Hjelp, min kone er så tykk

[kie]

...sånn bør behandlingen av overspiserne være i følge psykiater og spesialist i spiseforstyrrelser Finn Skårderud

http://users.cybercity.dk/~bbt1485/skaarderud.html

Tvangsspising har som regel identiske mekanismer bak som anoreksia og bulimi. Og selv om "alle" skjønner at f.eks. anorektikeren er tynn fordi h*n spiser for lite, er det vel ganske klart for for de fleste at behandlingen av dennes evt. undervekt ikke kun bør bestå av formaninger om at "nå må du spise mer".

Det er _det_ som er poenget mitt.

Mvh

Mang en psykiater, lege mm. kunne hatt noe å lære av Skårderud.

http://www.dagbladet.no/kultur/1998/02/04/56213.html

Mvh

[Gjest trampe]

Nei det mener jeg ikke. Det jeg mener er at det er altfor mye ansvarsfraskrivelse for dette. Uansett om man skylder på insulinresistens, spiseforstyrrelse (den syns jeg er best da, når forstyrrelsen består i at man spiser for mye!!) eller hva det måtte være.

Jeg våger påstanden om at nesten alle har innflytelse på hvor overvektige de blir.

Kanskje du skal være 100% sikker i din sak før du uttaler deg om sf???

Anbefaler deg å gå inn på iks.no for å lese om de tre sf'ene de har lista opp der, som anorexia, bulimi og tvangsspising....

Ha en fortsatt fin kveld...

[Gjest Våril]

Å herregud, du har visst ikke fulgt så godt med på den der "ansvarsfraskrivelsen" min, du.

Klipper og Limer fra tidligere innlegg i denne tråden:

Og MITT hovedpoeng (selv om det kanskje "forsvant" litt) er at man bør se enda litt lenger enn bare handlingene som fører til overvekt. Man bør spørre "hvorfor" også. Særlig når det gjelder de som overspiser til de blir veldig store.

Først da kan man gjøre noe med "hvordan".

De fleste av dem _vet_ jo at de overspiser, men makter ikke å snu det.

I tillegg er det viktig å se på om kanskje de gamle kostholdsrådene ikke bør oppdateres i takt med nyere forskning :-)

-----------------------------

Bare så det er sagt, så bruker jeg mine "hvorfor" som en forklaring og veiviser for hvordan jeg skal komme meg ut av denne "suppa" og ikke som en unnskyldning for å _ikke_ foreta meg noe.

En del av det jeg lærte i prosessen var faktisk å ta ansvar, sette grenser og ta et lite skritt av gangen. Og det er veldig gøy å få det til :-)

Så "feilen" jeg gjorde før, var å velge løsning (Grete Roede o.l.) før jeg i det hele tatt hadde definert problemet. Og det har veldig mange i helsevesenet en lei tendens til å gjøre også.

-----------------

Mange av innleggene som "hagler" her inne nå har overskriften Våril. Dette innlegget fra deg hadde også Våril som overskrift, men du svarer en annen en meg.

Ikke noe "big deal" men jeg er ute av debatten nå. Det ble jo litt voldsomt dette her :-)

Hilsen

[kie]

Mange av innleggene som "hagler" her inne nå har overskriften Våril. Dette innlegget fra deg hadde også Våril som overskrift, men du svarer en annen en meg.

Ikke noe "big deal" men jeg er ute av debatten nå. Det ble jo litt voldsomt dette her :-)

Hilsen

Men "ikke nå" og "ex-evig slanker" begynte først!

*furter i beste 5-åringstil"

;-)

[Gjest Shallow_Hal]

Du skriver "Har du noen gang sett feite mennesker i land med lite mat?".

Så du mener at man helst bør sulte seg for å innfri ditt slankeideal.

Forbrenningsforstyrrelser eller hormonsykdommer er visst ingen hindring. Her får man heller sulte seg og ta med mangelsykdommer på kjøpet. Ødelagte tenner, stor belastning på det kardiovaskulære systemet, infertilitet ingen hindring... For man skal etter din mening ikke spise mer enn kroppen kan forbrenne - sykdom eller ikke.

