Hvilke mennesker og i hvilke yrker

[laban]

frosken skrev (På 23.10.2026 den 8.15):

Jeg har dessverre utviklet en form for allergi mht influensere. 

Dessverre? Jeg er influenser-vaksinert og beklager det på ingen måte.

[frosken]

laban skrev (20 minutter siden):

Dessverre? Jeg er influenser-vaksinert og beklager det på ingen måte.

Hehe - jeg bare merker at jeg overhodet ikke gidder å være velvillig innstilt til "yrkesgruppen". Og jeg tenker som @Kayia når det gjelder omfanget av reality-programmer basert  på de samme influenserne og "kjendisene" som ikke er kjent for noe annet enn å være kjent. 

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om leger som blir influensere da?

Anonymkode: 96b56...404

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (På 15.10.2026 den 17.55):

Din opplevelse er ikke grei. Alle skal behandles ordentlig.

I følge AI er det ca 300 000 personer ansatt i lederroller i Norge. Altså 300 000 helt forskjellige mennesker som du kaller ikke menneskelige. Ja, da reagerer jeg. Jeg synes ikke det er greit å kalle andre mennesker ikke menneskelige.

Jeg er utsatt for relasjonell vold. Gir det meg rett til å kalle alle bipolare voldelige? Nei, på ingen måte. På samme måte gir ikke det at du har opplevd dårlige ledere deg rett til å snakke dritt om alle 300 000 lederne I Norge. 

Min opplevelse gjør at jeg er skeptisk og usikker på menn som drikker. Det er greit. Det må jeg håndtere. Jeg har likevel ikke rett til å kalle alle menn voldelige.

Din dårlige erfaring med ledere gjør deg skeptisk til ledere. Det er naturlig. Men det er å forvente at du likevel klarer å skille mellom opplevelsen med enkelte ledere og ledere generelt. 

Det at du ikke gjør det vil gjøre det vanskelig for en fremtidig leder å lede deg. 

Hallo. Relasjonell vold kan da ikke sammenlignes med å være underlagt asymmetriske maktforhold og samfunnsmessige strukturelle misforhold.

Anonymkode: efbdc...2fe

[Nicklusheletida]

ISW skrev (4 timer siden):

Døll er et altfor lite brukt ord. Jeg ler hver gang noen sier det.

Det kommer av det engelske ordet «dull» og har blitt fornorsket. Jeg synes bare det er er hysterisk morsomt ord  

Jeg lo også da hun fortalte det , for da var hun morsom . Hun  begynte  samtidig å herme etter hvordan de pratet. Hun ene begynte å mase etter resept på tabletter også 😀  Hun måtte si at  at hun dessverre ikke deler  ut resept på fest til folk hun ikke kjenner. 

[AnonymBruker]

Kayia skrev (23 timer siden):

Begrepet topp-plassering kunne kanskje være til misforståelse her, jeg plasserer altså influensere på toppen av værstinglista!

Jeg er bare så LEI av influensere og all logringen rundt dem, og jeg blir faktisk SUR når også NRK radio ødelegger en ellers god post - Leseklubben - med å få de to værste BRØDHUENE Sofie Elise og Oscar Westerlin til å kommentere to av fem bøker i Boktoberserien. Ikke med meg som lytter iallefall, der misset de én fast lytter.

Nå er jeg en av dem som har forsvart at vi skal ha en reklamefri og uavhengig statskanal, men nå må de skjerpe seg! Jeg er på nippet til å tenke annerledes jo mer plump og utvannet NRK blir; nye Debatten stinker, NRK Radios Oppdatert har blitt et flåsete gjesp med en pussig sladder- og barneprogramaktig presentasjonsform  og reality etter reality er snart det eneste de kan vise til av egenproduksjoner. Solide musikkprogramposter er fjernet, debattene forsvinner, og kulturdekkingen er nesten fraværende. Det lille som er igjen er nesten bare plumpt og sladderaktig, jeg syns faktisk det er vanskelig å se/høre forskjellen på NRK og VG. 

Sånn, bjeff. Det var godt å få det ut 

Du har rett og slett kommet i den alderen der «alt var mye bedre før» Det skjer med de fleste.

Anonymkode: 11af6...12f

[Blondi]

ISW skrev (På 23.10.2026 den 17.00):

Kanskje.

