Ser noen skriver at de er avhengig av behandleren sin. Hvordan merker man det selv?

[Munja]

nachnoo skrev (På 3.7.2025 den 23.12):

Jo, meget spesielt. 

En behandler som bryr seg om pasienten sin, ønsker ikke å se at pasienten blir avhengig. Tilknyttet derimot, ja.  Avhengighet fører til regresjon, som er det motsatte av fremgang. 

[AnonymBruker]

Munja skrev (6 minutter siden):

Jeg merker det ved at jeg støtt og stadig tar meg i å grue meg til hun går av med pensjon. At jeg blir knust av tanken på å aldri få se eller snakke med henne igjen. At jeg ikke forstår hvordan jeg skal klare meg i livet uten henne. Gode, kloke behandleren min. Bare jeg skriver dette, får jeg tårer i øynene. Vil definitivt kalle dette avhengighet. På godt og vondt. 

Kan jeg spørre hva problemstillingen din er?

Anonymkode: 4fb58...277

[AnonymBruker]

Munja skrev (8 timer siden):

En behandler som bryr seg om pasienten sin, ønsker ikke å se at pasienten blir avhengig. Tilknyttet derimot, ja.  Avhengighet fører til regresjon, som er det motsatte av fremgang. 

Dette vet nachnoo nok.

Anonymkode: 9499e...51b

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2025 den 23.59):

Og da er tankene ikke knyttet til det å få psykisk helsehjelp, men til selve behandleren?

Anonymkode: 4fb58...277

Om fokuset til pasienten er på innholdet i terapien, jobber terapeut og pasient mot samme mål. Om pasienten fokuserer på terapeuten, blir det et mål som ikke vil gi utbytte på lengre sikt.

 

Dette er ikke uvanlig. Det skjer. Terapeuter kjenner godt til det. Det er en forståelig prosess, men det er et brudd på prosessen som settes i gang under et terapiforløp.

[Sindrana]

Glitter skrev (På 3.7.2025 den 22.29):

I mitt tilfelle så var bare begge veldig glad over at det var slik. Så vi snakket innimellom om det. 

Jeg forstår ikke helt. Var dere begge glade for at dere var avhengige av hverandre?