Hjelp, min kone er så tykk

[Gjest likesinnet]

Nei, selvsagt må man få lov til å si nei til sex også da.

Det man ikke "har lov til" etter min mening er å i tillegg tråkke på den som er overvektig.

Det jeg reagerer på med disse ektefellene har med de andre områdene du nevner å gjøre. Respekt, kjærlighet, omsorg....

Det er visst mange som tror at det å tilbakeholde dette liksom skal være motiverende.

For å bruke ditt eksempel: Hadde mannen din sittet og trøstespist hver kveld, tror jeg kanskje du hadde tenkt litt lenger enn at "akkurat den ene handlingen må vekk".

Jeg tror du hadde begynt å spørre "hvorfor" også.

Da jeg traff mannen min sa han noe veldig dumt. "Legger du på deg er det slutt!"

Min spiseforstyrrelse blusset opp og jeg kastet opp som aldri før.

Da jeg fikk barn forandret spiseforstyrrelsen seg. Bulimien ble til tvangsspising. Og jeg var ikke lenger syk i følge mange, men et menneske med dårlig selvdisiplin. Selv om dette for meg bare var enda en side av samme sak. Jeg hadde jo gått gjennom både spisevegring og bulimi.

Men aldri før hadde jeg møtt så lite forståelse som da. Som jeg ønsket meg spisevegringen tilbake! Den "pene" og aksepterte varianten av sf...

Jeg fikk aldri høre at "det er bare å ta seg sammen" da jeg hadde de andre variantene, men det fikk jeg høre nå.

Jeg er nå det jeg vil kalle "frisk" av spiseforstyrrelsen og vekta mi er gradvis på vei ned. Men det er mye igjen.

Det er ingenting som noen år med tvangsspising når man skal legge skikkelig godt på seg ;-)

Det at mannen min "vokste opp" ang. det med overvekt hjalp betraktelig. Da han sluttet å gnåle om slanking fikk jeg nemlig "arbeidsro" til å jobbe med årsaken til at jeg overspiste.

Når det gjelder sex tror jeg det også ofte er sånn at den som legger på seg er den som unngår det. I allefall var jeg sånn.

Uff, det ble rotete det her...

Jeg vil ikke påstå at alle overvektige har en spiseforstyrrelse.

Men jeg tror at det at man overspiser gjentatte ganger ofte har en annen årsak enn kun det at man er "glad i mat".

Og det er det viktig at spesielt ektefelle/samboer også tar med i beregningen.

Mvh

Du peker på noe som det virker som veldig mange mennesker ikke har forstått - at det i mange tilfeller ligger andre årsaker til overspising enn bare "liten viljestyrke" eller at man er glad i mat. Det behøver jo ikke være store følelsesmessige problemer bak, men man må ofte ta fatt i disse problemene før problemet i forhold til mat kan løses. Av og til må det profesjonell hjelp til, av og til greier men dette på egen hånd, selv om det tar litt tid.

Det er også til ettertanke det du sier om at ingen ber en person med anoreksi/bulimi om å "ta seg sammen"!

Gnåling om slanking generelt og fokus på det å være slank har jeg alltid hatet - nesten aller mest da jeg var veldig slank og nesten ikke spiste.

[Kamilla]

Hei

Selvfølgelig det er lov til å ikke tenne på sin partner hvis denne blir veldig tykk. Regner med at vi ikke her snakker om en 5-10 kg mer enn normalvekt, men kanskje 25-35 kg osv.

Det er ikke bare sylslanke, overfladiske mennesker som føler slikt. Tiltrekning går jo i første omgang på rent fysiske ting. Selvfølgelig personligheten er det som teller 99,9 %, men jeg er litt lei av det at det ikke skal være "lov" til å sette krav ved det rent kroppslige.

Dette her med at partneren er idiot hvis de ikke elsker deg som du er, er en sovepute/unnskyldning mange overvektige bruker for å slippe å ta tak i problemet de har. I tillegg til dette argumentet med stoffskifte osv. Den andelen av overvektige mennesker som har problemer med stoffskifte, er utrolig liten. Det er et faktum at 1 av 4 menn er iflg helsevesenet overvektige, og da ER man faktisk overvektig, ikke bare "lubben". Og kvinner følger etter. Ikke kom her å si at 25 % av norges (og den vestlige verden) menn lider av stoffskifteproblemer??

