Nytt søvnmønster

[krøll9]

Det er andre dag jeg våkner og kikker på klokka i femtiden og bare vrir meg og såvidt klarer å duppe av noen minutter om gangen. At timen fra fem til seks kan gå SÅ tregt! Synes det blir for tidlig å stå opp før 6. Dessuten så jeg på serie frem til 2 i natt, så tenker egentlig at det kunne vært greit å sove noe mer. Sovnet riktignok en halvtime eller times tid på kvelden i går der jeg drømte noe slitsomme rare greier. Dessuten er måten jeg sovner på ny. Var stuptrøtt og sovnet på sekunder, både på kvelden og i 2 tiden. Pleier å være motsatt. Pleier å bruke laaaang tid på å sovne, noen ganger flere timer, men så sover jeg lenge når jeg først sover. Nå er det helt motsatt. Sovner på sekundet, men sover kort. Er nå greit nok det. Kroppen henter seg vel det den trenger, men føler at det har noen konsekvenser eller sammenhenger med psyken. Kjenner meg ikke bra. Håper det bare er overgang på et par dager. 

[nachnoo]

Beklager å påpeke det, men du får aldri et bra søvnmønster ved å se serier til 02 om natten. 

[krøll9]

nachnoo skrev (1 time siden):

Beklager å påpeke det, men du får aldri et bra søvnmønster ved å se serier til 02 om natten. 

Det er jeg veldig klar over, men det er ikke det som er greia her. Pleier ikke se særlig serier eller tv jeg, så dette var tilfelle for i går - ikke noe typisk. Grunnen til at det ble serie i går er fordi døgnrytmen er fucka. Stort sett har jeg kun mulighet til å sove 23 til 06, men grunnet omstendigheter som fri og litt annet er det annerledes. 

 

Endret 22 timer siden av krøll9
Måtte slette info som var for utleverende

[Sokk]

krøll9 skrev (3 minutter siden):

Det er jeg veldig klar over, men det er ikke det som er greia her. Pleier ikke se særlig serier eller tv jeg, så dette var tilfelle for i går - ikke noe typisk. Grunnen til at det ble serie i går er fordi døgnrytmen er fucka. Stort sett har jeg kun mulighet til å sove 23 til 06, så soving foregår i det tidsrommet der. Uten at søvnen blir optimal av den grunn. Har brukt innsovingstabletter av og på i åresvis da jeg lett kan ligge 2-3 timer å vente på å sovne, noen ganger hele natta, helt til jeg må stå opp igjen. Så jeg tror jeg vet nok om søvnhygiene. Jeg synder med mobilskjerm ofte, men da har jeg allerede prøvd i et par timer... Nå har jeg jobbet natt i et par uker, så er vel i ulage derfor. Men hadde troen på at kroppen ville ha behov for å ta igjen søvnen, men foreløpig skjer ikke det. Zopitinen har jeg lagt på hylla i flere måneder nå. Kun da jeg jobbet natt, tok jeg, for det hadde vært umulig å dra på nattevakt så mange ganger uten å ha fått søvn. Nå prøver jeg uten igjen og håper å ikke ha drite helt på draget med nattejobbing. Føler meg ikke bra psykisk, er urolig og naturlig nok tidsforvirret - mangler følelse på hvor vi er i døgnet. 

Har du prøvd melatonin? Jeg har hørt at det kan fungere til å justere døgnrytmen i forbindelse med f.eks jetlag og skiftarbeid.

Ellers så bør du kanskje revurdere nattarbeid, jeg har inntrykk av at bipolare er ekstra sensitive for forstyrrelser i døgnrytmen. Vi snakket i hvert fall en del om døgnrytme på det bipolarkurset jeg var på. 

[krøll9]

Sokk skrev (25 minutter siden):

Har du prøvd melatonin? Jeg har hørt at det kan fungere til å justere døgnrytmen i forbindelse med f.eks jetlag og skiftarbeid.

Ellers så bør du kanskje revurdere nattarbeid, jeg har inntrykk av at bipolare er ekstra sensitive for forstyrrelser i døgnrytmen. Vi snakket i hvert fall en del om døgnrytme på det bipolarkurset jeg var på. 

Ja. Har prøvd en del sovemidler, naturlige og mer tradisjonelle. Prøver å kompensere for alt det jeg ikke har klart å jobbe ved å jobbe på når jeg kan. Men tror som du at det ikke er så lurt mtp døgnrytme. 

