Noen som vil diagnostisere meg?

[AnonymBruker]

Jeg er engstelig. Og redd. Meget redd.

Dette er noen av tingene/situasjonene jeg er redd i/for. Nærhet i relasjoner, avvisning, for ikke å være nok, for å ikke mestre og la andre se det. Jeg er redd for at mine kjære skal bli drept og dø, så jeg er livredd når de bla er med venner og ute på reise. Det skremmer meg å gå på kino i tilfelle en knivdesperado bestemmer seg for å ta liv og sperrer oss inne. Jeg er redd for å kjøre bil selv i tilfelle jeg skal kjøre ned noen, så det har jeg sluttet med, redd for å sitte på med noen i tilfelle vi havner i en ulykke. Redd for å ikke gjøre en god nok jobb, jeg jobber med mennesker. Jeg kunne fortsatt i en evighet. Er det noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: b5000...a7e

[AnonymBruker]

8 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg er engstelig. Og redd. Meget redd.

Dette er noen av tingene/situasjonene jeg er redd i/for. Nærhet i relasjoner, avvisning, for ikke å være nok, for å ikke mestre og la andre se det. Jeg er redd for at mine kjære skal bli drept og dø, så jeg er livredd når de bla er med venner og ute på reise. Det skremmer meg å gå på kino i tilfelle en knivdesperado bestemmer seg for å ta liv og sperrer oss inne. Jeg er redd for å kjøre bil selv i tilfelle jeg skal kjøre ned noen, så det har jeg sluttet med, redd for å sitte på med noen i tilfelle vi havner i en ulykke. Redd for å ikke gjøre en god nok jobb, jeg jobber med mennesker. Jeg kunne fortsatt i en evighet. Er det noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: b5000...a7e

Ut fra det du skriver, kan det være at du opplever en form for generaliseret angstlidelse (GAD) – en tilstand preget av overdreven bekymring for mange ulike områder i livet, ofte ledsaget av kroppslige symptomer som uro, søvnvansker, muskelspenninger eller tretthet.

Samtidig nevner du også:

• Frykt for å miste dine kjære

• Frykt for å skade andre, eller å selv bli utsatt for vold

• Frykt for avvisning og for ikke å være god nok

• Unngåelse (sluttet å kjøre bil, redd for kino osv.)

Dette kan også være tegn på helseangst, sosial angst, eller mer sammensatte tilstander som panikklidelse eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD) – alt avhengig av bakgrunn, tidligere opplevelser og hvordan angsten arter seg i hverdagen.

Anonymkode: 43477...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Ut fra det du skriver, kan det være at du opplever en form for generaliseret angstlidelse (GAD) – en tilstand preget av overdreven bekymring for mange ulike områder i livet, ofte ledsaget av kroppslige symptomer som uro, søvnvansker, muskelspenninger eller tretthet.

Samtidig nevner du også:

• Frykt for å miste dine kjære

• Frykt for å skade andre, eller å selv bli utsatt for vold

• Frykt for avvisning og for ikke å være god nok

• Unngåelse (sluttet å kjøre bil, redd for kino osv.)

Dette kan også være tegn på helseangst, sosial angst, eller mer sammensatte tilstander som panikklidelse eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD) – alt avhengig av bakgrunn, tidligere opplevelser og hvordan angsten arter seg i hverdagen.

Anonymkode: 43477...089

Tusen takk for fint svar. Jeg er mye trett og er plaget av indre uro. Jeg er deprimert og bruker stemningsstabiliserende Litium.

Anonymkode: b5000...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Ut fra det du skriver, kan det være at du opplever en form for generaliseret angstlidelse (GAD) – en tilstand preget av overdreven bekymring for mange ulike områder i livet, ofte ledsaget av kroppslige symptomer som uro, søvnvansker, muskelspenninger eller tretthet.

Samtidig nevner du også:

• Frykt for å miste dine kjære

• Frykt for å skade andre, eller å selv bli utsatt for vold

• Frykt for avvisning og for ikke å være god nok

• Unngåelse (sluttet å kjøre bil, redd for kino osv.)

Dette kan også være tegn på helseangst, sosial angst, eller mer sammensatte tilstander som panikklidelse eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD) – alt avhengig av bakgrunn, tidligere opplevelser og hvordan angsten arter seg i hverdagen.

Anonymkode: 43477...089

Finnes det god behandling mot angst?

Anonymkode: b5000...a7e

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Finnes det god behandling mot angst?

