sak.

Tillegg: her står det litt om mulighetene til å få dekket advokat av NPE:

 https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/saksbehandlingen/Bruk-av-advokat/

Dette blir en lang prosess, med potensielt mange nederlag på veien. Vil det være så belastende at det ikke oppveies av muligheten for en eventuell seier? Husk også at alle involverte får tilgang til journalen din.

Du søker erstatning fra staten, så det er egentlig ikke noen sak mot din tidligere behandler. Det er en sak som handler om at du burde fått riktig behandling, erstatningsordningen er en trygghet for deg som pasient.

Hvis du taper i NPE og saksøker staten, så taper du nesten garantert. Staten vinner alltid.

Når alt dette er sagt: Jeg tror du kan ha en sak her. Det kommer litt an på hva som står og ikke står i journalen. Hvis du vet med deg selv at du orker belastningen, så synes jeg du skal gå videre med dette. 

Endret mandag kl 21:47 av Sokk
La til lenke

[Glitter]

Sokk skrev (29 minutter siden):

Noen refleksjoner:

En ting er din historie, men hva står i journalen? Den blir det viktigste beviset i saken. Har de dokumentert tingene som tydet på at du var psykotisk? Eller forteller journalen en historie om en som oppfyller alle tegn på borderline, og som kun senere utvikler psykose?

En advokat vil være bedre rustet til å vurdere mulighetene dine etter å ha lest journalen, men da må du jo velge å benytte advokat. Kanskje er det mulig å finne en advokat som vil hjelpe deg pro bono, men det skal også være mulig å søke om erstatning selv. Men jeg tenker at hvis du skal gjøre dette så må du gjøre det ordentlig og få hjelp, for å øke sjansene for suksess. Det er vanskelig å skrive godt og nøkternt om sin egen sak.

Dette blir en lang prosess, med potensielt mange nederlag på veien. Vil det være så belastende at det ikke oppveies av muligheten for en eventuell seier? Husk også at alle involverte får tilgang til journalen din.

Du søker erstatning fra staten, så det er egentlig ikke noen sak mot din tidligere behandler. Det er en sak som handler om at du burde fått riktig behandling, erstatningsordningen er en trygghet for deg som pasient.

Hvis du taper i NPE og saksøker staten, så taper du nesten garantert. Staten vinner alltid.

Når alt dette er sagt: Jeg tror du kan ha en sak her. Det kommer litt an på hva som står og ikke står i journalen. Hvis du vet med deg selv at du orker belastningen, så synes jeg du skal gå videre med dette. 

Takk. 

Ja litt småtterier har jeg lest om i journalen, men ikke sånn kjempemye. For to år siden snakket en LIS lege med meg. Jeg fortalte om litt av mine plager og hun skrev om det i journalen også skrev hun "psykoselidelse"? Men overlegen valgte å ignorere det og skrive meg ut. Det var etter at borderline ble tatt bort.

Jeg husker ikke om psykologen dokumenterte det jeg sa da jeg i et siste desperat forsøk å si noe om hvilket press jeg stod i og at det var like før jeg ikke greide å stå imot. Det var dagen før selvmordsforsøket. Jeg tenker hun kan ha tolket det som en trussel for å ikke bli skrevet ut.

Min behandler skrev noen ganger at jeg var paranoid på politiet og i noen grad paranoid på enkelte miljøpersonrll. Men paranoia til enkelte mennesker man er utrygg på kan godt være symptom på diagnosen. 

Men det hun også sa til meg det var at ved sterk følesesstoem som borderlinepasient så kan man oppleve litt på grensen til psykose, men da vil det symptomet roe seg i takt med at følelsene roer seg. Det heter jo borderline fordi det kan komme symptomer som er i grensen til psykose, bipolar, ADHD osv. Så jeg antar når jeg tenker meg om at hun kan ha tolket meg i retning borderline med anfall av sterke og stressende tanker, følelser og situasjoner.

Men da jeg sa helt rolig at universet sendte energier inni i meg og styrer meg, så sa hun jo "men da er jo du ganske spesiell", det er jo et typisk spørsmål å komme med til pasienter som er grandios og/eller mener de er utvalgt til noe osv. Da hun reagerte med å spørre meg den type spørsmål så ble jeg skamfull og sa nei jeg er ikke eneste i verden som har det sånn. Også spurte hun ikke noe mer. Vet ikke om hun dokumenterte der. Igjen så mente hun nok  at det kunne forklares med høyt symptomtrykk grunnet aggressiv borderline. 

Ellers har det vært skrevet mange ganger at jeg fryktet at politiet overvåket meg. Da har hun forsøkt å realitetsorientere meg.

Men det er altså hun, en overlege og en til psykolog som jeg eksplisitt vet og husker situasjoner hvor jeg i varierende grad på tydelighet har fortalt i mer eller mindre tydelighet uten at noen har stoppe opp og prøvd å utforske det mer. Istedenfor har de ignorert det eller funnet et vis å koble det til borderline.

