Ser noen skriver at de er avhengig av behandleren sin. Hvordan merker man det selv?

[Munja]

nachnoo skrev (På 3.7.2025 den 23.12):

Jo, meget spesielt. 

En behandler som bryr seg om pasienten sin, ønsker ikke å se at pasienten blir avhengig. Tilknyttet derimot, ja.  Avhengighet fører til regresjon, som er det motsatte av fremgang. 

[AnonymBruker]

Munja skrev (6 minutter siden):

Jeg merker det ved at jeg støtt og stadig tar meg i å grue meg til hun går av med pensjon. At jeg blir knust av tanken på å aldri få se eller snakke med henne igjen. At jeg ikke forstår hvordan jeg skal klare meg i livet uten henne. Gode, kloke behandleren min. Bare jeg skriver dette, får jeg tårer i øynene. Vil definitivt kalle dette avhengighet. På godt og vondt. 

Kan jeg spørre hva problemstillingen din er?

Anonymkode: 4fb58...277

[AnonymBruker]

Munja skrev (8 timer siden):

En behandler som bryr seg om pasienten sin, ønsker ikke å se at pasienten blir avhengig. Tilknyttet derimot, ja.  Avhengighet fører til regresjon, som er det motsatte av fremgang. 

Dette vet nachnoo nok.

Anonymkode: 9499e...51b

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2025 den 23.59):

Og da er tankene ikke knyttet til det å få psykisk helsehjelp, men til selve behandleren?

Anonymkode: 4fb58...277

Om fokuset til pasienten er på innholdet i terapien, jobber terapeut og pasient mot samme mål. Om pasienten fokuserer på terapeuten, blir det et mål som ikke vil gi utbytte på lengre sikt.

 

Dette er ikke uvanlig. Det skjer. Terapeuter kjenner godt til det. Det er en forståelig prosess, men det er et brudd på prosessen som settes i gang under et terapiforløp.

[Sindrana]

Glitter skrev (På 3.7.2025 den 22.29):

I mitt tilfelle så var bare begge veldig glad over at det var slik. Så vi snakket innimellom om det. 

Jeg forstår ikke helt. Var dere begge glade for at dere var avhengige av hverandre?

[Glitter]

Sindrana skrev (12 timer siden):

Jeg forstår ikke helt. Var dere begge glade for at dere var avhengige av hverandre?

Det var en skrivefeil. "Var KLAR over det".

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 5.7.2025 den 11.28):

Om fokuset til pasienten er på innholdet i terapien, jobber terapeut og pasient mot samme mål. Om pasienten fokuserer på terapeuten, blir det et mål som ikke vil gi utbytte på lengre sikt.

 

Dette er ikke uvanlig. Det skjer. Terapeuter kjenner godt til det. Det er en forståelig prosess, men det er et brudd på prosessen som settes i gang under et terapiforløp.

I min terapi er fokuset på terapeuten en del av prosessen. I begynnelsen sa han at jeg ikke skulle fokusere så mye på han. Men så tror jeg han skjønte hvor redd jeg er for han, og hvor stor barriere det er for å fokusere på andre ting, og å være åpen om meg, og siden da har mine tanker om han vært en stor del av det vi snakker om. Jeg reagerer på noe han sier eller gjør, eller jeg har tenkt noe i løpet av uka som har gjort meg redd, og han tar da en selvsjekk for å se om det jeg tror stemmer, og avklarer det. Livet hans er aldri noe tema, og det handler alltid om mine reaksjoner, hvordan jeg ser han, og hvordan jeg tror han ser meg. Det handler i bunn og grunn om hvordan jeg forholder meg til andre i alle relasjoner. I takt med dette arbeidet og at jeg blir tryggere, har det blitt mulig for meg å gå dypere inn i andre ting også. Og jeg blir både mindre opphengt i han, og mindre redd for hva han tenker om meg. 

Anonymkode: 098c7...18a

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

I min terapi er fokuset på terapeuten en del av prosessen. I begynnelsen sa han at jeg ikke skulle fokusere så mye på han. Men så tror jeg han skjønte hvor redd jeg er for han, og hvor stor barriere det er for å fokusere på andre ting, og å være åpen om meg, og siden da har mine tanker om han vært en stor del av det vi snakker om. Jeg reagerer på noe han sier eller gjør, eller jeg har tenkt noe i løpet av uka som har gjort meg redd, og han tar da en selvsjekk for å se om det jeg tror stemmer, og avklarer det. Livet hans er aldri noe tema, og det handler alltid om mine reaksjoner, hvordan jeg ser han, og hvordan jeg tror han ser meg. Det handler i bunn og grunn om hvordan jeg forholder meg til andre i alle relasjoner. I takt med dette arbeidet og at jeg blir tryggere, har det blitt mulig for meg å gå dypere inn i andre ting også. Og jeg blir både mindre opphengt i han, og mindre redd for hva han tenker om meg. 

Anonymkode: 098c7...18a

Så bra - det virker som om dere har funnet en fin måte å jobbe sammen. Fokuset blir indirekte på deg, gjennom å ta utgangspunkt i dine tanker og følelser rettet mot terapeuten.

Opplever du at du kan være ærlig og si det du tenker og føler, uansett om det er positivt eller negativt?

[Sindrana]

Glitter skrev (23 timer siden):

Det var en skrivefeil. "Var KLAR over det".

Det gir mye mer mening 😅

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Så bra - det virker som om dere har funnet en fin måte å jobbe sammen. Fokuset blir indirekte på deg, gjennom å ta utgangspunkt i dine tanker og følelser rettet mot terapeuten.

Opplever du at du kan være ærlig og si det du tenker og føler, uansett om det er positivt eller negativt?

Ja, vi er enige om at det et nyttig fokus, og det begynner å bli enklere å si det jeg tenker og føler, i hvert fall det som er negativt, som det er mest av. Det som er positivt er vanskeligere, men det begynner å løsne litt mer det også.

Men jeg opplever at han tar imot begge deler på en fin måte. Og jeg er blitt flinkere til å bli mer bevisst disse tankene. I stedet for å bare reagere og handle nærmest instinktivt utfra veldig flyktig tanker, så er jeg mer oppmerksom på dem, og kan lande og uttale dem i større grad. 

Ett eksempel var da jeg nevnte at jeg pleier å rydde kjøkkenet før jeg legger meg. Han sa bare "det høres ut som en fin rutine". Men i mitt hode ble det "Han tenker at jeg prøver å fremstå som flink. Han gjennomskuer det. Han forakter meg." Tidligere ville jeg kanskje ikke blitt oppmerksom på disse tankene i det hele tatt, jeg ville bare hatt en sterk følelse av å være foraktet. Nå kan jeg ofte ta det opp med han der og da. 

Poenget mitt er vel bare at et oppheng i terapeuten noen ganger kan bunne i noe som er helt avgjørende å jobbe med for å lykkes i terapien, og at det å prøve å ignorere dette er kontraproduktivt. Men det må tas opp og arbeides med. 

 

 

Anonymkode: 098c7...18a