Anonymkode: b5000...a7e

Ja. Metakognitiv terapi. 
Dine viktigste diagnoser er GAD og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (11 minutter siden):

Ja. Metakognitiv terapi. 
Dine viktigste diagnoser er GAD og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

Tusen takk for svar. Jeg har bestilt plass litt frem i tid hos en behandler som driver med psykodynamisk psykoterapi. Burde jeg bytte til en  metakognitiv behandler?

Anonymkode: b5000...a7e

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tusen takk for svar. Jeg har bestilt plass litt frem i tid hos en behandler som driver med psykodynamisk psykoterapi. Burde jeg bytte til en  metakognitiv behandler?

Anonymkode: b5000...a7e

Ja, det bør du. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (9 timer siden):

Ja. Metakognitiv terapi. 
Dine viktigste diagnoser er GAD og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

Hvor går grensen mellom angst og personlighetsforstyrrelse?

 

personlighetsforstyrrelse høres så ille ut?!

Anonymkode: 17ba2...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor går grensen mellom angst og personlighetsforstyrrelse?

 

personlighetsforstyrrelse høres så ille ut?!

Anonymkode: 17ba2...fdd

Vi har alle en personlighet. Når denne avviker og gir plager for en selv og evt de rundt en, er det en forstyrrelse i personkonligheten. 

Anonymkode: 92725...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har alle en personlighet. Når denne avviker og gir plager for en selv og evt de rundt en, er det en forstyrrelse i personkonligheten. 

Anonymkode: 92725...336

Ok. Men personlighetsforstyrrelse høres jo mer ut som man Er gal og utilregnelig.

Ville kalt det du nevner for angst

Anonymkode: 17ba2...fdd

[Glitter]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ok. Men personlighetsforstyrrelse høres jo mer ut som man Er gal og utilregnelig.

Ville kalt det du nevner for angst

Anonymkode: 17ba2...fdd

Man er ikke gal og utilregnelig av å ha en PF. Det er en fordom.

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok. Men personlighetsforstyrrelse høres jo mer ut som man Er gal og utilregnelig.

Ville kalt det du nevner for angst

Anonymkode: 17ba2...fdd

Før man svarer noen på et forum, anbefaler jeg at man leser seg litt opp på fakta og ikke bare svarer basert på egen synsing og fordommer.

https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-personlighetspsykiatri-napp/om-personlighetsforstyrrelser

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 minutter siden):

Før man svarer noen på et forum, anbefaler jeg at man leser seg litt opp på fakta og ikke bare svarer basert på egen synsing og fordommer.

https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-personlighetspsykiatri-napp/om-personlighetsforstyrrelser

Det var jo et spørsmål , ikke en fordom:) et spørsmål for å få klarhet i evt misforståelse 

 

Anonymkode: 17ba2...fdd

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har bestilt plass litt frem i tid hos en behandler som driver med psykodynamisk psykoterapi. Burde jeg bytte til en  metakognitiv behandler?

Også psykodynamisk terapi har effekt på det du beskriver, det er ikke slik at metakognitiv terapi er det eneste saliggjørende. Ulike terapiformer passer for ulike mennesker. Det sentrale er at du velger den terapiformen som er rett for deg. Jeg har selv forsøkt metakognitiv terapi og kommer ikke til å gjøre det igjen. Opplevde det ikke som negativt, men følte at jeg selv kunne oppnå mye av det samme med selvhjelpsbøker og meditasjon. Psykodynamisk terapi med en god terapeut har vært mye mer meningsfullt for meg og har gått langt dypere.

Går du privat kan du ha en prøvetime med ulike behandlere med ulike metoder før du bestemmer deg. Får du hjelp gjennom det offentlige kan du diskutere terapiform med fastlegen.

[nachnoo]

For GAD er det kun metakognitiv terapi som har dokumentert effekt. 
For engstelig/unnvikende pf er det flere alternativer. 

[Drømmeautomat]

nachnoo skrev (53 minutter siden):

For GAD er det kun metakognitiv terapi som har dokumentert effekt. 

Hvordan underbygger du det?

