Barnløshet sliter oss fra hverandre!

[Gjest en frustrert person]

Hei

Vi er et par, som er godt etablerte og som ønsket oss barn. Nå, etter 6 år med prøving og fire misslykkede prøverørsforsøk, må vi bare innse at forholdet vårt ikke har taklet dette så godt.

Sexlivet, som i utgangspunktet var bra, er noen som er blitt redusert til max en gang 1 mnd. Vi er jo obs. på problemet - og prater om det - men gjør ingen ting. Vi bestilte 1 års abonement på Cupido, skulle lese de sammen - men det ble aldri noe av det.

Nå prater vi bare forbi hverandre. Ting kan være helt på trynet mellom oss, han tar aldri initativ til en samtale. Når hun gjør det, er hun allerede forbanna - og samtalen bærer nok preg av det og. Han jobber heler mer, så "slipper" han unna problemet.

Hun er sliten, og ganske nedbrutt psykisk - og har problemer med å være den som skal ta initativ til alt mulig. Han tar så og si aldri initativ, tenker her på f.eks. felles aktiviteter - gå på kino, gå tur i skogen, søndagsturer etc.

Så nå er vi i en periode hvor hun irriterer seg over han nesten hele tiden, og han trekker seg unna. Skal vi prate om problemene, føler hun at han bare prater henne etter munnen... altså en svært lite fruktbar samtale.

Eks. før et prøverørsforsøk er det ikke vanlig at han kysser meg i "hytt og pine", eller holder rundt meg etc. Men når vi har et forsøk, da er det kyss og klem og Lykke til/er glad i deg osv. Men det blir for kunstig å skulle ha et så veldig intimt forhold akkurat da, når det ellers er så fraværende. Jeg takler det ikke, og selv om jeg vet at han er glad i meg - så blir jeg så irritert over den rollen det virker som om han tar på seg i en slik "anledning". Hadde den bare vært der hele tiden.

Merker jeg kunne ha skrevet i timesvis om dette. Men kanskje løsningen for oss er å gå til familierådgivning. Men jeg vet egentlig ikke hva de kan gjøre for oss. Jeg trenger en sterk mann, som kan trygt og godt stå for det han er, ikke en som skal følge mine luner og innfall hele tiden.

[leila]

Jeg ville gått til familierådgivning hvis jeg var dere...

Avogtil er bare problemene større enn man takle uten hjelp.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hallo frustrerte person!

Det er krevende å jobbe så mye med å få barn som dere har gjort. At forholdet ikke har greid påkjenningen er trist, men dessverre også vanlig for mange par. Jeg håper dere kan bruke famlierådgivningen til å snakke seriøst ut om det dere sliter med, for å komme videre både par.

Parterapi vil neppe hjelpe dere til å få barn, men det kan bidra til at dere forstår hverandre og til å gjenvinne tillit, og slik kjenne nærhet og trygghet hos hverandre. Jeg tror dere har alt å vinne på å forsøke dette.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet,bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Gjest vært der, jeg også]

Dette kjenner jeg igjen!

Min snart fraseparerte mann og jeg hadde de samme problemene. Prøvde i fem år å få barn. Sto på liste til prøverør. Midt oppi dette hadde han et forhold til en annen, fordi vi hadde "så vanskelig" hjemme. Det ble slutt ganske fort, og vi fant tilbake til hverandre.

En uke før prøverrørsforsøke skal begynne, er jeg plutselig gravid ved naturmetoden. Lykke var enorm da sønnen vår ble født....

Men så, etter fire år, ønsket vi oss søsken til barnet. Kjørte tre prøverørsforsøk i løpet av ett år. Det var en enorm påkjenning. Jeg ble deprimert, langt nede, klarte ikke å snakke om det. Han trakk seg unna. Jobbet mer. Til slutt var det bare barnet som holdt oss sammen - mente han.

Nå, to år etter, er han flyttet ut fordi han har truffet en annen som er "lettere å snakke med".

Jeg vil derfor råde dere til å prøve familieterapi for å få løst opp flokene. Vi gjorde det, men da var det for sent , og han ville ikke mer.

Barnløshet er en av de største påkjenninger et forhold kan ha - og selv om vi etter hvert fikk ett barn - og er priviligerte - sitter sårheten igjen i kroppen.

Håper dere lykkes, både med barn og forholdet!