Fedre som ikke stiller opp

[Gjest samboer (X)]

Hei!

Jeg skal snart bli pappa! Gleder meg stort!

Men, jeg får ikke lov av den gravide til å spøre om disse tingene, blir holdt utenfor i planlegging, og har ei mormor som skal bli "pappa" for jeg er jo en jævel.

Vil ikke gå inn på saken, men de som kjenner den vet at jeg er verdens snilleste gutt som har blitt utsatt for beskyldninger og vonde rykter fra "svigermor". Og x-en min lar seg styre.

Jeg har et håp om at hun blir selvstendig og river seg løs fra mora si etter fødselen, og klarer å selv vurdere og tenke.

Uansett så ønsker jeg over alt annet å kunne være delaktig i alt dette som har med graviditeten, fødsel og barnestell å gjøre, men jeg blir sperret ute. Samme hva jeg prøver så blir jeg en jævel... Prøver å være ydmyk og svelge kameler, men jeg blir skvisa ut. Og når jeg prøver forsiktig hinting og tilnærming så er bråket løs.

Spørsmål jeg ofte stiller meg er:

*har likestillingen stoppet opp i alt som har med barn og fedre å gjøre?

*er det rettferdig at dersom jeg virkelig ønsker, og kjemper for samvær med barnet uten å være en jævel som har gjort noe som tilsier at jeg ikke skulle hatt det, ikke får lov fordi mora ikke vil?

*og dersom jeg blir nektet samvær til tross for min kamp, er det da rett at jeg skal betale bidrag slik at mora slipper å bekymre seg for økonomien sin? selvfølgelig vil og skal jeg betale, men hvor er moralen i dette?

*er det rett at jentene kynisk kan utnytte dette og drite i faren, og innkassere masse penger fra staten?

Hver enkelt sak burde vurderes av et rettferdig og likestillt system som vurderer vilje til omsorg, hvor mye partene stiller opp, økonomi, barnets trivsel, fornuft og moral. Et system som bevarer begges rettigheter... Nei jeg har ikke glemt barnet mitt! Jeg er villig til å ofre alt for at hun skal ha det godt! Ja, jeg styrer kanskje til og med unna de store konfliktene og rettsakene dersom jeg ser at barnet lider av det... Kanskje jeg blir en pappa som får begrenset omgang med barnet mitt fordi mora nekter, og jeg ikke lager bråk og styrer unna for å skåne barnet...

Jeg elsker dem begge to...

[Gjest Geir]

"Spørsmål jeg ofte stiller meg er:"

"*har likestillingen stoppet opp i alt som har med barn og fedre å gjøre?""

Den har ikkje bare stoppet opp,men tatt ett skritt tilbake, antall barn som bor sammen med sine fedre (etter brudd) har gått kraftig tilbake i perioden -89 til 2000, den perioden der _far_ har vært meget omtalt som viktig omsorgsperson !

*er det rettferdig at dersom jeg virkelig ønsker, og kjemper for samvær med barnet uten å være en jævel som har gjort noe som tilsier at jeg ikke skulle hatt det, ikke får lov fordi mora ikke vil?"

NEI, det er hverken rettferdig, fornuftig eller akseptabelt ! Men slik er det !

"*og dersom jeg blir nektet samvær til tross for min kamp, er det da rett at jeg skal betale bidrag slik at mora slipper å bekymre seg for økonomien sin? selvfølgelig vil og skal jeg betale, men hvor er moralen i dette?"

NEI, det er ikkje _rett_ att du skal betale bidrag, så lenge du ikkje får rettigheter i forhold til ditt eget barn !

Det finnes _INGEN_ moral i disse sakene, det er kun snakk om økonomi, att staten ikkje skal ha utgifter, att mor ikkje skal ha utgifter, men att far tar seg av å forsørge barnet uavhengig av hans forhold til barnet og mor!

*er det rett at jentene kynisk kan utnytte dette og drite i faren, og innkassere masse penger fra staten?

Nei,det er helt feil, og til å spy av !