Nei, det er som Statens Ernæringsråd (dvs ekspertene) sier, dette kommer av for usunn mat og altfor lite mosjon.

Slutt å "len" dere på at "forbrenningen min er så lav, stoffskifte osv". Vær ærlige mot dere selv, se hva og hvor mye dere faktisk spiser i løpet av en dag, og erkjenn det faktum at hvis man plasserer 100 tilfeldige mennesker på et isolert sted, hvor alle får like store matrasjoner, vil de etter en viss periode veie tilnærmet likt det samme (LITT forskjell er det jo på beinbygning).

Og slik er det bare, alt annet er unnskyldninger man bruker. Det er ingen her som snakker om at alle skal se ut som modellene på catwalken, for å være "fristende". Det er dette her med den gyldne middelvei, ikke sant? En person på f.eks 1.70 som veier 70-75 er ikke overvektig, men ligger noen kg over gj.vekten i landet. Men når man kanskje nærmer seg 100 kg, ja da er det faktisk lov til å synes den personen er for tykk, og ha problemer med å finne denne personen fysisk tiltrekkende. Og dette selvom man elsker personen.

Man blir ikke et dårligere menneske av å være overvektig, men man blir faktisk mindre tiltrekkende på de aller fleste, og slik er det bare, uten at noen er "idioter" av den grunn.

Jeg blir sint når jeg leser innlegget ditt!!!! Hva faen vet du om overvekt og stoffskifte problemer????????? Jeg kjenner flere som har gått opp i vekt etter at de fikk lavt stoffskifte, meg selv i tillegg. Før jeg fikk Stoffskifte problemer veide jeg 50 kg, jeg har IKKE forandret matvaner, men har gått drastisk opp i vekt.Så du som vist nok kan om dette, fortell meg da hva det er som er grunnen om det ikke er stoffskiftet???

[Gjest Shallow_Hal]

Jeg blir sint når jeg leser innlegget ditt!!!! Hva faen vet du om overvekt og stoffskifte problemer????????? Jeg kjenner flere som har gått opp i vekt etter at de fikk lavt stoffskifte, meg selv i tillegg. Før jeg fikk Stoffskifte problemer veide jeg 50 kg, jeg har IKKE forandret matvaner, men har gått drastisk opp i vekt.Så du som vist nok kan om dette, fortell meg da hva det er som er grunnen om det ikke er stoffskiftet???

Se på det innlegget ditt...

Hehe, ser du hvor dumt det virker?

Det kan jo hende at ærlig har minst like god greie på det som deg?

Kan du ikke slutte å anta ting, det blir litt for unyansert. Ærlig har nemlig en del poenger!

[Gjest Shallow_Hal]

Det er en kjennsgjerning at kvinner lettere legger på seg ved svangerskap og fødsel, og en ser jo daglig eksempler på hvor vanskelig det er å ta av disse kiloene igjen. Hvor mye hver enkelt legger på seg varierer, men noen er uheldig og virkelig eser ut. Og de som er virkelig heldig mister disse kiloene like fort igjen etter fødselen, mens andre sliter og strever og blir varig overvektig.

Det beste rådet jeg kan gi til KVINNER som har menn som synes de er blitt ekle og feite etter at de har, også for mannens skyld, latt kroppen sin bli utsatt for en slik påkjenning, er å

1) Starte et bli-ny opplegg, slanke seg, trimme, gå til frisør, i det hele tatt, bli den rålekre dama igjen.

2) Når mannen - som ikke har orket å ta i deg, og har snudd seg etter slanke barnløse damer på gata i lang tid, når han er fra seg av lyst og begjær på deg, da skal du le han opp i ansiktet og GÅ.......... gjerne sammen med en som er 10-15 år yngre enn den tullingen du har født barn for.

3) Si klart ifra at du ikke orker den antydningen til mage og måne som gubben din har fått antydninger til!

Typisk kvinne å være hevngjerrig...?

Så kan han finne seg en frøken på 23?

Tenk like langt som nesa di rekker, i det minste...

[Kamilla]

Se på det innlegget ditt...

Hehe, ser du hvor dumt det virker?

