Jeg orker ikke mer.

[Gjest ulykkelig]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 5 1/2 år. Før hadde vi det ganske bra, vi delte på husarbeid og tilbrakte mye tid sammen. For 1 1/2 år siden fikk vi en sønn og jeg hadde fødselspermisjon. Da blei det naturlig for meg at jeg gjorde litt mer husarbeid enn jeg hadde gjort før. Samboeren min legger nå aldri sammen klær, han henger dem aldri opp, setter aldri på vaskemaskina uten at jeg ber han om det, han rydder av og til ut og inn i oppvaskmaskina. Rydding og husvask er det for det meste jeg som tar meg av. Nå har jeg en liten deltidsjobb, er student og i tillegg hjemme med sønnen vår på dagtid. Jeg orker ikke å ha alt husarbeid og barnepass hengene over meg. samboeren min kommer hjem klokken 16, spiser middag, ser litt på tv, sover middag, trener et par timer, dusjer, ser på tv og legger seg. Studiene mine får jeg bare tid til når gutten vår har lagt seg eller sover middag. Jeg ordner med bading, stell og tannpuss.

Vet at jeg burde gå fra samboeren min for min egen del, men burde vel prøve å få det til å fungere for sønnen vår sin del. i tllegg har vi vært sammen i over 5 år og jeg føler egentlig at det blir litt trist å slå opp. Han tror hele problemet dreier seg om at jeg har noe imot at han trener. Hva skal jeg gjøre? La huset seile i sin egen sjø til han ser at det er så møkkete at dette ikke går?

[Gjest anonym]

"La huset seile i sin egen sjø til han ser at det er så møkkete at dette ikke går?"

Jeg prøvde dette. Og det virket ikke. Tør ikke å fortelle deg hvor lang tid jeg holdt ut uten å vaske gulvet, men det fløt av hybelkaniner. Kanskje bedre å gjøre et forsøk på å snakke om saken (?)

[Livia]

Sett opp ukeliste over alle gjøremål dag for dag. Så kan han krysse av for det han har lyst til å gjøre og så blir det fort synlig hva slags arbeidsdeling dere har.

Etterpå kan dere ta en liten samtale. Jeg tror nok han blir litt bleik når han ser alt som må gjøres for at hus og hjem skal gå rundt når man har fått et barn.

Dersom han har tid til å trene - så burde det være like mye tid til dine studier. Også en grei fordeling.

[Gjest Kristine]

Gjør noe med det nå. Det blir ikke bedre med tiden. Jeg kjenner til problemet.

Min mann tok aldri hensyn til annet enn det han selv hadde på progammet. Jeg måtte til slutt gå så langt at jeg sa jeg ville flytte. Jeg kjøpte til og med leilighet.

Men det var ikke det første jeg gjorde. Jeg har alltid tatt alt ift. barn og hjem, og jeg forsøkte å fortelle han at jeg ville ha han med i hjemmet og i oppdragelsen av barna.

Det gikk ikke.... så jeg holdt ut til jeg følte barna var store nok til å tåle en "storoppvask".

Det var nok i seineste laget ift. meg og min helse at jeg satte foten ned. Gjør det nå, og krev endring. Du er ung og har mulighetene på din side.

Dersom du ikke gjør noe med dette, vil du måtte ta alt og kanskje også måtte droppe dine egne planer ift. utdanning og drømmer.

Får du flere barn med mannen din så blir ikke situasjonen noe bedre. Kort sagt, sett ned foten nå, marker hva DU vil og hva DU ønsker og hva DU vil finne deg i.

[Gjest Shallow_Hal]

Sett opp ukeliste over alle gjøremål dag for dag. Så kan han krysse av for det han har lyst til å gjøre og så blir det fort synlig hva slags arbeidsdeling dere har.

Etterpå kan dere ta en liten samtale. Jeg tror nok han blir litt bleik når han ser alt som må gjøres for at hus og hjem skal gå rundt når man har fått et barn.

Dersom han har tid til å trene - så burde det være like mye tid til dine studier. Også en grei fordeling.

Om ikke dette fungerer, tror jeg hun trygt kan gå fra ham...

Da mangler han ikke bare vilje til å gjøre noe husarbeid, men også empati. + En del andre ting som er viktig for å få til et godt samliv.