Gå til innhold

SMERTEHELVETE: La meg selv velge når nok er nok - Emte lever i konstante torturerende smerter og kan ikke lengre forlate sengen


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kronikk skrevet av Emte Charlotte Tange Berge.

Leger og politikere må ta inn over seg at det fins mennesker som meg, som ikke kan lindres – og som heller ikke kan klare å avslutte mitt eget liv om jeg ikke får hjelp til det.

Drømmen om en kontrollert, smertefri avslutning på et liv som særlig de 4,5 siste årene kontinuerlig har vært preget av uverdighet og stadig verre, torturlignende smerter som ikke kan lindres, ble brått et mareritt da det viste seg at planen min ikke kunne la seg gjennomføre.

Så her ligger jeg, korsfestet, med armene stivnet ut til siden, i konstant frykt for de hele tiden nye, verre, nevropatiske smertene som finner stadig nye former.

Det er dypt uverdig at vi skal tvinges til å holde ut langvarige umenneskelige lidelser, uten selv å få bestemme når nok er nok, fordi muligheten for selvbestemt livsavslutning innebærer det mange føler er «umulige etiske overveielser».

For meg er det imidlertid umulig å forstå hvordan noen kan mene at de skal ha rett til å velge at jeg skal måtte fortsette å lide meg gjennom år med torturerende smerter de heldigvis aldri vil komme i nærheten av å kunne forstå hvordan oppleves.

https://www.tv2.no/mening-og-analyse/la-meg-selv-velge-nar-nok-er-nok/19435010/

 

I går voterte Stortinget over forslaget om utredning av selvbestemt livsavslutning. Det ble nei. Kun Frp støttet forslaget til Venstre.

Vi aksepterer at mennesker kan avslå livsnødvendig behandling og dermed velge døden. Men når noen med uutholdelige og uhelbredelige lidelser ønsker hjelp til å avslutte livet på en verdig måte, setter samfunnet foten ned.

Er det mer etisk å la folk dø sakte med konstante torturerende smerter?

Videoannonse
Annonse
Skrevet
slabbedask skrev (27 minutter siden):

Kronikk skrevet av Emte Charlotte Tange Berge.

Leger og politikere må ta inn over seg at det fins mennesker som meg, som ikke kan lindres – og som heller ikke kan klare å avslutte mitt eget liv om jeg ikke får hjelp til det.

Drømmen om en kontrollert, smertefri avslutning på et liv som særlig de 4,5 siste årene kontinuerlig har vært preget av uverdighet og stadig verre, torturlignende smerter som ikke kan lindres, ble brått et mareritt da det viste seg at planen min ikke kunne la seg gjennomføre.

Så her ligger jeg, korsfestet, med armene stivnet ut til siden, i konstant frykt for de hele tiden nye, verre, nevropatiske smertene som finner stadig nye former.

Det er dypt uverdig at vi skal tvinges til å holde ut langvarige umenneskelige lidelser, uten selv å få bestemme når nok er nok, fordi muligheten for selvbestemt livsavslutning innebærer det mange føler er «umulige etiske overveielser».

For meg er det imidlertid umulig å forstå hvordan noen kan mene at de skal ha rett til å velge at jeg skal måtte fortsette å lide meg gjennom år med torturerende smerter de heldigvis aldri vil komme i nærheten av å kunne forstå hvordan oppleves.

https://www.tv2.no/mening-og-analyse/la-meg-selv-velge-nar-nok-er-nok/19435010/

 

I går voterte Stortinget over forslaget om utredning av selvbestemt livsavslutning. Det ble nei. Kun Frp støttet forslaget til Venstre.

Vi aksepterer at mennesker kan avslå livsnødvendig behandling og dermed velge døden. Men når noen med uutholdelige og uhelbredelige lidelser ønsker hjelp til å avslutte livet på en verdig måte, setter samfunnet foten ned.

Er det mer etisk å la folk dø sakte med konstante torturerende smerter?

Skjønner at det er et vanskelig spørsmål. Et spørsmål som jeg synes er vesentlig er hvor grensa skal gå. Har grensa blitt flyttet en gang, så er det nok lettere å flytte på den senere.   Har selv opplevd så sterke og intense smerter over tid at jeg kan skjønne at folk bare ønsker å dø. Når smertene river og sliter i en døgnet rundt og helt uten pause, så er det helt forståelig at en ønsker seg bort fra dette. I det tilfelle du skrive om her, så er vel det et klart tilfelle som burde få slippe å lide mer, men hva med de tilfellene som er mer tvilstilfeller?  

Skrevet
slabbedask skrev (3 timer siden):

Kronikk skrevet av Emte Charlotte Tange Berge.

