Tenker dere noen ganger at du bare skulle ta deg sammen

[AnonymBruker]

For meg tenker jeg av og til at jeg bare må ta meg sammen, slutte overtenke, slutte kjenne på uro, slutte være nervøs for x og y, men så klarer jeg det ikke. Og det er ikke det at jeg virkelig tror jeg kan klare å skjerpe meg ut av psykisk sykdom, men noen ganger tviler jeg litt på om jeg virkelig er syk også eller om jeg bare er lat om dere skjønner? 

Anonymkode: d3340...1fc

[Fru2020]

Hele tiden.

 

[Eva Sofie]

Tidligere. Det kan jeg ikke kaste bort krefter på.

Endret 10 timer siden av Eva Sofie

[munchin]

Hele tiden og alltid.

[Soleil70]

Ikke nå lenger. Nå vet jeg hvorfor jeg er som jeg er, og da kan jeg være rausere med meg selv. 

Endret 7 timer siden av Soleil70
Skrivefeil

[skogbrann]

Jeg tenker av og til at jeg burde ta meg sammen, noen ganger er dette berettiget. Ikke fordi jeg tror man kan skjerpe seg ut av psykisk sykdom, men fordi alle (også helt friske mennesker) har stunder hvor vi rett og slett bare bør eller må ta oss sammen. Dermed kan psykisk syke også være i situasjoner hvor de hadde hatt godt ta seg sammen, også selv om situasjonen er på en eller annen måte knyttet til psykisk sykdom. Det er noe vi alle bare må av og til, rett og slett. 

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (34 minutter siden):

Jeg tenker av og til at jeg burde ta meg sammen, noen ganger er dette berettiget. Ikke fordi jeg tror man kan skjerpe seg ut av psykisk sykdom, men fordi alle (også helt friske mennesker) har stunder hvor vi rett og slett bare bør eller må ta oss sammen. Dermed kan psykisk syke også være i situasjoner hvor de hadde hatt godt ta seg sammen, også selv om situasjonen er på en eller annen måte knyttet til psykisk sykdom. Det er noe vi alle bare må av og til, rett og slett. 

Godt poeng, men jeg undres litt over hvordan man klarer å skille om det er berettiget eller ikke? Jeg tenker at hvis det faktisk skyldes psykisk sykdom så kan det vel gjøre vondt verre å begynne å skulle ta seg sammen?

Anonymkode: d3340...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Godt poeng, men jeg undres litt over hvordan man klarer å skille om det er berettiget eller ikke? Jeg tenker at hvis det faktisk skyldes psykisk sykdom så kan det vel gjøre vondt verre å begynne å skulle ta seg sammen?

Anonymkode: d3340...1fc

Er det ikke bare å ta seg sammen noen uker, og se om man klarer det. Om ikke man klarer det så kan det vel være noe annet?

Anonymkode: e44c5...6af

[Eva Sofie]

skogbrann skrev (3 timer siden):

Ikke fordi jeg tror man kan skjerpe seg ut av psykisk sykdom, men fordi alle (også helt friske mennesker) har stunder hvor vi rett og slett bare bør eller må ta oss sammen. Dermed kan psykisk syke også være i situasjoner hvor de hadde hatt godt ta seg sammen, også selv om situasjonen er på en eller annen måte knyttet til psykisk sykdom.

Er helt enig med deg - jeg tok det som en selvfølge i mitt hode. Det er en del av det å leve med avtaler/forpliktelser med seg selv/andre.

 

Siden det var postet på Psykiatri, forsto jeg spørsmålet som at "ta deg sammen fra psykisk lidelse/strev/begrensninger". Ikke livet for øvrig.

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Godt poeng, men jeg undres litt over hvordan man klarer å skille om det er berettiget eller ikke? Jeg tenker at hvis det faktisk skyldes psykisk sykdom så kan det vel gjøre vondt verre å begynne å skulle ta seg sammen?

Anonymkode: d3340...1fc

Jeg tenker at dette veldig sjelden er enten-eller. Man kan ikke fikse alt ved å ta seg sammen, men man går glipp av mange muligheter dersom man aldri tar seg sammen. 

[AnonymBruker]

Ja det er bare å ta seg sammen. Like lett å ta seg sammen psykisk som det er å ta seg sammen fysisk. 

Anonymkode: a7f89...976