AnonymBruker Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar Har jeg lov å tenke at det ikke var helt heldig for meg, da jeg var 18 og venneløs, og havnet i et forhold med en på 50? Jeg sier havnet, for jeg er ikke sikker på hvordan det skjedde egentlig. Han bare sa at sånn er det, nå er du min, og da var det sånn det var. Jeg syntes han var ekkel. Men latet som han var kjekk. Da jeg s***e han første gang, kjente jeg at all rest av selvrespekt forlot meg, men jeg kunne ikke innrømme det for meg selv. Jeg gikk i stedet inn i det med hele meg og spilte rollen så godt at jeg nesten, men bare nesten, trodde på det selv. Jeg har lyst til å være sint på han. Tenke at han burde latt være, visst bedre, ikke gått etter en ensom, usikker og sårbar jente på 18. Men jeg var jo 18, jeg burde visst bedre, jeg burde hatt bedre grenser, jeg burde hatt mer integritet. Jeg var ansvarlig for egen kropp og egen psyke. Jeg var dum og gjorde noe jeg angrer på. Den gangen kunne jeg ikke snakke om det på grunn av skammen, for "æsj, hva gjør den unge jenta med den gamle mannen?". I dag kan jeg kan jeg ikke snakke om det, på grunn av den andre skammen, for hva annet er jeg, enn "en dame med dårlig dømmekraft som angrer på et eventyr med en eldre mann og ikke vil ta ansvar for det, og hvem bryr seg så lenge begge er over 16, vi lever i et fritt samfunn"? Anonymkode: b40ec...bd3 0 Siter
cilie Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg har lyst til å være sint på han. Ta det som en erfaring i livet og ikke bruk energi på det. 1 Siter
Krisebærblomsten Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar Han kunne jo ha vært far din, det var stor aldersforskjell. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar Krisebærblomsten skrev (12 minutter siden): Han kunne jo ha vært far din, det var stor aldersforskjell. Ja, det var ekkelt. Han hadde ølmage og gubbep*kk. Han skulle eie meg og lære meg opp til å bli en slavinne. Han likte ikke at jeg hadde kontakt med andre på min alder, og ble illsint hvis noen reagerte på forholdet vårt. Han sa at det var mange menn som kunne skade meg, og at jeg var tryggest med han. Jeg spilte rollen som villig godt, jeg var redd for at noen virkelig skulle se hvem jeg egentlig var under alt dette. Jeg syntes det var ubehagelig å skulle bli avslørt. Anonymkode: b40ec...bd3 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar cilie skrev (34 minutter siden): Ta det som en erfaring i livet og ikke bruk energi på det. Det kan hende, men akkurat nå trenger jeg å bruke litt energi på det. Anonymkode: b40ec...bd3 0 Siter
Krisebærblomsten Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Ja, det var ekkelt. Han hadde ølmage og gubbep*kk. Han skulle eie meg og lære meg opp til å bli en slavinne. Han likte ikke at jeg hadde kontakt med andre på min alder, og ble illsint hvis noen reagerte på forholdet vårt. Han sa at det var mange menn som kunne skade meg, og at jeg var tryggest med han. Jeg spilte rollen som villig godt, jeg var redd for at noen virkelig skulle se hvem jeg egentlig var under alt dette. Jeg syntes det var ubehagelig å skulle bli avslørt. Anonymkode: b40ec...bd3 Det var trist for deg at han var slik da😔 0 Siter
Krisebærblomsten Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar AnonymBruker skrev (51 minutter siden): Har jeg lov å tenke at det ikke var helt heldig for meg, da jeg var 18 og venneløs, og havnet i et forhold med en på 50? Jeg sier havnet, for jeg er ikke sikker på hvordan det skjedde egentlig. Han bare sa at sånn er det, nå er du min, og da var det sånn det var. Jeg syntes han var ekkel. Men latet som han var kjekk. Da jeg s***e han første gang, kjente jeg at all rest av selvrespekt forlot meg, men jeg kunne ikke innrømme det for meg selv. Jeg gikk i stedet inn i det med hele meg og spilte rollen så godt at jeg nesten, men bare nesten, trodde på det selv. Jeg har lyst til å være sint på han. Tenke at han burde latt være, visst bedre, ikke gått etter en ensom, usikker og sårbar jente på 18. Men jeg var jo 18, jeg burde visst bedre, jeg burde hatt bedre grenser, jeg burde hatt mer integritet. Jeg var ansvarlig for egen kropp og egen psyke. Jeg var dum og gjorde noe jeg angrer på. Den gangen kunne jeg ikke snakke om det på grunn av skammen, for "æsj, hva gjør den unge jenta med den gamle mannen?". I dag kan jeg kan jeg ikke snakke om det, på grunn av den andre skammen, for hva annet er jeg, enn "en dame med dårlig dømmekraft som angrer på et eventyr med en eldre mann og ikke vil ta ansvar for det, og hvem bryr seg så lenge begge er over 16, vi lever i et fritt samfunn"? Anonymkode: b40ec...bd3 Er dette lenge siden? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar Krisebærblomsten skrev (1 minutt siden): Er dette lenge siden? Ja, det er en del år siden. Anonymkode: b40ec...bd3 0 Siter