Ja, selvfølgelig mener jeg at de som er syke skal slanke sg til døde...

Skjerp deg!

Vi kan snakke om spesielle tilfeller, og små grupper. Diskutere dem opp og ned i mente x antall ganger. Det endrer ikke på det faktum at det er en liten gruppe, og at majoriteten av de som er overvektige spiser mye mer enn de har godt av!

Så kom igjen, finn deg en liten gruppe for det jeg sier ikke gjelder. Og skyt budbringeren.

Det handler ofte om selvforsvar, er min erfaring. Om det gjelder for deg, så kan du ta det til deg...

[Gjest Shallow_Hal]

I følge Shallow Hal sine svar til Kamilla, var ikke sykdom noen unnskyldning. Man skulle uansett ikke spise mer enn det kroppen kunne forbrenne.

Samme tankegang ville bety at dersom man lider av en sykdom som påvirker vekten så får man heller sulte seg til mangelsykdommer og for tidlig død for å oppveie dette. Eller dersom man tar medisiner som påvirker vekten så får man sulte seg eller bli syk og la medisinene ligge. Leddgiktpasienter for eksempel - enten oppblåst og fet eller slank og forkrøplet.

Det er vel ingen grunn til at jeg ikke skal ta innlegget bokstavelig. Det er ingen smiletegn eller noe som skulle tilsi at Shallow Hal ikke mente det hun skrev.

Og det samme er vel humor, er det ikke?

Jeg er IKKE noen jævel, jeg synes faktisk bare at det må gå an å benytte ironi og spissformuleringer for å få frem et poeng.

Ironi er et vanskelig begrep når det skal formidles skriftlig. Da har man to valg, enten gjøre det åpenbart humoristisk, eller spissformulere hinsides normale meninger.

Da velger jo leseren om innlegget er åpenbart kverulerende og uten tillegg til debatten, eller om forfatteren faktisk har et poeng.

Og om jeg mellom linjene sier at man skal sulte seg til mangelsykdommer, så mener jeg selvfølgelig ikke det. Og det man putter i munnen er uansett sin egen sak, hva har vel jeg med det?

Beklager likevel, at det ikke kom så godt frem...

Venner igjen nå?

[Gjest Shallow_Hal]

Jeg trener ikke en gang i blandt. jeg går 4 km hver dag i tillegg til at jeg trener 3 dager pr uke!!Isteden for lunsj så spiser jeg fukt-epler, og det samme med kveldsmat.

Lavt stoffskifte får man jo ikke for at kroppen er vandt til lite mat da, om det var det du mente i det du skrev :

Kroppen din er åpenbart vant til lite mat, derfor lavt stoffskifte.

Lavt stoffskifte er en hormonsykdom til opplysning(om jeg misforstod hva du mente så beklager) Og med da hormonforandringer, så kan man da legge lett på seg uansett om man feks spiser bare grønt el, og man har vansker med å gå ned i vekt. Som sagt, fra jeg var liten til jeg ble 21 så veide jeg veldig lite. 50 kg før jeg fikk sykdommen. Men med riktig medisin dose osv, så blir man frisk.. Så stoffskiftet har ikke så mye med hva man spiser eller ikke!

Men for all del, så klart man må ut av en spiral, men for en med lavt stoffskifte, som har lagt på seg pga dette, så er det ikke så enkelt. Det vil ta mye lengere tid feks!!

Som mener at man kan behandle din sykdom, eller andres... Med denne resepten.

Du dro kun frem et poeng som jeg ville kommentere.

Men du kan da ikke mene at alle overvektige er som deg? For det må kunne gå an å skille på overvektige mennesker også.

Eller mener du det er viktig å fremstå som en homogen gruppe?

[kie]

Som mener at man kan behandle din sykdom, eller andres... Med denne resepten.

Du dro kun frem et poeng som jeg ville kommentere.

Men du kan da ikke mene at alle overvektige er som deg? For det må kunne gå an å skille på overvektige mennesker også.

Eller mener du det er viktig å fremstå som en homogen gruppe?

Der tror jeg du er inne på et punkt vi her inne har snakket litt forbi hverandre på.