Klassisk CBT, ACT, mindfulness-baserte terapier og psykodynamiske terapier alle dokumentert effekt på GAD. Liste over kun psykodynamiske studier:

1. Studie: Leichsenring, F., et al. (2009). "Short-term psychodynamic psychotherapy and cognitive-behavioral therapy in generalized anxiety disorder: A randomized, controlled trial."
   • Funn: Denne randomiserte kontrollerte studien sammenlignet korttids psykodynamisk terapi (PDT) med CBT for GAD. Begge behandlingene viste signifikant reduksjon i angstsymptomer, men CBT hadde noe sterkere effekt på primære utfallsmål. PDT viste likevel lovende resultater, spesielt for interpersonlige problemer.
   • Lenke: https://ajp.psychiatryonline.org/doi/10.1176/appi.ajp.2009.09030441
     (Merk: Fulltekst kan kreve tilgang via akademiske databaser som PubMed eller institusjonelle abonnementer.)
2. Studie: Salzer, S., et al. (2011). "Long-term outcome of psychodynamic therapy and cognitive-behavioral therapy in generalized anxiety disorder."
   • Funn: En oppfølgingsstudie av Leichsenring et al. (2009) som undersøkte langsiktige effekter av PDT og CBT. Resultatene viste at PDT hadde vedvarende effekter på GAD-symptomer, selv om CBT fortsatt viste noe bedre resultater på enkelte mål. Studien understreker at PDT kan være et verdifullt alternativ for GAD.
   • Lenke: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21342022/
     (Abstrakt tilgjengelig; fulltekst kan kreve tilgang.)
3. Studie: Crits-Christoph, P., et al. (2011). "A pilot study of psychodynamic psychotherapy for generalized anxiety disorder."
   • Funn: Denne pilotstudien testet en spesifikk form for støttende-ekspressiv psykodynamisk terapi for GAD. Resultatene viste signifikant reduksjon i angstsymptomer og forbedring i livskvalitet, noe som støtter PDTs potensial for GAD, selv om studien var liten.
   • Lenke: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21500945/
     (Abstrakt tilgjengelig; fulltekst kan kreve tilgang.)
4. Meta-analyse: Keefe, J. R., et al. (2014). "A meta-analytic review of psychodynamic therapies for anxiety disorders."
   • Funn: Denne meta-analysen vurderte effekten av psykodynamisk terapi for ulike angstlidelser, inkludert GAD. Den fant at PDT har moderat til god effekt på angstsymptomer, men evidensen er svakere enn for CBT på grunn av færre og mindre studier.
   • Lenke: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4065632/
     (Åpen tilgang.)

[nachnoo]

Med nettopp det du skriver. Cbt er overall dårligere enn Mct, men bedre enn dynamisk. 
Uansett vil de fleste bli litt bedre av å snakke med et empatisk menneskelivet tid. 
Er de terapier som her nevnes også vurdert med tidsbruk?

[Drømmeautomat]

Det var påstanden "For GAD er det kun metakognitiv terapi som har dokumentert effekt" jeg kommenterte. Den er uriktig. 

ChatGPT oppsummering i research-modus:

 

Behandling med dokumentert effekt ved generalisert angstlidelse (GAD)

Generalisert angstlidelse (GAD) kjennetegnes av vedvarende, overdreven bekymring og angst på tvers av ulike områder av livet. En rekke behandlingsformer har dokumentert effekt mot GAD, inkludert både psykoterapeutiske tilnærminger og medikamentell behandling. Nedenfor oppsummeres evidensgrunnlaget for sentrale behandlingsformer – med vekt på nyere forskning (ca. 2015–2025) og anbefalinger fra anerkjente retningslinjer (f.eks. NICE i Storbritannia, APA i USA, og norske helsemyndigheter). Særlig vurderes påstanden om at metakognitiv terapi (MCT) skulle være den eneste virksomme behandlingen for GAD opp mot tilgjengelig evidens.

Retningslinjer og overordnede anbefalinger

Internasjonale retningslinjer og meta-analyser er entydige på at flere behandlingsformer har dokumentert effekt ved GAD:

• NICE-guideline (UK) anbefaler kognitiv atferdsterapi (CBT) eller anvendt avspenning som førstevalgs psykologisk behandling ved GAD. Valg mellom terapi vs. medikasjon baseres på pasientens preferanse, da evidensen tidligere viste relativt likeverdige effekter.

• En nettverksmeta-analyse (65 RCT’er, ~5000 pasienter) publisert i JAMA Psychiatry (Papola et al. 2024) fant at tradisjonell CBT, “tredjebølge” CBT-tilnærminger og avspenningsterapi alle gav større symptomreduksjon enn vanlig behandling/venteliste. Av disse viste CBT best dokumentasjon både på kort og lengre sikt (3–12 mnd oppfølging).

• Norske retningslinjer (Helsedirektoratet) legger også vekt på en kombinasjon av psykologiske og medisinske tiltak. Blant annet angis at antidepressiva (SSRI/SNRI) har dokumentert effekt ved GAD og bør vurderes som førstevalg ved medikamentell behandling. Samtidig advares det mot langvarig bruk av benzodiazepiner pga. toleranse og avhengighet.