frosken Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar AnonymBruker skrev (1 time siden): Har jeg lov å tenke at det ikke var helt heldig for meg, da jeg var 18 og venneløs, og havnet i et forhold med en på 50? Jeg sier havnet, for jeg er ikke sikker på hvordan det skjedde egentlig. Han bare sa at sånn er det, nå er du min, og da var det sånn det var. Jeg syntes han var ekkel. Men latet som han var kjekk. Da jeg s***e han første gang, kjente jeg at all rest av selvrespekt forlot meg, men jeg kunne ikke innrømme det for meg selv. Jeg gikk i stedet inn i det med hele meg og spilte rollen så godt at jeg nesten, men bare nesten, trodde på det selv. Jeg har lyst til å være sint på han. Tenke at han burde latt være, visst bedre, ikke gått etter en ensom, usikker og sårbar jente på 18. Men jeg var jo 18, jeg burde visst bedre, jeg burde hatt bedre grenser, jeg burde hatt mer integritet. Jeg var ansvarlig for egen kropp og egen psyke. Jeg var dum og gjorde noe jeg angrer på. Den gangen kunne jeg ikke snakke om det på grunn av skammen, for "æsj, hva gjør den unge jenta med den gamle mannen?". I dag kan jeg kan jeg ikke snakke om det, på grunn av den andre skammen, for hva annet er jeg, enn "en dame med dårlig dømmekraft som angrer på et eventyr med en eldre mann og ikke vil ta ansvar for det, og hvem bryr seg så lenge begge er over 16, vi lever i et fritt samfunn"? Anonymkode: b40ec...bd3 Han burde ha visst bedre! 1 Siter
psykedeliker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar (endret) AnonymBruker skrev (5 timer siden): I dag kan jeg kan jeg ikke snakke om det, på grunn av den andre skammen, for hva annet er jeg, enn "en dame med dårlig dømmekraft som angrer på et eventyr med en eldre mann og ikke vil ta ansvar for det, og hvem bryr seg så lenge begge er over 16, vi lever i et fritt samfunn"? Du snakker om det nå, så dette henger ikke helt sammen. Endret 25. februar av psykedeliker 0 Siter
Grendel Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar Jeg synes ikke gubber på 50 skal legge seg etter 18 åringer. Selv om det ikke er ulovlig så er det å misbruke autoritet. Jeg skjønner ikke hva det skal være godt for å plage deg selv med fortiden. Klart du kan tenke at du burde gjort ditt og datt men det er læring. 4 Siter
Glitter Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar Det er alt for stor aldersforskjell. Jeg har vært i et forhold med 20 års aldersforskjell, men var eldre enn bare 18 år. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar Takk for alle svar. Jeg går vanligvis ikke og tenker mye på dette. Poenget mitt er ikke å grave i fortiden for å plage meg selv. Men jeg er i en fase der jeg prøver å rydde litt i gamle ting og egne reaksjoner. Jeg prøver å gi slipp på skam og lære om, og bli tydeligere på, egne grenser. Derfor kjente jeg behov for å lufte det. Jeg kjenner at det ulmer litt av sinne i meg, og jeg kjenner at dette sinnet litt tydeligere etter å ha lest svarene her, så takk for det. Anonymkode: b40ec...bd3 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. februar Skrevet 25. februar De fleste har nok noen seksuelle relasjoner de angrer på. Det har jeg også. Og jeg er mann. Anonymkode: 44a7b...ffd 0 Siter
krøll9 Skrevet 28. februar Skrevet 28. februar AnonymBruker skrev (På 25.2.2026 den 10.40): Takk for alle svar. Jeg går vanligvis ikke og tenker mye på dette. Poenget mitt er ikke å grave i fortiden for å plage meg selv. Men jeg er i en fase der jeg prøver å rydde litt i gamle ting og egne reaksjoner. Jeg prøver å gi slipp på skam og lære om, og bli tydeligere på, egne grenser. Derfor kjente jeg behov for å lufte det. Jeg kjenner at det ulmer litt av sinne i meg, og jeg kjenner at dette sinnet litt tydeligere etter å ha lest svarene her, så takk for det. Anonymkode: b40ec...bd3 Skjønner godt at du plages av dette. Det var ikke ulovlig eller straffbart av mannen siden du var over 18, men det var fortsatt ikke greit. Det høres ut som grooming og utnyttelse av ung person i en sårbar situasjon, samma om du var 20, 18 eller 16. Hvis det nå er noen år siden så kan det hende at du først i senere tid har utviklet forståelsen av hvor galt forholdet var. Det høres ut som du har blitt seksuelt og psykisk utnyttet av en person som var deg overlegen på daværende tidspunkt. Klart det kjennes ubehagelig. Det at forholdet ikke var juridisk ulovlig veier ikke opp for et behov om å bearbeide det. Har du ingen du kan snakke med dette om som du stoler på? En venn? Regner med at å skrive det på forum anonymt ikke helt holder. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.