Og det er at overvekt er et "symptom" med høyst ulike årsaker som dermed trenger helt forskjellige behandlinger :-)

Det er kanskje derfor det tilsynelatende "lettvinte svaret" om at "det er bare å spise mindre og trene mer" provoserte enkelte. Også de som som _har_ blitt store pga. overspising+inaktivitet.

For hadde det vært "bare", så hadde ikke så mange slitt den dag i dag:-)

Og det verste er nesten å bli sammenlignet. "Jeg klarte å gå ned mine kilo, derfor er det bare for deg å gjøre det samme." Når kanskje den enes problem var så "enkelt" som litt for mye mat og litt for lite trim, mens den andre har en helt annen årsak til sine kilo.

For tvangsspiseren er jo mekanismene bak de samme som for anorektikeren og bulimikeren, og en slankekur en del av problemet og ikke en del av løsningen. Min vei ut av spiseforstyrrelsen gikk via tvangsspising. Før det hadde jeg bulimi, men klarte altså å slutte å kaste opp lenge før jeg klarte å slutte med spisekickene. Før bulimien igjen hadde jeg spisevegring. En slankekur, ville altså kastet meg rett tilbake til årsaken og fortsatt den onde sirkelen.

Psykiater Finn Skårderud skriver her om behandlingen av overspiseren.

http://users.cybercity.dk/~bbt1485/skaarderud.html

Selvsagt er man ansvarlig for egen helse, og det har jo mange også vært. De med stoffskiftesykdommer har oppsøkt leger, ofte måttet kjempe for en utredning og behandling.

Jeg søkte hjelp for spiseforstyrrelsen, ble frisk og legger nå om en vane av gangen, med det i bakhodet at prosessen blir treg pga. PCO. Det at jeg vet det, gjør at jeg ikke gir opp selv om det går i sneglefart.

Det var _min_ behandling.

Så det jeg mener er viktig, er at man må stille spørsmål før man svarer.

Det er flott at du ser at overvektige ikke er en homogen gruppe. Det ble jeg _veldig_ glad for å lese :-)

Mvh

[Goliath]

Selvsagt er lysten og kåtheten avhengig av utseende. Selv om en er gift/har et langvarig forhold, fritar ikke det for å bestrebe seg på å være attraktiv for den andre.

Dersom en gir f... i sin attraktivitet overfor partneren, får det selvsagt konsekvenser.

Det er påfallende at mange (kvinner) som i alle andre sammenhenger selvsagt ville ta avstand fra pliktpuling, i dette tilfelle bebreider deg at du ikke har lyst på kona :-)

Det interessante er at det er så mange som ikke ser det slik....av en eller annen grunn.

Og grunnen er vel som regel den at de føler seg truffet av nettopp det du skriver her - og så kommer alle bortforklaringene som på rams.

Mvh

[Gjest Shallow_Hal]

Der tror jeg du er inne på et punkt vi her inne har snakket litt forbi hverandre på.

Og det er at overvekt er et "symptom" med høyst ulike årsaker som dermed trenger helt forskjellige behandlinger :-)

Det er kanskje derfor det tilsynelatende "lettvinte svaret" om at "det er bare å spise mindre og trene mer" provoserte enkelte. Også de som som _har_ blitt store pga. overspising+inaktivitet.

For hadde det vært "bare", så hadde ikke så mange slitt den dag i dag:-)

Og det verste er nesten å bli sammenlignet. "Jeg klarte å gå ned mine kilo, derfor er det bare for deg å gjøre det samme." Når kanskje den enes problem var så "enkelt" som litt for mye mat og litt for lite trim, mens den andre har en helt annen årsak til sine kilo.

For tvangsspiseren er jo mekanismene bak de samme som for anorektikeren og bulimikeren, og en slankekur en del av problemet og ikke en del av løsningen. Min vei ut av spiseforstyrrelsen gikk via tvangsspising. Før det hadde jeg bulimi, men klarte altså å slutte å kaste opp lenge før jeg klarte å slutte med spisekickene. Før bulimien igjen hadde jeg spisevegring. En slankekur, ville altså kastet meg rett tilbake til årsaken og fortsatt den onde sirkelen.