Når det gjelder toppledere og psykopati, så har jeg såpass tillit til vurderinger gjort av både styrer og Executive Search-foretak at jeg tror de fleste siles ut. Du kan nok ikke være et følelsesmenneske i særlig grad hvis du er toppleder. Men jeg vil tro at hvis du handler i egeninteresse og fullstendig mangler empati, så er heller ikke det akseptabelt. Gitt at det finnes relativt få toppledere, så er det godt mulig at psykopater er overrepresentert der, men jeg tror det er flere narsissister enn psykopater.

Dessverre er oppsigelser en nødvendig del av arbeidslivet og næringslivet. Jeg tror ikke formålet med å si opp noen nødvendigvis er å ødelegge livet deres, eller at arbeidsgiver har en personlig agenda mot vedkommende. Årsakene til oppsigelser kan være mange, hvorav en del (f.eks. nedbemanninger) ikke har noe med den enkelte å gjøre i det hele tatt. 

Fint at du har godt tro om dette.  Nedbemanning er vel en ting. Hva med syke? Greit å si dem opp? 
Det er mye stygt som skjer har hørt om de som utnytter sine ansatte til å jobbe for lite og dårlige forhold en del utenlandske. Og dårlig behandling av unge som gjerne ikke er sterk nok til å gi beskjed om urett. Og at det skal være fortrinn for kjente. De ansetter sine egne ikke fordi de nødvendigvis er de beste og det blir ikke utlyst stillinger og det bare gjøres internt. Eller helsevesenet, barnehager der det er rovdrift og ingen klarer å komme over alt de skal og burde. Dårlig bemanning. Og setter ikke inn ekstra ved sykdom. Og ledere/sjefer som har det veldig bra selv. Ta også politikere som styrer landet og tenker mest på seg selv. 

Endret lørdag kl 21:38 av Blondi

[Blondi]

Blondi skrev (17 minutter siden):

Fint at du har godt tro om dette.  Nedbemanning er vel en ting. Hva med syke? Greit å si dem opp? 
Det er mye stygt som skjer har hørt om de som utnytter sine ansatte til å jobbe for lite og dårlige forhold en del utenlandske. Og dårlig behandling av unge som gjerne ikke er sterk nok til å gi beskjed om urett. Og at det skal være fortrinn for kjente. De ansetter sine egne ikke fordi de nødvendigvis er de beste og det blir ikke utlyst stillinger og det bare gjøres internt. Eller helsevesenet, barnehager der det er rovdrift og ingen klarer å komme over alt de skal og burde. Dårlig bemanning. Og setter ikke inn ekstra ved sykdom. Og ledere/sjefer som har det veldig bra selv. Ta også politikere som styrer landet og tenker mest på seg selv. 

Og ledere/sjefer som har seksuelle tilnærmelser til ansatte fordi de har makt og de ansatte nødvendigvis ikke tør si noe. Jeg er blitt behandlet dårlig av ledere/sjefer. Dere må gjerne tro at det ikke er sant fordi jeg er nærtagen, ikke tåler noe eller annet. Som jeg skjønner dere tenker om meg! 

Endret lørdag kl 21:50 av Blondi

[AnonymBruker]

Blondi skrev (6 timer siden):

Og ledere/sjefer som har seksuelle tilnærmelser til ansatte fordi de har makt og de ansatte nødvendigvis ikke tør si noe. Jeg er blitt behandlet dårlig av ledere/sjefer. Dere må gjerne tro at det ikke er sant fordi jeg er nærtagen, ikke tåler noe eller annet. Som jeg skjønner dere tenker om meg! 

Du kan ikke skjære alle som er på dette forumet over en kam. Du vet ikke hva alle som er her tenker. Det er urettferdig.

Anonymkode: 11af6...12f

[ISW]

Blondi skrev (11 timer siden):

Fint at du har godt tro om dette.  Nedbemanning er vel en ting. Hva med syke? Greit å si dem opp? 
Det er mye stygt som skjer har hørt om de som utnytter sine ansatte til å jobbe for lite og dårlige forhold en del utenlandske. Og dårlig behandling av unge som gjerne ikke er sterk nok til å gi beskjed om urett. Og at det skal være fortrinn for kjente. De ansetter sine egne ikke fordi de nødvendigvis er de beste og det blir ikke utlyst stillinger og det bare gjøres internt. Eller helsevesenet, barnehager der det er rovdrift og ingen klarer å komme over alt de skal og burde. Dårlig bemanning. Og setter ikke inn ekstra ved sykdom. Og ledere/sjefer som har det veldig bra selv. Ta også politikere som styrer landet og tenker mest på seg selv. 

