Inntekt

[AnonymBruker]

Hva skal vi leve av hvis vi ikke har nav? 

Anonymkode: d6e67...228

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva skal vi leve av hvis vi ikke har nav? 

Anonymkode: d6e67...228

Mange av oss lever av lønnsinntekt.

[AnonymBruker]

Jeg lever også av lønnsinntekt.

Anonymkode: 148b7...09f

[AnonymBruker]

52 minutes ago, AnonymBruker said:

Hva skal vi leve av hvis vi ikke har nav? 

Anonymkode: d6e67...228

Anonymkode: cbadd...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hva skal vi leve av hvis vi ikke har nav? 

Anonymkode: d6e67...228

Rart spørsmål - forutsetter du at alle her på forumet lever av nav?

Anonymkode: 148b7...09f

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Rart spørsmål - forutsetter du at alle her på forumet lever av nav?

Anonymkode: 148b7...09f

Vi skal vel alle leve av Nav når vi går av med pensjon.

Eller hvis man er i foreldrepermisjon.

Alle familier får dessuten stønad fra Nav i form av barnetrygd.

Så ja, på en måte lever vi alle (i løpet av livet) av Nav.

Endret tirsdag kl 20:03 av Sokk

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Vi skal vel alle leve av Nav når vi går av med pensjon. 

Men ikke alle lever av nav før pensjon.

Anonymkode: 148b7...09f

[nachnoo]

Greit å sette seg litt inn i historien:

Folketrygden er et norsk sosialforsikringssystem som ble innført 1. januar 1967. Den samlet mange eksisterende trygdeordninger i én felles lov, og etablerte et system med både grunnpensjon og tilleggspensjon basert på tidligere inntekt. Folketrygden ble til etter en lang utvikling, fra fattigkasser og særskilte trygdeordninger til dagens omfattende system. 

 

Før Folketrygden:

• Behovsprøvd alderstrygd:

  I 1936 ble det innført en behovsprøvd alderstrygd, som ga pensjon til de som hadde lav inntekt eller formue. 

   

• Tidlige forsøk:

  Allerede på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet fantes det ulike former for sosiale trygder, som ulykkesforsikring for industriarbeidere og pensjonsordninger for offentlige tjenestemenn. 

   
• Fattigkasser og særordninger:

  Før folketrygden var det lokale fattigkasser som ga nødhjelp, og en rekke separate trygdeordninger for ulike grupper. 

   

Folketrygdens innføring:

• Samling og reform:

  I 1967 ble lov om folketrygd vedtatt, og mange trygdeordninger ble samlet i én lov. 

   

• Borten-regjeringen:

  Borten-regjeringen la frem lovforslaget, og Stortinget vedtok det i 1966. 

   

• Tilleggspensjon:

  En viktig nyskapning var innføringen av en tilleggspensjon som var gradert etter tidligere inntekt, i tillegg til grunnpensjonen som var lik for alle. 

   

• Finansiering og administrasjon:

  Trygdeetaten (nå NAV) fikk ansvaret for administrasjonen, og finansieringen skjedde gjennom medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og statstilskudd. 

   

Videre utvikling:

• Utvidelser: I 1971 ble regelverk for syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskader innarbeidet i folketrygden.

• Utvidet rett til permisjon: Fra slutten av 1970-tallet ble ordninger med betalt fødsels- og adopsjonspermisjon gradvis utvidet.

• Pensjonsreform: En ny og mer fleksibel alderspensjon ble innført i 2011.

• NAV: Fra 2006 har NAV administrert det meste av folketrygden. 
   

Folketrygdens formål:

• Sikre økonomisk trygghet ved alderdom, sykdom, uførhet, arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, samt ved dødsfall.

• Kompensere for visse utgifter, som for eksempel utgifter i forbindelse med svangerskap og fødsel. 
   

Folketrygden er et resultat av en lang og gradvis utvidelse av velferdsstaten i Norge, og den er fortsatt i utvikling for å tilpasse seg samfunnets behov. 

 

........................................

Folk levde også før NAV og folketrygden. Det gjør de også i land som ikke har så flotte og rause ordninger som det vi kan koste på oss i Norge pga oljen.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

Greit å sette seg litt inn i historien:

Folketrygden er et norsk sosialforsikringssystem som ble innført 1. januar 1967. Den samlet mange eksisterende trygdeordninger i én felles lov, og etablerte et system med både grunnpensjon og tilleggspensjon basert på tidligere inntekt. Folketrygden ble til etter en lang utvikling, fra fattigkasser og særskilte trygdeordninger til dagens omfattende system. 

 

Før Folketrygden:

• Behovsprøvd alderstrygd:

  I 1936 ble det innført en behovsprøvd alderstrygd, som ga pensjon til de som hadde lav inntekt eller formue. 

   

• Tidlige forsøk:

  Allerede på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet fantes det ulike former for sosiale trygder, som ulykkesforsikring for industriarbeidere og pensjonsordninger for offentlige tjenestemenn. 