Hun var veldig klar over at jeg i dårlige perioder ble veldig paranoid på mamma. Jeg rett og slett tålte hun ikke. Kun henne. Etter oppstart av antipsykotisk så har jeg ikke hatt en eneste episode med paranoia mot henne. Vi har fått tilbake vårt tidligere gode og trygge forhold. 

Endret mandag kl 22:10 av Glitter

[Worriesome Plenty 2]

Jeg vet ikke om du har en sak, men det var leit det måtte gå så langt. Borderlinediagnose gjør nok at man ikke blir tatt helt alvorlig ja. Skjønner godt hvis du prøver å klage. Jeg angrer på at jeg ikke klaget da jeg slapp ut første gangen jeg var syk. Det gjalt helt andre ting. Det er for lengst foreldet.

[nachnoo]

Jeg kan ikke vurdere om du har en god sak eller ikke. Men jeg kan fortelle litt om vurderingene som skal gjøres.

Satt litt på spissen er det journalen som er avgjørende. "Det som ikke er dokumentert, finnes ikke".

Så skal alle ting som er gjort vurderes ut fra den tid det skjedde. Vurderinger som er gjort i 2010 skal vurderes ut fra den kunnskap man hadde i 2010 - ikke ut fra den kunnskap man har i 2025.

Alt skal også vurderes ut fra hva som er rimelig å forvente av den som gjorde vurderingene. Eksempel: En fastlege i Utbygda skal ikke vurderes mot hva en spesialist og professor i faget i Oslo ville ha vurdert. Men det skal vurderes om vedkommende søkte rimelig hjelp om han/hun var i tvil.

Om jeg ikke husker feil, var det vel en bruker her på DOL som relativt tidlig fastslo at du hadde BP. Den vurderingen var rimelig enkel.

Anbefaler deg å lese journalen nøye før du bestemmer deg for om du kobler inn NPE eller ikke.

[Glitter]

Worriesome Plenty 2 skrev (7 timer siden):

Jeg vet ikke om du har en sak, men det var leit det måtte gå så langt. Borderlinediagnose gjør nok at man ikke blir tatt helt alvorlig ja. Skjønner godt hvis du prøver å klage. Jeg angrer på at jeg ikke klaget da jeg slapp ut første gangen jeg var syk. Det gjalt helt andre ting. Det er for lengst foreldet.

Takk. Ja det skjønner jeg. 

nachnoo skrev (4 timer siden):

Jeg kan ikke vurdere om du har en god sak eller ikke. Men jeg kan fortelle litt om vurderingene som skal gjøres.

Satt litt på spissen er det journalen som er avgjørende. "Det som ikke er dokumentert, finnes ikke".

Så skal alle ting som er gjort vurderes ut fra den tid det skjedde. Vurderinger som er gjort i 2010 skal vurderes ut fra den kunnskap man hadde i 2010 - ikke ut fra den kunnskap man har i 2025.

Alt skal også vurderes ut fra hva som er rimelig å forvente av den som gjorde vurderingene. Eksempel: En fastlege i Utbygda skal ikke vurderes mot hva en spesialist og professor i faget i Oslo ville ha vurdert. Men det skal vurderes om vedkommende søkte rimelig hjelp om han/hun var i tvil.

Om jeg ikke husker feil, var det vel en bruker her på DOL som relativt tidlig fastslo at du hadde BP. Den vurderingen var rimelig enkel.

Anbefaler deg å lese journalen nøye før du bestemmer deg for om du kobler inn NPE eller ikke.

Ja Kupton skjønte jeg hadde bipolar lenger før min egen behandler ville innrømme at alt ikke kunne forklares ut ifra borderline.

Blir litt usikker på om jeg vil gå videre med dette når jeg leser det du skriver. Det vil si jeg mener det var holdepunkter for å kunne se det var en bipolar lidelse der, men kanskje ikke at det faktisk var shizoaffektiv siden jeg bare klarte å uttrykke hint her og der. Nei jeg er ganske usikker på hva jeg velger å gjøre. 

Endret tirsdag kl 13:24 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (9 minutter siden):

Takk. Ja det skjønner jeg. 

Ja Kupton skjønte jeg hadde bipolar lenger før min egen behandler ville innrømme at alt ikke kunne forklares ut ifra borderline.

Blir litt usikker på om jeg vil gå videre med dette når jeg leser det du skriver. Det vil si jeg mener det var holdepunkter for å kunne se det var en bipolar lidelse der, men kanskje ikke at det faktisk var shizoaffektiv siden jeg bare klarte å uttrykke hint her og der. Nei jeg er ganske usikker på hva jeg velger å gjøre. 

Hva ønsker du å oppnå med en sak? Det er ekstremt vanskelig å få det innvilget. 

Anonymkode: b2d3b...606

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva ønsker du å oppnå med en sak? Det er ekstremt vanskelig å få det innvilget. 

