Klarer ikke å glemme gammel flamme

[Gjest sint på meg selv]

Jeg har en flott og kjærlig ektemann som jeg er veldig glad i. Likevel klarer jeg ikke å glemme en gammel flamme. Denne er en nær omgangsvenn av oss og jeg setter veldig pris på å tilbringe tid sammen med ham og hans kone. Hva bør jeg gjøre? Kutte kontakten med ham eller kan jeg tillate meg å pleie vennskapet med ham selv om jeg er godt gift på annet hold?

[Line]

Fortsett å plei vennskapet med ham, men vær forsiktig med å innrømme følelser du evt måtte ha ovenfor ham. Om det først innrømmes, så blir det for følelsesmessig vanskelig for deg, og du kan risikere at hele vennskapet blir for komplisert til at du klarer å fortsette å ha god kontakt.

Jeg mista min aller beste venn på samme måten...og skulle så altfor gjerne spolt tida tilbake til den gangen vi "bare" var verdens beste venner som kunne prate med hverandre om alt mulig. For min del så gikk samboeren min fra meg og ungene fordi han ikke taklet sannheten selv om han prøvde flere ganger, og fordi jeg så veldig gjerne vil at det skal ordne seg igjen mellom oss, så klarer jeg ikke gjenoppta kontakten med bestevennen min. Fordi jeg vet at eks'en ikke klarer å tolerere at jeg fortsetter det vennskapet om han en gang kanskje kommer tilbake...

Håper du slipper å oppleve det samme! Nyt følelsen av at du fortsatt er glad i og føler deg "nær" den gamle flammen din, men for all del - IKKE la det komme til overflata, og IKKE la det komme mellom deg og samboeren din, slik at han kan komme til å føle seg som nr to!

[Gjest @nonym]

Hadde det slik selv for endel år tilbake, d.v.s. jeg har aldri egentlig glemt ham det gjelder. MEN jeg har sluttet å tenke på ham på _den_ måten. Det tok imidlertid mange år av mitt samliv med ektemannen, med bevisst jobbing mot å akseptere tingenes tilstand og holde meg borte fra gamle - flammen.

Jeg har også en mistanke om at min gamle kjæreste hadde det på samme måte, på tross av at han også var gift, noe som ikke akkurat dempet mine egne følelser. Gjensynsgleden er imidlertid alltid stor de få gangene vi møtes...og jeg ser at hans kone er svært på vakt. Så jeg holder meg vekk, både for min egen families del og hans families del. Alle fortjener den lykken det er å kjenne seg trygg på partneren og kjenne virkelig samhørighet med ham/ henne.

Tror faktisk du bør vurdere å holde deg borte fra din tidligere venn hvis samværet med ham og hans kone holder liv i det som engang var mellom dere. D.v.s. hvis du virkelig ønsker å holde sammen med den du er gift med. Jeg ble ikke skikkelig lykkelig med den mannen jeg nå har vært gift med i snart 15 år før båndene til den gamle flammen ble klippet av. (Og det var jeg selv som måtte klippe dem!). Unn deg den lykken du og din mann fortjener å ha sammen!

mvh