   
• Fattigkasser og særordninger:

  Før folketrygden var det lokale fattigkasser som ga nødhjelp, og en rekke separate trygdeordninger for ulike grupper. 

   

Folketrygdens innføring:

• Samling og reform:

  I 1967 ble lov om folketrygd vedtatt, og mange trygdeordninger ble samlet i én lov. 

   

• Borten-regjeringen:

  Borten-regjeringen la frem lovforslaget, og Stortinget vedtok det i 1966. 

   

• Tilleggspensjon:

  En viktig nyskapning var innføringen av en tilleggspensjon som var gradert etter tidligere inntekt, i tillegg til grunnpensjonen som var lik for alle. 

   

• Finansiering og administrasjon:

  Trygdeetaten (nå NAV) fikk ansvaret for administrasjonen, og finansieringen skjedde gjennom medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og statstilskudd. 

   

Videre utvikling:

• Utvidelser: I 1971 ble regelverk for syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskader innarbeidet i folketrygden.

• Utvidet rett til permisjon: Fra slutten av 1970-tallet ble ordninger med betalt fødsels- og adopsjonspermisjon gradvis utvidet.

• Pensjonsreform: En ny og mer fleksibel alderspensjon ble innført i 2011.

• NAV: Fra 2006 har NAV administrert det meste av folketrygden. 
   

Folketrygdens formål:

• Sikre økonomisk trygghet ved alderdom, sykdom, uførhet, arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, samt ved dødsfall.

• Kompensere for visse utgifter, som for eksempel utgifter i forbindelse med svangerskap og fødsel. 
   

Folketrygden er et resultat av en lang og gradvis utvidelse av velferdsstaten i Norge, og den er fortsatt i utvikling for å tilpasse seg samfunnets behov. 

 

........................................

Folk levde også før NAV og folketrygden. Det gjør de også i land som ikke har så flotte og rause ordninger som det vi kan koste på oss i Norge pga oljen.

Vi er heldi som får trygd og kan leve livet å gjøre det vi vil å ikke jobbe.

Anonymkode: d6e67...228

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er heldi som får trygd og kan leve livet å gjøre det vi vil å ikke jobbe.

Anonymkode: d6e67...228

Jeg føler meg heldig som er frisk nok til å jobbe. Gir meg høyere inntekt og mer tilbake til samfunnet enn de som går på trygd.

Anonymkode: 148b7...09f

[Sokk]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg føler meg heldig som er frisk nok til å jobbe. Gir meg høyere inntekt og mer tilbake til samfunnet enn de som går på trygd.

Anonymkode: 148b7...09f

Jeg skrev først et langt og utleverende innlegg, men jeg tror det er bedre å gjøre det kort. Jeg er enig i prinsippene dine. Ufør er ikke levelig for meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg føler meg heldig som er frisk nok til å jobbe. Gir meg høyere inntekt og mer tilbake til samfunnet enn de som går på trygd.

Anonymkode: 148b7...09f

Mange som ufør kan jobbe bare dem vil det nok, men godt å slippe stress å jobbe å kan dra på ferie når vi vil. 

Anonymkode: d6e67...228

[AnonymBruker]

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Mange som ufør kan jobbe bare dem vil det nok, men godt å slippe stress å jobbe å kan dra på ferie når vi vil. 

Anonymkode: d6e67...228

Trolleri trollelal.

Anonymkode: cbadd...e54

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Gir meg høyere inntekt og mer tilbake til samfunnet enn de som går på trygd.

Ja, da er du faktisk heldig, for de fleste vanlige jobber handler bare om å flytte rundt på realverdier som allerede er skapt.

[AnonymBruker]

38 minutes ago, psykedeliker said:

Ja, da er du faktisk heldig, for de fleste vanlige jobber handler bare om å flytte rundt på realverdier som allerede er skapt.

De FLESTE? Kan du liste opp disse? Burde være enkelt.

Anonymkode: cbadd...e54

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De FLESTE? Kan du liste opp disse? Burde være enkelt.

Alle som ikke jobber i primærnæringene, i større eller mindre grad. Da er det heller ikke riktig at de skattlegges som om de skulle arbeidet i primærnæringene. Slik regnestykket settes opp nå, fremstiller det realutgifter som inntekter i regnskapene, men dette er ikke bærekraftig i lengden.

[nachnoo]

Så det er disse, og kun disse som vi trenger og som er nyttige?

Primærnæringer er næringer som utvinner råvarer fra naturen. Disse næringene omfatter jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, og mineralutvinning. De produserer varer som kan bearbeides videre av andre næringer. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, psykedeliker said:

Alle som ikke jobber i primærnæringene, i større eller mindre grad. Da er det heller ikke riktig at de skattlegges som om de skulle arbeidet i primærnæringene. Slik regnestykket settes opp nå, fremstiller det realutgifter som inntekter i regnskapene, men dette er ikke bærekraftig i lengden.

Det er en veldig snever tankemåte i et moderne samfunn.

Anonymkode: cbadd...e54