Lei av ekskone

[Gjest evercom]

Jeg er stemor på tredje året. Min mann har delt daglig omsorg for sine tre barn. Barna er forholdsvis O.K., men jeg er så lei av å ha en annen person (les ekskone) som skal være med på alle avgjørelser i familien vår.

Har nå fått tilbud om drømmejobben i en annen landsdel, men kan ikke flytte fordi mannen min ikke vil forlate barna sine.

Vi har også måttet takke nei til lengere reiseperioder etc. fordi ekskona ikke har lyst å gå med på andre omsorgsløsninger i perioder.

Vi vil gjerne ta vår andel av omsorgen for barna, men jeg føler meg så fryktelig "låst" til en person jeg ikke en gang respekterer. Må tilføye at hun stadig ringer og klager, alltid er sliten, sur og lite hyggelig ovenfor meg. Min mann må stadig hjelpe til med de enkleste oppgaver i hjemmet hennes. Jeg oppfatter meg selv som mye mer selvstendig, men føler jeg blir "trukket ned" av en uselvstendig ekskone.

Vi har et lite barn sammen, så jeg kan ikke bare flytte fra ham. Men jeg er meget misfornøyd med livet mitt.

[Gjest poi]

Hvis mannen din ikke vil flytte fra barna sine, så har vel ikke det noe med ekskona å gjøre? Ville du flytte fra barnet ditt? Er det mannen din eller ekskona hans du er lei av?

[flisa]

hehe, tenk deg da mannen din, hvor låst er ikke HAN? - du har jo tross alt et valg, stikke eller finne deg i det. Sorry, sånn ER det bare! :-)

[Gjest punkyB]

Alt dette tyder jo på at mannen er en bra far for sine barn - det burde du kanskje være glad for ?

[vin]

Alt dette tyder jo på at mannen er en bra far for sine barn - det burde du kanskje være glad for ?

Når du ble sammen med denne mannen visste du også at han hadde forpliktelser!

At han har barn fra før betyr at han tar del i deres liv...

En stikker ikke avgårde på lange reiser eller flytter langt bort fra de små pga jobb!

Synes det er posetivt at menn tar sitt ansvar overfor barna sine alvorlig!

Se det posetive ; at han er en god far!!

Lykke til

[Gjest Iznogood]

Hvem var først, -du eller eks-kona?

[Gjest Våril]

Hvis mannen din ikke vil flytte fra barna sine, så har vel ikke det noe med ekskona å gjøre? Ville du flytte fra barnet ditt? Er det mannen din eller ekskona hans du er lei av?

Du er jammen egoistisk. Dette var du klar over da du innvolverte deg i denne mannen. Hva hadde du regnet med..?

Jeg skjønner godt eks-kona jeg, at hun ikke vil at faren til barna skal reise avgåde for lengre perioder. Hvilke alternative omsorgsløsninger hadde dere tenkt dere? Det skrev du ingenting om..?

Hvem synes det er ok å flytte langt fra sine barn. Nei, snakk om å se saken kun fra sin egen side..!

Hilsen

[naiv]

Man høster hva man sår. Det har mange fått erfart.

[Gjest Geir]

Alt dette tyder jo på at mannen er en bra far for sine barn - det burde du kanskje være glad for ?

"Alt dette tyder jo på at mannen er en bra far for sine barn - det burde du kanskje være glad for ?"

Yepp ! 100% enig med deg, kommentarer utover dette er oveflødig !

PS! Punky, er du sikker på att du ikkje er en mann ? :-)

Mvh

[terningkast6]

Jeg går ut fra at du visste om disse tre barna da dere innledet et forhold, men så alt i et rosa skjær da?

Du må la dine følelser fare, forsøke å se det positive i at du har en mann som stiller opp for barna sine selv etter et samlivsbrudd. En dag kan det være du som er eks`en hans, og da må det vel være godt å vite at det skal mye til før han snur ryggen til sitt eget barn.

Du må huske på at eks-kona for alltid vil være en del av hans liv, en dag vil de faktisk bli besteforeldre sammen også, så dette stopper ikke når barna hans blir voksne. De vil alltid ha noe sammen om du liker det eller ikke.

Og det er eks-kona han er skilt fra, ikke barna sine. Jeg synes det er godt å vite at menn ikke lar seg presse til å svikte sine egne barn for husfredens skyld i nye forhold.

Prøv å tenk på situasjonen litt utenfra, tenk deg selv i eks-konas sted. Det han hjelper eksen med kommer sikkert barna hans også til nytte.

