Bare 60% frisk?

[Vendi]

Den forrige psykiateren min (som jeg avsluttet hos nylig) sa til meg at jeg kun kan forvente å bli 60% bra fra plagene sine. Altså må jeg konstant leve med 40% symptomer. Lurer på om det er gjengs for alle, eller om det bare gjelder meg spesifikt. Hva er sannsynlig at er riktig?

Endret lørdag kl 13:18 av Vendi

[Vendi]

* mine (ikke sine)

[Glitter]

Vet ikke med prosenter, men jeg har også fått høre at ikke alt kan medisineres bort. Jeg har ennå plager som de mener er av psykotisk art, men det er på et håndterbart nivå. 

Men noen blir jo friske? 

[Vendi]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Vet ikke med prosenter, men jeg har også fått høre at ikke alt kan medisineres bort. Jeg har ennå plager som de mener er av psykotisk art, men det er på et håndterbart nivå. 

Men noen blir jo friske? 

Ja, noen blir jo friske. 

Det som plager meg aller mest er disse depressive duppene jeg får med jevne mellomrom, og det virker håpløst å skulle måtte leve med det. Håpløst at det kanskje ikke er noe å få gjort noe med. 

[Glitter]

Vendi skrev (6 minutter siden):

Ja, noen blir jo friske. 

Det som plager meg aller mest er disse depressive duppene jeg får med jevne mellomrom, og det virker håpløst å skulle måtte leve med det. Håpløst at det kanskje ikke er noe å få gjort noe med. 

Skjønner hva du mener.. 

[stjernestøv]

Noen blir ikke 100 % friske, sånn er bare realiteten har jeg tatt innover meg. Man må leve med det og gjøre det beste ut av det. 

[Vendi]

stjernestøv skrev (8 minutter siden):

Noen blir ikke 100 % friske, sånn er bare realiteten har jeg tatt innover meg. Man må leve med det og gjøre det beste ut av det. 

Ja, er nok sant. 

Tror kanskje det ville blitt litt lettere for meg å godta hvis forholdet var 90-10, eller 80-20. Synes nemlig 40 % syk virker for mye. Men må man, så må man..

Endret lørdag kl 15:52 av Vendi

[Vendi]

Men sykdom er jo én ting. Det er noe annet med alt dritet jeg står i til vanlig som ikke er sykdom, men som likevel går utover psyken. Det går det i alle fall ikke an å gjøre noe med. 

[stjernestøv]

Vendi skrev (13 minutter siden):

Ja, er nok sant. 

Tror kanskje det ville blitt litt lettere for meg å godta hvis forholdet var 90-10, eller 80-20. Synes nemlig 40 % syk virker for mye. Men må man, så må man..

Selv teller jeg ikke prosent, tar en dag av gangen og jeg er som jeg er. 

[ISW]

Jeg stiller store spørsmålstegn rundt kompetansen og medmenneskeligheten til psykiateren din, og denne uttalelsen føyer seg bare inn i rekken av hårreisende ting han har sagt og gjort. For meg er det et paradoks at helsepersonell mister autorisasjonen sin av formaliteter, mens reinspikka inkompetanse bedømmes ikke. En gang kan en sånn uttalelse koste en pasient livet gjennom selvmord.

Du skal se du blir så godt som bra når du finner en som kan dosere stemningsstabiliserende medisin på en hensiktsmessig måte.

[AnonymBruker]

Vendi skrev (3 timer siden):

Den forrige psykiateren min (som jeg avsluttet hos nylig) sa til meg at jeg kun kan forvente å bli 60% bra fra plagene sine. Altså må jeg konstant leve med 40% symptomer. Lurer på om det er gjengs for alle, eller om det bare gjelder meg spesifikt. Hva er sannsynlig at er riktig?

Det avhenger jo av hva diagnose du har og hvordan du lever med den?

Anonymkode: d2d8e...ce8

[psykedeliker]

Vendi skrev (58 minutter siden):

Det går det i alle fall ikke an å gjøre noe med. 

Hvorfor ikke?

[FjellOgDalar]

Det synes jeg var en lite fornuftig måte å ordlegge seg på. Noen fasit på hvor mange % syk/frisk man er eller vil bli finnes ikke. Det blir i tilfelle mer nyansert å si at man kan forente betydelig bedring, men samtidig regne med at man ikke blir helt kvitt alle plager. Måten psykiateren din har uttrykt seg på her kan jo ta motet fra mange. 

Og hvordan måler man egentlig grad av helse? Det er jo en veldig subjektiv opplevelse, og heller ikke noe det er mulig å spå. 

[nachnoo]

Vendi skrev (På 27.12.2025 den 14.09):

Den forrige psykiateren min (som jeg avsluttet hos nylig) sa til meg at jeg kun kan forvente å bli 60% bra fra plagene sine. Altså må jeg konstant leve med 40% symptomer. Lurer på om det er gjengs for alle, eller om det bare gjelder meg spesifikt. Hva er sannsynlig at er riktig?

Man må ikke ta slike utsagn bokstavelig. Det er ingen som kan tallfeste sykdomsgraden nøyaktig. Funksjonsgraden er noe enklere.

Hvor høy må funksjonsgraden være for at man skal kunne jobbe hel stilling? og halv?

Og ja, det gjelder for svært mange at de ikke blir 100% friske. Om alle ble helt friske, ville vi ikke hatt noen uføre.

[psykedeliker]

nachnoo skrev (På 30.12.2025 den 9.53):

Man må ikke ta slike utsagn bokstavelig.

Det er ikke alltid så enkelt å vite hva man skal ta bokstavelig eller ikke i møte med ulike språkkulturer i helsevesenet. For eksempel i den kommunale helsetjenesten har jeg erfart at det jeg ble fortalt var en standardformulering i vedtaksbrevet (etter at jeg ringte dem og spurte spesifikt om dette), viste seg å bli tatt 100% bokstavelig av personen jeg var henvist til for oppfølging. Dermed fikk jeg et mye dårligere utbytte av timene enn jeg ellers ville hatt, fordi alt jeg tok opp ble fortolket i lys av en diagnose som åpenbart er feil. Min fastlege trodde at alt var i orden, og feilen ble først oppdaget etter at oppfølgingen var avsluttet.