Flere som føler at DPS bare følger en mal ut i fra hvilken diagnose man har?

[AnonymBruker]

De bryr seg ikke om enkeltindividet, de bare følger en mal for behandling ut ifra hvilken diagnose du har. Man beskriver plagene sine, de setter en diagnose og så bare gjennomfører de en mal som de har lært eller fått beskjed om å gjennomføre. Det er ikke en gang sikkert at denne malen passer for hver enkelt heller.

Anonymkode: 33070...2cf

[AnonymBruker]

Ja. Føler det samme. 

Anonymkode: 4df99...901

[AnonymBruker]

DPS fungerer desverre bare bra opp mot NAV, for å få sine rettigheter på plass osv. For noe langvarig bør man gå privat

Anonymkode: 58762...40a

[nachnoo]

Hvor mange av dere som går på DPS har lege/psykiater eller psykolog/psykologspesialist som behandler?

[AnonymBruker]

Føler litt det ja. Eller følte ikke jeg ble sett møtt forstått eller fikk noe behandling i det hele tatt 

Anonymkode: 23e41...837

[AnonymBruker]

Dps er et grusomt sted, de følger retningslinjene og det er ikke rom for personlig tolkning. Gå privat hvis du har råd. 

Anonymkode: 10b34...4b9

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (37 minutter siden):

Hvor mange av dere som går på DPS har lege/psykiater eller psykolog/psykologspesialist som behandler?

Jeg hadde en psykiatrisk sykepleier som var helt på jordet. 

Anonymkode: 10b34...4b9

[stjernestøv]

Jeg hadde en psykolog på dps som var veldig etter boka ellers har andre psykologer, psykiatere og sykepleiere sett hele meg. 

[eira_mathea]

nachnoo skrev (51 minutter siden):

Hvor mange av dere som går på DPS har lege/psykiater eller psykolog/psykologspesialist som behandler?

Jeg har hatt to ulike psykiatere i to ulike behandlingsforløp og jeg er svært fornøyd og takknemlig for den gode hjelpen jeg fikk på dps 

[Vendi]

nachnoo skrev (1 time siden):

Hvor mange av dere som går på DPS har lege/psykiater eller psykolog/psykologspesialist som behandler?

Jeg var så heldig å ha LIS tre år på rad (3 ulike). Det var en overordnet psykiater som hadde hovedansvaret. Det var med andre ord lett tilgang på lege, og jeg hadde som regel timer hver uke. Ellers hver annen uke. 

Nå derimot, under FACT, virker det som at jeg bare har tilgang på lege/psykiater hver 3. måned, og det er rundt tiden jeg skal ta neste dose Trevicta. Jeg har hatt behov for å diskutere annen medikasjon (som ikke er AP) med vedkommende, men det har vist seg svært vanskelig å få til da han er en meget opptatt fyr.. Alt skal gå gjennom hovedkontakten (sosionom av utdannelse), men jeg har erfart at det er ymse hvor mye hun får med seg og bringer videre. Å ha så begrenset tilgang til lege er en uvant situasjon for meg. 

Jeg er heldigvis ikke blant dem som er hardest rammet av å ha en psykoselidelse, så jeg tror jeg kommer til å avslutte ganske snart og heller overlate ansvaret for alt til fastlegen. Da har jeg i alle fall lett tilgang på lege. Ikke er det lenge å vente på time heller. Kan jo få det på dagen ved behov. 

[krøll9]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

De bryr seg ikke om enkeltindividet, de bare følger en mal for behandling ut ifra hvilken diagnose du har. Man beskriver plagene sine, de setter en diagnose og så bare gjennomfører de en mal som de har lært eller fått beskjed om å gjennomføre. Det er ikke en gang sikkert at denne malen passer for hver enkelt heller.

Anonymkode: 33070...2cf

Nja. Kjenner det igjen på én måte, men på en annen side ikke. Behandler foreslår stadig nye medisiner som passer til diagnosen, men jeg har forklart at jeg har skepsis til diagnosen og ikke vil risikere behandling med feil preparat eller uheldige bivirkninger. Jeg kan ikke være ute av drift for diverse utprøvinger på måfå. Har vært klar på dette synes jeg, men tror ikke behandler har annen behandling å tilby enn masse forslag om medisiner (?)... så sånn sett er jeg enig med deg. Samtalene er ellers tilpasset kommunikasjonen oss i mellom. Føler en viss tillit og at hun ser meg som enkeltindivid og ikke en diagnose, men blir bare ustrukturert løsprat, så synes egentlig ikke jeg får noe som hjelper, noe som får meg til å tenke eller noen verktøy å bruke. Lærer sjeldent noe nytt heller. Fortsetter vel bare å gå dit av mangler på annet tilbud. Og tillitsmessig er hun den beste hittil. 

nachnoo skrev (2 timer siden):

Hvor mange av dere som går på DPS har lege/psykiater eller psykolog/psykologspesialist som behandler?

