Må hypomani alltid merkes av andre?

[AnonymBruker]

Nå hypomani være synlig for andre enn en selv? Har hørt litt forskjellig om det. En lege sa til meg at hypomani kun er lett heving av stemningsleiet og trenger ikke nødvendigvis å være merkbart for andre enn en selv. Stemmer det?

Anonymkode: 51c4a...c07

[Drømmeautomat]

Psykiateren som ga meg diagnosen sa at hun ikke kunne se på noen om de var hypomane. Men jeg tror som regel folk som kjenner deg godt vil se at du er annerledes enn du vanligvis er. Det har jeg selv fått kommentarer på. Mens folk som ikke vet hvem du er kanskje bare tenker at du er en utadvendt og spontan person. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå hypomani være synlig for andre enn en selv? Har hørt litt forskjellig om det. En lege sa til meg at hypomani kun er lett heving av stemningsleiet og trenger ikke nødvendigvis å være merkbart for andre enn en selv. Stemmer det?

Anonymkode: 51c4a...c07

Det er helt riktig. 

Anonymkode: baf9a...048

[FjellOgDalar]

Det er grader av hypomani, og de mildere variantene trenger ikke være så merkbare for andre. Jeg tror og det er vanlig at de rundt kan oppfatte det som at «nå har personen en bedre periode» «hen var litt hektisk» e.l. 

[nachnoo]

Det merkes av de som kjenner personen best og som kjenner dens vanlige væremåte

[Glitter]

På meg har det vært tydelig. Ikke bare for de som kjenner meg best. 

[stjernestøv]

Husker mannen sa jeg minnet han om hans far når han var manisk, han hadde bipolar så mannen trodde jeg hadde det. Det var lenge før schizoaffektiv kom inn i bildet. 

[krøll9]

Ingen merker det når jeg er slik. Derfor jeg har lurt på om det i det hele tatt er vits i å sette ord på det, men jeg aner ganske ofte selv at jeg kanskje er hypoman. Det er en annen hektikk, og en helt annen kroppsfølelse. Bare én person er ganske god på å spotte at jeg er hypoman, og det er min eksmann. Han ser det på øynene mine. Når jeg ser på bilder fra tidspunkt jeg mistenker å ha vært hypoman (men jeg innrømmer det ikke ovenfor noen), så tror jeg faktisk jeg kan se hva han mener. Har liksom litt ekstra glimt i øyet, også virker de litt glassaktige, skinnende, selv om blikket er fokusert. Noen som kjenner igjen??? 

[Sokk]

krøll9 skrev (3 minutter siden):

Ingen merker det når jeg er slik. Derfor jeg har lurt på om det i det hele tatt er vits i å sette ord på det, men jeg aner ganske ofte selv at jeg kanskje er hypoman. Det er en annen hektikk, og en helt annen kroppsfølelse. Bare én person er ganske god på å spotte at jeg er hypoman, og det er min eksmann. Han ser det på øynene mine. Når jeg ser på bilder fra tidspunkt jeg mistenker å ha vært hypoman (men jeg innrømmer det ikke ovenfor noen), så tror jeg faktisk jeg kan se hva han mener. Har liksom litt ekstra glimt i øyet, også virker de litt glassaktige, skinnende, selv om blikket er fokusert. Noen som kjenner igjen??? 

Jeg kjenner meg igjen. Jeg har fått beskjed om at jeg gløder. Og jeg er enig i at det noen ganger er noe med øynene. Jeg blir penere på bilder.

Jeg har også hørt at jeg fremstår som overlykkelig. Men ingen av mine nærmeste gjenkjenner hypomani som hypomani. Derfor har jeg også vært i tvil om diagnosen. De har mer reagert på de enkelte handlingene, som f.eks shopping, uten at de noen gang har sett ting i sammenheng og tenkt at det har et navn. Så har jeg også selvsagt skjult for mine foreldre at jeg plutselig ligger med halve byen, jeg har jo ikke mistet all dømmekraft.

Jeg tror egentlig de fleste bare tror at jeg bare er sånn. Kanskje jeg også. Jeg er helt klart mer frittalende og underholdende når jeg har det sånn og jeg tror egentlig mange av mine venner og bekjente foretrekker den utgaven av meg. 

[krøll9]

Sokk skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen. Jeg har fått beskjed om at jeg gløder. Og jeg er enig i at det noen ganger er noe med øynene. Jeg blir penere på bilder.

Jeg har også hørt at jeg fremstår som overlykkelig. Men ingen av mine nærmeste gjenkjenner hypomani som hypomani. Derfor har jeg også vært i tvil om diagnosen. De har mer reagert på de enkelte handlingene, som f.eks shopping, uten at de noen gang har sett ting i sammenheng og tenkt at det har et navn. Så har jeg også selvsagt skjult for mine foreldre at jeg plutselig ligger med halve byen, jeg har jo ikke mistet all dømmekraft.

Jeg tror egentlig de fleste bare tror at jeg bare er sånn. Kanskje jeg også. Jeg er helt klart mer frittalende og underholdende når jeg har det sånn og jeg tror egentlig mange av mine venner og bekjente foretrekker den utgaven av meg. 

Hehehehe. Gull. Tror vi ligger ganske på samme linja der.