Nei - jeg foreslår at du tenker litt over hva som styrer dine ønsker, om det er sjalusi og eiesyke som ligger i bunnen og murrer. Så bør du jobbe litt med disse negative følelsene, slutt å spinne drømmer om flukt fra hans fortid og innrett deg etter situasjonen. Jo fortere du aksepterer at slik er det - han har tre barn fra før som han har forpliktelser ovenfor - og barn svikter man ikke! De er uskyldige i alt dette.

[afytos]

Må si at holdningen din skremmer meg. Har kommet i en situasjon hvor min mann har forlatt meg og jeg har allerede tenkt ut de verste scenarioene med at han skulle finne seg en ny dame. Din innstilling er rimelig hårreisende. Jeg håper virkelig ikke at han finner en som deg. Når du "overtok" ham, så måtte du ta hele fortiden hans med på lasset. Sånn er det bare hvis det er barn involvert. Det må jo virke betryggende for deg å se hvor god en far han er. Hvis ting skulle skjære seg mellom dere i fremtiden, så kan du ihvertfall stole på at han stiller opp for deres felles barn!!

Grow up !!

[Solsikke]

Nå vet jeg ikke hva de andre har svart her. Men akkurat det burde du ha tenkt på før du inngikk ett forhold med en mann med tre barn.

Tre barn krever mye, både av mor og far. Og det er faktisk uansett alder. Man kan ikke bare stikke av fra ett så stort ansvar. Jeg har selv tre barn og vet hvilken fulldagsjobb det er.

Nå sier ikke du hvor mye dere har barna. Men en ting burde du vite og det er at ekskonen vil du ALDRI bli kvitt så lenge du er sammen med den mannen du har valgt.

Beklager at jeg ikke ga mere medfølelse, men jeg tror du skjønner hva jeg mener.

Og selvsagt forstår jeg at det kan være hardt å leve slik dere gjør, men det var ditt valg.

[Gjest punkyB]

"Alt dette tyder jo på at mannen er en bra far for sine barn - det burde du kanskje være glad for ?"

Yepp ! 100% enig med deg, kommentarer utover dette er oveflødig !

PS! Punky, er du sikker på att du ikkje er en mann ? :-)

Mvh

Ganske sikker på at jeg ikke er en mann *S*

[Amiga]

Dette burde du ha tenkt på da du innledet forholdet til din mann, hvordan ville du ha tenkt hvis det var du som var eksen og han flyttet så langt unna at han ikke kunne ha regelmessig kontakt med barna?

Jeg syns din mann virker som en kjempeflott far som stiller opp for barna, det er nok av de som ikke gjør det!

At det blir kontakt med eksen er bare helt naturlig, det er en fordel om de er enige om ting som gjelder barna! Og om han hjelper til litt hjemme hos de så gjør han det nok mer for barna sine enn for eksen!

Du får ingen medlidenhet fra meg!

[Babooba]

Jeg har selv en mann som har en ex og et barn fra før. Dette var noe jeg tenkte nøye over da vi ble sammen og bestemte oss for å satse på hverandre, og jeg var fullstendig klar over at jeg ville få en ex-samboer på kjøpet som alltid ville være der.

Nå er jeg litt "heldig" for vi har minimal kontakt med exen utover det som er nødvendig når det gjelder barnet, men det er jo ikke spesielt bra for barnet. Den ideelle situasjonen ville jo ha vært at jeg kunne ha blitt venner med exen hans og at vi kunne ha sambeidet godt alle sammen, men for oss så er det helt umulig å få til.

Jeg forstår at du kan irritere deg over henne, og føle deg tilsidesatt på grunn av henne og barna, men det er bare noe man må regne med når man innleder et forhold til en mann som har barn fra før. Tror du situasjonen hadde vært så veldig mye bedre for dere om det var full krig mellom mannen din og exkona hans? Vær glad for at de kan samarbeide du.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg forstår frustrasjonen din godt, men jeg ser jo at de andre som har skrevet her har rett. Jeg er i en lignende situasjon selv, og må snart ta et valg. Han vil at vi skal flytte sammen, men jeg ser allerede nå at det blir for lite plass for meg, mine ønsker og behov. Eksen har en finger med i det meste pe grunn av barna, og dessuten er de gode venner.Det er jo seff kjempefint for barna, men ikke for meg.Hun er overalt. Hvis jeg skal bo sammen med han og barna må jeg visst bare finne meg i at hun står i soveromsdøra en lørdagsmorgen og lurer på hvor han har gjort av regndressene deres.Jeg tror ikke jeg orker å leve sånn, jeg vil ha et hjem som er mitt. Kanskje det blir bedre hvis hun også finner seg en ny partner, men jeg tviler på det. Det har så mye sammen, mye mer enn han og jeg har og vil få føles det som.