Samlet viser retningslinjene at flere behandlingsformer har evidens ved GAD. Påstanden om at metakognitiv terapi (MCT) er den eneste med dokumentert effekt stemmer ikke – både tradisjonell CBT, visse tredjebølge-terapier, avspenning og medikamenter har solid støtte i forskningen. Nedenfor gjennomgås evidensen for de viktigste tilnærmingene:

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

CBT er den best dokumenterte psykoterapien for GAD. Terapeuten hjelper pasienten å identifisere og endre negative tanke- og atferdsmønstre knyttet til bekymring. Efficacy for CBT understøttes av en lang rekke studier:

• Meta-analyser indikerer at CBT har stor effektstørrelse mot GAD-symptomer sammenlignet med venteliste/ingen behandling. I Papola et al. (2024) var standard CBT assosiert med en SMD på ~–0,74 vs. behandling som vanlig, med moderat evidenskvalitet. CBT ga også bedre langtidsresultater enn kontroll ved 3–12 mnd oppfølging – noe de fleste alternative terapiformer ikke gjorde.

• Kliniske retningslinjer internasjonalt anbefaler CBT som første-linje behandling. JAMA-meta-analysen konkluderer: “gitt evidensen for både akutt og langtidseffekt, fremstår CBT som førstevalg ved GAD”. Dette støttes av både NICE og APA-retningslinjer, som historisk har anbefalt CBT som et kjerneelement i behandlingen av angstlidelser.

• Typiske CBT-protokoller for GAD (f.eks. Borkovec’s CBT-program, eller Dugas’ intoleranse-for-usikkerhet-terapi) inkluderer psykoedukasjon om angst, kognitiv restrukturering av bekymringstanker, eksponering for usikkerhet, og avspenning/ressursteknikker. Slike protokoller har vist god effekt i RCT-studier. For eksempel viste en studie at både individuell og gruppebasert CBT gav signifikant symptomreduksjon og var mer effektivt enn venteliste.

• Fordelen med CBT er også at effekten ofte er varig. Pasienter som oppnår bedring med CBT har lavere risiko for tilbakefall enn ved kun medikamentell behandling, ifølge enkelte langtidsoppfølginger (CBT lærer mestringsstrategier som varer ved). Papola et al. fant at CBT holdt seg signifikant bedre enn kontroll over tid, mens f.eks. rene avspenningsteknikker ikke lenger var signifikant bedre ved langtidsoppfølging når lavkvalitetsstudier ble ekskludert.

Konklusjon: CBT har dokumentert effekt ved GAD gjennom omfattende forskning og anbefales bredt i retningslinjer. Det er derfor ikke riktig at kun MCT virker – tradisjonell kognitiv atferdsterapi er en etablert og effektiv behandling.

Metakognitiv terapi (MCT)

Metakognitiv terapi (MCT) er en nyere kognitiv terapi utviklet av Adrian Wells, som fokuserer på pasientens metakognisjoner – det vil si tanker om tanker (f.eks. troen på at “bekymring hjelper meg” eller at “jeg har ikke kontroll over bekymringen min”). MCT har pasienten øve på å endre måten de forholder seg til bekymring på, blant annet gjennom teknikker som utskutt bekymring, detached mindfulness og oppmerksomhetstrening.

Evidensgrunnlag: MCT har de siste ~10–15 årene fått økende forskningsstøtte, inkludert flere RCTer og meta-analyser:

• En meta-analyse i 2018 (Normann & Morina) oppsummerte 25 studier (15 RCTer) på MCT for ulike lidelser. Den fant at MCT gir store symptombedringer fra pre- til post-behandling i angstlidelser og depresjon. Samlet effektstørrelse mot venteliste var svært høy (Hedges’ g = 2,06).

• MCT ble i samme meta-analyse funnet mer effektiv enn andre psykoterapier i de studiene som sammenlignet direkte. Ved post-behandling var gjennomsnittlig effektstørrelse ~0,69 i favør av MCT overfor tradisjonelle kognitive/atferdsmessige intervensjoner, og ~0,37 ved oppfølging. Forfatterne konkluderte: “MCT fremstår som en effektiv behandling for en rekke psykiske lidelser (sterkest evidens for angst og depresjon). Resultatene antyder at MCT kan være bedre enn andre terapier, inkl. tradisjonell kognitiv atferdsterapi, men flere større studier trengs for sikre konklusjoner.”.