Det kan jo hende at ærlig har minst like god greie på det som deg?

Kan du ikke slutte å anta ting, det blir litt for unyansert. Ærlig har nemlig en del poenger!

Nei, jeg syns ikke det blir for dumt. Jeg har greie på det for jeg er der selv. Jeg spiser sundt, jeg trener, men likevel så har jeg lett for å legge på meg, og de kiloene jeg har ekstra har jeg vanskelig for å ta av. jeg går og på spesial klinikk for stoffskifte på aker sykehus, hvor de og mener det er derfor jeg har lagt på meg osv osv. Jeg snakker for meg selv i det innlegget, men jeg kjenner flere som har det samme problemet. SÅ det så

[Gjest Shallow_Hal]

Nei, jeg syns ikke det blir for dumt. Jeg har greie på det for jeg er der selv. Jeg spiser sundt, jeg trener, men likevel så har jeg lett for å legge på meg, og de kiloene jeg har ekstra har jeg vanskelig for å ta av. jeg går og på spesial klinikk for stoffskifte på aker sykehus, hvor de og mener det er derfor jeg har lagt på meg osv osv. Jeg snakker for meg selv i det innlegget, men jeg kjenner flere som har det samme problemet. SÅ det så

Men du kan fremdeles ikke anta at 'ærlig' ikke har noe å si...

Om du blir sint eller ei spiller ingen rolle. Heller ikke at du er diagnostisert.

I beste tilfelle kan det klassifiseres som en livstilssykdom.

Og om ikke inntaket står til forbruket så vil man enten legge på seg eller ta av seg. Slik er det. Det er bare det at noen ikke har den samme 'toleransen' for variasjoner som de fleste andre.

Så grunnen til at du går opp noen kilo er at du har spist for mye i forhold til din situasjon. Du kan vel ikke nekte for det?

[Kamilla]

Men du kan fremdeles ikke anta at 'ærlig' ikke har noe å si...

Om du blir sint eller ei spiller ingen rolle. Heller ikke at du er diagnostisert.

I beste tilfelle kan det klassifiseres som en livstilssykdom.

Og om ikke inntaket står til forbruket så vil man enten legge på seg eller ta av seg. Slik er det. Det er bare det at noen ikke har den samme 'toleransen' for variasjoner som de fleste andre.

Så grunnen til at du går opp noen kilo er at du har spist for mye i forhold til din situasjon. Du kan vel ikke nekte for det?

Jo det kan jeg nekte for, for jeg er ikke noe stor spiser. For å ta et eksempel, jeg spiser 2 brødskiver, UTEN smør til frokost, middag-en tallerken med feks 2 poteter og kjøtt/kylling eller fisk, og masse grønnsaker. Jeg har itillegg gått på Grete roede kurs, fulgt den til punkt og prikke og GÅTT opp i vekt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest honest]

så skill deg og finn deg ei sylfide.

kona di trenger nok ikke en drittsekk som deg.

[Lionn]

så skill deg og finn deg ei sylfide.

kona di trenger nok ikke en drittsekk som deg.

Man er da ikke drittsekk bare fordi man synes at kona er feit?

[Gjest heldige meg]

Jeg var også sammen med en (da jeg var litt rundere i kantene) som gnålte om at jeg måtte slanke meg. Jeg var jo ikke helt fornøyd med meg selv heller, og fikk ganske dårlig selvtillit av alle kommentarene.

Men surprise, surprise: da jeg var blitt slank, hadde han fremdeles den kritiske, overfladiske personligheten sin. Den har han sikkert enda - der han bor et sted i Norge, uten dame.

[Gjest Shallow_Hal]

Jo det kan jeg nekte for, for jeg er ikke noe stor spiser. For å ta et eksempel, jeg spiser 2 brødskiver, UTEN smør til frokost, middag-en tallerken med feks 2 poteter og kjøtt/kylling eller fisk, og masse grønnsaker. Jeg har itillegg gått på Grete roede kurs, fulgt den til punkt og prikke og GÅTT opp i vekt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Med all respekt å melde vil jeg fortsatt ikke si det...

Kroppen din er åpenbart vant til lite mat, derfor lavt stoffskifte.

Men det endrer fortsatt ikke det faktum at du spiser for mye i forhold til hva kroppen din bruker!

