Prøve meg uten medisiner?

[Fru2020]

Sokk skrev (47 minutter siden):

Det er veldig mange medisiner. Jeg forstår godt om du ønsker å redusere.

Du sover unormalt mye, men går på 3 medisiner som fremmer søvn? Det høres jo rett og slett litt rart ut. 

Enig i at det er rart å gå på tre sovemedisiner når jeg sover så mye.  Men jeg sover ingenting uten. Jeg har prøvd flere varianter av å redusere/ta vekk medisiner men det har bare ført til at jeg ikke har sovet.  Har alltid blitt oppfordret til å begynne på medisiner igjen. Der lengste jeg har prøvd er tre uker uten alimemazin. Jeg klarte ikke få til vanlig søvn på den tiden. Men jeg lurer på om jeg bare skal kjøre på. Kanskje kommer den naturlige evnen til å sove tilbake igjen etterhvert. 

[frosken]

Fru2020 skrev (På 11.7.2025 den 21.02):

Jeg kjenner på at verden ikke er virkelig.  Jeg vet ikke hvem jeg er uten medisiner.  Medisinene går jo inn i hjernen og endrer på selve essensen av den jeg er. 

Hvis jeg ser rasjonelt på det så mener de jo at det er personlighetsforrstyrrelse som et hoveddiagnosen min.  Den kan ikke medisineres. 

Om jeg ikke sover en periode er det jo ikke krise.  Jeg skal jo ikke på jobb. 

Det føles feil å bruke medisiner som endrer meg når jeg fremdeles går inn og ut av depresjoner. Da kan jeg jo heller være den virkelige meg som møter dette enn en kunstig medisinert versjon av meg. 

 

Min umiddelbare tanke er at jeg lurer på om du ønsker å slutte med lamictal i håp om at du skal få en tydelig hypomani - og dermed bli diagnostisert som bipolar. 

Du må huske på at dine omgivelser - dvs din sønn og din samboer - også påvirkes sterkt av dine psykiske vansker - så jeg synes det er kortsiktig tenkt at det ikke gjør noe med forverring av symptomer. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (7 timer siden):

Min umiddelbare tanke er at jeg lurer på om du ønsker å slutte med lamictal i håp om at du skal få en tydelig hypomani - og dermed bli diagnostisert som bipolar. 

Du må huske på at dine omgivelser - dvs din sønn og din samboer - også påvirkes sterkt av dine psykiske vansker - så jeg synes det er kortsiktig tenkt at det ikke gjør noe med forverring av symptomer. 

Nå beskytter ikke Lamictal nevneverdig mot hypomanier. Jeg tenkte likevel umiddelbart som deg, at det fremkommer som om det å slutte på medisiner har en baktanke, en manipulativ innstilling, kanskje ikke bevisst. At det beste rådet fra meg vil være å stå på Lamictal, det er en lite harmfull og på ingen måter personlighetsendrende medisin som beskytter mot depresjon og brukes også for personlighetsforstyrrelse i noen tilfeller. Fru 2020: Man bør kjenne et ansvar for å være en mest mulig stabil og minst mulig krevende person for sine omgivelser, også som alvorlig syk. Å ta Lamictal kan være del av et sånt ansvar. Om du virkelig mener du ikke kjenner deg selv igjen på Lamictal, må du drøfte det med fastlege, det er ingen kjent bivirkning av medikamentet og ikke noe vi fremmede på nett kan bistå med å mene noe om. 

Anonymkode: 389a9...e61

[AnonymBruker]

Jeg har også bipolar og går på lamictal. Kommer til å gå på den lenge, men vil nok etter hvert slutte. Men det er lenge til. Har gått på Lamictal i snart 5 år og jeg merker at jeg er mer stabil, men det kan komme av mange ting som at jeg er ufør, mindre stress i livet, roligere liv, bedre helse rett og slett.

Men hvis du mistenker bipolar, hvorfor slutte på lamictal da? Jeg opplever lamictal som ganske mild egentlig

Anonymkode: a3a04...b90

[Fru2020]

frosken skrev (18 timer siden):

Min umiddelbare tanke er at jeg lurer på om du ønsker å slutte med lamictal i håp om at du skal få en tydelig hypomani - og dermed bli diagnostisert som bipolar. 

Du må huske på at dine omgivelser - dvs din sønn og din samboer - også påvirkes sterkt av dine psykiske vansker - så jeg synes det er kortsiktig tenkt at det ikke gjør noe med forverring av symptomer. 

Jeg trodde ikke lamictal påvirket hypomani, men bare virket på depresjon.

Det er det jeg tenker at medisinene ikke påvirker depresjonene. De er der jo uansett. Det er jo ikke et ønske om å bli mer ustabil som legger bak.