• Spesifikt for GAD: Enkelte RCT-studier indikerer at MCT kan gi rask og omfattende reduksjon i bekymring. I en studie fant Wells et al. at MCT var signifikant bedre enn anvendt avspenning både rett etter behandling og ved 6-12 mnd oppfølging (bl.a. større reduksjon i worry og trait-angst). En annen RCT sammenlignet MCT med intolerance-of-uncertainty therapy (en CBT-variant for GAD) og fant at begge ga symptomnedgang, men MCT reduserte bekymring noe mer enn usikkerhetsterapien gjorde. Ved 2,5 års oppfølging holdt MCT-resultatene seg signifikant bedre på angstmål enn sammenligningsterapien.

• MCT er ennå ikke innlemmet i de fleste kliniske retningslinjer, da disse ofte henger etter forskningsfronten. Likevel begynner MCT å bli anerkjent som et lovende alternativ. Papola et al. (2024) inkluderte trolig MCT-studier under “tredjebølge CBT”, og fant at denne kategorien (som kan inkludere MCT, ACT m.fl.) hadde moderat effekt vs. behandling som vanlig.

Vurdering av påstanden: Det er riktig at metakognitiv terapi har dokumentert effekt ved GAD – evidensen er faktisk ganske sterk tatt i betraktning av relativt få år med forskning. Men å hevde at MCT er den eneste virksomme behandlingen er uriktig. Tradisjonell CBT har solid dokumentasjon (og langtidsvirkning), og også andre tilnærminger har vist effekt (som gjennomgått i de andre seksjonene). MCT kan vise seg å være minst like effektiv som CBT for mange pasienter, og enkelte studier antyder noe raskere bedring på visse mål. Likevel er det per i dag ikke faglig grunnlag for å kåre MCT til “den eneste” evidensbaserte metoden – evidensen støtter et mangfold av terapeutiske tilnærminger for GAD.

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi (f.eks. korttids psykodynamisk psykoterapi eller støttende-ekspressiv terapi) har tradisjonelt vært mindre undersøkt for GAD enn CBT, men nyere studier tyder på at også denne tilnærmingen kan hjelpe noen pasienter:

• En rigorøs RCT av Leichsenring et al. (2009) sammenlignet korttids psykodynamisk terapi (opp til 30 ukentlige timer) med CBT for GAD. Resultatene viste at begge behandlinger ga signifikante og store forbedringer i angst- og depresjonssymptomer ved behandlingsslutt. På hovedmålet (Hamilton Anxiety Rating Scale) var det ingen signifikant forskjell mellom psykodynamisk terapi og CBT – begge var like effektive. Pasientenes egne vurderinger av angst bekreftet dette funnet.

• Ved nærmere analyse hadde CBT et fortrinn på noen spesifikke områder: CBT reduserte bekymring (worry) og trait-angst mer enn psykodynamisk terapi, og ga også noe større bedring i depressive symptomer. Men generelt konkluderte studien med at “CBT og korttids psykodynamisk terapi begge er til nytte for pasienter med GAD”.

• En meta-analyse (2015) av psykodynamisk terapi for angstlidelser (inkl. panikk, sosial fobi, GAD) fant at denne tilnærmingen kan gi klinisk signifikant symptomlette, selv om antall studier er færre enn for CBT. Effekten for GAD synes sammenlignbar med andre terapier i korttidsperspektiv, men data er mer begrenset. Noen studier tyder på at gevinsten kan øke over tid etter endt psykodynamisk terapi (ettersom pasienten fortsetter å bearbeide innsikter).

• Retningslinjer: Verken NICE (2011) eller APA har til nå fremhevet psykodynamisk terapi som førstevalg ved GAD, hovedsakelig på grunn av begrenset forskningsgrunnlag historisk. Fokus har ligget på CBT og medikasjon. Imidlertid anerkjennes det at pasienter som ikke ønsker/nyter godt av CBT kan ha nytte av andre tilnærminger, inkludert psykodynamisk terapi, og nyere oversikter (f.eks. Canadian Psychiatric Association 2012) nevner at supportive-expressive therapy har vist lovende resultater for GAD.

Oppsummert: Psykodynamisk korttidsterapi kan føre til betydelig symptomreduksjon ved GAD og er en av flere evidensbaserte tilnærminger, selv om den ikke er like bredt forsket på som CBT. CBT hadde et visst forsprang på reduksjon av bekymringer i studier, men totalresultatene var forholdsvis like. Psykodynamisk terapi kan derfor være et alternativ for pasienter der CBT ikke passer, men det bør informeres om at kunnskapsgrunnlaget er mindre omfattende.

