Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Kan noen hjelpe meg ?

Vi er gift og har 2 barn, men kona mi er så tykk etter siste fødsel for 3 år siden. Jeg klarer ikke å gå til henne. Kun holde runt henne men ikke no mere. Alle andre går jo ned i vekt etter fødsel, men hun er fortsatt tykk. Det er fælt å si noe sånt, men jeg klarer ikke mere. Ikke har vi hatt sex på flere mnd. Jeg hater fedme. Det gjør ikke noe om en er litt lubben, det er helt ok. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde sammen med kona. Hva skal jeg gjøre. Hun vet at jeg synes hun er for tykk, men har sakt det kun 2 ganger og ikke noe mere.

Hvordan kan jeg redde ekteskapet ?

HJELP MEG !!!!!!!!!!!!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/50387-hjelp-min-kone-er-s%C3%A5-tykk/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 180
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • kie

    28

  • Kamilla

    14

  • Livia

    10

  • Sør

    7

Mest aktive i denne tråden

Går ikke ann å motivere henne med å SI at du synes hun er for tykk!!

Du må motivere henne til å spise ev. sunnere og mosjonere sammen med henne!

Du kan ymte frampå om at du ønsker SAMMEN med henne en sunnere livsstil kanskje...

Men hvis det er skilsmissegrunn å være for fet , synes jeg du bør skjerpe deg .

Det er nok av menn som sikkert synes hun er tiltrekkende fordi om hun er tykk!!

Husk det , og vær nå litt greiere mot mor til dine barn!

Gjest Våril

Går ikke ann å motivere henne med å SI at du synes hun er for tykk!!

Du må motivere henne til å spise ev. sunnere og mosjonere sammen med henne!

Du kan ymte frampå om at du ønsker SAMMEN med henne en sunnere livsstil kanskje...

Men hvis det er skilsmissegrunn å være for fet , synes jeg du bør skjerpe deg .

Det er nok av menn som sikkert synes hun er tiltrekkende fordi om hun er tykk!!

Husk det , og vær nå litt greiere mot mor til dine barn!

Det aller første jeg vil si er at jeg forstår deg godt. Jeg har aldri vært i din situasjon, men jeg hadde reagert på samme måte som deg.

Det er tabu og ikke like fedme, det er ikke lov til å snakke om det. Selfølgelig skal en ikke komme med nedsettende kommentarer til partneren sin ang. kropp eller utseende (dette gjelder ikke bare fedme). Men det må jo være lov å ikke like at kjæresten har blitt tykk.

Jeg hadde ikke likt om mannen min la på seg såpass mye at han ble tykk. Jeg hadde også sagt det til han, jeg kan ikke skjønne hva som er så galt med det..? Jeg tror at forholdet tjener på at en er ærlig om temaet. Hvis en ikke er ærlig tror jeg jeg det kan gjøre noe med følelsene for kjæresten. Vi styrer ikke følelsene våre..! Hvis jeg ikke liker at mannen min er tykk, så liker jeg det ikke. Det kan føre til at sexlivet opphører, det kan også føre til at en nesten blir kvalm når kjæresten sitter og spiser. Jeg vet at dette høres helt på kanten ut å si, men jeg kjenner flere som har opplevd dette. Så mann 66, du er ikke alene om å føle/ tenke det du gjør.

Jeg er blitt litt lei av det er "strengt forbudt" å mislike at kjæresten har blitt tykk.

Hva du kan gjøre for å hjelpe henne vet jeg ikke. Hun må ønske å gjøre noe selv, hvis ikke, nytter det ikke. Har du forsøkt å snakke om dette på en seriøs måte.

Det å ha født barn er heller ingen grunn til å bli tykk, bare for å ha sagt det.

Lykke til :-)

Hilsen

Man blir vel ikke mindre glad i en person som blir tykk vel?! det virker som om det er det du sier.....hva om du ble lam, og kona de ikke likte den slappe, lamme kroppen din? nei, slikt skjer bare med dem som egentlig ikke elsker sin partner tror jeg.

Og hvis jeg har antatt feil nå, så kan du vise at du er glad i henne samtidig som du går turer og oppfordrer til sunn mat.