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nå beskytter ikke Lamictal nevneverdig mot hypomanier. Jeg tenkte likevel umiddelbart som deg, at det fremkommer som om det å slutte på medisiner har en baktanke, en manipulativ innstilling, kanskje ikke bevisst. At det beste rådet fra meg vil være å stå på Lamictal, det er en lite harmfull og på ingen måter personlighetsendrende medisin som beskytter mot depresjon og brukes også for personlighetsforstyrrelse i noen tilfeller. Fru 2020: Man bør kjenne et ansvar for å være en mest mulig stabil og minst mulig krevende person for sine omgivelser, også som alvorlig syk. Å ta Lamictal kan være del av et sånt ansvar. Om du virkelig mener du ikke kjenner deg selv igjen på Lamictal, må du drøfte det med fastlege, det er ingen kjent bivirkning av medikamentet og ikke noe vi fremmede på nett kan bistå med å mene noe om. 

Anonymkode: 389a9...e61

Det som ligger bak er et brev fastlegen skrev til barnevernet der hun skrev at jeg gikk på medisiner som gjorde meg trett og at jeg derfor trengte mer søvn. Jeg har tenkt at de har tenkt at søvnbehovet handlet om senvirkninger av sykdom og ikke medisiner. Min utmattelse og mitt enorme søvnbehov er virkelig tøft for meg å stå i. Hvis medisinene gjør dette mot meg og ikke beskytter meg noe videre mot sykdom så er jeg fristet til å avslutte. Alt jeg drømmer om er et høyere funksjonsnivå, ikke bare for meg selv, men for de rundt meg. Utmattelsen min går utover dem hver dag og ikke bare når jeg er deprimert.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har også bipolar og går på lamictal. Kommer til å gå på den lenge, men vil nok etter hvert slutte. Men det er lenge til. Har gått på Lamictal i snart 5 år og jeg merker at jeg er mer stabil, men det kan komme av mange ting som at jeg er ufør, mindre stress i livet, roligere liv, bedre helse rett og slett.

Men hvis du mistenker bipolar, hvorfor slutte på lamictal da? Jeg opplever lamictal som ganske mild egentlig

Anonymkode: a3a04...b90

Det er ikke sikkert at det er lamictal som er problemet, men tanken min er at jeg jo får depresjonener uansett. Hvorfor da ta medisiner som påvirker hodet.

[stjernestøv]

Fru2020 skrev (22 minutter siden):

Det er ikke sikkert at det er lamictal som er problemet

Tok du ikke tre medisiner for å sove? Kanskje det er noe å være obs på. 

[frosken]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg trodde ikke lamictal påvirket hypomani, men bare virket på depresjon.

Det er det jeg tenker at medisinene ikke påvirker depresjonene. De er der jo uansett. Det er jo ikke et ønske om å bli mer ustabil som legger bak.

Det er ikke sikkert at det er lamictal som er problemet, men tanken min er at jeg jo får depresjonener uansett. Hvorfor da ta medisiner som påvirker hodet.

Det stemmer vel at lamictal primært beskytter mot depresjon, men selv om du fortsatt får depresjoner, så virker det - sett utenifra - som om du blir betydelig mindre syk enn tidligere. Særlig ser det ut til å ta kortere tid før du er tilbake til din normal igjen. 

Kan godt hende at medisinene du tar for søvn bør justeres, men det er jo noe annet enn å slutte med alle medisinene. Det var det jeg ikke oppfatter som en hensiktsmessig handling, mens det derimot kan være god grunn til å se på endringer som kan redusere risikoen for at medisinene bidrar til utmattelsen. 

Hvordan går det med deg og det livsstilsendringsopplegget du var med på? Har du klart å opprettholde de gode vanene du etablerte? Jeg tenker at også kosthold kan ha noe betydning for opplevelsen av utmattelse, men det er muligens kun et marginalt bidrag. 

[Fru2020]

stjernestøv skrev (2 timer siden):

Tok du ikke tre medisiner for å sove? Kanskje det er noe å være obs på. 

Jo. To fast og en som eventuelt. Jeg har bedt flere leger hjelpe meg med søvn og avslutning av sovemedisin men de sier alle at jeg bare skal sove. Overlegen som kjenner meg best sa at det var å forvente fordi det er så slitsomt å være meg. Ikke så hyggelig å høre egentlig

frosken skrev (1 time siden):

Det stemmer vel at lamictal primært beskytter mot depresjon, men selv om du fortsatt får depresjoner, så virker det - sett utenifra - som om du blir betydelig mindre syk enn tidligere. Særlig ser det ut til å ta kortere tid før du er tilbake til din normal igjen. 

Kan godt hende at medisinene du tar for søvn bør justeres, men det er jo noe annet enn å slutte med alle medisinene. Det var det jeg ikke oppfatter som en hensiktsmessig handling, mens det derimot kan være god grunn til å se på endringer som kan redusere risikoen for at medisinene bidrar til utmattelsen. 