Leger og politikere må ta inn over seg at det fins mennesker som meg, som ikke kan lindres – og som heller ikke kan klare å avslutte mitt eget liv om jeg ikke får hjelp til det.

Drømmen om en kontrollert, smertefri avslutning på et liv som særlig de 4,5 siste årene kontinuerlig har vært preget av uverdighet og stadig verre, torturlignende smerter som ikke kan lindres, ble brått et mareritt da det viste seg at planen min ikke kunne la seg gjennomføre.

Så her ligger jeg, korsfestet, med armene stivnet ut til siden, i konstant frykt for de hele tiden nye, verre, nevropatiske smertene som finner stadig nye former.

Det er dypt uverdig at vi skal tvinges til å holde ut langvarige umenneskelige lidelser, uten selv å få bestemme når nok er nok, fordi muligheten for selvbestemt livsavslutning innebærer det mange føler er «umulige etiske overveielser».

For meg er det imidlertid umulig å forstå hvordan noen kan mene at de skal ha rett til å velge at jeg skal måtte fortsette å lide meg gjennom år med torturerende smerter de heldigvis aldri vil komme i nærheten av å kunne forstå hvordan oppleves.

https://www.tv2.no/mening-og-analyse/la-meg-selv-velge-nar-nok-er-nok/19435010/

 

I går voterte Stortinget over forslaget om utredning av selvbestemt livsavslutning. Det ble nei. Kun Frp støttet forslaget til Venstre.

Vi aksepterer at mennesker kan avslå livsnødvendig behandling og dermed velge døden. Men når noen med uutholdelige og uhelbredelige lidelser ønsker hjelp til å avslutte livet på en verdig måte, setter samfunnet foten ned.

Er det mer etisk å la folk dø sakte med konstante torturerende smerter?

Slik jeg ser det, så kan ikke enkeltpersoners ønske om å dø med helsevesenets hjelp, få trumfe hva som er hensiktsmessig prioritering totalt sett. En opplagt konsekvens av aktiv dødshjelp, vil være at mennesker med stort hjelpebehov vil føle seg forpliktet til å ytre et dødsønske, da de aller fleste er redde for å være en belastning for omgivelsene. Jeg ønsker at helsevesenet skal bruke ressursene på økte tilbud innen lindrende behandling og ikke dødshjelp, - selv om det finnes noen ekstreme tilfeller, slik den TV2 skriver om, som ikke nødvendigvis selv kan gjennomføre et selvmord. 

Skrevet
frosken skrev (5 timer siden):

Slik jeg ser det, så kan ikke enkeltpersoners ønske om å dø med helsevesenets hjelp, få trumfe hva som er hensiktsmessig prioritering totalt sett. En opplagt konsekvens av aktiv dødshjelp, vil være at mennesker med stort hjelpebehov vil føle seg forpliktet til å ytre et dødsønske, da de aller fleste er redde for å være en belastning for omgivelsene. Jeg ønsker at helsevesenet skal bruke ressursene på økte tilbud innen lindrende behandling og ikke dødshjelp, - selv om det finnes noen ekstreme tilfeller, slik den TV2 skriver om, som ikke nødvendigvis selv kan gjennomføre et selvmord. 

Jeg synes du blander sammen to forskjellige problemstillinger. At mennesker kan føle seg som en belastning for omgivelsene, er et argument for bedre omsorg og støtte, ikke for å nekte andre retten til selvbestemmelse.

Det er heller ingen motsetning mellom å satse på bedre lindrende behandling og å tillate aktiv dødshjelp under strenge vilkår. Vi må kunne gjøre begge deler.

Jeg synes det er ganske problematisk å bruke frykten for at noen kan føle seg presset, som begrunnelse for å frata mennesker med uutholdelige lidelser muligheten til selv å bestemme når nok er nok.

Skrevet
slabbedask skrev (1 time siden):

Jeg synes du blander sammen to forskjellige problemstillinger. At mennesker kan føle seg som en belastning for omgivelsene, er et argument for bedre omsorg og støtte, ikke for å nekte andre retten til selvbestemmelse.

Det er heller ingen motsetning mellom å satse på bedre lindrende behandling og å tillate aktiv dødshjelp under strenge vilkår. Vi må kunne gjøre begge deler.

Jeg synes det er ganske problematisk å bruke frykten for at noen kan føle seg presset, som begrunnelse for å frata mennesker med uutholdelige lidelser muligheten til selv å bestemme når nok er nok.