Og slik kan du fortsette til kroppen din nesten ikke har behov for mat.

Det eneste som hjelper er å få fart på forbruket, ved hjelp av et normalt kosthold og aktivitet. Ikke bare trening en gang i blant, det gir ikke økt forbruk totalt sett.

Så jeg gjentar poenget mitt. Man kan ikke legge på seg om inntaket er lavere enn forbruket.

Du må bryte ut av spiralen ned til ingen mat i det hele tatt. Og begynne å få et normalt kosthold. Du glemmer for eksempel lunsj. Og kveldsmat!

Om jeg bare fikk mat 2 ganger om dagen ville jeg også begynt å hamstre og spare. Akkurat som kroppen din.

Visste du at kroppsbyggere har et enormt behov for mat? De spiser en del, mange ganger om dagen! Ikke masse bare til middag! Prøv det samme, venn kroppen til at den får mat!

Så vi gjentar; inntaket bør være likt forbruket

[Gjest Shallow_Hal]

Man er da ikke drittsekk bare fordi man synes at kona er feit?

I utgangspunktet kan man nok være en drittsekk bare man har en annen mening enn andre.

[Gjest uten nick]

Med all respekt å melde vil jeg fortsatt ikke si det...

Kroppen din er åpenbart vant til lite mat, derfor lavt stoffskifte.

Men det endrer fortsatt ikke det faktum at du spiser for mye i forhold til hva kroppen din bruker!

Og slik kan du fortsette til kroppen din nesten ikke har behov for mat.

Det eneste som hjelper er å få fart på forbruket, ved hjelp av et normalt kosthold og aktivitet. Ikke bare trening en gang i blant, det gir ikke økt forbruk totalt sett.

Så jeg gjentar poenget mitt. Man kan ikke legge på seg om inntaket er lavere enn forbruket.

Du må bryte ut av spiralen ned til ingen mat i det hele tatt. Og begynne å få et normalt kosthold. Du glemmer for eksempel lunsj. Og kveldsmat!

Om jeg bare fikk mat 2 ganger om dagen ville jeg også begynt å hamstre og spare. Akkurat som kroppen din.

Visste du at kroppsbyggere har et enormt behov for mat? De spiser en del, mange ganger om dagen! Ikke masse bare til middag! Prøv det samme, venn kroppen til at den får mat!

Så vi gjentar; inntaket bør være likt forbruket

Jeg blir kvalm av slike kommentarer!

Og vet du hvorfor?

Du har så fordømt rett!

[Kamilla]

Med all respekt å melde vil jeg fortsatt ikke si det...

Kroppen din er åpenbart vant til lite mat, derfor lavt stoffskifte.

Men det endrer fortsatt ikke det faktum at du spiser for mye i forhold til hva kroppen din bruker!

Og slik kan du fortsette til kroppen din nesten ikke har behov for mat.

Det eneste som hjelper er å få fart på forbruket, ved hjelp av et normalt kosthold og aktivitet. Ikke bare trening en gang i blant, det gir ikke økt forbruk totalt sett.

Så jeg gjentar poenget mitt. Man kan ikke legge på seg om inntaket er lavere enn forbruket.

Du må bryte ut av spiralen ned til ingen mat i det hele tatt. Og begynne å få et normalt kosthold. Du glemmer for eksempel lunsj. Og kveldsmat!

Om jeg bare fikk mat 2 ganger om dagen ville jeg også begynt å hamstre og spare. Akkurat som kroppen din.

Visste du at kroppsbyggere har et enormt behov for mat? De spiser en del, mange ganger om dagen! Ikke masse bare til middag! Prøv det samme, venn kroppen til at den får mat!

Så vi gjentar; inntaket bør være likt forbruket

Jeg trener ikke en gang i blandt. jeg går 4 km hver dag i tillegg til at jeg trener 3 dager pr uke!!Isteden for lunsj så spiser jeg fukt-epler, og det samme med kveldsmat.

Lavt stoffskifte får man jo ikke for at kroppen er vandt til lite mat da, om det var det du mente i det du skrev :

Kroppen din er åpenbart vant til lite mat, derfor lavt stoffskifte.