Det er ikke tabu å si til sin kjære at hun/han er fet og bør gjøre noe med det. MEN det er MÅTEN det blir sakt på tror jeg. Man trenger ikke å såre for å si sin mening ;o)

Tolmodighet,støtte og vise at man er glad i personen BAK kroppen er viktig etter min mening.

Noen menn syter for at dama er for tynn og hard å ligge på........synes det er forkastelig at man kun tenker kropp når man skal ELSKE. For jeg regner med det var personen inni kroppen du forelsket deg i og eventuelt ble glad i og ikke bare kroppen.....??

Ut på tur nå da ;o)

Gjest anonym

Kan jeg spørre deg hvor mye hun veier? Høyde?

Vet du hvordan det virker på henne at du behandler henne som du gjør? Tror du ikke at hun kan bli såret?Tror du ikke at hun kan bli bitter? Tror du ikke at hun kan gi f... i å slanke seg fordi du oppfører deg som en tosk? Hvordan tror du det er for henne å bli nektet sex fordi du 'hater fedme'?

Hva med å vise henne at det er henne som person du elsker? Eller gjør du ikke det?

Har hun riktig forbrenning?

Jeg selv har en mann som deg. Jeg er 175 høy og veier 90 kilo. Han orker ikke feite folk sier han. Gjett om jeg er bitter. Han orker ikke å ta i meg, og bruker enhver anledning til å snu seg etter sylslanke damer. Har ikke hatt sex på mange måneder. Nærhet er det svært lite av fordi jeg vet at han hater feite folk. Jeg vet at han grøsser ved tanken på å ta på meg. Jeg føler meg svært lite verdsatt som menneske. Dette fører til at jeg ikke er akkurat verdens tålmodigste og vennligste. Den jeg er gift med viser seg å være en overfladisk idiot.

Det kommer en dag...

For det første må du jo sørge for at hun vet hvor ille hennes fedme er for deg. Dersom hun ikke vet det, kan du jo heller ikke forvente at hun "skjønner alvoret".

For det andre, så bør du bidra så godt det lar seg gjøre, for å gjøre det lett for henne å gå ned i vekt.

Verre er det ikke..

Annonse

Kan jeg spørre deg hvor mye hun veier? Høyde?

Vet du hvordan det virker på henne at du behandler henne som du gjør? Tror du ikke at hun kan bli såret?Tror du ikke at hun kan bli bitter? Tror du ikke at hun kan gi f... i å slanke seg fordi du oppfører deg som en tosk? Hvordan tror du det er for henne å bli nektet sex fordi du 'hater fedme'?

Hva med å vise henne at det er henne som person du elsker? Eller gjør du ikke det?

Har hun riktig forbrenning?

Jeg selv har en mann som deg. Jeg er 175 høy og veier 90 kilo. Han orker ikke feite folk sier han. Gjett om jeg er bitter. Han orker ikke å ta i meg, og bruker enhver anledning til å snu seg etter sylslanke damer. Har ikke hatt sex på mange måneder. Nærhet er det svært lite av fordi jeg vet at han hater feite folk. Jeg vet at han grøsser ved tanken på å ta på meg. Jeg føler meg svært lite verdsatt som menneske. Dette fører til at jeg ikke er akkurat verdens tålmodigste og vennligste. Den jeg er gift med viser seg å være en overfladisk idiot.

Det kommer en dag...

Men hvorfor slanker du deg ikke da? Det ville jeg gjort! For meg betyr det faktisk noe å være attraktiv for mistermannen. Det betyr også noe for meg hvordan han ser ut. Selv om jeg elsker ham som person, far, kjæreste, så kan han ikke være min elsker hvis hans ytre virker frastøtende på meg. Jeg ville blitt kvalm av å ha sex med ham om han veide 50 kilo mer.

Om så var kunne han fremdeles være min kjæreste venn, men jeg ville absolutt ikke sluppet ham opp i senga mi!

Man blir vel ikke mindre glad i en person som blir tykk vel?! det virker som om det er det du sier.....hva om du ble lam, og kona de ikke likte den slappe, lamme kroppen din? nei, slikt skjer bare med dem som egentlig ikke elsker sin partner tror jeg.