Hei.

Jeg synes det er trist hvis du har hatt dårlige opplevelser rundt oppsigelser. Jeg er selvfølgelig enig i at det forekommer. Det finnes såklart dårlige ledere og ledere som gjør uheldige beslutninger.

Jeg tror imidlertid at de fleste oppsigelser ikke skyldes en personlig agenda mot arbeidstaker. Som leder må du handle i foretakets interesse, og du får dine instrukser fra de over deg eller styret. Det kan hende, eksempelvis, at en avdeling må avvikles (fordi den ikke er lønnsom, fordi prosessene kan automatiseres, fordi man har mistet en viktig kunde/oppdrag, osv) - og det er en tøff beslutning. Men det er ikke personlig mot de som jobber der. 

Vedr. oppsigelser på individnivå - dette er mer komplisert. Jeg mener vi har en objektiv og balansert arbeidsmiljølov i Norge som gir ansatte vesentlig bedre rettigheter enn vi f.eks ser i Danmark (og mange andre land). Det er likevel nødvendig at den ansatte bidrar positivt til foretakets verdiskapning (ikke nødvendigvis i kroner og øre, men til foretakets formål). De aller fleste ledere bruker mye tid på å utvikle sine medarbeidere - men mislykkes man gang på gang, så er neste steg å avvikle. Man kan være feil i en rolle, uten at det betyr at det er noe galt med deg. 

Angående sykdom: Det er ikke lov å si opp noen på grunn av sykdom. Men hvis f.eks en sykdom fører til at man ikke følger opp oppgavene sine og det ikke lages noen løsning med helsevesenet, så er det vanskelig. F.eks - har du søvnvansker og forsover deg tre ganger i uka til jobb, du trengs klokken 8 og møter klokken 10, så forstår jeg at det skaper store problemer for arbeidsgiver. Om det - etter lengre tid - da går fram at du ikke kan ha en jobb hvor du må møte klokken 8 (f.eks fordi butikken åpner da) så mener jeg ikke at det er slemt om det blir konklusjonen.

Endret i går, 09:04 av ISW

[AnonymBruker]

 

Blondi skrev (11 timer siden):

Og ledere/sjefer som har seksuelle tilnærmelser til ansatte fordi de har makt og de ansatte nødvendigvis ikke tør si noe. Jeg er blitt behandlet dårlig av ledere/sjefer. Dere må gjerne tro at det ikke er sant fordi jeg er nærtagen, ikke tåler noe eller annet. Som jeg skjønner dere tenker om meg! 

 

ISW skrev (33 minutter siden):

Hei.

Jeg synes det er trist hvis du har hatt dårlige opplevelser rundt oppsigelser. Jeg er selvfølgelig enig i at det forekommer. Det finnes såklart dårlige ledere og ledere som gjør uheldige beslutninger.

Jeg tror imidlertid at de fleste oppsigelser ikke skyldes en personlig agenda mot arbeidstaker. Som leder må du handle i foretakets interesse, og du får dine instrukser fra de over deg eller styret. Det kan hende, eksempelvis, at en avdeling må avvikles (fordi den ikke er lønnsom, fordi prosessene kan automatiseres, fordi man har mistet en viktig kunde/oppdrag, osv) - og det er en tøff beslutning. Men det er ikke personlig mot de som jobber der. 

Vedr. oppsigelser på individnivå - dette er mer komplisert. Jeg mener vi har en objektiv og balansert arbeidsmiljølov i Norge som gir ansatte vesentlig bedre rettigheter enn vi f.eks ser i Danmark (og mange andre land). Det er likevel nødvendig at den ansatte bidrar positivt til foretakets verdiskapning (ikke nødvendigvis i kroner og øre, men til foretakets formål). De aller fleste ledere bruker mye tid på å utvikle sine medarbeidere - men mislykkes man gang på gang, så er neste steg å avvikle. Man kan være feil i en rolle, uten at det betyr at det er noe galt med deg. 