"Hver enkelt sak burde vurderes av et rettferdig og likestillt system som vurderer vilje til omsorg, hvor mye partene stiller opp, økonomi, barnets trivsel, fornuft og moral. Et system som bevarer begges rettigheter... Nei jeg har ikke glemt barnet mitt! Jeg er villig til å ofre alt for at hun skal ha det godt! Ja, jeg styrer kanskje til og med unna de store konfliktene og rettsakene dersom jeg ser at barnet lider av det... Kanskje jeg blir en pappa som får begrenset omgang med barnet mitt fordi mora nekter, og jeg ikke lager bråk og styrer unna for å skåne barnet... "

INGEN, INGEN, INGEN spør om mor`s evne, vilje, motivasjon, til omsorg gjennom Barneloven, det finnes kun ett kriteriet lagt til grunn (I Barneloven) for at mor gies den daglige omsorg gjennom Barneloven (der foreldrene ikkje er gift) og det er utelukkende avhengig av kjønn !

Der foreldrene ikkje er gift gies mor automatisk den daglige omsorg, _INGEN_ vurderer mors evner o.l. enten ho er psykopat, morder, Eva Braun eller "You Name It" omsorgen får ho uansett !

Til "Barnets Beste" ! *LOL*

"Jeg elsker dem begge to..."

Gi _ALDRI_ opp !

Mvh

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ikke rart at du er frustrert når du blir oversett og holdt utenfor det som skal skje med fødselen av også ditt barn.

Jeg vil anbefale deg å bruke en 3.person til å hjelpe deg til å forsøke å oppnå en kontakt med moren. Målet er å få til en konstruktiv dialog som også tar hensyn til deg som far.

Et slikt forsøk på å møte moren, selv om hun avviser deg, vil uansett styrke din sak, dersom du velger å gå til rettssak mot henne. For barnet er det selvsagt det beste at foreldrene er på talefot, og at de aller helst kan være enige om barnet.

Et barn trenger begge sine foreldre. Ingen er uenig i det, men mange blander inn sitt voksne parforhold i forholdet til barnet. Dette går dessverre utover barnet, som trenger å vokse opp både med sin mor og sin far.

Uansett bakgrunn, trenger barnet å ha samvær med sin far. Dersom det foreligger vold, rus eller alvorlige sinnlidelser, som kan sette barnet i fare ved samvær mellom foreldre og barn, kan det settes inn hjelper/tilsynsfører. Dette gjelder selvsagt også for mødre.

Jeg råder deg til å ikke gi opp kampen.

[Gjest alene om alt]

Jeg har gått gjennom svangerskap og fødsel etter samlivsbrudd. Jeg mener nå at svangerskapet og fødselen (dvs. min kropp!) må kvinner få lov til å ha for seg selv etter et samlivsbrudd. Jeg ville ikke ha med barnefaren på fødselen, og om han hadde bedt om å få stryke og kjenne og lytte på magen min tror jeg det ville blitt utrolig vanskelig for meg. Heldigvis hadde han ikke slike behov.

Når barnet er født må selvsagt den nybakte pappaen få lov til å ta del i dette, noe annet ville vært uhørt. Han har vanlig samvær, vil han ha noe utover dette er det selvsagt helt ok for meg. Desverre vil han ikke det.

Når det gjelder bidrag synes jeg det er feil å forlange å *få valuta for pengene*, dvs samvær for å betale bidrag. Jeg synes alle foreldre må holde ungene og deres rettigheter utenfor slike diskusjoner. Bidraget er ment for barnet, for å være med på å forsørge det.

Samvær er ikke en rett som faren har, det er barnet som har rett på samvær med begge foreldre.

Vil jo samtidig legge til at jeg ikke forstår mødre som nekter sine barn kontakt med faren sin. Hvis det er alkohol, vold eller andre ting inn i bildet kan jeg skjønne at de går rettens vei for å hindre at faren får være sammen med barnet alene, men ellers. Barnet har rett på samvær med begge foreldre, og vi voksne må sørge for at barnet får dette.

Selv om barnets mor er følelsesmessig ferdig med barnefaren, må hun huske på at barnet for alltid vil ha deg som far, og du kommer til å være en viktig person for barnet om barnet får bli kjent med deg eller ikke. Det kan hun ikke endre på, og når barnet blir så stort at det kan danne sine egne meninger om hva som har skjedd kan hun kanskje bli nødt til å forsvare sine handlinger ovenfor barnet.