Og hvis jeg har antatt feil nå, så kan du vise at du er glad i henne samtidig som du går turer og oppfordrer til sunn mat.

Det er ikke tabu å si til sin kjære at hun/han er fet og bør gjøre noe med det. MEN det er MÅTEN det blir sakt på tror jeg. Man trenger ikke å såre for å si sin mening ;o)

Tolmodighet,støtte og vise at man er glad i personen BAK kroppen er viktig etter min mening.

Noen menn syter for at dama er for tynn og hard å ligge på........synes det er forkastelig at man kun tenker kropp når man skal ELSKE. For jeg regner med det var personen inni kroppen du forelsket deg i og eventuelt ble glad i og ikke bare kroppen.....??

Ut på tur nå da ;o)

Men hvorfor slanker du deg ikke da? Det ville jeg gjort! For meg betyr det faktisk noe å være attraktiv for mistermannen. Det betyr også noe for meg hvordan han ser ut. Selv om jeg elsker ham som person, far, kjæreste, så kan han ikke være min elsker hvis hans ytre virker frastøtende på meg. Jeg ville blitt kvalm av å ha sex med ham om han veide 50 kilo mer.

Om så var kunne han fremdeles være min kjæreste venn, men jeg ville absolutt ikke sluppet ham opp i senga mi!

Å herrjemini! jeg er sjeleglad for at jeg ikke har en kroppsfixert mann! Nå som jeg skal bli såååå tykk. Han elsker det, og heldigvis for det.

Men jeg har da sett en del mannfolk som snur seg trill rundt med beundring i blikket på magen min ;o)

Hadde jeg hatt en mann som klaget på meg når jeg fikk stor mage, så hadde det vært rett ut.

"kan du ikke bare slanke deg da" slike holdninger som du har UTGJØR faktisk for at mange bare spiser mere.

Dem som har fedme har det som oftest ikke bra. Om det er mannen /kona som er pyton eller om det har vært mye motgang i livet demmes. Eller det kan dreie seg om spiseforstyrrelse/ svært liten frobrenning.

Klart man bør gjøre noe med det, men Måten noen oppfører seg på rundt disse personene utgjør mange ganger til at de ikke klarer å forandre livsstilen sin.

Det samme gjelder mange som er syltynne. De KLARER bare ikke å legge på seg. Noen kunne aldri tenke seg å ha sex med benrangler. Og til dem kan man ikke bare si:legg på deg da. Det er PERSONER inni kroppene, og om man elsker dem, så ser man ikke om kroppen har for mye eller for lite kjøtt.

Min mann strevde i flere år for å bli litt tykkere, men han hadde det ikke lett. Dessuten var det ikke for MEG han gjorde det. Og ikke hadde jeg forventet at han skulle gjøre noe med kroppen sin for min skyld allene. Jeg elsker ham uansett. HELE HAN.

Dette var da fæle greier. Jeg tror dere virkelig har problemer ( evt. at du har et stort problem) som lar fedme bli et ekteskapsproblem. Det er en annen her som skriver at det å ha fått barn ikke er noen grunn/unnskyldning for å være tykk. Det er jeg helt uenig i; for det første skjer det endringer med kroppen etter et svangerskap, og for det andre er småbarnsmødre ofte slitne og har lite overskudd til å gå inn for en slankekur. Det er faktisk et ganske stort prosjekt å legge om kostholdet, begynne å trimme etc. Og det virker ikke som du gir henne den rette motivasjonen akkurat. Og jeg vil tippe at hun merker din avsky for henne (kvinner er ikke helt på jordet når det gjelder slike ting). Så mitt råd er at velger en litt annen innfallsvinkel. Hva meg å begynne å trimme sammen, gå turer for eksempel så kan dere snakke sammen samtidig og du vil (gjen)oppdage henne som menneske og partner. Få tak i en barnevakt som kan gi dere fri noen ganger i uken. Videre kan du ta ansvar for middagen: lag velsmakende og sunn mat basert på grønnsaker og olivenolje. Lykke til !