Lavt stoffskifte er en hormonsykdom til opplysning(om jeg misforstod hva du mente så beklager) Og med da hormonforandringer, så kan man da legge lett på seg uansett om man feks spiser bare grønt el, og man har vansker med å gå ned i vekt. Som sagt, fra jeg var liten til jeg ble 21 så veide jeg veldig lite. 50 kg før jeg fikk sykdommen. Men med riktig medisin dose osv, så blir man frisk.. Så stoffskiftet har ikke så mye med hva man spiser eller ikke!

Men for all del, så klart man må ut av en spiral, men for en med lavt stoffskifte, som har lagt på seg pga dette, så er det ikke så enkelt. Det vil ta mye lengere tid feks!!

[Gjest Våril]

Dette var da fæle greier. Jeg tror dere virkelig har problemer ( evt. at du har et stort problem) som lar fedme bli et ekteskapsproblem. Det er en annen her som skriver at det å ha fått barn ikke er noen grunn/unnskyldning for å være tykk. Det er jeg helt uenig i; for det første skjer det endringer med kroppen etter et svangerskap, og for det andre er småbarnsmødre ofte slitne og har lite overskudd til å gå inn for en slankekur. Det er faktisk et ganske stort prosjekt å legge om kostholdet, begynne å trimme etc. Og det virker ikke som du gir henne den rette motivasjonen akkurat. Og jeg vil tippe at hun merker din avsky for henne (kvinner er ikke helt på jordet når det gjelder slike ting). Så mitt råd er at velger en litt annen innfallsvinkel. Hva meg å begynne å trimme sammen, gå turer for eksempel så kan dere snakke sammen samtidig og du vil (gjen)oppdage henne som menneske og partner. Få tak i en barnevakt som kan gi dere fri noen ganger i uken. Videre kan du ta ansvar for middagen: lag velsmakende og sunn mat basert på grønnsaker og olivenolje. Lykke til !

Graviditet og fødsel er ingen grunn til å bli overvektig - det er en unnskyldning...!

En bør tenke over hva en putter i munnen når en er gravid. Veldig mange tenker at nå er jeg gravid, så nå vil jeg ikke tenke på vekt. Jeg tar det senere, nå vil jeg kose meg. Jeg har hørt disse kommentarene "ørten" ganger. Det har sikkert de fleste. Med den holdningen bli en overvektig, det er ikke til å unngå.

Jeg kan heller ikke skjønne at det skal være så vanskelig å spise normal, sunn mat fordi om man har fått barn...? Ikke kan jeg fatte at det skal være så tungt å ta seg en trilletur med barnevogna heller...!!

Det er det dummeste jeg hører at graviditet og fødsel er grunnen til overvekt. Hva med litt viljestyrke..? Ta vare på den kroppen en har fått.

Hilsen

[kummin]

Graviditet og fødsel er ingen grunn til å bli overvektig - det er en unnskyldning...!

En bør tenke over hva en putter i munnen når en er gravid. Veldig mange tenker at nå er jeg gravid, så nå vil jeg ikke tenke på vekt. Jeg tar det senere, nå vil jeg kose meg. Jeg har hørt disse kommentarene "ørten" ganger. Det har sikkert de fleste. Med den holdningen bli en overvektig, det er ikke til å unngå.

Jeg kan heller ikke skjønne at det skal være så vanskelig å spise normal, sunn mat fordi om man har fått barn...? Ikke kan jeg fatte at det skal være så tungt å ta seg en trilletur med barnevogna heller...!!

Det er det dummeste jeg hører at graviditet og fødsel er grunnen til overvekt. Hva med litt viljestyrke..? Ta vare på den kroppen en har fått.

Hilsen

Dette er jo en god nyhet til alle med vektproblemer : det er bare å ta seg sammen !

[Livia]

Graviditet og fødsel er ingen grunn til å bli overvektig - det er en unnskyldning...!

En bør tenke over hva en putter i munnen når en er gravid. Veldig mange tenker at nå er jeg gravid, så nå vil jeg ikke tenke på vekt. Jeg tar det senere, nå vil jeg kose meg. Jeg har hørt disse kommentarene "ørten" ganger. Det har sikkert de fleste. Med den holdningen bli en overvektig, det er ikke til å unngå.