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) og andre “tredjebølge”-terapier

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) er en såkalt “tredjebølge” kognitiv atferdsterapi som vektlegger aksept av indre opplevelser og verdibasert handling fremfor direkte endring av tankeinnhold. ACT (og lignende mindfulness- og akseptbaserte terapiformer) har blitt anvendt for GAD med gode resultater:

• I Papola et al. sin meta-analyse nevnt over ble “tredjebølge CBT” (en samlegruppe som inkluderer ACT, mindfulness-baserte intervensjoner, Dialektisk atferdsterapi m.m.) assosiert med en moderat til stor effektstørrelse mot GAD-symptomer (SMD ~–0,76 vs. treatment-as-usual). Effekten var på linje med tradisjonell CBT i akuttfasen, men slike terapier hadde ikke like klar dokumentasjon for varig effekt etter 1 år som CBT hadde.

• En omfattende oversiktsartikkel (2022) som gjennomgikk flere meta-analyser av ACT, konkluderte at “ACT er en effektiv behandling for angst og depresjon, og overlegen venteliste, treatment-as-usual og de fleste aktive kontrolltiltak (med unntak av tradisjonell CBT)”. Dette tyder på at ACT generelt gir betydelig symptomlette, om enn ikke nødvendigvis bedre enn standard CBT.

• I praksisstudier på GAD ser man at ACT-baserte opplegg (ofte kalt acceptance-based behavior therapy for GAD) gir robuste reduksjoner i bekymring, som vedvarer i oppfølging. Et eksempel er Orsillo og Roemer’s ACT-inspirerte program, som i RCT har vist seg mer effektivt enn venteliste og sammenlignbart med tradisjonell CBT når det gjelder angstsymptomer.

• Andre tredjebølge tilnærminger: Mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR) og mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) har vært mindre undersøkt spesifikt for GAD, men pilotstudier tyder på at de kan redusere angst og bekymring hos noen. Dialektisk atferdsterapi (DBT) brukes primært for personlighetsproblematikk, men elementer som distress-toleranse kan være nyttige ved angst. Generelt har alle disse nyere tilnærmingene fokus på å endre forholdet til angstfylte tanker fremfor innholdet i dem, noe som harmonerer godt med behovene hos GAD-pasienter som ofte sliter med å tåle usikkerhet og ubehag.

Oppsummert: ACT og beslektede aksept/mindfulness-baserte terapier har dokumentert effekt ved GAD (moderate til store effekter i studier). De kan anses som et alternativ eller supplement til tradisjonell CBT. Faktisk anbefaler Papola et al. at slike tredjebølge-terapier kan tilbys ved GAD som supplementære metoder, selv om CBT fortsatt har best dokumentasjon totalt sett. Igjen viser dette at flere tilnærminger enn kun MCT/CBT virker – MCT er én av flere mulige effektive terapier.

Medikamentell behandling

Medikamenter brukes ofte i behandling av GAD, enten alene eller i kombinasjon med terapi. Evidensgrunnlaget for medisiner er solid, særlig for visse legemiddelgrupper:

• SSRI- og SNRI-antidepressiva: En rekke randomiserte studier og meta-analyser dokumenterer at selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som escitalopram, sertralin, paroksetin samt serotonin-noradrenalin reopptakshemmere (SNRI) som venlafaksin (Effexor) og duloksetin gir signifikant reduksjon i angst- og bekymringssymptomer ved GAD sammenlignet med placebo. Kliniske retningslinjer (f.eks. WFSBP, APA) anbefaler disse som førstevalgs medisinske behandling. Helsedirektoratet slår fast at antidepressiver har dokumentert effekt ved GAD og bør vurderes dersom langvarig medikasjon er aktuelt.

  • Fordeler: SSRI/SNRI har ingen avhengighetsskapende effekt, kan også behandle komorbid depresjon, og tolereres relativt bra av mange.

  • Ulemper: Kan gi bivirkninger (kvalme, hodepine, seksuelle bivirkninger m.m.), og de første 1–2 uker kan angst forbigående øke før effekten kommer etter 4–6 uker.

• Buspiron: Dette angstdempende midlet (5-HT1A-partiell agonist) er godkjent spesifikt for GAD. Buspiron har vist moderat effekt mot bekymring og anspenthet, særlig hos pasienter som ikke tidligere har brukt benzodiazepiner. En Cochrane-review (Chessick et al. 2006) fant at buspiron er bedre enn placebo, men kanskje noe svakere effekt enn moderne antidepressiva. Buspiron har fordelen av å ikke gi avhengighet eller sedasjon; ulempen er 2–4 ukers latens før effekt og at den kan være mindre effektiv ved svært langvarig tidligere benzo-bruk.