Men hvorfor slanker du deg ikke da? Det ville jeg gjort! For meg betyr det faktisk noe å være attraktiv for mistermannen. Det betyr også noe for meg hvordan han ser ut. Selv om jeg elsker ham som person, far, kjæreste, så kan han ikke være min elsker hvis hans ytre virker frastøtende på meg. Jeg ville blitt kvalm av å ha sex med ham om han veide 50 kilo mer.

Om så var kunne han fremdeles være min kjæreste venn, men jeg ville absolutt ikke sluppet ham opp i senga mi!

Som om det å slanke seg ville hjulpet på at mannen hennes oppfører seg som en dust mot henne.

Synes anonym først og frems skulle "slanket bort" tullingen. (Evt. forlange at han oppførte seg bedre.)

Så kan det godt hende at resten ville komme av seg selv. Sammen med bedre selvfølelse.

Men, bare så det er sagt; jeg tror du har forstått noe viktig som mannen til anonym ikke ser ut til å ha skjønt. Det er at det å få partneren til å føle seg helt elendig _ikke_ er motiverende.

:-)

Mvh

Å herrjemini! jeg er sjeleglad for at jeg ikke har en kroppsfixert mann! Nå som jeg skal bli såååå tykk. Han elsker det, og heldigvis for det.

Men jeg har da sett en del mannfolk som snur seg trill rundt med beundring i blikket på magen min ;o)

Hadde jeg hatt en mann som klaget på meg når jeg fikk stor mage, så hadde det vært rett ut.

"kan du ikke bare slanke deg da" slike holdninger som du har UTGJØR faktisk for at mange bare spiser mere.

Dem som har fedme har det som oftest ikke bra. Om det er mannen /kona som er pyton eller om det har vært mye motgang i livet demmes. Eller det kan dreie seg om spiseforstyrrelse/ svært liten frobrenning.

Klart man bør gjøre noe med det, men Måten noen oppfører seg på rundt disse personene utgjør mange ganger til at de ikke klarer å forandre livsstilen sin.

Det samme gjelder mange som er syltynne. De KLARER bare ikke å legge på seg. Noen kunne aldri tenke seg å ha sex med benrangler. Og til dem kan man ikke bare si:legg på deg da. Det er PERSONER inni kroppene, og om man elsker dem, så ser man ikke om kroppen har for mye eller for lite kjøtt.

Min mann strevde i flere år for å bli litt tykkere, men han hadde det ikke lett. Dessuten var det ikke for MEG han gjorde det. Og ikke hadde jeg forventet at han skulle gjøre noe med kroppen sin for min skyld allene. Jeg elsker ham uansett. HELE HAN.

Det finnes heldigvis mange som liker partneren sin god og rund også. Jeg valgte en slank/tynn mann og for meg er det faktisk et viktig poeng. Jeg ville selvsagt aldri valgt en overvektig mann og så krevet at han skulle slanke seg.

Dere minner meg om dundrene på 300 kilo på Ricky Lake som sitter der og maser om at ingen andre har noe med hva de veier. Hvorfor stelle seg i det hele tatt egentlig hvis det kun er det indre som teller? Hvorfor vaske håret? Hvorfor kjøpe nye klær noen gang?

Graviditet er selvsagt unntakstilstand. Gratulerer forresten. :-)

Som om det å slanke seg ville hjulpet på at mannen hennes oppfører seg som en dust mot henne.

Synes anonym først og frems skulle "slanket bort" tullingen. (Evt. forlange at han oppførte seg bedre.)

Så kan det godt hende at resten ville komme av seg selv. Sammen med bedre selvfølelse.

Men, bare så det er sagt; jeg tror du har forstått noe viktig som mannen til anonym ikke ser ut til å ha skjønt. Det er at det å få partneren til å føle seg helt elendig _ikke_ er motiverende.

:-)

Mvh

Nei, det forstår jeg.

Høres vel litt lettvint ut når jeg skrev "jamen hvorfor slanker du deg ikke da?", men jeg blir litt provosert. Hun legger ut om hva han skal tåle og finne seg i og ikke et ord om at hun noen gang har forsøkt å møte ham på halvveien.

For det vi vet kan det jo godt være sånn at hun sitter og propper i seg mat uten å bry seg det ringeste om hva han mener..