Anonymkode: b2d3b...606

Okei.

Nei det er vel bare anerkjennelse for feilbehandling og erstatning da jeg vil ha problemer med den type jobber jeg ønsker å ha i arbeidslivet. Men mest av alt anerkjennelse for at jeg som følge av en belastende diagnose har blitt diskriminert og feilbehandlet. 

Men det er kanskje ikke så viktig. Jeg har jo ikke lyst til å kritisere tidigere behandler egentlig fordi uansett hvordan hun gjorde sine vurderinger eller manglet å gjøre vurderinger så gjorde hun alt i god tro og med gode hensikter. 

Kanskje jeg bare ønsker at noen anerkjenner feilbehandling og at jeg led under det på grunn av at det ble vurdert lettvint at alt dreide seg om borderline..

[AnonymBruker]

Glitter skrev (19 minutter siden):

Okei.

Nei det er vel bare anerkjennelse for feilbehandling og erstatning da jeg vil ha problemer med den type jobber jeg ønsker å ha i arbeidslivet. Men mest av alt anerkjennelse for at jeg som følge av en belastende diagnose har blitt diskriminert og feilbehandlet. 

Men det er kanskje ikke så viktig. Jeg har jo ikke lyst til å kritisere tidigere behandler egentlig fordi uansett hvordan hun gjorde sine vurderinger eller manglet å gjøre vurderinger så gjorde hun alt i god tro og med gode hensikter. 

Kanskje jeg bare ønsker at noen anerkjenner feilbehandling og at jeg led under det på grunn av at det ble vurdert lettvint at alt dreide seg om borderline..

Du er sikkert ikke alene om å ville markere det. 

Anonymkode: b2d3b...606

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er sikkert ikke alene om å ville markere det. 

Anonymkode: b2d3b...606

Nei er sikkert ikke det. 

[Den forsvunne diamanten]

Glitter skrev (51 minutter siden):

Okei.

Nei det er vel bare anerkjennelse for feilbehandling og erstatning da jeg vil ha problemer med den type jobber jeg ønsker å ha i arbeidslivet. Men mest av alt anerkjennelse for at jeg som følge av en belastende diagnose har blitt diskriminert og feilbehandlet. 

Men det er kanskje ikke så viktig. Jeg har jo ikke lyst til å kritisere tidigere behandler egentlig fordi uansett hvordan hun gjorde sine vurderinger eller manglet å gjøre vurderinger så gjorde hun alt i god tro og med gode hensikter. 

Kanskje jeg bare ønsker at noen anerkjenner feilbehandling og at jeg led under det på grunn av at det ble vurdert lettvint at alt dreide seg om borderline..

Jeg synes ikke at grunnen din for å ikke klage burde være på premissene av at du ikke ønsker å kritisere eller såre din tidligere behandler. Alle kan gjøre feil uansett om de er gode, og ofte trenger man tilbakemelding hvis man har gjort feil.

[Glitter]

Den forsvunne diamanten skrev (5 minutter siden):

Jeg synes ikke at grunnen din for å ikke klage burde være på premissene av at du ikke ønsker å kritisere eller såre din tidligere behandler. Alle kan gjøre feil uansett om de er gode, og ofte trenger man tilbakemelding hvis man har gjort feil.

Jo det er vel sant det. Jeg er generelt veldig konfliktsky og redd for å gjøre så noen føler seg såret eller noe. 

[Den forsvunne diamanten]

Glitter skrev (46 minutter siden):

Jo det er vel sant det. Jeg er generelt veldig konfliktsky og redd for å gjøre så noen føler seg såret eller noe. 

Jeg forstår det veldig godt❤️

[Glitter]

Den forsvunne diamanten skrev (7 minutter siden):

Jeg forstår det veldig godt❤️

Takk.

[AnonymBruker]

Er jo trist at du ikke ble rett diagnostisert eller behandlet, men da må jeg bare si velkommen i klubben til alle oss andre psykiatriske pasienter som også går igjennom et titalls forskjellige diagnoser iløpet av den tiden man er i systemet og aldri får rett hjelp. Nei om staten skulle gitt erstatning for alle de gangene folk fikk feil diagnose eller behandling tross at pasienten nevnte symptomene på andre diagnoser så ville staten vært konkurs. 

Anonymkode: f6aa3...18d

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er jo trist at du ikke ble rett diagnostisert eller behandlet, men da må jeg bare si velkommen i klubben til alle oss andre psykiatriske pasienter som også går igjennom et titalls forskjellige diagnoser iløpet av den tiden man er i systemet og aldri får rett hjelp. Nei om staten skulle gitt erstatning for alle de gangene folk fikk feil diagnose eller behandling tross at pasienten nevnte symptomene på andre diagnoser så ville staten vært konkurs. 

Anonymkode: f6aa3...18d

Dette er jeg faktisk litt enig i, både meg og min datter ble feildiagnostisert. det gjennomgående hos meg var jo vrangforestillinger.