Angående sykdom: Det er ikke lov å si opp noen på grunn av sykdom. Men hvis f.eks en sykdom fører til at man ikke følger opp oppgavene sine og det ikke lages noen løsning med helsevesenet, så er det vanskelig. F.eks - har du søvnvansker og forsover deg tre ganger i uka til jobb, du trengs klokken 8 og møter klokken 10, så forstår jeg at det skaper store problemer for arbeidsgiver. Om det - etter lengre tid - da går fram at du ikke kan ha en jobb hvor du må møte klokken 8 (f.eks fordi butikken åpner da) så mener jeg ikke at det er slemt om det blir konklusjonen.

Jeg synes det er veldig lett å se begge deres perspektiver her. ISWs perspektiv virker å komme fra store eller i hvert fall seriøse bedrifter og bransjer som stort sett har ordnede forhold. Mens Blondi kanskje har hatt mest å gjøre med nisjebutikk/hotell/restaurant eller andre småselskap, der rekruttering av ledere kanskje gjøres ikke basert på personlige lederegenskaper, men at noen mellomledere blir rekruttert av en eier som tilfeldigvis har havnet som eier av en liten bedrift, si f.eks. den lokale restauranten eller pølsekiosken. Denne mellomlederen er lanskje en "kid" på 25 år, og valgt ut som mellomleder på grunn av sin utadvendthet og gode lag med kundene. Jeg har sett mange eksempler på at denne umodne lederen som brått har fått personalansvar ikke leder på bakgrunn av verken lover og i de ansatte eller bedriftens beste interesser, men ut fra hvem som blir personlig likt. 

 

Anonymkode: 483b9...f5e

[ISW]

Blondi skrev (11 timer siden):

Og ledere/sjefer som har seksuelle tilnærmelser til ansatte fordi de har makt og de ansatte nødvendigvis ikke tør si noe. Jeg er blitt behandlet dårlig av ledere/sjefer. Dere må gjerne tro at det ikke er sant fordi jeg er nærtagen, ikke tåler noe eller annet. Som jeg skjønner dere tenker om meg! 

Jeg kan utdype litt hva jeg mener:

Det er ikke mulig for meg å vite/ettergå hva som har skjedd i de tilfellene du nevner i denne tråden. Derfor skal jeg heller ikke uttale meg verken den ene eller den andre retningen, og det jeg skriver nå, er helt generelle ting og ikke noe som er relatert til din situasjon.

Det er lett å oppleve eller føle at personer eller institusjoner som påfører deg noe du opplever negativt, har en personlig agenda mot deg. Eksempelvis, hvis jeg er på et utested og drikker for mye alkohol, slik at jeg enten blir nektet servering eller kastet ut, så kan det være lett å tenke at det er urettferdig, fordi person xxxxxx har jo drukket mye mer enn meg, og får likevel drikke mer. Jeg tror likevel at i de fleste tilfeller, så gjør betjeningen en objektiv vurdering, og hvis jeg har gjort noe negativt (f.eks. oppført meg dårlig mot noen) så teller det med i vurderingen. Når jeg, som voksen person, går ut et sted, så påhviler det meg et ansvar, i denne konteksten etter alkoholloven, å ikke drikke så mye at jeg framstår åpenbart påvirket. Gjør jeg det, så er det betjeningens ansvar, også etter alkoholloven, å be meg om å dra hjem, fordi det ikke er lov til å ha åpenbart påvirkede personer på et utested. Det er neppe noen personlig agenda mot meg.

Et annet eksempel er hvis du f.eks. låner penger til en bolig. Når du gjør det, så er det også ditt eget ansvar å sørge for at du evner å betale tilbake lånet ditt, også hvis ett eller annet negativt skulle skje med deg. Hvis du ikke betaler boliglånet ditt (og ikke tar grep selv for å finne en løsning), så blir konsekvensen at boligen din blir tvangssolgt og at du i verste fall blir stående på bar bakke. Så kan man selvsagt påstå at det er urettferdig, og at banken burde skjønne at hvis du f.eks. blir syk over en lengre periode eller blir arbeidsledig over en lengre periode og må leve på reduserte ytelser fra NAV, så er det synd på deg og du burde få slippe å betale lånet ditt. Men dessverre er det et ansvar som påhviler oss som voksne mennesker, at vi må ta høyde for negative scenarier og hva vi gjør da. Hvis du eier en dyr bolig og blir ufør, så er det dessverre ditt ansvar å selge boligen og finne en bolig som passer den økonomien du da vil få. Også syke mennesker må ta ansvar for egen økonomi. Det fører ingen vei å stikke hodet i sanden og tenke at dette går over av seg selv.

