Noen som har noen fine dikt til å bruke for sorg-arbeid?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jo flere, jo bedre.

[Zirine]

Jeg ser dette diktet mange steder på nettet, men opprinnelig ble diktet sendt til min mor da hun mistet sin sønn, min bror, i 1978 av leukemi. Avsenderen var en engelsk mann som satt i fengsel, han hadde lest historien om min bror, som sto beskrevet i aviser over hele europa/usa, og blitt så rørt at han sendte dette diktet. Om det er han selv som har skrevet det, vites ikke - vi vet heller ikke navnet hans. Diktet var på engelsk - og min mor sendte det inn til Nitimen og Kjell Thue. Han fikk diktet oversatt, og lest opp - siden den gang har det bare spredt seg for alle vinder.

Og det er et nydelig dikt. Det har trøstet mange. Hør bare her:

===============

Til minne om en sønn

Jeg låner dere to en stund

et barn jeg har, sa gud.

Hold av han mens han er på jord

og gråt når han får bud

om å reise hit til meg igjen.

Det kan gå tyve år,

seks eller syv, men inntil det skjer,

la han få gode kår !

Han bringer smil og glede med,

og blir hans opphold kort,

så lever minnene som sol

og puster sorgen bort.

Han kan ikke få bli for godt,

på jord kan ingen bli,

men han har litt å lære der

før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden

etter en lærer god.

Og fremst blant kvinner og blant menn, der så jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet

til denne lille venn

og ikke hate meg når jeg

skal ta han igjen ?

Jeg syntes jeg hørte dem si;

skje din vilje, Herre kjær !

V gleder oss til barnet ditt

om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet

den tid, du Herre, vil.

Og takker deg for lykken vår

så lenge vi er til.

Og kaller englene på ham

før noen tenkte så,

skal vi stå rak i sorgens stund

og prøve å forstå.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Spør leenie, hun som skriver dikt på overgrepsforum

[Gjest BareMegBare]

Jeg ser dette diktet mange steder på nettet, men opprinnelig ble diktet sendt til min mor da hun mistet sin sønn, min bror, i 1978 av leukemi. Avsenderen var en engelsk mann som satt i fengsel, han hadde lest historien om min bror, som sto beskrevet i aviser over hele europa/usa, og blitt så rørt at han sendte dette diktet. Om det er han selv som har skrevet det, vites ikke - vi vet heller ikke navnet hans. Diktet var på engelsk - og min mor sendte det inn til Nitimen og Kjell Thue. Han fikk diktet oversatt, og lest opp - siden den gang har det bare spredt seg for alle vinder.

Og det er et nydelig dikt. Det har trøstet mange. Hør bare her:

===============

Til minne om en sønn

Jeg låner dere to en stund

et barn jeg har, sa gud.

Hold av han mens han er på jord

og gråt når han får bud

om å reise hit til meg igjen.

Det kan gå tyve år,

seks eller syv, men inntil det skjer,

la han få gode kår !

Han bringer smil og glede med,

og blir hans opphold kort,

så lever minnene som sol

og puster sorgen bort.

Han kan ikke få bli for godt,

på jord kan ingen bli,

men han har litt å lære der

før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden

etter en lærer god.

Og fremst blant kvinner og blant menn, der så jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet

til denne lille venn

og ikke hate meg når jeg

skal ta han igjen ?

Jeg syntes jeg hørte dem si;

skje din vilje, Herre kjær !

V gleder oss til barnet ditt

om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet

den tid, du Herre, vil.

Og takker deg for lykken vår

så lenge vi er til.

Og kaller englene på ham

før noen tenkte så,

skal vi stå rak i sorgens stund

og prøve å forstå.

Ikke et dikt, men et sitat jeg synes hjelper litt av og til:

"Når du har 1000 grunner til å gråte, vis da verden at du har 1001 grunner til å smile..."