Det er i alle fall helt galt at fedre som virkelig ønsker å stille opp for sine barn og ha samvær med dem skal bli nektet det. Jeg håper at dere er i mindretall!

Vi eier ikke barna våre, og det å ha flere voksne som er glad i et barn ser jeg på som en berikelse.

[dewey]

"Spørsmål jeg ofte stiller meg er:"

"*har likestillingen stoppet opp i alt som har med barn og fedre å gjøre?""

Den har ikkje bare stoppet opp,men tatt ett skritt tilbake, antall barn som bor sammen med sine fedre (etter brudd) har gått kraftig tilbake i perioden -89 til 2000, den perioden der _far_ har vært meget omtalt som viktig omsorgsperson !

*er det rettferdig at dersom jeg virkelig ønsker, og kjemper for samvær med barnet uten å være en jævel som har gjort noe som tilsier at jeg ikke skulle hatt det, ikke får lov fordi mora ikke vil?"

NEI, det er hverken rettferdig, fornuftig eller akseptabelt ! Men slik er det !

"*og dersom jeg blir nektet samvær til tross for min kamp, er det da rett at jeg skal betale bidrag slik at mora slipper å bekymre seg for økonomien sin? selvfølgelig vil og skal jeg betale, men hvor er moralen i dette?"

NEI, det er ikkje _rett_ att du skal betale bidrag, så lenge du ikkje får rettigheter i forhold til ditt eget barn !

Det finnes _INGEN_ moral i disse sakene, det er kun snakk om økonomi, att staten ikkje skal ha utgifter, att mor ikkje skal ha utgifter, men att far tar seg av å forsørge barnet uavhengig av hans forhold til barnet og mor!

*er det rett at jentene kynisk kan utnytte dette og drite i faren, og innkassere masse penger fra staten?

Nei,det er helt feil, og til å spy av !

"Hver enkelt sak burde vurderes av et rettferdig og likestillt system som vurderer vilje til omsorg, hvor mye partene stiller opp, økonomi, barnets trivsel, fornuft og moral. Et system som bevarer begges rettigheter... Nei jeg har ikke glemt barnet mitt! Jeg er villig til å ofre alt for at hun skal ha det godt! Ja, jeg styrer kanskje til og med unna de store konfliktene og rettsakene dersom jeg ser at barnet lider av det... Kanskje jeg blir en pappa som får begrenset omgang med barnet mitt fordi mora nekter, og jeg ikke lager bråk og styrer unna for å skåne barnet... "

INGEN, INGEN, INGEN spør om mor`s evne, vilje, motivasjon, til omsorg gjennom Barneloven, det finnes kun ett kriteriet lagt til grunn (I Barneloven) for at mor gies den daglige omsorg gjennom Barneloven (der foreldrene ikkje er gift) og det er utelukkende avhengig av kjønn !

Der foreldrene ikkje er gift gies mor automatisk den daglige omsorg, _INGEN_ vurderer mors evner o.l. enten ho er psykopat, morder, Eva Braun eller "You Name It" omsorgen får ho uansett !

Til "Barnets Beste" ! *LOL*

"Jeg elsker dem begge to..."

Gi _ALDRI_ opp !

Mvh

Eva Braun var da ikke negativ for barn å være sammen med?

Hvorfor i all verden trakk du fram henne? *klør seg i huet*

[Gjest Geir]

Eva Braun var da ikke negativ for barn å være sammen med?

Hvorfor i all verden trakk du fram henne? *klør seg i huet*

Kom ikkje på noen "verre" i farten !

Men, åssen vet du hvordan ho oppførte seg i relasjoner til barn ?

Ho kan jo umulig ha vært helt "god i hodet" med tanke på valg av partner da !?

:-)

Mvh

[Matthea]

"Spørsmål jeg ofte stiller meg er:"

"*har likestillingen stoppet opp i alt som har med barn og fedre å gjøre?""