Jeg kan nevne fra egen hverdag: Jeg må ofte ta beslutninger som jeg vet at får store negative konsekvenser for andre mennesker i jobben min. Da blir spørsmålet: Er jeg en drittsekk? Kanskje, hvis jeg hadde virkelig likt smerten jeg påførte andre mennesker. Men jeg gjør ikke det. Jeg har oppriktig vondt av andre mennesker. Men jeg har jobbhatten min på, og jeg må forholde meg profesjonelt til rollen min. Jeg handler etter min arbeidsgivers verdier, og regulatoriske bestemmelser. Det er rammen for det jeg gjør - og jeg kan ikke la være fordi jeg synes synd på noen. 

Nettopp av disse grunnene synes jeg det er litt vanskelig å forholde meg til påstander om at noen som gjør noe mot noen som kan oppleves negativt, nødvendigvis er et dårlig menneske, en drittsekk eller psykopat. For individet må også ta konsekvenser av sine handlinger. Som nevnt over, forsover du deg til jobben din tre ganger i uka, så er det et ansvar du selv må ta, selv om du har en diagnose med søvnvansker. Vurderingen du da må gjøre, er om du skal ta en jobb som starter senere på dagen eller har fleksitid, eventuelt om du skal avtale en delvis/gradert sykmelding til utfordringene er løst sammen med lege eller tilstanden din er behandlet. Voksne mennesker må ta ansvar for en del ting selv, selv om man har det vanskelig.

[ISW]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

 

 

Jeg synes det er veldig lett å se begge deres perspektiver her. ISWs perspektiv virker å komme fra store eller i hvert fall seriøse bedrifter og bransjer som stort sett har ordnede forhold. Mens Blondi kanskje har hatt mest å gjøre med nisjebutikk/hotell/restaurant eller andre småselskap, der rekruttering av ledere kanskje gjøres ikke basert på personlige lederegenskaper, men at noen mellomledere blir rekruttert av en eier som tilfeldigvis har havnet som eier av en liten bedrift, si f.eks. den lokale restauranten eller pølsekiosken. Denne mellomlederen er lanskje en "kid" på 25 år, og valgt ut som mellomleder på grunn av sin utadvendthet og gode lag med kundene. Jeg har sett mange eksempler på at denne umodne lederen som brått har fått personalansvar ikke leder på bakgrunn av verken lover og i de ansatte eller bedriftens beste interesser, men ut fra hvem som blir personlig likt. 

 

Anonymkode: 483b9...f5e

Jeg ser den

Som jeg skriver, så erkjenner jeg at det er mye dårlig ledelse. Og det er dessverre ikke isolert til små bedrifter, jeg vil faktisk si at mange av de verste lederne jobber innen det offentlige (og typisk har mistet jobben i privat sektor, til dels pga. inkompetanse). 

[AnonymBruker]

ISW skrev (9 minutter siden):

Jeg ser den

Som jeg skriver, så erkjenner jeg at det er mye dårlig ledelse. Og det er dessverre ikke isolert til små bedrifter, jeg vil faktisk si at mange av de verste lederne jobber innen det offentlige (og typisk har mistet jobben i privat sektor, til dels pga. inkompetanse). 

Hmmm. Jeg kjenner ikke til offentlig sektor i det hele tatt, jeg ville trodd at det var mer utsiling av lederne der som i de store, private aktørene. 

Det var en ting jeg glemte å legge til i det forrige innlegget mitt, og det er at jeg ikke tenker at disse jyplingene av ledere jeg snakket om er psykopater eller narsisster (nødvendigvis), bare overhodet ikke klare eller riktige for oppgaven, og det blir det mye drama av. 

Anonymkode: 483b9...f5e

[Kayia]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Du har rett og slett kommet i den alderen der «alt var mye bedre før» Det skjer med de fleste.

Anonymkode: 11af6...12f

Det kan god være og det kan du godt mene, men det gir ingen mening å komme med det i denne saken. Dette handler om politikk og prioriteringer. 

