Har angst alltid bakgrunn i barndom?

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig ikke det. Hva tenker dere?

Vi blir jo selvsagt formet av alle livets opplevelser. 

Men for min del har jeg opplevd å få «angst» som en reaksjon på alvorlig livshendelse. Og hører jo mange med tilsvarende.

Kan man ikke få angst slik i voksen alder, situasjonsbetinget?

Anonymkode: 44b96...448

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: c17b9...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei.

Anonymkode: c17b9...ac5

Nei det har ikke alltid med barndom å gjøre (kom borti send knappen for tidlig)

Anonymkode: c17b9...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Nei det har ikke alltid med barndom å gjøre (kom borti send knappen for tidlig)

Anonymkode: c17b9...ac5

Jeg føler heller ikke det. Men når man leser om angst så står det alltid at det er «det redde / sviktede/ uttrygge/ osv barnet i deg og gamle traumer som står bak nåtidens reaksjon.

Men jeg får ikke dette til å stemme jeg heller. Kan være med på at vi alle selvsagt er formet av opplevelser og sikkert har noen mønstre. 

Men føler virkelig at hvem som helst kan få seg en knekk om det blir for mye og overveldende. 

Anonymkode: 44b96...448

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men når man leser om angst så står det alltid at det er «det redde / sviktede/ uttrygge/ osv barnet i deg og gamle traumer som står bak nåtidens reaksjon.

Hvor har du lest dette? Er det kvalitetssikrede kilder?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg føler heller ikke det. Men når man leser om angst så står det alltid at det er «det redde / sviktede/ uttrygge/ osv barnet i deg og gamle traumer som står bak nåtidens reaksjon.

Men jeg får ikke dette til å stemme jeg heller. Kan være med på at vi alle selvsagt er formet av opplevelser og sikkert har noen mønstre. 

Men føler virkelig at hvem som helst kan få seg en knekk om det blir for mye og overveldende. 

Anonymkode: 44b96...448

Det står ikke ALLTID det. Angst kan ha flere sammensatte komplekse årsaker og er ikke alltid relatert til barndom. 

Anonymkode: c17b9...ac5

[Drømmeautomat]

Utviklingen av angst påvirkes av et samspill mellom medfødte og ervervede faktorer. Medfødt temperament, særlig en tendens til atferdshemming eller økt følsomhet for stimuli, utgjør en viktig sårbarhetsfaktor. Studier viser at barn med slike temperamentstrekk har betydelig høyere risiko for å utvikle angstlidelser, særlig sosial angst. Betydningen regnes som moderat til høy, men i seg selv er ikke temperament avgjørende.

Barndomsopplevelser har også stor betydning, spesielt hvis barnet vokser opp med utrygg tilknytning, emosjonell neglisjering, eller traumer. Slike erfaringer kan påvirke utviklingen av selvregulering, tillit og grunnleggende trygghetsfølelse, og dermed øke sårbarheten for angst senere i livet. Betydningen vurderes som høy, særlig ved vedvarende eller alvorlige belastninger i oppveksten.

Negative opplevelser senere i livet kan fungere som utløsende faktorer. Tap, sykdom, press eller traumatiske hendelser i voksen alder kan føre til angst, særlig dersom personen har lite sosial støtte eller uhensiktsmessige mestringsstrategier. Disse faktorene har gjerne stor betydning som utløsende eller vedlikeholdende, men spiller mindre rolle alene uten underliggende sårbarhet. Dermed utgjør de ofte en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, årsak.

Hilsen ChatGPT.

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror egentlig ikke det.

Ikke jeg heller.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (11 timer siden):

Utviklingen av angst påvirkes av et samspill mellom medfødte og ervervede faktorer. Medfødt temperament, særlig en tendens til atferdshemming eller økt følsomhet for stimuli, utgjør en viktig sårbarhetsfaktor. Studier viser at barn med slike temperamentstrekk har betydelig høyere risiko for å utvikle angstlidelser, særlig sosial angst. Betydningen regnes som moderat til høy, men i seg selv er ikke temperament avgjørende.

Barndomsopplevelser har også stor betydning, spesielt hvis barnet vokser opp med utrygg tilknytning, emosjonell neglisjering, eller traumer. Slike erfaringer kan påvirke utviklingen av selvregulering, tillit og grunnleggende trygghetsfølelse, og dermed øke sårbarheten for angst senere i livet. Betydningen vurderes som høy, særlig ved vedvarende eller alvorlige belastninger i oppveksten.