Bipolarkurs har jeg også vært på, men jeg lærer visst ikke. Det er fordi jeg ikke har mulighet til å ta alle mulige hensyn til meg selv (det man ikke jobber skal andre betale for??) Jeg har sagt opp det meste av fast jobb og jobber vikarbasert. Orker ikke være en arbeidstager som stadig er upålitelig fordi jeg ikke er bra, ibderprestererz noen ganger er borte. OG fordi at jeg ikke er sikker på om diagnosen stemmer. Kommer en liten opptur nå, så kan jeg kanskje være litt med på det igjen. Men svinger i energi og humør fra time til time I dag. Istad fikk jeg meg en skikkelig god latter i regnet og tenkte jeg skulle på treningssenter rett etterpå. Så datt jeg helt ned. Sitter bare på sofaen og SER rett frem. Ja, TVn er på,men kunne ikke brydd meg mindre.  

Endret 21 timer siden av krøll9
*underpresterer.

[Sokk]

krøll9 skrev (20 minutter siden):

Ja. Har prøvd en del sovemidler, naturlige og mer tradisjonelle. Prøver å kompensere for alt det jeg ikke har klart å jobbe ved å jobbe på når jeg kan. Men tror som du at det ikke er så lurt mtp døgnrytme. 

Bipolarkurs har jeg også vært på, men jeg lærer visst ikke. Det er fordi jeg ikke har mulighet til å ta alle mulige hensyn til meg selv (det man ikke jobber skal andre betale for??) Jeg har sagt opp det meste av fast jobb og jobber vikarbasert. Orker ikke være en arbeidstager som stadig er upålitelig fordi jeg ikke er bra, ibderprestererz noen ganger er borte. OG fordi at jeg ikke er sikker på om diagnosen stemmer. Kommer en liten opptur nå, så kan jeg kanskje være litt med på det igjen. Men svinger i energi og humør fra time til time I dag. Istad fikk jeg meg en skikkelig god latter i regnet og tenkte jeg skulle på treningssenter rett etterpå. Så datt jeg helt ned. Sitter bare på sofaen og SER rett frem. Ja, TVn er på,men kunne ikke brydd meg mindre.  

Det kan hende melatonin hjelper nå, selv om det evt ikke har hjulpet som generell sovemedisin. Men jeg vet ikke.

Hva med å ta 1 år, eller kanskje 2, hvor du bestemmer deg for å leve som om diagnosen er riktig - helt uten tvil - i den perioden? Ta medisin mot bipolar, lytte til behandler, følge rådene og jobbe bare passe mengde? Så kan du evaluere etterpå om livskvaliteten har blitt bedre.

Du gir deg selv liksom ikke en sjanse til å få ha det bra. 

[krøll9]

Sokk skrev (12 minutter siden):

Det kan hende melatonin hjelper nå, selv om det evt ikke har hjulpet som generell sovemedisin. Men jeg vet ikke.

Hva med å ta 1 år, eller kanskje 2, hvor du bestemmer deg for å leve som om diagnosen er riktig - helt uten tvil - i den perioden? Ta medisin mot bipolar, lytte til behandler, følge rådene og jobbe bare passe mengde? Så kan du evaluere etterpå om livskvaliteten har blitt bedre.

Du gir deg selv liksom ikke en sjanse til å få ha det bra. 

Jeg kan jo prøve. Har melantonin reseptfritt og på resept hjemme, sikkert ulike styrker. 

Du har et poeng der, men føler ikke at det er ekte alternativ. Behandler tilbød innleggelse og sykemelding før jeg begynte sommerjobbingen for to uker siden. Jeg fatter ikke i hvilken verden det hadde vært greit å godta. Jeg er virkelig helt elendig på å følge råd, men så føler jeg sterkt at det gjelder andre moralske prinsipper for andre enn for meg selv. Jeg får det dårlig psykisk hvis jeg ikke jobber. I dag er bare en av få dager fri, men jeg har så dårlig samvittighet og er urolig. Innimellom skal jeg redde verden, for er par minutter om gangen, men stort sett venter jeg bare på at tiden skal gå - enda jeg gruer meg for å jobbe igjen, da vet jeg i det minste hva jeg har å gjøre og hvilke forventninger som finnes. 