Det er - etter min mening - ingen grunn til at  staten via statsbudsjettet skal finansiere produksjon av reality eller f.eks. Maskorama, det kan kommersielle kanaler fint ta seg av. Derimot er det mer enn noen gang behov for formidling av stoff som vi ikke kan overlate til de kommersielle kanalene, og det er her NRKs oppdrag og mandat kommer inn. Statsstøtten gir NRK en posisjon der de ikke trenger å jakte «klikk» og de skal ikke behøve å tabloidisere alt eller gjøre alt stoff til lettfortært underholdning. Det jeg sier er at jeg syns NRK løste samfunnsoppdraget sitt bedre tidligere.

[frosken]

Kayia skrev (21 minutter siden):

Det kan god være og det kan du godt mene, men det gir ingen mening å komme med det i denne saken. Dette handler om politikk og prioriteringer. 

Det er - etter min mening - ingen grunn til at  staten via statsbudsjettet skal finansiere produksjon av reality eller f.eks. Maskorama, det kan kommersielle kanaler fint ta seg av. Derimot er det mer enn noen gang behov for formidling av stoff som vi ikke kan overlate til de kommersielle kanalene, og det er her NRKs oppdrag og mandat kommer inn. Statsstøtten gir NRK en posisjon der de ikke trenger å jakte «klikk» og de skal ikke behøve å tabloidisere alt eller gjøre alt stoff til lettfortært underholdning. Det jeg sier er at jeg syns NRK løste samfunnsoppdraget sitt bedre tidligere.

Det er visst flere som har fått nok: NRKs nye «Bløff» føyer seg inn i en uheldig rekke programmer

[Kayia]

frosken skrev (7 minutter siden):

Det er visst flere som har fått nok: NRKs nye «Bløff» føyer seg inn i en uheldig rekke programmer

Takk for deling. Denne kunne jeg skrevet selv ja, men ville gått enda lenger mhp casting. Gi heller mennesker som kan noe og har noe å komme med sendetid, framfor mennesker som er kjent bare fordi de har sterke narsissistiske trekk, for å sette det på spissen… 

Jeg mener virkelig at NRK må skjerpe seg for å opprettholde den høye statlige finansieringen, og dette er et redaktøransvar. 

Endret 21 timer siden av Kayia

[AnonymBruker]

Kayia skrev (1 time siden):

Det kan god være og det kan du godt mene, men det gir ingen mening å komme med det i denne saken. Dette handler om politikk og prioriteringer. 

Det er - etter min mening - ingen grunn til at  staten via statsbudsjettet skal finansiere produksjon av reality eller f.eks. Maskorama, det kan kommersielle kanaler fint ta seg av. Derimot er det mer enn noen gang behov for formidling av stoff som vi ikke kan overlate til de kommersielle kanalene, og det er her NRKs oppdrag og mandat kommer inn. Statsstøtten gir NRK en posisjon der de ikke trenger å jakte «klikk» og de skal ikke behøve å tabloidisere alt eller gjøre alt stoff til lettfortært underholdning. Det jeg sier er at jeg syns NRK løste samfunnsoppdraget sitt bedre tidligere.

Helt enig

Anonymkode: 483b9...f5e

[Blondi]

ISW skrev (12 timer siden):

Jeg kan utdype litt hva jeg mener:

Det er ikke mulig for meg å vite/ettergå hva som har skjedd i de tilfellene du nevner i denne tråden. Derfor skal jeg heller ikke uttale meg verken den ene eller den andre retningen, og det jeg skriver nå, er helt generelle ting og ikke noe som er relatert til din situasjon.

Det er lett å oppleve eller føle at personer eller institusjoner som påfører deg noe du opplever negativt, har en personlig agenda mot deg. Eksempelvis, hvis jeg er på et utested og drikker for mye alkohol, slik at jeg enten blir nektet servering eller kastet ut, så kan det være lett å tenke at det er urettferdig, fordi person xxxxxx har jo drukket mye mer enn meg, og får likevel drikke mer. Jeg tror likevel at i de fleste tilfeller, så gjør betjeningen en objektiv vurdering, og hvis jeg har gjort noe negativt (f.eks. oppført meg dårlig mot noen) så teller det med i vurderingen. Når jeg, som voksen person, går ut et sted, så påhviler det meg et ansvar, i denne konteksten etter alkoholloven, å ikke drikke så mye at jeg framstår åpenbart påvirket. Gjør jeg det, så er det betjeningens ansvar, også etter alkoholloven, å be meg om å dra hjem, fordi det ikke er lov til å ha åpenbart påvirkede personer på et utested. Det er neppe noen personlig agenda mot meg.

