AnonymBruker Skrevet 15 timer siden Skrevet 15 timer siden Jeg tror egentlig ikke det. Hva tenker dere? Vi blir jo selvsagt formet av alle livets opplevelser. Men for min del har jeg opplevd å få «angst» som en reaksjon på alvorlig livshendelse. Og hører jo mange med tilsvarende. Kan man ikke få angst slik i voksen alder, situasjonsbetinget? Anonymkode: 44b96...448 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15 timer siden Skrevet 15 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Nei. Anonymkode: c17b9...ac5 Nei det har ikke alltid med barndom å gjøre (kom borti send knappen for tidlig) Anonymkode: c17b9...ac5 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15 timer siden Skrevet 15 timer siden AnonymBruker skrev (43 minutter siden): Nei det har ikke alltid med barndom å gjøre (kom borti send knappen for tidlig) Anonymkode: c17b9...ac5 Jeg føler heller ikke det. Men når man leser om angst så står det alltid at det er «det redde / sviktede/ uttrygge/ osv barnet i deg og gamle traumer som står bak nåtidens reaksjon. Men jeg får ikke dette til å stemme jeg heller. Kan være med på at vi alle selvsagt er formet av opplevelser og sikkert har noen mønstre. Men føler virkelig at hvem som helst kan få seg en knekk om det blir for mye og overveldende. Anonymkode: 44b96...448 0 Siter
psykedeliker Skrevet 14 timer siden Skrevet 14 timer siden AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Men når man leser om angst så står det alltid at det er «det redde / sviktede/ uttrygge/ osv barnet i deg og gamle traumer som står bak nåtidens reaksjon. Hvor har du lest dette? Er det kvalitetssikrede kilder? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14 timer siden Skrevet 14 timer siden AnonymBruker skrev (41 minutter siden): Jeg føler heller ikke det. Men når man leser om angst så står det alltid at det er «det redde / sviktede/ uttrygge/ osv barnet i deg og gamle traumer som står bak nåtidens reaksjon. Men jeg får ikke dette til å stemme jeg heller. Kan være med på at vi alle selvsagt er formet av opplevelser og sikkert har noen mønstre. Men føler virkelig at hvem som helst kan få seg en knekk om det blir for mye og overveldende. Anonymkode: 44b96...448 Det står ikke ALLTID det. Angst kan ha flere sammensatte komplekse årsaker og er ikke alltid relatert til barndom. Anonymkode: c17b9...ac5 0 Siter
Drømmeautomat Skrevet 13 timer siden Skrevet 13 timer siden Utviklingen av angst påvirkes av et samspill mellom medfødte og ervervede faktorer. Medfødt temperament, særlig en tendens til atferdshemming eller økt følsomhet for stimuli, utgjør en viktig sårbarhetsfaktor. Studier viser at barn med slike temperamentstrekk har betydelig høyere risiko for å utvikle angstlidelser, særlig sosial angst. Betydningen regnes som moderat til høy, men i seg selv er ikke temperament avgjørende. Barndomsopplevelser har også stor betydning, spesielt hvis barnet vokser opp med utrygg tilknytning, emosjonell neglisjering, eller traumer. Slike erfaringer kan påvirke utviklingen av selvregulering, tillit og grunnleggende trygghetsfølelse, og dermed øke sårbarheten for angst senere i livet. Betydningen vurderes som høy, særlig ved vedvarende eller alvorlige belastninger i oppveksten. Negative opplevelser senere i livet kan fungere som utløsende faktorer. Tap, sykdom, press eller traumatiske hendelser i voksen alder kan føre til angst, særlig dersom personen har lite sosial støtte eller uhensiktsmessige mestringsstrategier. Disse faktorene har gjerne stor betydning som utløsende eller vedlikeholdende, men spiller mindre rolle alene uten underliggende sårbarhet. Dermed utgjør de ofte en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, årsak. Hilsen ChatGPT. 0 Siter
nachnoo Skrevet 12 timer siden Skrevet 12 timer siden AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg tror egentlig ikke det. Ikke jeg heller. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Drømmeautomat skrev (11 timer siden): Utviklingen av angst påvirkes av et samspill mellom medfødte og ervervede faktorer. Medfødt temperament, særlig en tendens til atferdshemming eller økt følsomhet for stimuli, utgjør en viktig sårbarhetsfaktor. Studier viser at barn med slike temperamentstrekk har betydelig høyere risiko for å utvikle angstlidelser, særlig sosial angst. Betydningen regnes som moderat til høy, men i seg selv er ikke temperament avgjørende. Barndomsopplevelser har også stor betydning, spesielt hvis barnet vokser opp med utrygg tilknytning, emosjonell neglisjering, eller traumer. Slike erfaringer kan påvirke utviklingen av selvregulering, tillit og grunnleggende trygghetsfølelse, og dermed øke sårbarheten for angst senere i livet. Betydningen vurderes som høy, særlig ved vedvarende eller alvorlige belastninger i oppveksten. Negative opplevelser senere i livet kan fungere som utløsende faktorer. Tap, sykdom, press eller traumatiske hendelser i voksen alder kan føre til angst, særlig dersom personen har lite sosial støtte eller uhensiktsmessige mestringsstrategier. Disse faktorene har gjerne stor betydning som utløsende eller vedlikeholdende, men spiller mindre rolle alene uten underliggende sårbarhet. Dermed utgjør de ofte en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, årsak. Hilsen ChatGPT. Her står det jo litt det som jeg også mener jeg har lest. Men jeg mener fortsatt at man skulle kunne burde få «angst» i voksen alder hvis belastningen er stor nok, uten at det nødvendigvis har vært neglisjering i barndommen. Da burde man vel strengt tatt hatt større problemer og ikke fungert opp igjennom. Anonymkode: 44b96...448 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden nachnoo skrev (11 timer siden): Ikke jeg heller. Hva tenker du da? Kan «hvem som helst» få angst eller psykisk knekk om byrden blir for overveldende? Anonymkode: 44b96...448 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.