• Pregabalin: Et antiepileptikum som også demper frigjøring av nevrotransmittere forbundet med angst. Pregabalin er godkjent for GAD i en del land (inkl. Norge), og studier viser at det virker bedre enn placebo mot angst (spesielt somatisk spenningsangst). NICE oppsummerte (2013) at pregabalin hadde bedre effekt enn placebo, men ikke bedre enn antidepressiva. Helsedirektoratet fraråder pregabalin som førstevalg, særlig hos eldre, pga. toleranseutvikling og bivirkningsrisiko (bl.a. påvirkning på kognisjon og mulig misbrukspotensial).

• Benzodiazepiner: Legemidler som diazepam, alprazolam og oksazepam reduserer akutt angst effektivt og har vært brukt mye historisk. Men for GAD (som er en langvarig tilstand) er benzodiazepiner ikke anbefalt for annet enn helt kortvarig bruk. Årsak: de gir toleranseutvikling, avhengighetsfare og adresserer kun symptomer midlertidig. Retningslinjer (NICE, Helsedir) anbefaler å unngå benzodiazepiner for GAD utover et par ukers bruk. Unntaksvis kan kort halveringstid benzodiazepiner (f.eks. oksazepam) brukes noen uker ved akutte kriser, men da med plan for rask nedtrapping.

• Andre medikamenter: Antihistaminet hydroksyzin har vist en viss angstdempende effekt (noen land bruker det kortvarig ved angst, men evidensen er begrenset). Atypiske antipsykotika (f.eks. quetiapin) har i små doser vist reduksjon av angst i enkelte studier, men pga. bivirkninger og motstridende funn frarådes rutinemessig bruk. Quetiapin kan gi vektøkning, metabolske effekter og sedasjon, og NICE fant ikke bedre effekt enn antidepressiva. Derfor forblir de ikke førstevalg.

Effektstørrelse: Medikamentelt ser man typisk moderate effekter. For eksempel, en meta-analyse (2019) fant at SSRI gav ca. 50–60% responsrate mot ca. 40% for placebo. Direkte sammenligning av medikasjon vs. psykoterapi antyder lignende akutteffekt – flere studier har vist at CBT og SSRI gir tilnærmet lik reduksjon i GAD-symptomer etter 8–12 uker. Likevel kan CBT ha fordelen av mer varig effekt etter avsluttet behandling, mens medikamenter ofte må fortsette for vedlikehold.

Kombinasjonsbehandling: Noen pasienter profiterer på en kombinasjon av psykoterapi og medikasjon. F.eks. kan en SSRI samtidig med CBT benyttes ved alvorlig GAD for å oppnå raskere symptomlette og samtidig lære ferdigheter. Forskning på kombinasjon vs monoterapi er noe blandet: enkelte studier tyder på litt bedre effekt av kombinasjon, mens andre ikke finner stor forskjell på sikt. En pragmatisk tilnærming er å bruke medisin ved behov (f.eks. ved svært høyt angstnivå som hindrer deltakelse i terapi), men forsøke å trappe ned medisinen etter hvert som terapiferdigheter øker.

Andre relevante tilnærminger

• Avspenningstrening: Systematisk avspenning (Applied Relaxation) ble utviklet av Öst som et spesifikt GAD-tiltak. Pasienten lærer progressive muskelavspenningsteknikker og å assosiere nøkkelord med en avslappet tilstand, for å raskt dempe fysiologisk angstrespons. Studier har vist at anvendt avspenning har effekt som kan måle seg med CBT i akuttfasen. NICE (2011) likestilte faktisk avspenning med CBT som anbefalt behandling, basert på forskning der begge gav betydelig bedring (f.eks. Borkovec & Costello 1993 fant lignende effekt for CBT og avspenning). Papola et al. (2024) fant at “relaxation therapy” var assosiert med symptomreduksjon (SMD ~–0,59 vs. TAU), men effekten var av lavere evidenskvalitet og ble usikker etter å ekskludere høyrisikostudier. Like fullt: avspenningsteknikker er en evidensbasert komponent som ofte inngår i helhetlig behandling.

• Psykoedukasjon og selvhjelp: I tidlige faser (eller ved mildere GAD) anbefales det å gi informasjon om lidelsen og opplæring i håndteringsteknikker. Guidet selvhjelp basert på CBT-prinsipper (for eksempel biblioterapi eller nettbaserte program) kan ha moderat effekt. NICE stepwise-plan legger vekt på slike lavterskeltiltak før høyintensiv terapi igangsettes.

• Fysisk aktivitet og livsstil: Regelmessig mosjon, søvnforbedring og reduksjon av rusmidler (koffein, alkohol) er ikke tilstrekkelig som hovedbehandling, men kan gi angstdempende fordeler og bedre effekten av primærbehandling. Trening har i noen studier vist moderate angstreduksjoner via stressregulering.