Er det forresten sånn at når partneren blir tjukk (forutsatt at man ikke tenner på det da), så mister man retten til å si nei til sex? Det høres jo sånn ut på dere.. At det er *dårlig gjort* å ikke ha lyst på sex..? Jeg ville ikke sluttet å elske mistermannen selv om han ble tjukk. Men jeg ville sluttet å ha lyst på sex med ham.. hvis jeg skulle tvinge meg til det bare for å ikke såre hans følelser, er det nok en god sjans for at jeg ville sluttet å elske ham ganske kjapt også...

Annonse

Dette var da fæle greier. Jeg tror dere virkelig har problemer ( evt. at du har et stort problem) som lar fedme bli et ekteskapsproblem. Det er en annen her som skriver at det å ha fått barn ikke er noen grunn/unnskyldning for å være tykk. Det er jeg helt uenig i; for det første skjer det endringer med kroppen etter et svangerskap, og for det andre er småbarnsmødre ofte slitne og har lite overskudd til å gå inn for en slankekur. Det er faktisk et ganske stort prosjekt å legge om kostholdet, begynne å trimme etc. Og det virker ikke som du gir henne den rette motivasjonen akkurat. Og jeg vil tippe at hun merker din avsky for henne (kvinner er ikke helt på jordet når det gjelder slike ting). Så mitt råd er at velger en litt annen innfallsvinkel. Hva meg å begynne å trimme sammen, gå turer for eksempel så kan dere snakke sammen samtidig og du vil (gjen)oppdage henne som menneske og partner. Få tak i en barnevakt som kan gi dere fri noen ganger i uken. Videre kan du ta ansvar for middagen: lag velsmakende og sunn mat basert på grønnsaker og olivenolje. Lykke til !

Det finnes heldigvis mange som liker partneren sin god og rund også. Jeg valgte en slank/tynn mann og for meg er det faktisk et viktig poeng. Jeg ville selvsagt aldri valgt en overvektig mann og så krevet at han skulle slanke seg.

Dere minner meg om dundrene på 300 kilo på Ricky Lake som sitter der og maser om at ingen andre har noe med hva de veier. Hvorfor stelle seg i det hele tatt egentlig hvis det kun er det indre som teller? Hvorfor vaske håret? Hvorfor kjøpe nye klær noen gang?

Graviditet er selvsagt unntakstilstand. Gratulerer forresten. :-)

#Det finnes heldigvis mange som liker partneren sin god og rund også. Jeg valgte en slank/tynn mann og for meg er det faktisk et viktig poeng. Jeg ville selvsagt aldri valgt en overvektig mann og så krevet at han skulle slanke seg. #

Men om han ble 50 kg tykkere en det han var da du møtte ham, så hadde du gått fra ham? stengt han ute for å få sex og kjerlighet?

Jeg valgte heller ikke noen tykk mann, men nå har han lagt på seg. Hm.....har ikke forandret en bete mening om ham i denne tiden jeg. Dessuten valgte jeg ike mannen min etter hvor tykk eller tynn han var. Fedme eller ei, kan ikke utgjøre om man blir lykkelige sammen resten av livet.

Å holde seg ren er noe HELT annet en å være tykk. Det er ikke skittent å være tykk! Det er en form for sykdom. Og man bør ikke føle avsky for en som har en sykdom om man elsker dem.

Nei, her har det med verdier å gjøre gyrken. Når jeg leser ditt innlegg, så tenker jeg at du sikkert er en av dem min mann snakker om som bestiller kjøkken hos dem. Damer som vil imponere nabon er det som bestiller kjøkken til flere hundre tusner. Mulig jeg tar feil, men slik inntrykk sitter jeg igjen med. VErdier gyrken!!

Takk :o))

Gjest anonym

Å herrjemini! jeg er sjeleglad for at jeg ikke har en kroppsfixert mann! Nå som jeg skal bli såååå tykk. Han elsker det, og heldigvis for det.

Men jeg har da sett en del mannfolk som snur seg trill rundt med beundring i blikket på magen min ;o)

Hadde jeg hatt en mann som klaget på meg når jeg fikk stor mage, så hadde det vært rett ut.

"kan du ikke bare slanke deg da" slike holdninger som du har UTGJØR faktisk for at mange bare spiser mere.

