hvordan bli ferdig med fortiden

[tasseline]

Hei! Jeg er en jente på 29 år som i 5 år har vert sammen med min kjære, samboer i de 3 siste årene. Problemet jeg har er usikkerhet på han og forholdet vårt. Det har alltid vert mye styr med oss siden vi er veldig forskjellige på enkelte områder, mens andre er vi veldig like. Selv om det har vert mye frem og tilbake har vi alltid visst at vi hører sammen - dette "noe" er der! Problemet jeg har er en jente han traff 1 år før han ble kjent med meg gjennom jobben sin. Denne jenta gjorde det tidlig klart at hun ville ha han. Han har aldri gitt henne noen signaler om at han var intressret - men hun gir ikke opp. Jeg synes hun var plagsom, men han har fortalt meg om henne fra dag en og alltid gjort det klart at han ikke kunne tenkt seg henne. Men likevel, om kvelden dagen før jeg skal flytte inn innrømmer han at han har litt kvaler og at han har tenkt en del på en annen jente... henne.. Jeg falt sammen, men flyttet nå sammen med han alikevel. Jeg ønsket at han skulle kutte all kontakt med henne - eller begrense den til et minimum av høflighet. Pga jobben hans treffer han henne alt fra 0 til 4 ganger i uken. Dette synes han var vanskelig fordi han hadde ikke gjort noe galt. Han såg på det som en sak og alle fortalte meg at det sannsynligvis var en siste panikk for å bli samboer. Jeg klarer ikke la vere å tenke på henne og de dagene jeg vet han ser henne/treffer på henne bare MÅ jeg spørre om det. Vil vite alt som er blitt sagt. Dette sliter på oss begge og jeg vet jeg må slutte. Men jeg klarer det ikke. Når jeg ser henne følger jeg med, analyserer henne og lurer på hva hun tenker. Tross alt sikler hun etter en mann som har vert opptatt i 5 år og som har gitt henne beskjed om at det er meg han vil ha. (dette før vi flyttet sammen) Men jeg lurer, hvorfor gir hun ikke opp? Et hvilket som helst normalt menneske ville vel lagt inn årene for lenge siden? Hun påstår hun har glemt han for lenge siden (noe hun har fortalt han etter at jeg sa et par ting som hun ikke likte) men alt hun sier og gjør viser jo det motsatte! Dette sliter på meg. Hvorfor kan jeg ikke bare glemme henne og konsentrere meg om oss i steden? Noen som har noen gode råd? For vi har det jo bra sammen og det er jo han jeg vil dele resten av livet mitt med! Men dette sliter utrolig på forholdet vårt. Han føler at jeg ikke stoler på han - men det gjør jeg! Men ikke på henne. Hilste på henne for et par år siden og pratet av og til med henen når jeg var sammen med han. Men etter at hun lekset av seg overfor han over noe jeg sa (tydelig ute etter å rakke ned på meg) har jeg bare oversett henne. Har spurt min kjære om han ikke kan kutte henne ut for vår del - men det synes han blir for vanskelig. Men han sier han prøver å prate minst mulig med henne. Vær så snill å hjelp meg! Hvordan klare å fokusere på meg og han og det vi har sammen isteden for å frykte noe som aldri vil skje?`Han har sagt at uansett om det ble slutt mellom oss, ville ikke hun vere et alternativ.. Så hvordan slå seg til ro med det, slutte å tenke, slutte å bekymre seg?

[drem]

Prøv å få henne som venninne! Det kan være et triks, uvanlig, men virksomt.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg kjenner ikke til noen lettvint løsning på å bli ferdig med fortiden. Inne i oss fungerer det ikke som å skru av og på en bryter.. Men vi kan instruere viljen vår til å gjøre slik vi vil. Følelsene derimot henger ofte etter og kan minne oss på det leie før vi aner det.

Jeg tror det handler om godta og akseptere.

I ditt tilfelle tror jeg du må forsone deg med at denne jenta har vært ute etter din samboer tidligere. Du kan gjøre noe her.

Du kan øve deg i godta at slik er historien. Den kan du ikke forandre. Men du kan forandre holdningen din til den. Du kan la være å gi næring til den ved å ikke tenke på henne til stadighet. Forsøk å kutte ut å spørre din samboer etter henne. Det er å fyre opp unødig i dine og samboers følelser. Si til deg selv: jeg vil kutte henne ut. Pass deg så du ikke kjaser om henne til samboeren din. Forsøk å tie om det.

Tillit er sentralt i samliv. Forsøk å ta din samboer på ordet: han sier at det deg han vil ha. Stol på det. Kjærlig og parforhold handler om å satse. Og du kan altså bidra selv ved å "mate" hjernen din med at denne jenta og alt rundt det, vil du heretter kutte ut. Flytt fokus på dere to som er sammen og gled deg over dette. Det er jo våren nå!

[tasseline]

Prøv å få henne som venninne! Det kan være et triks, uvanlig, men virksomt.

Takk for rådet men det kommer aldri til å skje! For det første har hun en personlighet som overhode ikke tiltaler meg og er dessuten en del år yngre enn meg (7 år). Da jeg hilste på henne første gangene og de få gangene jeg har prata med henne etter det, prøvde jeg å ta henne for den hun var - ikke som en som er ute etter min kjære. Men det var overhode ikke noe kjemi. Hun vil sikkert bli bedre kjent med meg - da kommer jo hun nermere inn på min kjære + at hun sikkert lurer på hva han ser i meg.....Tror jeg skal prøve å følge rådet til Solveig - når en leser det svart på hvitt blir det liksom så klart. Og hun har jo rett! Men uansett: takk.

[drem]

Takk for rådet men det kommer aldri til å skje! For det første har hun en personlighet som overhode ikke tiltaler meg og er dessuten en del år yngre enn meg (7 år). Da jeg hilste på henne første gangene og de få gangene jeg har prata med henne etter det, prøvde jeg å ta henne for den hun var - ikke som en som er ute etter min kjære. Men det var overhode ikke noe kjemi. Hun vil sikkert bli bedre kjent med meg - da kommer jo hun nermere inn på min kjære + at hun sikkert lurer på hva han ser i meg.....Tror jeg skal prøve å følge rådet til Solveig - når en leser det svart på hvitt blir det liksom så klart. Og hun har jo rett! Men uansett: takk.

Meningen min var bare at ham skulle se hvordan hun er, og gå lei.