Dro jeg på hotelldate med vilt fremmed fyr jeg prata med 5 minutter på Tinder? Ja.

Tok jeg et narkotisk stoff fra en kork (hva var det igjen?) enda jeg aldri har brukt narkotika før, og det kliss naken, på et hotellrom med en fremmed mann som var svært åpen om sin kriminelle livsførsel og hadde en rull med tusenlapper liggende på badet? Ja

Fortalte jeg noen om det? Selvfølgelig ikke!!!

Shoppet jeg for over 50k i interiør og diverse nips ila et par uker? Ja! 

Tok jeg opp lån? Nei. Jeg brukte "bare" sparepenger og fikk ikke gjeld på mange 100k som folk snakker om at folk gjør. Så har jo fortsatt noen grenser jeg også Ja. 

[Sokk]

krøll9 skrev (2 minutter siden):

Dro jeg på hotelldate med vilt fremmed fyr jeg prata med 5 minutter på Tinder? Ja.

Jeg føler dette er selve kjernen. 😂

Men sånn i ettertid føles det som at jeg skal dø av skam over enkelte ting jeg har involvert meg i.

[AnonymBruker]

Ligge ned halve byen under en hypomani men være på plass nok til å ikke dele det med noen fordi man vet det er rart: Det sier vel like mye om personlighet som noe annet? Mister man dømmekraften nok deler man det man gjør ublygt med alle, dvs å velge å ligge med halve byen mens man enda har dømmekraft nok til å ikke dele med noen og skjerme seg selv. Ikke skyld bare på sykdom for handlingene iallfall 

Anonymkode: 37fcd...a57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ligge ned halve byen under en hypomani men være på plass nok til å ikke dele det med noen fordi man vet det er rart: Det sier vel like mye om personlighet som noe annet? Mister man dømmekraften nok deler man det man gjør ublygt med alle, dvs å velge å ligge med halve byen mens man enda har dømmekraft nok til å ikke dele med noen og skjerme seg selv. Ikke skyld bare på sykdom for handlingene iallfall 

Anonymkode: 37fcd...a57

Enig! 

Anonymkode: 51c4a...c07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ligge ned halve byen under en hypomani men være på plass nok til å ikke dele det med noen fordi man vet det er rart: Det sier vel like mye om personlighet som noe annet? Mister man dømmekraften nok deler man det man gjør ublygt med alle, dvs å velge å ligge med halve byen mens man enda har dømmekraft nok til å ikke dele med noen og skjerme seg selv. Ikke skyld bare på sykdom for handlingene iallfall 

Anonymkode: 37fcd...a57

Det å gå på hotelldate med èn mann er å "ligge ned halve byen"?

Anonymkode: 33898...288

[AnonymBruker]

Tydelig at noen her bare troller og ikke forstå hva sykdom faktisk gjør med en. Jeg har selv opplevd hypomani mange ganger og vet hvordan jeg blir da og jeg vet også at det er vanskelig å oppdage det og at det kan ta tid, fordi man føler bare at man er i en god periode, hvor også dømmekraften påvirkes.

Anonymkode: a07fb...f52

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tydelig at noen her bare troller og ikke forstå hva sykdom faktisk gjør med en. Jeg har selv opplevd hypomani mange ganger og vet hvordan jeg blir da og jeg vet også at det er vanskelig å oppdage det og at det kan ta tid, fordi man føler bare at man er i en god periode, hvor også dømmekraften påvirkes.

Anonymkode: a07fb...f52

Hypomani er et spekter fra mildt til så kraftig at det grenser mot mani. Derfor vil jo opplevelsen variere i grad og form hos hver enkelt. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Hypomani er et spekter fra mildt til så kraftig at det grenser mot mani. Derfor vil jo opplevelsen variere i grad og form hos hver enkelt. 

Enig. Jeg har bipolar selv. Hatt mani og hypomani mange ganger. Grenser man mot mani, evner man ikke å verne seg mot å dumme seg ut og beskytte eget rykte ved å selektere ut hvem som får hvilken info. Har ligget med mange feile folk i sykdom men når det har vært sykdomsstyrt så har jeg ikke beskyttet meg selv eller hatt noe indre kompass om å verne egne foreldre. Derav sykehusinnleggelser og manidiagnose. Har ligget med en person midt i sentrum mens mange så på feks. Utrolig grusomt å tenke på. 

Anonymkode: 37fcd...a57

[Glitter]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Enig. Jeg har bipolar selv. Hatt mani og hypomani mange ganger. Grenser man mot mani, evner man ikke å verne seg mot å dumme seg ut og beskytte eget rykte ved å selektere ut hvem som får hvilken info. Har ligget med mange feile folk i sykdom men når det har vært sykdomsstyrt så har jeg ikke beskyttet meg selv eller hatt noe indre kompass om å verne egne foreldre. Derav sykehusinnleggelser og manidiagnose. Har ligget med en person midt i sentrum mens mange så på feks. Utrolig grusomt å tenke på. 

Anonymkode: 37fcd...a57

Huff ja. Jeg har gjort det samme i en park. 

Jeg har hatt bilde hypomanier og hypomanier grenset mot mani og de sterke hypomaniene er vanskelig å holdes skjult.