Hvordan går det med deg og det livsstilsendringsopplegget du var med på? Har du klart å opprettholde de gode vanene du etablerte? Jeg tenker at også kosthold kan ha noe betydning for opplevelsen av utmattelse, men det er muligens kun et marginalt bidrag. 

Det er sant at jeg er bedre enn jeg var. Men jeg tok lamictal også når jeg var på mitt sykeste. Såvidt jeg husker startet jeg opp på den allerede under mitt første opphold. Jeg tenker derfor at det ikke er medisiner som har gjort meg friskere, det var mer de ytre omstendighetene som endret seg og så endret jeg meg som en følge av det.

Jeg opplever at ingen vil snakke med meg om utmattelsen min. Alle avspiser meg med at det er forventet. Jeg skulle ønske at de var villig til å hjelpe meg med det som er mitt fremste symptom, ikke bare de bakenforliggende årsakene.

Jeg har det siste halvåret sluttet med nesten all trening. Jeg gjør fremdeles noe yoga, men der er mest strekking og beroligende yoga. Det har blitt litt mye med to depresjoner, to hypomane runder og salg av bolig og flytting til ny kommune. Jeg har søkt kommunen om treningskontakt for å klare å holde treningen i gang selv i vanskelige perioder. Så har jeg blitt enig om at sykepleieren i kommunen tar samtalene med meg mens vi går tur.

[frosken]

Fru2020 skrev (22 minutter siden):

Jo. To fast og en som eventuelt. Jeg har bedt flere leger hjelpe meg med søvn og avslutning av sovemedisin men de sier alle at jeg bare skal sove. Overlegen som kjenner meg best sa at det var å forvente fordi det er så slitsomt å være meg. Ikke så hyggelig å høre egentlig

Det er sant at jeg er bedre enn jeg var. Men jeg tok lamictal også når jeg var på mitt sykeste. Såvidt jeg husker startet jeg opp på den allerede under mitt første opphold. Jeg tenker derfor at det ikke er medisiner som har gjort meg friskere, det var mer de ytre omstendighetene som endret seg og så endret jeg meg som en følge av det.

Jeg opplever at ingen vil snakke med meg om utmattelsen min. Alle avspiser meg med at det er forventet. Jeg skulle ønske at de var villig til å hjelpe meg med det som er mitt fremste symptom, ikke bare de bakenforliggende årsakene.

Jeg har det siste halvåret sluttet med nesten all trening. Jeg gjør fremdeles noe yoga, men der er mest strekking og beroligende yoga. Det har blitt litt mye med to depresjoner, to hypomane runder og salg av bolig og flytting til ny kommune. Jeg har søkt kommunen om treningskontakt for å klare å holde treningen i gang selv i vanskelige perioder. Så har jeg blitt enig om at sykepleieren i kommunen tar samtalene med meg mens vi går tur.

 

Jeg synes det er rart de ikke vil sette fokus på utmattelsen du opplever. Den er jo veldig ødeleggende for din livskvalitet. Har du prøvd å snakke med fastlegen om hvorvidt du kunne vært henvist til et fagmiljø som jobber med mennesker som har ulike former for utmattelse, - det er jo slik for de fleste at bakgrunnen for utmattelsen er usikker, så jeg tenker at du kanskje kan ha glede av både undervisning og læring av gode strategier for å mestre utmattelsen. Jeg oppfatter det som at du er vesentlig bedre enn du var, - og som jeg har sagt tidligere, mener jeg den største forskjellen er at du ikke "krisemaksimerer" når du får økt symptomtrykk. Derfor tenker jeg tiden er inne for å ta utmattelsen på alvor. Kanskje burde du ha fått tilbud om en kontrollert nedtrapping av noen av medikamentene i kombinasjon med søvnrestriksjonsopplegg. Kanskje vil du kunne oppnå betydelig bedre livskvalitet etter en periode med søvnrestriksjon, men det er jo et veldig krevende behandlingsopplegg å gjennomføre. 

Noe av det som er ugreit med psykiatri, er tendensen til at det som tilbys av behandling i altfor stor grad henger sammen med hva den konkrete behandler er opptatt av. Jeg er enig med deg i at det akkurat nå fremstår som viktig(st) å fokusere på utmattelsen. Alt det såkalte "bakenforliggende" har du jo jobbet med i årevis. 

Høres bra ut med yoga og tur!

Endret i går, 19:11 av frosken

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (56 minutter siden):

Det har blitt litt mye med to depresjoner, to hypomane runder og salg av bolig og flytting til ny kommune

Så du mener at du var hypoman da du solgte boligen din og flyttet sammen med kjæresten din til en annen kommune? Synes ikke du fremstod slik da du fortalte om det.