Det er ikke så enkelt lenger, med alle sklismisser og samlivsbrudd dessverre,men barnas behov må jo komme først. For deg som har fått et barn med han er det nok bare å godta at det er som det er. Som de andre her sier er han jo en god far, og sikkert en god partner også.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg syns de fleste som har svart deg, har vært lite forståelsesfulle.

Ekskona høres ut som hun fremdeles er avhengig av sin eks-mann. Det må være forferdelig plagsomt at hun trenger ham til småting i huset. Går ut fra at hun ikke har noen ny mann?

Og din mann/samboer er en tosk og en tulling hvis han stadig hjelper henne med småting.

Han tror det er for barnas skyld, han gjør nok det. Men ville han holdt på sånn hvis han ikke hadde deg? Hadde han giddet da?

Ta imot drømmejobben, du!

Reis - og så får han velge hvor han vil være.

DU har bare ansvar for deg selv og ditt barn. Ikke la noen presse deg til å ta ansvar for alt det andre våset.

[Gjest evercom]

Vel, problemet er at jeg sitter alene med et svært urolig barn, og stort sett har vært alene hele tiden. Dette fordi ekskona er så tidkrevende.

Greit at jeg visste om dette på forhånd, men det er uansett en håpløs situasjon.

Jeg velger å flytte. Er alene med barnet mitt uansett. Kveld etter kveld er han hos ekskona. Jeg reparerer lekkasjer i rør, snekrer veranda og ser etter huset.

I tillegg er det jeg som i lange perioder nærmest har forsørget ham, hans barn og tildels hans ekskone. Nå sier jeg ja takk til ny jobb og bedre økonomi.

Og til dere som moraliserer; dere skulle ha forsøkt dette selv!

[molli]

"Har nå fått tilbud om drømmejobben i en annen landsdel, men kan ikke flytte fordi mannen min ikke vil forlate barna sine"

Uffameg ! TENK DEG at en mann kan prioritere så riv ruskende feil at han heller vil være i nærheten av barna sine, istedenfor å flytte med samboeren til en annen kant av landet fordi hun har fått en jobb der...

(PS! Håper du skjønner at dette er skrevet ironisk, i aller høyeste grad..)

Hjelp ! Går det virkelig an å bli så selvsentrert og egoistisk ?

[Line]

Må si at holdningen din skremmer meg. Har kommet i en situasjon hvor min mann har forlatt meg og jeg har allerede tenkt ut de verste scenarioene med at han skulle finne seg en ny dame. Din innstilling er rimelig hårreisende. Jeg håper virkelig ikke at han finner en som deg. Når du "overtok" ham, så måtte du ta hele fortiden hans med på lasset. Sånn er det bare hvis det er barn involvert. Det må jo virke betryggende for deg å se hvor god en far han er. Hvis ting skulle skjære seg mellom dere i fremtiden, så kan du ihvertfall stole på at han stiller opp for deres felles barn!!

Grow up !!

Jeg er også alene om omsorgen til mine tre barn, og om eks'en skulle komme til å finne seg ei ny dame, aner jeg rett og slett ikke hva jeg gjør. Jeg trenger virkelig at han stiller opp når han kan, både fordi ungene trenger det, og fordi jeg selv trenger avlastning for å klare å være ei så god mor som mulig, og fordi ungene trenger all den nærhet og kontakt som de kan få av faren sin.

Du må prate ut med mannen din om dette, og du må ta et skikkelig oppgjør med deg selv. Denne eks'dama hans med unger vil forbli en del av livet ditt for all fremtid om du blir værende hos ham. Det visste du før du innledet et forhold til ham, og det må du ta hensyn til. Jeg synes det er utrolig bra av ham å stille opp på den måten han gjør. Selv har du et valg - bli venner med eks'en og gjør det beste ut av det, eller ta drømmejobben (sikker på at du ikke kan finne en tilsvarende jobb i nærheten der dere bor?) og se om tilværelsen blir så mye bedre?

Lykke til, uansett hva du gjør. Men noen medlidenhet kan jeg ikke gi deg.