Nyttårsangst

[Vendi]

Nå har "nyttårsangsten" min slått til igjen. Hvert år får jeg angst for å skifte fra ett år til et annet. Vet ikke hvorfor, men tror det er noe med å forlate noe kjent for å gå over i noe ukjent. Men det er jo egentlig ikke noe mer dramatisk eller magisk ved årsskifte enn å skifte fra en dag til en annen, men likevel føles det litt sånn. 

Nå føles det vanskelig på flere måter, men i alle tilfeller er det vel bare til å puste videre, så kommer nok resten av seg selv. 

Endret 19 timer siden av Vendi

[Ekstra]

Vendi skrev (8 minutter siden):

Nå har "nyttårsangsten" min slått til igjen. Hvert år får jeg angst for å skifte fra ett år til et annet. Vet ikke hvorfor, men tror det er noe med å forlate noe kjent for å gå over i noe ukjent. Det er jo ikke noe mer dramatisk eller magisk ved årsskifte enn å skifte fra en dag til en annen, men likevel føles det litt sånn. 

Nå føles det vanskelig på flere måter, men i alle tilfeller er det vel bare til å puste videre, så kommer nok resten av seg selv. 

I den grad jeg har slike følelser er det mer på sommeren, når den dagen nærmer seg at det ikke lenger er forsommer eller høysommer; at sommeren nærmer seg slutten.

Godt nytt år! 🚀
 

Kom på at tråden ligger på psyk, og mitt svar var vel lik på siden, men gode tanker herfra uansett.

Endret 19 timer siden av Ekstra

[Vendi]

Ekstra skrev (3 minutter siden):

I den grad jeg har slike følelser er det mer på sommeren, når den dagen nærmer seg at det ikke lenger er forsommer eller høysommer; at sommeren nærmer seg slutten.

Godt nytt år! 🚀

Godt nytt år til deg også

[Livetsperle]

Vendi skrev (1 time siden):

Nå har "nyttårsangsten" min slått til igjen. Hvert år får jeg angst for å skifte fra ett år til et annet. Vet ikke hvorfor, men tror det er noe med å forlate noe kjent for å gå over i noe ukjent. Men det er jo egentlig ikke noe mer dramatisk eller magisk ved årsskifte enn å skifte fra en dag til en annen, men likevel føles det litt sånn. 

Nå føles det vanskelig på flere måter, men i alle tilfeller er det vel bare til å puste videre, så kommer nok resten av seg selv. 

Ikke direkte nyttårs angst, men får mer uro/stress pga all bråket rundt nyttårsaften. Med raketter osv. jeg gleder meg til nyttår da jeg kan legge alt det andre bak meg og glede meg til nye ark og våren 🥰

[krøll9]

Hm. Det minner meg på at nok et år har gått, en hel del ting er ikke oppnådd, man blir eldre og står fortsatt på stedet hvil. Og er vel så isolert og sosialt ute som jeg aldri før har vært. Er altfor sliten og tynnslitt i nervene til å ville gjøre noe i morgen uansett men kjennes litt tapersk å være alene allikevel. 

[Osten]

Jeg gir beng i hele nyttårsgreia,  syns det er noe overdrevent tull. 1 januar er bare en ny dag som alle andre dager for meg. Og jeg føler meg ikke som en taper fordi jeg ikke feirer nyttår og er alene som så mange andre kvelder.

[Glitter]

Jeg gruer meg alltid til januar og februar. De tyngste månedene i året. Så på grunn av det gruer jeg meg litt til nyttårsaften. 

[Den forsvunne diamanten]

Jeg kan forstå at du får slik angst når samfunnet er så opptatt av at man skal ha masse nyttårsforsetter og skal skjerpe seg på alle mulige måter bare fordi det er et nytt år. Jeg pleier å tenke at man gjør sitt beste og det er godt nok. Prøv å ikke høre alt for mye på samfunnet som skal proppe deg med masse stress. 

[Vendi]

Den forsvunne diamanten skrev (51 minutter siden):

Jeg kan forstå at du får slik angst når samfunnet er så opptatt av at man skal ha masse nyttårsforsetter og skal skjerpe seg på alle mulige måter bare fordi det er et nytt år. Jeg pleier å tenke at man gjør sitt beste og det er godt nok. Prøv å ikke høre alt for mye på samfunnet som skal proppe deg med masse stress. 

Neida, det er liksom ikke det som er problemet. Det er bare selve skiftet. Det ene sekundet det tar. Akkurat som om jeg forventer at en eksplosjon eller noe annet forferdelig skal skje når det bikker. At verden skal gå under eller noe i den duren. Men det er jo helt irrasjonelt. Det har aldri skjedd før for meg, og det vil det nok ikke gjøre denne gangen heller.. Likevel går jeg liksom og gruer meg. Og så blir det bare verre og verre i timene før til året faktisk har bikket og jeg ser at det går bra. Håper det vil gå bra denne gangen også..

Vet dette er vanskelig å forstå. Er nok ingen som har det sånn. 

Men et så forferdelig stort problem er det ikke altså. Jeg klarer å fungere greit selv om jeg har denne angsten i kroppen/hodet. Den er ikke helt overmannende og lammende liksom. Jeg lever livet som vanlig 🙂

[AnonymBruker]

Våknet med stress/uro i kroppen idag, ikke for at jeg bevisst tenker på det men en ubevisst reaksjon fra kroppen min. Er og veldig dårlig også med min ME,  noe som og er med å gjør symptomer verre. 

Anonymkode: ef5d8...6cb