Den har ikkje bare stoppet opp,men tatt ett skritt tilbake, antall barn som bor sammen med sine fedre (etter brudd) har gått kraftig tilbake i perioden -89 til 2000, den perioden der _far_ har vært meget omtalt som viktig omsorgsperson !

*er det rettferdig at dersom jeg virkelig ønsker, og kjemper for samvær med barnet uten å være en jævel som har gjort noe som tilsier at jeg ikke skulle hatt det, ikke får lov fordi mora ikke vil?"

NEI, det er hverken rettferdig, fornuftig eller akseptabelt ! Men slik er det !

"*og dersom jeg blir nektet samvær til tross for min kamp, er det da rett at jeg skal betale bidrag slik at mora slipper å bekymre seg for økonomien sin? selvfølgelig vil og skal jeg betale, men hvor er moralen i dette?"

NEI, det er ikkje _rett_ att du skal betale bidrag, så lenge du ikkje får rettigheter i forhold til ditt eget barn !

Det finnes _INGEN_ moral i disse sakene, det er kun snakk om økonomi, att staten ikkje skal ha utgifter, att mor ikkje skal ha utgifter, men att far tar seg av å forsørge barnet uavhengig av hans forhold til barnet og mor!

*er det rett at jentene kynisk kan utnytte dette og drite i faren, og innkassere masse penger fra staten?

Nei,det er helt feil, og til å spy av !

"Hver enkelt sak burde vurderes av et rettferdig og likestillt system som vurderer vilje til omsorg, hvor mye partene stiller opp, økonomi, barnets trivsel, fornuft og moral. Et system som bevarer begges rettigheter... Nei jeg har ikke glemt barnet mitt! Jeg er villig til å ofre alt for at hun skal ha det godt! Ja, jeg styrer kanskje til og med unna de store konfliktene og rettsakene dersom jeg ser at barnet lider av det... Kanskje jeg blir en pappa som får begrenset omgang med barnet mitt fordi mora nekter, og jeg ikke lager bråk og styrer unna for å skåne barnet... "

INGEN, INGEN, INGEN spør om mor`s evne, vilje, motivasjon, til omsorg gjennom Barneloven, det finnes kun ett kriteriet lagt til grunn (I Barneloven) for at mor gies den daglige omsorg gjennom Barneloven (der foreldrene ikkje er gift) og det er utelukkende avhengig av kjønn !

Der foreldrene ikkje er gift gies mor automatisk den daglige omsorg, _INGEN_ vurderer mors evner o.l. enten ho er psykopat, morder, Eva Braun eller "You Name It" omsorgen får ho uansett !

Til "Barnets Beste" ! *LOL*

"Jeg elsker dem begge to..."

Gi _ALDRI_ opp !

Mvh

Du sier:

"NEI, det er ikkje _rett_ att du skal betale bidrag, så lenge du ikkje får rettigheter i forhold til ditt eget barn ! "

Er det ikke barnets rettigheter som skal være i fokus??

Synes det virker som om en del fedre er opptatt av _sin_ rett til å ha samvær med barnet. Og det er _ikke_ det samme som at barnet har rett til samvær med far!!

[Gjest Geir]

Du sier:

"NEI, det er ikkje _rett_ att du skal betale bidrag, så lenge du ikkje får rettigheter i forhold til ditt eget barn ! "

Er det ikke barnets rettigheter som skal være i fokus??

Synes det virker som om en del fedre er opptatt av _sin_ rett til å ha samvær med barnet. Og det er _ikke_ det samme som at barnet har rett til samvær med far!!

"Du sier:"

"NEI, det er ikkje _rett_ att du skal betale bidrag, så lenge du ikkje får rettigheter i forhold til ditt eget barn ! "

I slike tifeller der _mor_ (eventuellt far) forhindrer samvær med den andre forelder og barn, så er det etter mitt syn ikkje riktig att vedkommende ikkje skal "tape på" sin egoistiske adferd.

Straffen eller riset bak speilet om du vil, _kan være_ å bli fratatt bidrag og andre økonomiske støtteordninger.

Eg vet att det er _barnet_ som har rett til bidrag, men det er omsorgsforelderen som disponerer pengene, og ikkje alltid til Barnets Beste desverre...