Et annet eksempel er hvis du f.eks. låner penger til en bolig. Når du gjør det, så er det også ditt eget ansvar å sørge for at du evner å betale tilbake lånet ditt, også hvis ett eller annet negativt skulle skje med deg. Hvis du ikke betaler boliglånet ditt (og ikke tar grep selv for å finne en løsning), så blir konsekvensen at boligen din blir tvangssolgt og at du i verste fall blir stående på bar bakke. Så kan man selvsagt påstå at det er urettferdig, og at banken burde skjønne at hvis du f.eks. blir syk over en lengre periode eller blir arbeidsledig over en lengre periode og må leve på reduserte ytelser fra NAV, så er det synd på deg og du burde få slippe å betale lånet ditt. Men dessverre er det et ansvar som påhviler oss som voksne mennesker, at vi må ta høyde for negative scenarier og hva vi gjør da. Hvis du eier en dyr bolig og blir ufør, så er det dessverre ditt ansvar å selge boligen og finne en bolig som passer den økonomien du da vil få. Også syke mennesker må ta ansvar for egen økonomi. Det fører ingen vei å stikke hodet i sanden og tenke at dette går over av seg selv.

Jeg kan nevne fra egen hverdag: Jeg må ofte ta beslutninger som jeg vet at får store negative konsekvenser for andre mennesker i jobben min. Da blir spørsmålet: Er jeg en drittsekk? Kanskje, hvis jeg hadde virkelig likt smerten jeg påførte andre mennesker. Men jeg gjør ikke det. Jeg har oppriktig vondt av andre mennesker. Men jeg har jobbhatten min på, og jeg må forholde meg profesjonelt til rollen min. Jeg handler etter min arbeidsgivers verdier, og regulatoriske bestemmelser. Det er rammen for det jeg gjør - og jeg kan ikke la være fordi jeg synes synd på noen. 

Nettopp av disse grunnene synes jeg det er litt vanskelig å forholde meg til påstander om at noen som gjør noe mot noen som kan oppleves negativt, nødvendigvis er et dårlig menneske, en drittsekk eller psykopat. For individet må også ta konsekvenser av sine handlinger. Som nevnt over, forsover du deg til jobben din tre ganger i uka, så er det et ansvar du selv må ta, selv om du har en diagnose med søvnvansker. Vurderingen du da må gjøre, er om du skal ta en jobb som starter senere på dagen eller har fleksitid, eventuelt om du skal avtale en delvis/gradert sykmelding til utfordringene er løst sammen med lege eller tilstanden din er behandlet. Voksne mennesker må ta ansvar for en del ting selv, selv om man har det vanskelig.

Takk for forklaring på det du mente. Enig i mye av det du sier. Klart hver enkelt må ta ansvar for seg selv. Tenker du da at man kan takke seg selv? Tar et eksempel Blir man syk og har jobbet i en bedrift i mange år. Får kreft og blir oppsagt. Er det greit? Det er jo personlig for den det gjelder. Det er kynisk. Men for lederen eller sjef er det ikke personlig. De bare ansetter en nye og går hjem til seg selv som ingenting er skjedd. Man blir straffet for å bli syk. Et år sykemeldt og så sparket ut. Mange bedrifter bevarer heldigvis sine ansatte etter det da. 

Endret 11 timer siden av Blondi

[ISW]

Blondi skrev (7 timer siden):

Takk for forklaring på det du mente. Enig i mye av det du sier. Klart hver enkelt må ta ansvar for seg selv. Tenker du da at man kan takke seg selv? Tar et eksempel Blir man syk og har jobbet i en bedrift i mange år. Får kreft og blir oppsagt. Er det greit? Det er jo personlig for den det gjelder. Det er kynisk. Men for lederen eller sjef er det ikke personlig. De bare ansetter en nye og går hjem til seg selv som ingenting er skjedd. Man blir straffet for å bli syk. Et år sykemeldt og så sparket ut. Mange bedrifter bevarer heldigvis sine ansatte etter det da. 

Men skjer det sånn som du beskriver da? Du blir vel ikke sagt opp for å ha kreft?

Dette med max 1 år sykmelding (før AAP) er statlige regler og ikke noe arbeidsgiver bestemmer.