Anonymkode: f791f...749

[Fru2020]

frosken skrev (1 time siden):

Jeg synes det er rart de ikke vil sette fokus på utmattelsen du opplever. Den er jo veldig ødeleggende for din livskvalitet. Har du prøvd å snakke med fastlegen om hvorvidt du kunne vært henvist til et fagmiljø som jobber med mennesker som har ulike former for utmattelse, - det er jo slik for de fleste at bakgrunnen for utmattelsen er usikker, så jeg tenker at du kanskje kan ha glede av både undervisning og læring av gode strategier for å mestre utmattelsen. Jeg oppfatter det som at du er vesentlig bedre enn du var, - og som jeg har sagt tidligere, mener jeg den største forskjellen er at du ikke "krisemaksimerer" når du får økt symptomtrykk. Derfor tenker jeg tiden er inne for å ta utmattelsen på alvor. Kanskje burde du ha fått tilbud om en kontrollert nedtrapping av noen av medikamentene i kombinasjon med søvnrestriksjonsopplegg. Kanskje vil du kunne oppnå betydelig bedre livskvalitet etter en periode med søvnrestriksjon, men det er jo et veldig krevende behandlingsopplegg å gjennomføre. 

Noe av det som er ugreit med psykiatri, er tendensen til at det som tilbys av behandling i altfor stor grad henger sammen med hva den konkrete behandler er opptatt av. Jeg er enig med deg i at det akkurat nå fremstår som viktig(st) å fokusere på utmattelsen. Alt det såkalte "bakenforliggende" har du jo jobbet med i årevis. 

Høres bra ut med yoga og tur!

Takk for grundig svar. Tror du det er en ide om å be om en innleggelse hvor en tar vekk sovemedisinene og prøver med søvnrestruksjon?

Jeg har forsøkt å finne selv, og bedt de som "jobber" med meg om å prøve å finne et opplæringstilbud til meg i forhold til utmattelsen, men som sagt. Alle bare sier at det er å forvente når man har mine utfordringer.

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Så du mener at du var hypoman da du solgte boligen din og flyttet sammen med kjæresten din til en annen kommune? Synes ikke du fremstod slik da du fortalte om det.

Anonymkode: f791f...749

Nei,  det var jeg ikke.  Jeg var veldig høyt oppe i januar. Så høyt at jeg fikk kommentarer fra flere rundt meg. Det varte en måned. Så hadde jeg en uke en tid etter jeg hadde flyttet inn, men det gikk veldig fort over til en depresjon.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (På 11.7.2025 den 21.12):

Jeg går til dps ja, men behandleren min er prest så han kan egentlig ikke si så mye om medisiner. 

Prest er ikke behandler, men samtalepartner. Hva med legen?

Anonymkode: 4adbe...074

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Prest er ikke behandler, men samtalepartner. Hva med legen?

Anonymkode: 4adbe...074

Presten er min behandler. Han har masse utdanning og erfaring som gjør han veldig god i jobben han gjør. Men han kan ikke ta medisinske avgjørelser. Men det kan jo heller ikke de fleste andre behandlerene på poliklinikken.

[frosken]

Fru2020 skrev (8 timer siden):

Takk for grundig svar. Tror du det er en ide om å be om en innleggelse hvor en tar vekk sovemedisinene og prøver med søvnrestruksjon?

Jeg har forsøkt å finne selv, og bedt de som "jobber" med meg om å prøve å finne et opplæringstilbud til meg i forhold til utmattelsen, men som sagt. Alle bare sier at det er å forvente når man har mine utfordringer.

Jeg tror mesteparten av en slik endring, må gjøres poliklinisk. Men kanskje kunne startpunktet være å bli henvist til en som jobber med søvnproblemer. Det bør sannsynligvis legges en god plan for de kommende månedene, kanskje bør medisinene trappes ned langsomt og en av gangen. 
 

Jeg synes ikke du skal godta at du skal trenge å sove så mye og være så utmattet!

[Fru2020]

frosken skrev (10 timer siden):

Jeg tror mesteparten av en slik endring, må gjøres poliklinisk. Men kanskje kunne startpunktet være å bli henvist til en som jobber med søvnproblemer. Det bør sannsynligvis legges en god plan for de kommende månedene, kanskje bør medisinene trappes ned langsomt og en av gangen. 
 

Jeg synes ikke du skal godta at du skal trenge å sove så mye og være så utmattet!

Diskuterte det med søvnreduksjon og evt innleggelse med behandler idag. Han skulle diskutere det med hun som var behandleren min da jeg var innlagt. Han sa at da kunne de jo utrede meg på nytt. Han sa at han mente at jeg ikke hadde en personlighetsforstyrrelse, iallefall ingen emosjonelt ustabil.

Takk for at de sier at jeg ikke trenger å godta at jeg trenger å sove så mye og at jeg er så utmattet. Det er det jeg får beskjed om å gjøre av helsevesenet