Psykiater Finn Skårderud skriver her om behandlingen av overspiseren.

http://users.cybercity.dk/~bbt1485/skaarderud.html

Selvsagt er man ansvarlig for egen helse, og det har jo mange også vært. De med stoffskiftesykdommer har oppsøkt leger, ofte måttet kjempe for en utredning og behandling.

Jeg søkte hjelp for spiseforstyrrelsen, ble frisk og legger nå om en vane av gangen, med det i bakhodet at prosessen blir treg pga. PCO. Det at jeg vet det, gjør at jeg ikke gir opp selv om det går i sneglefart.

Det var _min_ behandling.

Så det jeg mener er viktig, er at man må stille spørsmål før man svarer.

Det er flott at du ser at overvektige ikke er en homogen gruppe. Det ble jeg _veldig_ glad for å lese :-)

Mvh

Det er jo veldig mange forskjellige grunner til at man blir overvektig. Men jeg må si at de som provoserer meg er de som spiser fordi de savner noe i livet sitt.

Maten er blitt et substitutt for en eller annen 'ting', 'sak' eller 'verdi' som de føler de mangler. (Selv om det kan argumenteres for at de også kan ha sine grunner... Men den gidder jeg rett og slett ikke bli med på.)

Og at de da skal etterhvert gå og slanke seg med en 'vidunder-kur' hvor de ikke endrer kosthold og livsstil. Det er jo fånyttes.

Ønsker deg lykke til med din vaneomlegging! Det er utrolig hardt arbeid!

[Human error]

Hei på deg!

Du er i alle fall dønn ærlig! Og det er jo en bra start. Du ble sammen med ei som var slank, og "ender opp med" en som du synes er helt anderledes, :-)

Både du og henne har et problem når du reagerer slik, du later som....og holder dermed henne litt for narr, -og hun sliter med en vekt som hun sikekrt forbanner like mye som du gjør.

Om du klarer å se "bak fettet" og md hånden på hjertet kan si at du elsker henne, så synes jeg faktisk hun har fortjent å få høre hvordan du har det, og at du kan hjelpe henne til å nå sitt mål om å bli slankere, for det er tøft! - Om hun ikke vil bli slankere, og du ser at du ikkke kan leve med hennes overvekt, ja da er det vel egentlig ingen annen utvei enn å si takk for seg? Både for din og hennes skyld.

Mange trives med å være litt runde, og de fortjener å være sammen med en som også liker at de er det.

Syns du skal fortelle henne det! - - så får det gå som det går.

Jeg vil _berømme_ deg, flisa for at du faktisk ser hva "mann f66" ber om råd til. Tråden nedenfor viser at de aller fleste bare har sett ordene "kone" og "feit" og durer i vei med sitt..

Også vil jeg bare si at du sier det jeg tenkte!

Stå på ! :-)

[Kamilla]

Som mener at man kan behandle din sykdom, eller andres... Med denne resepten.

Du dro kun frem et poeng som jeg ville kommentere.

Men du kan da ikke mene at alle overvektige er som deg? For det må kunne gå an å skille på overvektige mennesker også.

Eller mener du det er viktig å fremstå som en homogen gruppe?

Så klart er ikke alle overvektige som meg, men det er flere. Men det viser seg støtt og stadig at det er så enkelt å ta alle overvektige under en kam, de overspiser.. Og det gjør meg irritert.

[Gjest Shallow_Hal]

Så klart er ikke alle overvektige som meg, men det er flere. Men det viser seg støtt og stadig at det er så enkelt å ta alle overvektige under en kam, de overspiser.. Og det gjør meg irritert.

Og det at du, med flere blir irritert over 'kritikken' dere tar til dere. Når den egentlig er myntet på en annen gruppe av overvektige.

En gruppe som bidrar sterkt til et negativt syn på overvekt.

Da blir det veldig vanskelig å diskutere problemet med at noen faktisk får en 'turn-off' i forhold til sex og overvektige mennesker.