• Innovative tilnærminger: Det forskes også på nyvinninger som transdiagnostisk CBT (én protokoll for flere angstlidelser), virtual reality-terapi for eksponering, og neuromodulerende behandlinger (f.eks. tDCS, neurofeedback) for GAD. Disse er foreløpig eksperimentelle og har ikke like mye evidens som de veletablerte metodene over.

Oppsummering og evidensvurdering

Flere terapiformer har dokumentert effekt ved GAD. Tradisjonell kognitiv atferdsterapi (CBT) er bredest evidensbasert og anbefales som førstevalg i mange retningslinjer. Metakognitiv terapi (MCT) har vist seg svært lovende, med studier som indikerer like god eller til og med noe bedre effekt på kort sikt sammenlignet med CBT. Psykodynamisk terapi kan også hjelpe GAD-pasienter; en kvalitetsstudie fant store symptomforbedringer på linje med CBT (dog CBT var bedre på bekymring). Blant “tredjebølge”-tilnærmingene har spesielt ACT støtte i litteraturen som et effektivt alternativ, selv om det generelt ikke overgår tradisjonell CBT. I tillegg bidrar avspenningsteknikker og strukturerte selvhjelpstiltak positivt og anbefales i tidlige faser.

På farmakologisiden er antidepressiva (SSRI/SNRI) klart effektive og ofte brukt (førstevalg ved medikamentelt behandlingsbehov), mens buspiron og pregabalin er alternativer med noe evidens. Benzodiazepiner virker akutt, men anbefales ikke til langvarig GAD-behandling pga. avhengighetsfare.

Konklusjon: Påstanden om at metakognitiv terapi er den eneste dokumentert effektive behandling for GAD medfører ikke riktighet. Metakognitiv terapi er én av flere effektive behandlingsmetoder. Evidensbasen (spesielt siste 10 år) viser at kognitiv atferdsterapi, flere tredjebølge-terapier (som ACT og MCT), avspenningsterapi, korttids psykodynamisk terapi og medikamentell behandling alle kan gi klinisk meningsfull bedring for personer med GAD. Metakognitiv terapi utmerker seg som en ny og kraftig intervensjon med svært lovende resultater, men den erstatter ikke de andre – som også støttes av omfattende forskning og erfaring. Et individuelt tilpasset behandlingsvalg, informert av forskning og kliniske retningslinjer, er det beste utgangspunktet for effektiv hjelp ved GAD.

Kilder: Den oppsummerte informasjonen ovenfor er basert på fagfellevurderte studier og autoritative retningslinjer, bl.a. en nettverksmeta-analyse i JAMA Psychiatry, en meta-analyse om metakognitiv terapi i Frontiers in Psychology, en RCT publisert i Am J Psychiatry, samt anbefalinger fra NICE (2011/2018) og Helsedirektoratet (2019). Disse kildene bekrefter bredden av evidensbaserte behandlinger for generalisert angstlidelse.

[nachnoo]

I dette forum setter jeg forskningsfunn på spissen. Jeg er ikke et sekund i tvil om hva jeg ville anbefale om en av mine nærmeste skulle trenge behandling for angst. Jeg har undervist både psykiatere og allmennleger over storparten av Norge om GAD.

Men du har rett: Du kan påvise effekt av de fleste terapier der en empatisk behandler snakker med pasienter over tid. Min erfaring er dog at pasienter 1. Ikke bare ønsker å bli bedre, men de ønsker også at det skal skje raskest mulig og effekten skal vare lengst mulig. 2. Jeg treffer sjelden pasienter som har som mål å krympe bankkontoen.

Men for all del: Det er lov å gå i dynamisk behandling for de som tror på det.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (3 timer siden):

I dette forum setter jeg forskningsfunn på spissen. Jeg er ikke et sekund i tvil om hva jeg ville anbefale om en av mine nærmeste skulle trenge behandling for angst. Jeg har undervist både psykiatere og allmennleger over storparten av Norge om GAD.

Men du har rett: Du kan påvise effekt av de fleste terapier der en empatisk behandler snakker med pasienter over tid. Min erfaring er dog at pasienter 1. Ikke bare ønsker å bli bedre, men de ønsker også at det skal skje raskest mulig og effekten skal vare lengst mulig. 2. Jeg treffer sjelden pasienter som har som mål å krympe bankkontoen.

Men for all del: Det er lov å gå i dynamisk behandling for de som tror på det.

Jeg setter veldig stor pris på svarene dine, nachnoo!

Anonymkode: b5000...a7e