Hvor mange........

[Fru2020]

Jeg er opptatt av at språket til alle tider har utviklet seg, lånt og gjort til sitt eget. Jeg synes det er flott at ungdommen skaper sitt språk. Det er meningen at vi som er generasjonen over skal irritere oss litt fordi vi mener det vår generasjon kom opp med var best. Hurra for kultur og språk i bevegelse😊

 

(men når sønnen min brukte uttrykket gro opp om å vokse opp måtte jeg bare korrigere han)

[morsan]

Ekstra skrev (5 timer siden):

"Når det kommer til" er jo en fornorsking av "when it comes to":

Når det kommer til - Språkrådet

 

Har også hørt noen si «nedover veien» der engelskspråklige ville snakket om framtiden 

[Grendel]

Jeg irriterer meg over "på daglig basis". Importert fra engelsk "on a daily basis".

Det er dobbelt irriterende fordi:

1. Det er imponert fra engelsk.

2. Det er ganske overflødig på begge språk.

"Han ringer meg på daglig basis" betyr nøyaktig det samme som "Han ringer meg daglig"  eller "han ringer meg hver dag".

Jeg prøver å bruke norske begrep, men det er fristende å ty til engelske. Som nordmann synes jeg norske begrep virker kraftigere.

[Vhanja]

Lillemus skrev (14 timer siden):

Har du ikke sett reklamen (husker ikke hva det var reklame for!) hvor mor har sendt en sms til faren til en i klassen for å spørre om han kunne ta med noe mat på foreldremøtet (eller noe sånt) og brukte de to emojiene? De betyr kjønnsorganer så ifølge ungen i familien hadde mora spurt om han ville ha sex. 😂

Fersken betyr vel rumpe?

[Lillemus]

Vhanja skrev (1 time siden):

Fersken betyr vel rumpe?

Sikkert.  Det har noe med kjønn og sex og sånt å gjøre, i alle fall. Er ikke fjortis lengre jeg vet du!

[Vhanja]

Lillemus skrev (8 timer siden):

Sikkert.  Det har noe med kjønn og sex og sånt å gjøre, i alle fall. Er ikke fjortis lengre jeg vet du!

😂

[Grendel]

Jeg tror dette er tegnene det er snakk om:

🍑🍆

Fersken og aubergine i kombinasjon. Det er en invitasjon til sex i følge internettet. 

[Babette]

laban skrev (På 8.1.2026 den 8.35):

Nemlig. Jeg nevner i fleng originalt (ja, det kan ha samme betydning på norsk, men ikke alltid), formulering (jeg får utslett når jeg ser reklamer der "formula" er oversatt slik av overbetalte markedføringsnisser), spotte (som faktisk betyr noe helt annet) og tikke (av i boksene i stedet for krysse av i rutene). Adressere er litt i grenseland, men vi trenger ikke bruke det hele tiden, vel? 

I likhet med hovedpersonen i Nina Lykkes bok «Vi er ikke her for å ha det morsomt», får jeg ofte lyst til å brøle når noen sier eller skriver «når det kommer til» i stedet for «når det gjelder». Det er snart like utbredt som "i forhold til". Men det er verre når denne uvanen kan føre til misforståelser - eller forringelse av det norske uttrykket. 

 

 

En ting som er litt mystisk: I dag er det veldig vanlig å både si og skrive "stolt over", mens jeg er vant med "stolt av". Men her kan vi vel ikke skylde på påvirkning fra engelsk, der heter det vel "proud of"? 

Mener jeg har snappet opp at det egentlig er en liten nyanseforskjell i bruken av stolt på norsk, a la stolt over det du har fått til, men stolt av deg? Jeg ville imidlertid sagt og skrevet av i begge tilfeller.

[laban]

Babette skrev (12 minutter siden):

En ting som er litt mystisk: I dag er det veldig vanlig å både si og skrive "stolt over", mens jeg er vant med "stolt av". Men her kan vi vel ikke skylde på påvirkning fra engelsk, der heter det vel "proud of"? 

Mener jeg har snappet opp at det egentlig er en liten nyanseforskjell i bruken av stolt på norsk, a la stolt over det du har fått til, men stolt av deg? Jeg ville imidlertid sagt og skrevet av i begge tilfeller.

Jeg har ikke lagt merke til dette, men jeg er enig i at "stolt av" går bra i begge eksemplene. "Stolt over deg" høres litt mer konstruert ut, det passer bedre med "over" når det kommer litt flere ledd bak. Jeg vet ikke hvor det kommer fra.