Jeg kan heller ikke skjønne at det skal være så vanskelig å spise normal, sunn mat fordi om man har fått barn...? Ikke kan jeg fatte at det skal være så tungt å ta seg en trilletur med barnevogna heller...!!

Det er det dummeste jeg hører at graviditet og fødsel er grunnen til overvekt. Hva med litt viljestyrke..? Ta vare på den kroppen en har fått.

Hilsen

Og slik snakker en som ikke har hatt problemer med vekten.

For meg var svangerskapet rene slankekuren. Jeg la på meg tre kilo og tok av 6-7 kilo etter at Lillelgullet kom til verden.

Men svangerskapet mitt utløste en hormonsykdom som gjorde at jeg etterpå har gått sterkt opp i vekt - og det med akkurat samme spisevaner som før og med høyere aktivitetsnivå nå enn da jeg var barnløs. Så nå må jeg gå på streng diett og det uten å kunne regne med å gå ned - men bare for å holde meg der jeg er.

Verden er ikke alltid så enkel og ingen gjør det bedre av fordømmelse for de som ikke vet hva det koster.

Man bør ikke forveklse ærlighet med hensynsløshet.

[Gjest ærlig]

Jeg blir sint når jeg leser innlegget ditt!!!! Hva faen vet du om overvekt og stoffskifte problemer????????? Jeg kjenner flere som har gått opp i vekt etter at de fikk lavt stoffskifte, meg selv i tillegg. Før jeg fikk Stoffskifte problemer veide jeg 50 kg, jeg har IKKE forandret matvaner, men har gått drastisk opp i vekt.Så du som vist nok kan om dette, fortell meg da hva det er som er grunnen om det ikke er stoffskiftet???

Hei

Hvis du leser innlegget mitt ordentlig, så skriver jeg at det er FÅ som er overvektige grunnet stoffskifteproblemer, lav forbrenning osv.

MEN; Jeg utelukker jo ikke at det er noen som dessverre har problemer med dette!! Har selv familie hvor dette er problemet! Men det er forsvinnende få som har slike problemer i forhold til hvor mange Statens Ernæringsråd anser som overvektige...

Og da er det jo litt rart hvor mange overvektige det er som "klager" over at det er grunnen, eller hva?

Kommentarer som "jeg kan jo ikke se på en sjokolade engang uten å legge på meg, mens andre (helst en venninne som er normalt slank), bare spiser og spiser", stemmer ofte ikke. Hadde man gått inn å sett på og sammenlignet HVA disse spiser, hadde man nesten alltid sett at den normalt slanke spiser både sunnere og beveger seg mer, og at den overvektige ofte spiser mye mer (og usunt) enn det denne personen selv tror den gjør. Og når alt kommer til alt også mer (i forhold til kalorier, kanskje drikke (brus, vin osv)), enn den andre som er normalt slank!

Men sier ikke at det alltid er slik, les innlegget en gang til, du!

[naiv]

For å se det fra den andre siden - hvem har glede av et almisseknull?

[moi]

Men hvorfor slanker du deg ikke da? Det ville jeg gjort! For meg betyr det faktisk noe å være attraktiv for mistermannen. Det betyr også noe for meg hvordan han ser ut. Selv om jeg elsker ham som person, far, kjæreste, så kan han ikke være min elsker hvis hans ytre virker frastøtende på meg. Jeg ville blitt kvalm av å ha sex med ham om han veide 50 kilo mer.

Om så var kunne han fremdeles være min kjæreste venn, men jeg ville absolutt ikke sluppet ham opp i senga mi!

Hvis han la på seg 50 kilo, burde du slippe ham opp i sengen minst to ganger om dagen, for vill og uhemmet sex forbrenner jo en del kalorier.

Mannen min har en tendens til sympatigraviditet - vi legger begge på oss når jeg er gravid. Forskjellen er jo at all vekten min er borte kort tid etter fødselen, mens han trenger noen måneder på å bli kvitt de ekstra kiloene. Jeg kan ikke si at jeg merker noen forskjell på tenningen. Selvfølgelig, jeg hadde ikke likt det om han hadde lagt på seg 50 kilo, men det har mest å gjøre med at det ville være helsefarlig. I tillegg ville snorkingen hans blitt uutholdelig.