Det vil sannsynligvis føre til att langt flere "aleneforsørgere" må krype til korset, og legge til rette for samvær/omsorg mellom barn og samværsforeldre.

Det _skal_ etter mitt syn ikkje lønne seg å nekte/forhindre samvær, og å samtidig bryte FN`s Barnekonvensjon, Barneloven og å bryte med andre Internasjonale menneskerettigheter.

"Er det ikke barnets rettigheter som skal være i fokus??"

Jo, absolutt !

Men fedre og mødre er også mennesker, og skal ha sine rettigheter ivaretatt på en god og samfunnsoppbyggende måte !

"Synes det virker som om en del fedre er opptatt av _sin_ rett til å ha samvær med barnet. Og det er _ikke_ det samme som at barnet har rett til samvær med far!!"

Det medfører det samme i praksis, att barnet/barna oppnår mer samvær/omsorg fra begge sine foreldre !

For å oppsummere litt, mitt utganspunkt er att : Barnet skal ha samme rettigheter i forhold til _BEGGE_ sine biologiske foreldre uavhengig av foreldrenes forhold til hverandre, far og mor skal ha like rettigheter og plikter i forhold til sine felles barn !

Enkelt og greit, _INGEN_ forfordeling i kraft av sitt kjønn slik som no !!!!

Mvh

[Gjest alene med barn]

"Du sier:"

"NEI, det er ikkje _rett_ att du skal betale bidrag, så lenge du ikkje får rettigheter i forhold til ditt eget barn ! "

I slike tifeller der _mor_ (eventuellt far) forhindrer samvær med den andre forelder og barn, så er det etter mitt syn ikkje riktig att vedkommende ikkje skal "tape på" sin egoistiske adferd.

Straffen eller riset bak speilet om du vil, _kan være_ å bli fratatt bidrag og andre økonomiske støtteordninger.

Eg vet att det er _barnet_ som har rett til bidrag, men det er omsorgsforelderen som disponerer pengene, og ikkje alltid til Barnets Beste desverre...

Det vil sannsynligvis føre til att langt flere "aleneforsørgere" må krype til korset, og legge til rette for samvær/omsorg mellom barn og samværsforeldre.

Det _skal_ etter mitt syn ikkje lønne seg å nekte/forhindre samvær, og å samtidig bryte FN`s Barnekonvensjon, Barneloven og å bryte med andre Internasjonale menneskerettigheter.

"Er det ikke barnets rettigheter som skal være i fokus??"

Jo, absolutt !

Men fedre og mødre er også mennesker, og skal ha sine rettigheter ivaretatt på en god og samfunnsoppbyggende måte !

"Synes det virker som om en del fedre er opptatt av _sin_ rett til å ha samvær med barnet. Og det er _ikke_ det samme som at barnet har rett til samvær med far!!"

Det medfører det samme i praksis, att barnet/barna oppnår mer samvær/omsorg fra begge sine foreldre !

For å oppsummere litt, mitt utganspunkt er att : Barnet skal ha samme rettigheter i forhold til _BEGGE_ sine biologiske foreldre uavhengig av foreldrenes forhold til hverandre, far og mor skal ha like rettigheter og plikter i forhold til sine felles barn !

Enkelt og greit, _INGEN_ forfordeling i kraft av sitt kjønn slik som no !!!!

Mvh

Det som er det pussige i denne sammenhengen er at mødre som boikotter barns rett til samvær med far kan bli ilagt dagsbøter.

En far som ikke ønsker å ha samvær med sine barn blir ikke straffet økonomisk på noen måte.

Jeg synes for øvrig ikke det er riktig å blande kortene slik du gjør, samvær er en ting og bidrag er en helt annen ting.

[Matthea]

"Du sier:"

"NEI, det er ikkje _rett_ att du skal betale bidrag, så lenge du ikkje får rettigheter i forhold til ditt eget barn ! "

I slike tifeller der _mor_ (eventuellt far) forhindrer samvær med den andre forelder og barn, så er det etter mitt syn ikkje riktig att vedkommende ikkje skal "tape på" sin egoistiske adferd.

Straffen eller riset bak speilet om du vil, _kan være_ å bli fratatt bidrag og andre økonomiske støtteordninger.

