Hjelp meg

[Gjest Følermegsåfæl]

Hei.

Håper noen tar seg tid til å lese dette.

Vet ikke om det passer inn under "samliv", men fant ingen andre plasser å be om hjelp.

Jeg har en VELDIG god venninne. Jeg vet en ting om samboern hennes som jeg ikke vil vite. Det er så tungt å vite om det, for jeg vet om hun får vite det ødelegger det forholdet mellom dem. Ikke bare dem, men mellom oss (siden jeg har visst om dette i to år), og mellom meg og samboern min som er en veldig god venn av typen hennes. Jeg ødelegger tre forhold ved å fortelle henne det. Men det er så fælt å holde det inni seg. Jeg er jo glad i henne og vil henne bare vel.

Dette jeg vet er ikke om utroskap, men om en forferdelig løgn som bare blir større og større for hver dag. Det er barn med i bilde, men løgnen er ikke om barnet.

Vil ikke gå i nermere detalj, da jeg er redd for at noen skal skjønne hvem jeg prater om.

Håper noen skjønner hva jeg skriver om.

Hva synes dere jeg burde gjøre? "Det man vet har man ikke vondt av", gjelder det alltid?

Jeg blir gal av å vite denne tingen, vil helst bare rømme bort fra alt, så jeg slipper å vite mer enn jeg allerede vet, og så jeg slipper å ha kontakt med dem mere. Vi kan ikke bryte kontakten med dem, da dette er slekt

Takk til de som tok seg tid til å lese dette

[maxima70]

Hmm...tenker saken gjelder noe som at han er far til barnet, ikke har sagt dette til hans nåværende samboer og bla bla bla...katastrofe!! Ja, om det er slikt tilfelle er dette en hendelse som ikke burde vært tiet stille om....nuvel, uansett hva saken gjelder om: det som gjør MEG opprørt er at det er et barn med i bildet som tydeligvis ikke vet om disse omstendigheter.

Well...en ting er sikkert - denne hemmeligheten kommer nok for en dag katastrofen vil jo være total. Hva er "verdt" å redde? barnet? forholdet til denne mannen og din venninne?! Eller...at kanskje alle sammen sitter ned og SNAKKER om dette og PRØVER å komme til en forståelse?!

Litt vanskelig å gi konkrete tips når vi ikke helt vet hva det dreier seg om..

Har jo fått LITT livserfaring og har lært at "nemesis slår tilbake"....what goes around comes around....om du skjønner hva jeg mener.

HÅper for BARNETS skyld du kommer fram til en minnelig løsning på dette problemet.

Lykke til *S*

[Gjest Shallow_Hal]

"Håper noen skjønner hva jeg skriver om."

Nix, ikke i det hele tatt...

Men, sanhheten kan jo være en start?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg ville sett på om saken vil skade noen på grunn av at denne personen ikke "vet". Du må slutte å tenke på deg selv og din samvittighet, tenk heller på de involverte. Vil sannheten skade eller "redde" noen??? Hvis den ikke vil skade noen, ville jeg holdt godt kjeft.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Si det som det er og fortell det på en slik måte at din venninne skjønner at du vil henne vel. At det blir slutt mellom dem pga dette er vel egentlig bare et spørsmål om tid dersom jeg skjønner deg rett.

Jeg har vært igjennomakkurat det samme men med min far. Var godt voksen da vi fikk vite sannheten om han og det har ødelagt mye i forholdet til min mor som har visst dette. Hun ville ikke fortelle dette pga hun trodde vi kom til å bli sure, men på hvem....

Vi synes det er mye værre at noen later som ingenting og lar det sue og gå.

Hva slags venner er dete??? Min venn har fortalt meg ting som har vært grusomt der og da men jeg har takket henne massssse i ettertid. Virkelige venner hjelper deg slik at livet ditt på kort og LANG sikt. Hvorfor må du nøle lenger. To er er nok. Det kan forklares med at du har tenkt osv men noe særlig lenger tid ville jeg ikke brukt før jeg fortalte dette.

Det er vel ingen som dør av dette eller ???

Og det som har skjedd er skjedd. Kanskje en oppklaring gjør at dette samlivet virkelig kan vare.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor ette ødelegger tre forhold jeg da... Det må da være noe meget spesielt?

Men innen helga er gått så skal du ha sagt det til din venn.

Skriv det gjerne ned ellr send en mail. Det er ofte lettest slik at det går hull ii byllen.

Får høre hvordan det har gått. Skal ha svar innen mandag kveld....