Etter min oppfatning henger disse to problemstillingene tett sammen, - jeg er overbevist om at en rett til aktiv dødshjelp vil gjøre det vanskeligere for mennesker med hjelpebehov å føle seg berettiget til å leve. Jeg mener også at helsevesenets bør prioritere å hjelpe folk til å ha ok livskvalitet, og at evt. aktiv avslutning av liv må være den enkeltes eget ansvar. Vi er vel nå i starten på den såkalte "eldrebølgen", og vi, som samfunn, bør fokusere på hvordan enkeltmennesker skal kunne få den bistanden de trenger til å leve sine liv, også mot slutten av livet. 

Det foregår helt sikkert noen "barmhjertighetsdrap" årlig, hvor nærstående bistår i muliggjøring av selvmord - og det er selvfølgelig en enorm belastning - men etter min oppfatning er allikevel ikke løsningen at det offentlige skal overta ansvaret for dette. 

Skrevet
frosken skrev (40 minutter siden):

Etter min oppfatning henger disse to problemstillingene tett sammen, - jeg er overbevist om at en rett til aktiv dødshjelp vil gjøre det vanskeligere for mennesker med hjelpebehov å føle seg berettiget til å leve. Jeg mener også at helsevesenets bør prioritere å hjelpe folk til å ha ok livskvalitet, og at evt. aktiv avslutning av liv må være den enkeltes eget ansvar. Vi er vel nå i starten på den såkalte "eldrebølgen", og vi, som samfunn, bør fokusere på hvordan enkeltmennesker skal kunne få den bistanden de trenger til å leve sine liv, også mot slutten av livet. 

Det foregår helt sikkert noen "barmhjertighetsdrap" årlig, hvor nærstående bistår i muliggjøring av selvmord - og det er selvfølgelig en enorm belastning - men etter min oppfatning er allikevel ikke løsningen at det offentlige skal overta ansvaret for dette. 

Det er et dårlig argument. At noen har behov for hjelp og omsorg, betyr ikke at de automatisk vil føle seg som en belastning fordi aktiv dødshjelp er et lovlig alternativ. Da må vi sørge for at ingen føler seg presset til å velge døden, fremfor å frata alle andre retten til å velge selv. Det vil uansett kun være aktuelt i meget spesielle tilfeller.

Det er fullt mulig å arbeide for bedre eldreomsorg, lindrende behandling og mer hjelp til pleietrengende, samtidig som man åpner for aktiv dødshjelp under strenge vilkår.

Det er på grensen til ondskap å tvinge denne personen til å leve videre med uutholdelige smerter som ikke kan lindres.

Skrevet
slabbedask skrev (1 time siden):

Det er et dårlig argument. At noen har behov for hjelp og omsorg, betyr ikke at de automatisk vil føle seg som en belastning fordi aktiv dødshjelp er et lovlig alternativ. Da må vi sørge for at ingen føler seg presset til å velge døden, fremfor å frata alle andre retten til å velge selv. Det vil uansett kun være aktuelt i meget spesielle tilfeller.

Det er fullt mulig å arbeide for bedre eldreomsorg, lindrende behandling og mer hjelp til pleietrengende, samtidig som man åpner for aktiv dødshjelp under strenge vilkår.

Det er på grensen til ondskap å tvinge denne personen til å leve videre med uutholdelige smerter som ikke kan lindres.

Litt på siden: Også når det gjelder denne personen, så tror jeg at mer kunne ha vært gjort mht smertelindring. Sannsynligvis har hun ikke fått tilgang til de med størst kompetanse på lindring eller så har hun behandlere som er overdrevent redde for å bruke de mulighetene som finnes. 

Skrevet
frosken skrev (10 timer siden):

En opplagt konsekvens av aktiv dødshjelp, vil være at mennesker med stort hjelpebehov vil føle seg forpliktet til å ytre et dødsønske, da de aller fleste er redde for å være en belastning for omgivelsene.

Men dette vil ikke være god nok grunn til å få innvilget dødshjelp. Kriteriene må være mye strengere enn "vil ikke være til bry".

stjernestøv
Skrevet
Vhanja skrev (13 minutter siden):

Men dette vil ikke være god nok grunn til å få innvilget dødshjelp. Kriteriene må være mye strengere enn "vil ikke være til bry".

Tror du ikke mange av de som ikke vil være til bry er alvorlig syke? 

Skrevet

Det synes det virker ganske rigid hvis det ikke er mulig for henne å reise til Sveits fordi assistentene hennes risikerer å miste autorisasjonen.

Har helsepersonell virkelig plikt og rett til å stoppe folk som er ved sine fulle fem?  Jeg tenker at assistenten hennes er hennes armer og bein. Ikke en formynder som kan nekte henne å reise til Sveits fordi de ikke støtter planen.