Jeg har psykiater nå. Har tidligere hatt psykolog og psykologspesialist. Har kun vært løs prat på alle tre, ingen behandlingsplan eller form for struktur, men nåværende behandler har i hvert fall (hittil) min tillit og sympati. Jeg har litt troa, men kanskje bare fordi jeg så gjerne vil. Vi har jo null retning på noen ting som helst. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 timer siden):

Hvor mange av dere som går på DPS har lege/psykiater eller psykolog/psykologspesialist som behandler?

Jeg hadde psykiater da jeg gikk til dps.

Anonymkode: fcd43...2d5

[Sokk]

nachnoo skrev (2 timer siden):

Hvor mange av dere som går på DPS har lege/psykiater eller psykolog/psykologspesialist som behandler?

Jeg gikk til et DPS i Oslo og jeg har kun hatt behandlere med den kompetansen du nevner.

Jeg er likevel ikke fornøyd med mange deler av forløpet og behandlingen. Psykologer har ikke forstått dette med bipolar og da blir det veldig silo-tankegang. Men jeg er jo fortsatt én og samme person! 

«Drømmen» min nå er at jeg etterhvert kan få innpass hos en psykiater som er avtalespesialist, som kan se helheten (bipolar + pf) og som kan være mer fleksibelt tilgjengelig basert på behov (tett kontakt ved episoder, mye mindre behov ellers). Men da må jeg gjennom felles henvisningsmottak på DPS og jeg mistenker at den døra er stengt for all fremtid. Så jeg håper fastlegen min har god kompetanse på bipolar lidelse.

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (43 minutter siden):

Nja. Kjenner det igjen på én måte, men på en annen side ikke. Behandler foreslår stadig nye medisiner som passer til diagnosen, men jeg har forklart at jeg har skepsis til diagnosen og ikke vil risikere behandling med feil preparat eller uheldige bivirkninger. Jeg kan ikke være ute av drift for diverse utprøvinger på måfå. Har vært klar på dette synes jeg, men tror ikke behandler har annen behandling å tilby enn masse forslag om medisiner (?)... så sånn sett er jeg enig med deg. Samtalene er ellers tilpasset kommunikasjonen oss i mellom. Føler en viss tillit og at hun ser meg som enkeltindivid og ikke en diagnose, men blir bare ustrukturert løsprat, så synes egentlig ikke jeg får noe som hjelper, noe som får meg til å tenke eller noen verktøy å bruke. Lærer sjeldent noe nytt heller. Fortsetter vel bare å gå dit av mangler på annet tilbud. Og tillitsmessig er hun den beste hittil. 

Jeg har psykiater nå. Har tidligere hatt psykolog og psykologspesialist. Har kun vært løs prat på alle tre, ingen behandlingsplan eller form for struktur, men nåværende behandler har i hvert fall (hittil) min tillit og sympati. Jeg har litt troa, men kanskje bare fordi jeg så gjerne vil. Vi har jo null retning på noen ting som helst. 

Ja føler også det bare var løs prat. Og ikke noe forståelse eller empati eller at vedkommende forsøkte hjelpe meg med det jeg slet med. Følte bare at jeg var et problem og vanskelig. Sikkert fordi det ikke passa helt inn i malen 🤪

Jeg forventer av en psykolog at man blir møtt på at man har det vanskelig og få empati og validering og støtte i det. Ikke bare at man skal skjerpe seg omtrent og føle seg som et utskudd når man allerede er i en belastende livssituasjon man trenger støtte i 

Anonymkode: 23e41...837

[Everybody]

nachnoo skrev (7 timer siden):

Hvor mange av dere som går på DPS har lege/psykiater eller psykolog/psykologspesialist som behandler?

Er det ikke noe særlig å ha psykiatrisk sykepleier som behandler?

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

De bryr seg ikke om enkeltindividet, de bare følger en mal for behandling ut ifra hvilken diagnose du har. Man beskriver plagene sine, de setter en diagnose og så bare gjennomfører de en mal som de har lært eller fått beskjed om å gjennomføre.

Det er rasjonelt å anta i en del tilfeller, ja. Men som pasient må man også kjenne sine rettigheter og stille krav.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg forventer av en psykolog at man blir møtt på at man har det vanskelig og få empati og validering og støtte i det.

Empati, validering og støtte kan man få fra venner og familie. Men en psykolog har fagkunnskap og skal bruke den hensiktsmessig ut fra pasientens problemstillinger. Diagnoser er kun et hjelpeverktøy.