Eg vet att det er _barnet_ som har rett til bidrag, men det er omsorgsforelderen som disponerer pengene, og ikkje alltid til Barnets Beste desverre...

Det vil sannsynligvis føre til att langt flere "aleneforsørgere" må krype til korset, og legge til rette for samvær/omsorg mellom barn og samværsforeldre.

Det _skal_ etter mitt syn ikkje lønne seg å nekte/forhindre samvær, og å samtidig bryte FN`s Barnekonvensjon, Barneloven og å bryte med andre Internasjonale menneskerettigheter.

"Er det ikke barnets rettigheter som skal være i fokus??"

Jo, absolutt !

Men fedre og mødre er også mennesker, og skal ha sine rettigheter ivaretatt på en god og samfunnsoppbyggende måte !

"Synes det virker som om en del fedre er opptatt av _sin_ rett til å ha samvær med barnet. Og det er _ikke_ det samme som at barnet har rett til samvær med far!!"

Det medfører det samme i praksis, att barnet/barna oppnår mer samvær/omsorg fra begge sine foreldre !

For å oppsummere litt, mitt utganspunkt er att : Barnet skal ha samme rettigheter i forhold til _BEGGE_ sine biologiske foreldre uavhengig av foreldrenes forhold til hverandre, far og mor skal ha like rettigheter og plikter i forhold til sine felles barn !

Enkelt og greit, _INGEN_ forfordeling i kraft av sitt kjønn slik som no !!!!

Mvh

Du sier:

"For å oppsummere litt, mitt utganspunkt er att : Barnet skal ha samme rettigheter i forhold til _BEGGE_ sine biologiske foreldre uavhengig av foreldrenes forhold til hverandre, far og mor skal ha like rettigheter og plikter i forhold til sine felles barn ! "

Hva med de fedre som ikke oppfyller sine plikter, f.eks ved å flytte til en annen kant av landet? De er ikke tilstede i hverdagen og ingen pengesum kan gjøre opp for den rollen de ikke fyller.

Så forfekter de at barnet har rett til samvær med begge foreldre for å få ungen på kosebesøk to uker i sommerferien, og når de to ukene er gått er han "fri" i nok et år.

[Gjest Geir]

Du sier:

"For å oppsummere litt, mitt utganspunkt er att : Barnet skal ha samme rettigheter i forhold til _BEGGE_ sine biologiske foreldre uavhengig av foreldrenes forhold til hverandre, far og mor skal ha like rettigheter og plikter i forhold til sine felles barn ! "

Hva med de fedre som ikke oppfyller sine plikter, f.eks ved å flytte til en annen kant av landet? De er ikke tilstede i hverdagen og ingen pengesum kan gjøre opp for den rollen de ikke fyller.

Så forfekter de at barnet har rett til samvær med begge foreldre for å få ungen på kosebesøk to uker i sommerferien, og når de to ukene er gått er han "fri" i nok et år.

"Hva med de fedre som ikke oppfyller sine plikter, f.eks ved å flytte til en annen kant av landet? De er ikke tilstede i hverdagen og ingen pengesum kan gjøre opp for den rollen de ikke fyller."

Det er ikkje bra selvfølgelig, men problemet med "aleineforeldre" som flytter bort i fra "samværsforelderen" med barnet er større i omfang.

Og det er "hakket" verre att foreldre som er motivert, ansvarlige og gode omsorgsforeldre forhindres i kontakt med barnet.

Foreldre som ikkje "ønsker" kontakt med sitt barn _må_ overtales, stimuleres og oppfordres til å forstå kor viktige de er i forhold til barnet, å påtvinge ett barn samvær/omsorg med foreldre som _ikkje_ ønsker det er ikkje alltid så bra for barnet, tror eg....!

"Så forfekter de at barnet har rett til samvær med begge foreldre for å få ungen på kosebesøk to uker i sommerferien, og når de to ukene er gått er han "fri" i nok et år.

Barnet _HAR_ rett til samvær med begge sine foreldre !

Men sånn "uoffisiellt" så mener eg att foreldre med slike holdninger burde hatt godt med juling ! *S*

Mvh