For det er jo ikke 'deres' feil... Det må jo alle forstå! (Ofte ytret av mennesker som enten har 'legitime' problemer, eller som skjuler seg bak dem.) Det er jo dette som gjør det hele til et betent tema.

At man lar seg selv forfalle synes jeg ikke at de som har problemer skal komme de 'late' til unnsetning. Det gjøres ofte ved at man sier at man ikke kan si ditt og datt om den personen. Man må se på overvektige som individer, og grunnen til at man er overvektig.

Så må man enten finne den bakenforliggende årsaken til problemet, eller avfinne seg med at det ikke kan løses.

Det er lov å være overvektig, de kan også være sexy. Men det er ikke lov å la seg forfalle, og så rope fy til den som ikke lenger tenner på den overvektige.

Mennesker forandrer seg, og da må også følelsene få lov til å endres.

Og før man kan diskutere overvekt på en normal måte, vil alt fortsette som nå. Og ingen vil kunne rope ut at; 'jeg har en sykdom som gjør meg slik jeg er.'

Alt for mange i forhold til de som faktisk er det, vil prøve å skjule sin 'latskap'.

[Gjest marihøne]

heh, hvordan skal man komme ut av en sånn knipe?

IKKE si til henne at hun er for tykk, du vet selv hvordan du hadde reagert om noen hadde påpekt dine feil.... Ikke hyggelig... Prøv heller å foreslå at dere skal gjøre ting sammen, gå tur, svømme, sykle, mosjonerende aktiviteter, det er som kjent "dørstokk-milen" som er lengst... Du kan også "skryte på deg" kolestrol problemer eller noe, si at firmalegen har sagt du må spise magrere mat, men at du ikke kommer til å klare det om hun ikke hjelper deg.... Vet jo ikke hvordan du ser ut, og om dette kan være sannsynlig, men jeg tror jeg lettere hadde gått inn på noe sånt om det var for å "hjelpe" samboeren, enn om det var fordi han ville slanke meg.... Hun har sikkert komplekser nok som det er...

Vet det ikke er pent å lyve, men en liten hvit løgn for en god sak er kanskje lov.....

[Kamilla]

Og det at du, med flere blir irritert over 'kritikken' dere tar til dere. Når den egentlig er myntet på en annen gruppe av overvektige.

En gruppe som bidrar sterkt til et negativt syn på overvekt.

Da blir det veldig vanskelig å diskutere problemet med at noen faktisk får en 'turn-off' i forhold til sex og overvektige mennesker.

For det er jo ikke 'deres' feil... Det må jo alle forstå! (Ofte ytret av mennesker som enten har 'legitime' problemer, eller som skjuler seg bak dem.) Det er jo dette som gjør det hele til et betent tema.

At man lar seg selv forfalle synes jeg ikke at de som har problemer skal komme de 'late' til unnsetning. Det gjøres ofte ved at man sier at man ikke kan si ditt og datt om den personen. Man må se på overvektige som individer, og grunnen til at man er overvektig.

Så må man enten finne den bakenforliggende årsaken til problemet, eller avfinne seg med at det ikke kan løses.

Det er lov å være overvektig, de kan også være sexy. Men det er ikke lov å la seg forfalle, og så rope fy til den som ikke lenger tenner på den overvektige.

Mennesker forandrer seg, og da må også følelsene få lov til å endres.

Og før man kan diskutere overvekt på en normal måte, vil alt fortsette som nå. Og ingen vil kunne rope ut at; 'jeg har en sykdom som gjør meg slik jeg er.'

Alt for mange i forhold til de som faktisk er det, vil prøve å skjule sin 'latskap'.

Joda, det er rikltig mye av det du sier. Men grunnen til at jeg blir irritert er som jeg sa at det er så altfor mange som tar alle under en kam. Og det er faktisk ikke så allright, det er med på å dra ned selvtilliten.

Men jeg er iallefall så heldig at jeg har en mann som tenner på meg, og jeg gjør iallefall litt for å se litt fresh ut. Kjøper fine klær, sminker meg, tar sol osv..

Menmen..

[kie]

heh, hvordan skal man komme ut av en sånn knipe?