For øyeblikket jobber jeg mot innfallet å bare ta noen sobril for å døyve uroen. Sitter i bilen foran et kjøpesenter og kjenner at jeg ikke egentlig burde gå inn der. Men har hverken lyst til å reise hjem eller gå inn. Så da bare sitter jeg rundt og er uvedkommen. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. 

[Sokk]

krøll9 skrev (48 minutter siden):

Jeg kan jo prøve. Har melantonin reseptfritt og på resept hjemme, sikkert ulike styrker. 

Du har et poeng der, men føler ikke at det er ekte alternativ. Behandler tilbød innleggelse og sykemelding før jeg begynte sommerjobbingen for to uker siden. Jeg fatter ikke i hvilken verden det hadde vært greit å godta. Jeg er virkelig helt elendig på å følge råd, men så føler jeg sterkt at det gjelder andre moralske prinsipper for andre enn for meg selv. Jeg får det dårlig psykisk hvis jeg ikke jobber. I dag er bare en av få dager fri, men jeg har så dårlig samvittighet og er urolig. Innimellom skal jeg redde verden, for er par minutter om gangen, men stort sett venter jeg bare på at tiden skal gå - enda jeg gruer meg for å jobbe igjen, da vet jeg i det minste hva jeg har å gjøre og hvilke forventninger som finnes. 

For øyeblikket jobber jeg mot innfallet å bare ta noen sobril for å døyve uroen. Sitter i bilen foran et kjøpesenter og kjenner at jeg ikke egentlig burde gå inn der. Men har hverken lyst til å reise hjem eller gå inn. Så da bare sitter jeg rundt og er uvedkommen. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. 

Jeg undres over hva for noe forferdelig grusomt du må ha gjort for å fortjene den behandlingen du gir deg selv.

[Vendi]

Sokk skrev (1 time siden):

Jeg undres over hva for noe forferdelig grusomt du må ha gjort for å fortjene den behandlingen du gir deg selv.

Jeg håper du kan stille deg selv det spørsmålet også ❤️ Synes du og Krøll faktisk kan ha litt til felles. 

[Sokk]

Vendi skrev (1 minutt siden):

Jeg håper du kan stille deg selv det spørsmålet også ❤️ Synes du og Krøll faktisk kan ha litt til felles. 

Ja, jeg har notert meg det samme, det er derfor jeg er litt nysgjerrig på dette her. 

[Marye]

Vendi skrev (13 minutter siden):

Jeg håper du kan stille deg selv det spørsmålet også ❤️ Synes du og Krøll faktisk kan ha litt til felles. 

Enig 

[krøll9]

Sokk skrev (4 timer siden):

Jeg undres over hva for noe forferdelig grusomt du må ha gjort for å fortjene den behandlingen du gir deg selv.

Synes vel bare at jeg burde ha klart bedre enn jeg gjør og at jeg må ta ansvar for det selv. Har behov for å være ærlig og oppriktig og så lite hyklersk som mulig - rett og slett prøve å komme meg gjennom ting selv og ikke forvente at andre skal rydde opp i ting jeg surrer med. Og jeg har vel liten følelse av egenverdi og føler at jeg utretter minimum av jobber som andre klarer mye bedre - så da får jeg i alle fall holde avtaler når jeg har avtalt å påta meg ting. Med full innsats klarer jeg kanskje å utrette i alle fall noe riktig. Men sutrer litt da, så omverdenen er ikke helt forskånet heller. Har en slags "policy" på at jeg må gjøre opp for ting ved å yte litt ekstra, så når jeg kanskje opp til hva andre klarer som minimum. Enn du da? Ref. Andre svar i tråden her. 

[krøll9]

I dag ble sobril løsningen. De har jeg fått som en nødløsning, men i dag var det strategien for å ikke drive å ta kontakt med legevakt eller lignende fordi jeg har angst og håpløshet. Ikke det at det kunne ha gjort noe annet heller enn å tilby noe beroligende - noe de helst ikke gjør, skal eller bør, vet ikke. Så kjekt at jeg hadde noe hjemme. Er passe susete og likegyldig nå - ikke akkurat forbilledig, men man gjør hva som må til. Har unnet meg å kjøpe røyk igjen og tenker ta et glass vin eller to nå i kveld. Har i alle fall unngått å legge meg til på soverommet for å gruble over katastrofer og diverse som kun er i mitt hode.