Dem som har fedme har det som oftest ikke bra. Om det er mannen /kona som er pyton eller om det har vært mye motgang i livet demmes. Eller det kan dreie seg om spiseforstyrrelse/ svært liten frobrenning.

Klart man bør gjøre noe med det, men Måten noen oppfører seg på rundt disse personene utgjør mange ganger til at de ikke klarer å forandre livsstilen sin.

Det samme gjelder mange som er syltynne. De KLARER bare ikke å legge på seg. Noen kunne aldri tenke seg å ha sex med benrangler. Og til dem kan man ikke bare si:legg på deg da. Det er PERSONER inni kroppene, og om man elsker dem, så ser man ikke om kroppen har for mye eller for lite kjøtt.

Min mann strevde i flere år for å bli litt tykkere, men han hadde det ikke lett. Dessuten var det ikke for MEG han gjorde det. Og ikke hadde jeg forventet at han skulle gjøre noe med kroppen sin for min skyld allene. Jeg elsker ham uansett. HELE HAN.

TAKK Taj Mahal!

Og gratulere forresten :-))

#Det finnes heldigvis mange som liker partneren sin god og rund også. Jeg valgte en slank/tynn mann og for meg er det faktisk et viktig poeng. Jeg ville selvsagt aldri valgt en overvektig mann og så krevet at han skulle slanke seg. #

Men om han ble 50 kg tykkere en det han var da du møtte ham, så hadde du gått fra ham? stengt han ute for å få sex og kjerlighet?

Jeg valgte heller ikke noen tykk mann, men nå har han lagt på seg. Hm.....har ikke forandret en bete mening om ham i denne tiden jeg. Dessuten valgte jeg ike mannen min etter hvor tykk eller tynn han var. Fedme eller ei, kan ikke utgjøre om man blir lykkelige sammen resten av livet.

Å holde seg ren er noe HELT annet en å være tykk. Det er ikke skittent å være tykk! Det er en form for sykdom. Og man bør ikke føle avsky for en som har en sykdom om man elsker dem.

Nei, her har det med verdier å gjøre gyrken. Når jeg leser ditt innlegg, så tenker jeg at du sikkert er en av dem min mann snakker om som bestiller kjøkken hos dem. Damer som vil imponere nabon er det som bestiller kjøkken til flere hundre tusner. Mulig jeg tar feil, men slik inntrykk sitter jeg igjen med. VErdier gyrken!!

Takk :o))

Pøh.. kjøkken da gitt. Sånt driter jeg da i. Jeg er absolutt ikke en som bryr meg mye om hva andre synes om meg, mine og mitt.

Og jeg ville selvsagt ikke forlatt mistermannen - ikke for fedme, ikke for noe i verden jeg kan tenke meg. Han har alle de gode sider jeg ser etter hos en mann + noen til. Han er min beste venn og ville fortsatt å være det selv om han la på seg 200 kilo!

Men SEX ville fristet jævlig lite om han la på seg mye.. er det så ubegripelig? Hva har det egentlig med verdier å gjøre, jeg snakker om rå lyst, jeg. ;-)

Han har lagt på seg litt noen ganger, men han har heldigvis samme holdning til det som meg og henter seg inn igjen kjapt.

Pøh.. kjøkken da gitt. Sånt driter jeg da i. Jeg er absolutt ikke en som bryr meg mye om hva andre synes om meg, mine og mitt.

Og jeg ville selvsagt ikke forlatt mistermannen - ikke for fedme, ikke for noe i verden jeg kan tenke meg. Han har alle de gode sider jeg ser etter hos en mann + noen til. Han er min beste venn og ville fortsatt å være det selv om han la på seg 200 kilo!

Men SEX ville fristet jævlig lite om han la på seg mye.. er det så ubegripelig? Hva har det egentlig med verdier å gjøre, jeg snakker om rå lyst, jeg. ;-)

Han har lagt på seg litt noen ganger, men han har heldigvis samme holdning til det som meg og henter seg inn igjen kjapt.