Har man rett og plikt til låse inne en mentalt frisk person som sier at han vil ta livet sitt?

Skrevet
stjernestøv skrev (1 time siden):

Tror du ikke mange av de som ikke vil være til bry er alvorlig syke? 

Jo, men jeg mener kriteriene skal være at man er så syk at det går særdeles kraftig ut over hverdagen. Enten fordi man har enorme smerter som ikke kan lindres, er sengeliggende/lam el.lign. Og at det kan dokumenteres at det ikke er noen som helst sjanse for å bli bedre.

Skrevet

Jeg er faktisk mer redd for at alvorlig funksjonshemmede mennesker ikke skal få den hjelpen de trenger og bli tilbudt dødshjelp i steden.

Skrevet
Vhanja skrev (5 timer siden):

Men dette vil ikke være god nok grunn til å få innvilget dødshjelp. Kriteriene må være mye strengere enn "vil ikke være til bry".

Folks argumentasjon vil tilpasse seg kriteriene. Den eksplisitte argumentasjonen vil handle om livskvalitet, plager, smerter osv. 

Skrevet
Dorthe skrev (43 minutter siden):

Jeg er faktisk mer redd for at alvorlig funksjonshemmede mennesker ikke skal få den hjelpen de trenger og bli tilbudt dødshjelp i steden.

Jeg tror det i alle fall vil skinne gjennom at enkelte nærmest vil anbefale dødshjelp basert på at de selv ikke tror de kunne hatt livskvalitet i en tilsvarende situasjon. (Litt som hva enkelte opplever når de har et foster som har fått påvist sykdom/funksjonsnedsettelse. Enkelte forteller om hvordan de opplevde klare forventninger fra helsepersonell og andre om at abort burde være løsningen.)

Skrevet
frosken skrev (4 minutter siden):

Folks argumentasjon vil tilpasse seg kriteriene. Den eksplisitte argumentasjonen vil handle om livskvalitet, plager, smerter osv. 

Det er dokumenterte lidelser fra fagpersonell, og utelukkelse av psykiske årsaker som f.eks depresjon, som skal ligge bak en slik avgjørelse.

Skrevet
Grendel skrev (4 timer siden):

Det synes det virker ganske rigid hvis det ikke er mulig for henne å reise til Sveits fordi assistentene hennes risikerer å miste autorisasjonen.

Har helsepersonell virkelig plikt og rett til å stoppe folk som er ved sine fulle fem?  Jeg tenker at assistenten hennes er hennes armer og bein. Ikke en formynder som kan nekte henne å reise til Sveits fordi de ikke støtter planen.

Har man rett og plikt til låse inne en mentalt frisk person som sier at han vil ta livet sitt?

Det kan være at flyselskapene ikke er villige til å transportere henne, da de ikke ønsker å ta risikoen for dødsfall under transport. I så fall finnes det andre muligheter. Og det er ingen som vil miste autorisasjon eller bli tiltalt, for å hjelpe personen til å komme seg til Sveits. 

Skrevet (endret)
Vhanja skrev (2 minutter siden):

Det er dokumenterte lidelser fra fagpersonell, og utelukkelse av psykiske årsaker som f.eks depresjon, som skal ligge bak en slik avgjørelse.

Sier hvem? Flere av landene som har innført aktiv dødshjelp ser ut til å utvide hva de aksepterer som vilkår. 

Endret av frosken
Skrevet
frosken skrev (1 minutt siden):

Sier hvem? Flere av landene som har innført aktiv dødshjelp ser ut til å utvide hva de aksepterer som vilkår. 

Vet noen av landene har hatt en streng linje på at ingen psykiske lidelser vil være grunn til å gi dødshjelp, men vet at noen har endret på dette.

Det er mange vanskelige spørsmål i dette, men jeg skulle ønske at den norske regjering tok kontakt med land som Nederland og Sveits for utredning for å høre hvordan de har kommet frem til sine kriterier og hvordan de løser de utfordringer som blant annet du tar opp.

For jeg mener det er helt forkastelig og umenneskelig å la et menneske lide sakte til døde når det er ingenting som kan gjøres. Vi behandler hunder med mer omsorg og menneskelighet enn døende mennesker.

AnonymBruker
Skrevet

Finnes det forskning som viser hvorvidt innbyggere i f. eks. Sveits føler seg presset til å velge aktiv dødshjelp ved alvorlig sykdom eller høy alder? Skulle vært interessant å visst om det er en sammenheng eller om det er en ubegrunnet frykt og argument i debatten. Også i Sveits er det strenge kriterier for å få innvilget slik hjelp. 

Anonymkode: 97e0d...888

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...