IKKE si til henne at hun er for tykk, du vet selv hvordan du hadde reagert om noen hadde påpekt dine feil.... Ikke hyggelig... Prøv heller å foreslå at dere skal gjøre ting sammen, gå tur, svømme, sykle, mosjonerende aktiviteter, det er som kjent "dørstokk-milen" som er lengst... Du kan også "skryte på deg" kolestrol problemer eller noe, si at firmalegen har sagt du må spise magrere mat, men at du ikke kommer til å klare det om hun ikke hjelper deg.... Vet jo ikke hvordan du ser ut, og om dette kan være sannsynlig, men jeg tror jeg lettere hadde gått inn på noe sånt om det var for å "hjelpe" samboeren, enn om det var fordi han ville slanke meg.... Hun har sikkert komplekser nok som det er...

Vet det ikke er pent å lyve, men en liten hvit løgn for en god sak er kanskje lov.....

He he...

Dette var kvinnelist på sitt beste;-)

Og flotte råd!

Mvh

[Loy]

Hei!

Først så vil jeg si at jeg synes det blir for dumt å diskutere hvorvidt det er "riktig" eller "galt" å synes at overvekt er lite tiltrekkende, eller å sitte og tjatre om grunnene til overvekt. Det blir for dumt. Har selv vært overvektig og var da selvsagt klar over at det er en helserisiko (på samme måte som røykere vet det), og jeg vet at veldig mange fant meg lite attraktiv. Heldigvis er det nok (for meg) av dem som liker både meg og kroppen min (før og etter)... :-)

Til deg, mann f66, vil jeg gi et lite råd: husk at du må være veldig forsiktig med hvordan du formulerer deg dersom du velger å fortelle henne dette. Jeg tror ingen kvinner med hånden på hjertet ikke vil si at de ville bli ekstremt såret dersom partneren deres sa de ikke lenger var tiltrukket av dem. Nå har hun vel sikkert merket det allerede, men å bli fortalt det gjør veldig, veldig vondt.

Uansett - skal dere fortsette å leve sammen, så trenger hun din støtte. Hvis det for deg er umulig å gi henne støtte ved å akseptere og etterhvert like kroppen hennes, må du støtte henne ved å hjelpe henne å gå ned i vekt. Hun vil det nok sikkert selv, men å finne styrke til å faktisk gjennomføre det er mye, mye vanskeligere en normalvektige noen gang vil forstå. Men med støtte, oppmuntring og hjelp går det sikkert.

Jeg kan gi noen tips:

- se etter ting som du eller hun er flink på som dere sammen kan satse på for å lettere gå ned i vekt. Er en av dere gode til å lage mat? bruk dette til å lage spennende og sunne matretter!

- vær aktive sammen med barna begge to!

- tren sammen på en måte som er inspirerende. For meg er friluftsliv redningen - jeg HATER å trene i helsestudio, det er drittkjedelig, men å gå på ski eller på tur er topp!

- forsikre henne om at du er glad i henne. Det er det viktigste av alt.

Lykke til!

[Gjest Marihøne]

He he...

Dette var kvinnelist på sitt beste;-)

Og flotte råd!

Mvh

Kvinnelist er noen gang den beste løsningen, etterpå kan det unnskyldes med at det var til det beste, det var godt ment, og ingen har løyet, dessuten er det ingen som blir såret og trist *s*

- mari

[kie]

Kvinnelist er noen gang den beste løsningen, etterpå kan det unnskyldes med at det var til det beste, det var godt ment, og ingen har løyet, dessuten er det ingen som blir såret og trist *s*

- mari

hehe...

Det var faktisk sånn bestemoren min fikk bestefaren min til psykolog da han sleit som verst med krigsminnene. (Han ble tatt til fange av tyskerne under krigen og jobbet på "blodveien").

Det var nemlig hun som skulle til psykolog, må vite. Han var bare med for å støtte henne, han;-)

[På tur]

Så stikk til helvete der du hører hjemme da!

Det er ingen som har godt av å bo sammen med en utseendefiksert satans gris som deg!

Det er visstnok sagt av noen at hvis du ikke har noe å si, skal du heller ikke si det.

Kom bare til å tenke på det.