Det er godt dere begge har samme syn på det da. Håper virkelig det ikke skjer noe med forbrenningen din gyrken :-)

#Men SEX ville fristet jævlig lite om han la på seg mye.. er det så ubegripelig? Hva har det egentlig med verdier å gjøre, jeg snakker om rå lyst, jeg. ;-) #

Jeg vil elske med min mann fordi jeg elsker ham og ikke fordi han har fin kropp. Om min mann hadde mistet snadden, så ville jeg fremdeles ha hatt lyst på ham. Fordi jeg elsker ham. Miste snadden er vel værre en fedme vel?!

Det er ikke organene han har som får meg til å ha lyst til å kose med ham, men personen han er. Deilige, snille, kloke, omtenksomme mannen min :o) skønner?

Det får meg til å få lyst til å være god mot ham, fordi jeg elsker ham og deler livet med ham. (personen han)

Mvh

Takk til dere alle !!!!

Det var mange svar, og dette engasjerer tydeligvis. Mange tenker nok på det, men vil kanskje ikke si noe om det til sin kjære.

Med alderen forfaller kroppen og det indre teller, men det er viktig å ta vare på en sunn kropp for da kan en leve lenger sammen.

Jeg frykter å bli ensom i tidlig alder grunnet

fedme. Det er ikke pent å se på når magen henger nedenfor navelen to ganger og baken er svær. Desverre, men jeg tiltrekkes ikke av det. Uansett er det indre verdier som teller til slutt. Tusen takk til dere alle.

Jeg er nå mere objektiv etter innleggene her, men fedme er ikke "bra"

Gjest Shallow_Hal

Det aller første jeg vil si er at jeg forstår deg godt. Jeg har aldri vært i din situasjon, men jeg hadde reagert på samme måte som deg.

Det er tabu og ikke like fedme, det er ikke lov til å snakke om det. Selfølgelig skal en ikke komme med nedsettende kommentarer til partneren sin ang. kropp eller utseende (dette gjelder ikke bare fedme). Men det må jo være lov å ikke like at kjæresten har blitt tykk.

Jeg hadde ikke likt om mannen min la på seg såpass mye at han ble tykk. Jeg hadde også sagt det til han, jeg kan ikke skjønne hva som er så galt med det..? Jeg tror at forholdet tjener på at en er ærlig om temaet. Hvis en ikke er ærlig tror jeg jeg det kan gjøre noe med følelsene for kjæresten. Vi styrer ikke følelsene våre..! Hvis jeg ikke liker at mannen min er tykk, så liker jeg det ikke. Det kan føre til at sexlivet opphører, det kan også føre til at en nesten blir kvalm når kjæresten sitter og spiser. Jeg vet at dette høres helt på kanten ut å si, men jeg kjenner flere som har opplevd dette. Så mann 66, du er ikke alene om å føle/ tenke det du gjør.

Jeg er blitt litt lei av det er "strengt forbudt" å mislike at kjæresten har blitt tykk.

Hva du kan gjøre for å hjelpe henne vet jeg ikke. Hun må ønske å gjøre noe selv, hvis ikke, nytter det ikke. Har du forsøkt å snakke om dette på en seriøs måte.

Det å ha født barn er heller ingen grunn til å bli tykk, bare for å ha sagt det.

Lykke til :-)

Hilsen

Utmerket!!!

Det er liksom ikke lov å miste lysten på kroppen til partneren sin!

Men det hele handler jo egentlig om at den aktuelle personen har mistet all selvrespekt på det området. (På DET området, sa jeg!!! Ikke all selvrespekt!) Man må ta vare på seg selv. Og forholdet mellom vekt og inntak er egentlig i utgangspunktet ganske greit!

For mye inn, blir kilo på vekta!

Jeg har ikke sett en tykk person som bare spiser moderate mengder sunn mat! ALDRI!

Det ligger i kosthold og trening! Og hvis man ikke kan innse det, men må skjule seg bak en 'sykdom' er det ikke en fysisk diagnose. Men en psykisk...

Jada, jeg kjenner til forbrenningsforstyrrelser og div. Men har du noen gang sett feite mennesker i land hvor det er lite mat??? Nei, det har du ikke.

Så er du overvektig, skriv ned alt du spiser. Og fortell meg etterpå at det er under eller akkurat på anbefalt kaloriinntak per dag. Jeg skal være den første til å beklage og bøye meg i støvet!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...