Gå til innhold

Utro manns "bekjennelser"


Anbefalte innlegg

Gjest Niabra

Har lest en del på dol om utroskap. Blir litt irritert over at alt skal være svart/hvitt. Det finnes ofte gråtoner i en slik sak. Jeg har selv slitt med en slik sak hvor jeg var den skyldige.

Jeg har i mange år vært trofast, men falt for fristelsen for noen uker siden. Jeg ønsket egentlig ikke. Alt jeg egentlig ønsket meg var et godt samliv. Den kvelden det skjedde, var jeg rimelig nedfor, frustrert, sint og hadde ikke mange gode forhåpninger om framtiden.

Jeg prøvde på alle mulige måter å forhindre at ungene skulle bli skadelidende i krangler. Konen min hørte ikke hva jeg sa i det hele tatt og prøvde bare å overdøve meg med hennes synspunkter som, som oftest ikke hadde noe med saken i det hele tatt. Jeg mener kommunikasjon er løsningen for et godt samliv. Ikke bare verbal kommunikasjon men også hva du viser med kroppsspråk. og med det mener jeg ikke bare sex. Så også at det som holdt på å skje lignet veldig på hva hennes foreldre har levd med i mange år. Sexlivet var på denne tidspunkt katastrofalt. Hun ville ikke at jeg skulle ta på et bryst engang.

Snakker en mann om sånne problemer virker det ofte som om det alltid er mannens skyld fordi han ikke er flink nok med konen. Når man har forsøkt å være så snill som mulig i mange år. Selvfølgelig er jeg ikke perfekt, og jeg forlanger heller ikke en perfekt partner. jeg er mange ganger for lenge på jobb, etc. men det er heller ikke altid jeg hadde lyst å komme hjem til krangling. På den annen side hadde/har jeg konstant dårlig samvittighet for at jeg er for lite med ungene. Sliter med at de på jobb mener jeg er for lite på jobb og de hjemme mener jeg er for lite hjemme.

Jeg var og livredd for hvordan dette ville påvirke ungene og så på skrekksenarioet. hva er best for ungene. å vokse opp med krangling eller en skillsmisse. Har sett en del barndomsvenners skjebne av begge senarioer.

Havnet ivertfall i en situasjon hvor jeg var utro. Jeg tenkte det var best å ta en test av diverse kjønnsykdommer for sikkerhets skyld. (hadde brukt kondom). På grunn av meget stor indiskresjon fra Volvat medisinske senter og manglende informasjon fra samme senter. Så fikk partneren min mistanke. Mulig det er et engangstilfelle, men jeg har aldri opplevd en mer slett behandling av sensitive data enn fra Volvat.

Med disse fakta i bakgrunn. så hadde jeg egentlig gitt opp. men av en eller annen grunn. virket det som om partneren min våknet av hendelsen og har gjort en fantastisk jobb de siste ukene, for at vi igjen skal ha det godt. Håper bare ikke dette er en drøm. Utrolig deilig at hun nå kan høre hva jeg har å si. Dette gjør det mye enkler å pleie forholdet, og ta hensyn til henne. Alt som står her har vi snakket om.

Som sagt det er ikke alltid svart hvitt. Før man dømmer en person fordi han/hun er utro, så se også på bakenforlignende grunner. Det kan ligge noe der. En annen ting er også at noen personer er flinkere til å utbasunere alle problemene sine, mens den andre partneren synes det er noe som godt kan holdes mellom han og henne. Dermed kommer ofte bare den ene siden av saken ut.

- Niabra

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/49439-utro-manns-bekjennelser/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest (ikke undertegnet)

Leste ditt innlegg, og ble litt overrasket over at du nesten forsvarer utroskap. At ditt sidesprang "reddet" deres forhold hører vel til de skjeldne hendelser.

Etter mitt syn er det heller ingenting som forsvarer en utro handling. (min partnere forstår meg ikke, osv.)

Vil tro at i de fleste tilfellene vil en slik handling tilføre forholdet en ekstra belastning og problem.

Men uansett, fint av deg å dele din erfaring.

Lykke til videre i forholdet.

Hilsen

Gjest (ikke undertegnet)

Vel.....utroskap er uansett ikke en løsning, det har jeg selv fått erfare. Du hadde mye å si her, jeg bare sier litt. Nå når du har vært utro, og hun har gitt deg en sjanse til, kommer du da tidlig hjem fra jobb for å være med henne og barna ? Hjelper du henne i helgene med unger og husarbeid ? Du har vært veldig heldig som har fått en sjanse til etter det som har skjedd, det er ikke alle som får det. Du har rett i at alt ikke bare kan sees i svart/hvitt, det er mange ting som ofte spiller inn, men har du husket å gi henne et pusterom før dette skjedde ? Var hun frustrert over at du var mye borte på jobb, er det ikke alltid lett å høre hva den andre parten har å si, for man må selv få tømt seg for sinnet sitt. Jeg kan ikke si hvordan dere hadde det, men vet hvordan jeg hadde det i mitt ekteskap. Jeg var og frustrert, og begikk utroskap. Jeg fikk ingen ny sjanse, og det kjenner jeg daglig på kroppen er et tap for min del. Ta godt vare på sjansen du har fått. Ønsker deg all lykke i fremtiden.

Hilsen tidligere "brent barn"

Gjest Tipsern

Tror du og din kone + mange fler vil ha nytte av følgende bok:

Kjærlighetens fem språk : hvordan uttrykke hjertevarme overfor den du er glad i

Chapman, Gary; ; Nilsen, Oddvar (oversetter);

Originaltittel: The five love languages

ISBN: 8252034942

Kort fortalt deler forfatteren opp kjærlighetens språk i fem "dialekter" eller primærspråk. Og prater ikke du din kones eller omvendt blir det problemer.

Det kan høres ut som fysisk nærhet er viktig for deg, mens det kanskje er tid for din kone. Da kan resultatet bli at dere begge føler dere misforstått og uelsket...

http://www.mao.no

Leste ditt innlegg, og ble litt overrasket over at du nesten forsvarer utroskap. At ditt sidesprang "reddet" deres forhold hører vel til de skjeldne hendelser.

Etter mitt syn er det heller ingenting som forsvarer en utro handling. (min partnere forstår meg ikke, osv.)

Vil tro at i de fleste tilfellene vil en slik handling tilføre forholdet en ekstra belastning og problem.

Men uansett, fint av deg å dele din erfaring.

Lykke til videre i forholdet.

Hilsen

I mitt forhold førte utroskap til at vi tok oss sammen før det var for seint og fikk forholdet på rett kjøl igjen. Vi hadde latt det skure og gå altfor lenge, nedover og nedover, vi ble dårligere og dårligere venner og elskere hadde vi ikke vært på lenge... Hadde ingenting skjedd tror jeg forholdet ville endt ikke så lenge etter. Men så kom det utroskap inn i bildet og deretter sjalusi i bøtter og spann. Og begge fikk øynene opp for hva vi var i ferd med å ødelegge/miste. Jeg *ante* ikke at jeg kunne bli så sjalu fremdeles - på det tidspunktet trodde jeg faktisk at jeg var så godt som ferdig med ham.

Vel, alt er bra nå, 4 år etter. Det var veldig vondt en periode, men det har kommet masse bra ut av det til slutt. Vi har endelig bestemt oss for hva vi vil - nå gidder vi ikke lenger å gå her og dasse i et forhold av gammel vane. Vi har lært at vi må satse, tenke positivt, at vi må *ville* være sammen - så lenge det er utgangspunktet i alle konflikter er det heller ikke så vanskelig å løse dem.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...