Negative opplevelser senere i livet kan fungere som utløsende faktorer. Tap, sykdom, press eller traumatiske hendelser i voksen alder kan føre til angst, særlig dersom personen har lite sosial støtte eller uhensiktsmessige mestringsstrategier. Disse faktorene har gjerne stor betydning som utløsende eller vedlikeholdende, men spiller mindre rolle alene uten underliggende sårbarhet. Dermed utgjør de ofte en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, årsak.

Hilsen ChatGPT.

Her står det jo litt det som jeg også mener jeg har lest. 
Men jeg mener fortsatt at man skulle kunne burde få «angst» i voksen alder hvis belastningen er stor nok, uten at det nødvendigvis har vært neglisjering i barndommen. Da burde man vel strengt tatt hatt større problemer og ikke fungert opp igjennom. 

Anonymkode: 44b96...448

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (11 timer siden):

Ikke jeg heller.

Hva tenker du da? Kan «hvem som helst» få angst eller psykisk knekk om byrden blir for overveldende?

Anonymkode: 44b96...448

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men jeg mener fortsatt at man skulle kunne burde få «angst» i voksen alder hvis belastningen er stor nok, uten at det nødvendigvis har vært neglisjering i barndommen. Da burde man vel strengt tatt hatt større problemer og ikke fungert opp igjennom. 

Tror alle kan få angst gitt et stort nok traume i voksen alder. Tror likevel barndommen er alfa og omega når det gjelder psykisk robusthet. Mennesker er læringsmaskiner, og det er i barndommen grunnlaget for de viktigste levereglene ang. andre og verden legges. Det er også ubehagelig for mange å ta inn over seg at foreldrene ikke alltid gjorde det beste for en, så det er naturlig å fortsette å beskytte dem og lete etter årsaker andre steder. Hva som er saken i ditt tilfelle aner ikke jeg noe om.

Endret 21 timer siden av Drømmeautomat

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (1 time siden):

Tror alle kan få angst gitt et stort nok traume i voksen alder. Tror likevel barndommen er alfa og omega når det gjelder psykisk robusthet. Mennesker er læringsmaskiner, og det er i barndommen grunnlaget for de viktigste levereglene ang. andre og verden legges. Det er også ubehagelig for mange å ta inn over seg at foreldrene ikke alltid gjorde det beste for en, så det er naturlig å fortsette å beskytte dem og lete etter årsaker andre steder. Hva som er saken i ditt tilfelle aner ikke jeg noe om.

Enig med deg i dette. Man etablerer vel en viss robusthet i barndommen. Men jeg tenker også at det ikke trenger innebære at man har opplevd traumer eller omsorgssvikt. Men vi mennesker formes jo av alt vi møter på opp gjennom, det være seg hjemme eller i skolen eller andre arenaer.

Mitt tilfelle er ikke så nøye her, ville bare løfte tematikken. Men jeg tror som deg at hvis man virkelig er utsatt for vanskelig barndom vil man slite mer generelt. Men at et gitt stort nok traume i voksen alder kan slå ut alle og en hver. Og så spiller sikkert underliggende robusthet og en slags «sum» av påkjenninger eller ting man kanskje egentlig håndterte helt fint, så blir bøtta full på et vis?

Anonymkode: 44b96...448

[Sokk]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Enig med deg i dette. Man etablerer vel en viss robusthet i barndommen. Men jeg tenker også at det ikke trenger innebære at man har opplevd traumer eller omsorgssvikt. Men vi mennesker formes jo av alt vi møter på opp gjennom, det være seg hjemme eller i skolen eller andre arenaer.

Mitt tilfelle er ikke så nøye her, ville bare løfte tematikken. Men jeg tror som deg at hvis man virkelig er utsatt for vanskelig barndom vil man slite mer generelt. Men at et gitt stort nok traume i voksen alder kan slå ut alle og en hver. Og så spiller sikkert underliggende robusthet og en slags «sum» av påkjenninger eller ting man kanskje egentlig håndterte helt fint, så blir bøtta full på et vis?

Anonymkode: 44b96...448

Vi formes også av vår genetiske sammensetning som vi har fra unnfangelsen. Det vi opplever samspiller med dette. To personer med samme barndom og samme traumer kan dermed få ulike reaksjoner på dette, pga gener. Vi blir ikke født som identiske blanke ark.

Jeg synes det du beskriver med at bøtta til slutt er full er et fint bilde. Så jeg ville bare legge til at vi fødes med bøtter av ulike størrelser og fasonger. 

[Drømmeautomat]

Sokk skrev (26 minutter siden):

Vi formes også av vår genetiske sammensetning som vi har fra unnfangelsen.

Helt enig. Jeg tror i stor grad medfødt temperament former hvordan vi reagerer på traumer. Trump hadde en fæl far og endte opp som narsissist/psykopat (en personlighet lik farens), mens broren ble depressiv og alkoholiker.