Gå til innhold

Anbefalte innlegg

slabbedask
Skrevet
13 hours ago, UtakknemligDiva said:

æsj mulig… man rekker jo ikke noe før man er klar for graven kjennes det som. er allerede ekle 34 år.

Hva er det du ikke "rekker"?

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
morsan skrev (3 timer siden):

Enig! Og blir neppe mindre i det kommende tiåret ;) 

Den kommentaren satte i gang masse grubling her nå 😀 Tenker på pensjonsalder og helse. 7,5 år igjen å jobbe. Tenk om helsa setter en stopper for det man har lyst til å gjøre?

Anonymkode: eec9d...19b

Nicklusheletida
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den kommentaren satte i gang masse grubling her nå 😀 Tenker på pensjonsalder og helse. 7,5 år igjen å jobbe. Tenk om helsa setter en stopper for det man har lyst til å gjøre?

Anonymkode: eec9d...19b

Jeg nå ha kommet bort i anonymknappen. Er bare meg :)

psykedeliker
Skrevet
slabbedask skrev (40 minutter siden):

Hva er det du ikke "rekker"?

Å gjøre alt som står i manus.

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den kommentaren satte i gang masse grubling her nå 😀 Tenker på pensjonsalder og helse. 7,5 år igjen å jobbe. Tenk om helsa setter en stopper for det man har lyst til å gjøre?

Anonymkode: eec9d...19b

Ja, tenker på hvor fort det har gått siden jeg ble 50, og bare fortere og fortere går det.. 😵

Nicklusheletida skrev (1 time siden):

Jeg nå ha kommet bort i anonymknappen. Er bare meg :)

😅

UtakknemligDiva
Skrevet (endret)
slabbedask skrev (3 timer siden):

Hva er det du ikke "rekker"?

Å få stabil nok økonomi til å være uavhengig. I følge chatgpt nærmer jeg meg uavhengig, noe jeg ikke kan skjønne, for jeg kommer til å måtte ta opp lån for å kjøpe leilighet slik som alle andre gjennomsnittlige gjeldsslaver. Man må jobbe mye for å tjene inn igjen pengene. 

Endret av UtakknemligDiva
påskelilje
Skrevet

30-årene mine var travle, med 3 små barn. Tror nok hverdagen gikk ganske i ett, uten at jeg var så veldig bevisst.

I 40 årene hadde mannen og jeg en veldig tung periode etter å ha vært sammen i over 20 år, og det kunne nok ha endt med skilsmisse. Vi valgte imidlertid å satse på hverandre,  og jeg må si at livet er godt på veldig mange måter nå, når jeg er i midten av 50 årene. Vi er stort sett friske, selv om vi har noen kroppslige skavanker. Jevnlig styrketrening for min del har gjort mye for å bedre kroppen de siste 5 årene!

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Den kommentaren satte i gang masse grubling her nå 😀 Tenker på pensjonsalder og helse. 7,5 år igjen å jobbe. Tenk om helsa setter en stopper for det man har lyst til å gjøre?

Anonymkode: eec9d...19b

Det er nettopp derfor jeg tenker å gå av så tidlig jeg kan - mannen og vil ha noen friske pensjonistår sammen. Jeg stoler slett ikke på at denne kroppen holder seg frisk og rask til jeg er langt oppe i 80-årene liksom! Det er så mye jeg har lyst til å pusle med hjemme og gjøre, men som jeg rett og slett ikke har tid og overskudd til når jeg er i full jobb.

påskelilje
Skrevet
Lillemus skrev (2 timer siden):

Det er nettopp derfor jeg tenker å gå av så tidlig jeg kan - mannen og vil ha noen friske pensjonistår sammen. Jeg stoler slett ikke på at denne kroppen holder seg frisk og rask til jeg er langt oppe i 80-årene liksom! Det er så mye jeg har lyst til å pusle med hjemme og gjøre, men som jeg rett og slett ikke har tid og overskudd til når jeg er i full jobb.

Jeg ser også for meg at jeg ikke kommer til å jobbe i mer enn i max ti år til, altså til jeg er 64-65 år. Jeg har også masse jeg har lyst til å gjøre mens kroppen er sånn tålig frisk, og jeg håper vi får mange gode år sammen også når vi slutter å jobbe ❤️

Skrevet

Overgangen fra 30-årene til 40 er som regel sømløs og umerkelig. Det er ikke noe annerledes å runde 40 enn å fylle 37. Hvordan det nye tiåret ellers blir, avhenger av ens livssituasjon. Jeg tror ikke det går an å si noe generelt om det. Fra langt hold fortoner skiftet til nytt tiår seg som en terskel til noe nytt. Når dagen kommer, er den som alle andre og du er den samme. 

Nicklusheletida
Skrevet
Lillemus skrev (5 timer siden):

Det er nettopp derfor jeg tenker å gå av så tidlig jeg kan - mannen og vil ha noen friske pensjonistår sammen. Jeg stoler slett ikke på at denne kroppen holder seg frisk og rask til jeg er langt oppe i 80-årene liksom! Det er så mye jeg har lyst til å pusle med hjemme og gjøre, men som jeg rett og slett ikke har tid og overskudd til når jeg er i full jobb.

Jeg vil jo helst bare gå rundt i fjellene og kose meg med kamera når jeg blir pensjonist. Jeg gleder meg til den dagen  vi kan gjøre det på heltid. Men det er lenge til og samboer er 73 når jeg blir pensjonist. Jeg håper at det vi gjør nå, legger grunnlaget for å holde formen god lenge. For min del er det nok ryggen min som bestemmer når jeg skal gå av. Den har godt av å gå i fjellene. Den har ikke godt av kontorstolen. Rent økonomisk bør jeg holde ut. Jeg ønsker å være økonomisk trygg hvis jeg skulle bli alene.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...